hits

Ikke kvalifisert til Nobelkomiteen

En merkelig valgkamp er over. Stortinget har videreført sin egen prosess hva gjelder valg av medlemmer til Nobelkomiteen. I denne fasen har Stortinget regelfestet sin gamle praksis, nemlig at Stortingsrepresentanter og vararepresentanter til Stortinget ikke er valgbare til komiteen. Det er en klok avgjørelse. Noen av oss har alltid ment at det bør bli mer avstand og luft mellom det offisielle Norge og Nobelkomiteen, og ikke mindre. Det er ikke lett av verden å være enig med oss i at komiteen er uavhengig av det offisielle Norge, all den tid makta er så tykt smurt over hele apparatet, alt som skjer når Fredsprisvinnerene er i Norge for å motta prisen, og rundt hele komiteen. I så henseende var det bra at Stortingspresidentens stunt om å få til en samtale ned Fredsprisvinnerene på Stortinget ikke ble videreført.

Bilde: Scanpix, Nettavisen

Hvorfor Hagen ville bli medlem av Nobelkomiteen

At Frp ikke ser problemet, er ikke helt vanskelig å forstå. Deres kandidat, Carl I. Hagen, ser heller ikke ut til å forstå problemstillingen. For Hagen har aldri prinsipper vært noe å bry som om. Nettopp derfor er Hagen ikke egent til å være medlem av Nobelkomiteen. Hva hans inntreden i komiteen ville bety av svekkelse av komiteens renommé var ikke et moment for Hagen i det hele tatt.

En kunne skrive en bok om hvorfor Hagen ikke er kvalifisert til å være medlem av Nobelkomiteen, men de beste svarene gav han selv i går i Dagsrevyen.

Begrunnelsen for å bli medlem av komiteen var tredelt:

- Jeg vil ha noe å stelle med på mine gamle dager, lese noe dokumenter og konsulentrapporter

-  Jeg har lyst til å se hvordan det er på innsiden av Nobelkomiteen

- Jeg vil endre prosesser for å skape mer interesse rundt Fredsprisen

Finner du ordene fredsbygging, forbrødring, konfliktløsning, bringe verden sammen, menneskerettighetene, demokratibygging, internasjonal solidaritet, forebygging av krig, fattigdom osv.? Nei, ikke et eneste av disse viktige momentene streifet gjennom hans hodet hvorfor han ville sitte i komiteen.

De av oss som har stilt oss til rådighet for slike viktige verv, vet at verden vil vite hva vi kan tilby i en komite eller utvalg dersom muligheten gis. Man gjør klare og tydelig refleksjoner. Det hadde garantert Hagen gjort når han har drevet sin valgkamp i over minst fem år. Når han i siste times varer hvorfor han ville bli medlem av komiteen, så må vi ta han på alvor. Det var tre årsaker: Vil vite hva som skjer på innsiden av komiteen, skape mer interesse rundt prisen og ha noe å gjøre i sine gamle dager.

Beklager, Hagen, det er ikke grunn nok til at nasjonen skulle deg en plass i Nobelkomiteen!

Akhtar Chaudhry

Stord, 08.12.17

Ulovlig og uakseptabelt barneoppdragelse

 

Nrk har fortalt historier til to unge norske barn med somalisk bakgrunn som har blitt holdt i Somalia mot sin vilje. Ungdommene har blitt holdt fanget i en fangeleir-lignende anstalt, holdt sultne og tørste, banket opp og nedverdiget. Det sies at flere norsk barn lever udner samme forhold, selv om tallene er ukjente. Den som tror at du kan få bedre ungdommer av denne mishandlingen, må tro om igjen.

A row of children standing together
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Ungdommer utforsker og utfordrer grensene. De vil eksperimentere og finne sin egen identitet. Det gjorde vi den gangen vi var unge, og de alle fleste av oss var en pest og plage for våre foreldre. Jeg var, i alle fall. Det er en del av å være ungdom, og slik har foreldre hatt i generasjoner.

Når ungdommer med minoritetsbakgrunn, i dette tilfellet somalisk, utforsker og tester sine grenser, kan det bety fortvilelse, irritasjon, sinne og oppgitthet hos foreldrene. Når ungdommer med muslimsk bakgrunn opptrer som ungdommer flest, eksperimenterer med lovlige og ulovlige rusmidler, kler seg som ungdommer flest får kjærester osv. blir det vanskelig for foreldre som er oppvokst i andre kulturer. Jeg har opplevd det. Da gjelder det å beholde roen, anerkjenne de rettighetene ungdommene har, sette positive rammer rundt dem, gi varme og omsorg og snakke gjerne med andre foreldre du har tillit til, men er positivt innstilte. Snakk gjerne med skolen og barnevernet og søk råd. De er der for å hjelpe. de har fagkompetanse og gode råd.

Det verste vi kan gjøre er å sette hardt mot hardt, og langt verre, å sende dem til tortur og nedverdigelse. Det er ulovlig, det er kontraproduktivt, og det er uakseptabelt. Du kan miste barnet ditt. Barnet kan ta avstand fra deg, den kulturen og religionen du prøve å pådytte barnet. En av ungdomene sier at skolen han ble sendt til kan bidra til at ungdommer radikaliseres. Dette må tas på alvor. Vi har ikke råd til å miste et eneste barn til mørke krefter.

Foreldre er det nærmeste og beste ungdommer har. Trygge foreldre er den beste omsorg rammensrammen rundt ungdommer. Det er en grense for hvor mange ungdommer barnevernet kan overta omsorgen for. Det er en etat som er underbemannet og stresset. Det beste derfor er at barnevernet, sammen med andre myndigheter og frivillighet, bidrar til at foreldrene forstår hva ungdommen har krav på, hva de føler og tror, og hvordan moderne norsk oppdragelse fungere. På samme vis som ungdommer, må foreldrene trygges i sin fortvilelse. De aller, aller fleste foreldrene er glad i sine barn, og er gode foreldre. Med god veiledning på et språk de forstår, kan vi forebygge mye vondt i familiene.

Det finnes mange gode krefter internt i miljøene. Foreldre har ofte større tillit til disse kreftene enn til barnevernet og myndighetene. Det er derfor viktig at positive krefter innad i moskeene og frivillige organisasjoner fortsetter og intensiverer det gode arbeidet for å gi foreldre kunnskap om tidsriktig oppdragelse. Det er den best ehjelpen til ungdommene og foreldrene. Det er det møysommelige arbeidet som gir resultater, ikke symbolske handlinger og uttalelser fra myndigheter og politikere.

 

Akhtar Chaudhry

Stord 10.11.2017

Islamsk råd Norge, utfordringer og løsninger

IRN har vært en viktig størrelse i Norge i snart ca 25 år. Den norske offentligheten har hatt stor nytte av organisasjonen og har satt pris på IRNs eksistens og dens bidrag i å representere norske muslimer i offentligheten, samt å bringe muslimer og det norske øvrige samfunnet nærmere hverandre.

Det har imidlertid vært en kronglete historie. Mange hadde ønsket at IRN var bedre organisert, hadde flere ressurser, tok initiativ til og deltok i viktige debatter og viste større forståelse for hva som faktisk krevde dens oppmerksomhet.

Forrige uke meldte fire store muslimske organisasjoner ut av IRN. Denne uken meldte Nortura at de ikke vil fortsette sin avtale med IRN etter 2018. Fra før av har Regjeringen varslet mangel på tillit til IRNs sittende ledelse. Samarbeidsrådet for tros- og livssynsorganisasjoner har alt varslet at «begeret er fullt» og de ikke vet lenger «hvem IRN representerer». Vi vet at mediene og journalistene har et anstrengt forhold til sittende ledelse og spesielt til generalsekretæren.

Her er et lite notat om hva som er problemet ? og hva som kan være løsningen.

Oppdragsgiver
IRN har et oppdragsgiver: 38 medlemsorganisasjoner. Etter min oppfatning har oppdragsgiveren sviktet sitt oppdrag på fire punkt: 1) Å forstå og definere sitt oppdraget til IRN. 2) Stille økonomiske ressurser til rådighet for IRN slik at organisasjonen kan utføre sitt oppdrag. 3) Velge et styre som hadde nødvendig innsikt og kompetanse til å forstå sitt oppdrag, sin tids utfordringer og løse sitt oppdrag på en god måte. 4) En organisasjonskultur og -struktur som ikke hører hjemme i Norge

IRNs mandat
IRN er et organ som har sin tillit og sitt oppdrag fra medlemsorganisasjonene. IRNs valgte styre kan ikke gjøre annet enn å utføre de oppgavene oppdragsgiveren har gitt og innenfor de økonomiske rammene oppdragsgiveren har lagt på bordet.

Hva må til for at IRN skal kunne gjøre sin jobb på en god måte?
Slik jeg ser det må det begynnes fra begynnelsen: Oppdragsgiveren. Medlemsorganisasjonene må forstå at de lever i et multikulturelt samfunn hvor islam og muslimske verdier er under press. Like viktig er det å forstå at muslimenes relasjoner til andre minoriteter og storsamfunnet må avklares og forsterkes raskt, stødig og kontinuerlig. Min klare oppfatning er at muslimer har et forvirret og misforstått bilde av verden rundt dem og sin plass i den, både på makronivå å og mikronivå. Det er avgjørende viktig at bitene i puslespillet settes på nytt slik at bildet blir klart og tydelig, utfordringene kommer tydelig til syne og man begynner å definere oppdraget tydelig. 

Denne jobben burde medlemsorganisasjonene gjort på egenhånd. At denne jobben så langt ikke er gjort, viser at den intellektuelle kapasiteten til å forstå hva problemet er og hvordan det skal løses, er mangelfull eller fraværende.

En løsning er at det valgte IRN-styre gjør denne jobben. Det er ikke lenger mulig. Dette styret har nå dessverre mistet autoritet. Et kompetent styre med høy legitimitet internt og eksternt må ta ledelse og skape endringer også blant medlemsorganisasjonene.

IRNs organisasjon og organisasjonsstruktur
IRNs egen organisasjon og manglende organisasjonsstrukturer skriker etter et styre som besitter kompetanse på mange felt. Her er det behov for folk med vekslende kompetanse; administrasjon, forståelse og innsikt i politiske prosesser i landet, media og presse, dyp forståelse i norsk språk, juss, norsk historie, hvordan den norske befolkningen tenker og argumenter rundt kaffekoppen, og ikke minst hvordan den norsk-muslimske unge generasjonen tenker. I tillegg må ledelsen ha tilstrekkelig kunnskap om muslimsk teologi.

Der er derfor behov for at IRN-styre har mesteparten av denne kompetansen, og i tillegg vite hvordan de skal mobilisere, eventuelt kjøpe, kompetanse som styre selv ikke besitter.

Der hvor IRN i dag befinner seg, er det et klart behov for at styre består av rundt 5-7 personer, derav leder, nestleder, administrasjonssjef og kommunikasjonssjef.

Lederen bør ha ansvar og mandat til å lede styremøter, jobbe med interne policy-saker og representere organisasjonen utad og i kontakt med samarbeidspartnere.

Administrasjonssjefen må få mandat og ansvar til å lede og bygge en kompetent administrasjon som etter min forståelse bør bestå av minst 5 personer. Han/hun bør ha ansvar for å forberede styremøter og effektuere fattede vedtak. Hvilke andre oppgaver han/hun bør ha vil jeg komme tilbake til.

Kommunikasjonssjefen må få ansvar og mandat til å håndtere mediene og kontakt med storsamfunnet. Vedkommende må, under ledelse av lederen og administrasjonssjefen, ha ansvar for å lage mediestrategi, bygge kommunikasjonskompetanse i organisasjonen og lage gode nettportal.

Diverse modeller for organisering
Det er flere måter å organisere IRNs arbeid, men det er viktig at det gjøres tydelige avklaringer i ansvar, mandat og ressursbehov.

Modell 1
lederen, administrasjonssjefen og kommunikasjonssjefen er heltidsansatte. De kommer i tillegg til 3- 5 saksbehandlere.

Lederen tar seg av overordnet ledelsesansvar, leder organisasjonen på strategisk nivå¸ er organisasjonens ansikt utad mot samarbeidspartnere, myndighetene, mediene og storsamfunnet. Lederen overlater hverdagslige og ikke-prinsipielle uttalelser og kontakt med mediene til kommunikasjonssjefen.  

Administrasjonssjefen konsentrer seg til å lede administrasjonen og holder seg unna mediene, men kan brukes i mediene i en unntakssituasjon der det er viktig å avlaste lederen og kommunikasjonssjefen eller det er strategisk viktig å få flere stemmer i mediene.

I en slik modell vil organisasjonen klare å skaffe til veie god tid til lederen, administrasjonssjefen og kommunikasjonssjefen for å tenke strategisk og langsiktig, lede organisasjonen, pleie kontakt med myndighetene og samarbeidspartnerne og mediene. Denne modellen vil i tillegg gi den fordelen at lederen vil kunne få «rom» til å kunne tenke seg om på vegne av organisasjonen, skaffe nødvendig informasjon og oversikt, bearbeide opinion internt og samle nødvendig støtte, mens kommunikasjonssjefen håndterer mediene i en presset situasjon.

Denne modellen er den foretrukne modell. Den vil gi de ansvarlige tid til å dyrke sine roller og vil gi en slagkraftig organisasjon som har gjennomtenkte og veloverveide strategier i store samfunnsspørsmål. I en så viktig organisasjon som IRN er det avgjørende at ressursene legges på bordet for å bygge en slagkraftig organisasjonen.

Modell 2
Lederen er har et 30-40% betalt verv. Lederen tar seg av overordnet ledelsesansvar, leder organisasjonen på strategisk nivå¸ leder møtene, representerer organisasjonen i høyprofilerte møter, men overlater jobben med å være organisasjonens ansikt utad mot samarbeidspartnere, myndighetene og storsamfunnet generelt til administrasjonssjefen.

Administrasjonssjefen leder organisasjonens daglige arbeid, samtidig som å være organisasjonens kontakt utad mot samarbeidspartnere, myndighetene og storsamfunnet generelt.

Kommunikasjonssjefen i 100 % stilling, blir i denne modellen organisasjonens ansikt utad mot mediene og kommuniserer organisasjonens politikk til omverdenen. Lederen og/eller administrasjonssjefen trår til hvis det er behov for å løfte kommunikasjonen på et høyere nivå eller korrigere et kringkastet budskap.

Modell 3
Lederen er har et 30-40% betalt verv. Lederen tar seg av overordnet ledelsesansvar, leder organisasjonen på strategisk nivå¸ leder møtene, representerer organisasjonen i høyprofilerte møter, men overlater jobben med å være organisasjonens ansikt utad mot samarbeidspartnere, myndighetene og storsamfunnet generelt til administrasjonssjefen.

Administrasjonssjefen leder organisasjonens daglige arbeid, samtidig som å være organisasjonens kontakt utad mot samarbeidspartnere, myndighetene og storsamfunnet generelt. I tillegg er han/hun kommunikasjonsansvarlig og er organisasjonens ansikt utad mot mediene og kommuniserer organisasjonens politikk til omverdenen. Lederen trår til hvis det er behov for å løfte kommunikasjonen på et høyere nivå eller korrigere et kringkastet budskap.

Av alle tre modeller er dette den svakeste og minst ønsket modell. I denne modellen vil arbeidspresset være altfor stort på administrasjonssjefen. Det vil føre til at ledelsen vil mist oversikt over både eksterne og interne prosesser. Ledelsen av kontoret, kontakt med samarbeidspartnerne, medlemsorganisasjonene, myndighetene og mediene vil være uakseptabelt svekket.

Organisasjonstrukturen
Medlemsorganisasjonene bærer IRNs budsjett.

Det opprettes et årsmøte hvor medlemsorganisasjonene får forholdsmessig representasjon ? med en nedre og øvre ramme. Årsmøtet blir IRNs øverste organ mellom årsmøtene. Styret velges her og har mandat til å styre organisasjonen fra dag til dag, representere organisasjonen utad og personalansvar.

Det opprettes et representantskap hvor medlemsorganisasjonen har faste representanter. Her må medlemsorganisasjonen ha like mang medlemmer ? uansett størrelse. Representantskapet møter to til fire gange ri året og tar viktige debatter og gi styret ryggdekning ? og oppdrag underveis.

Så er det unødvendig å si at sittende ledelse må avløses umiddelbart for å gjenopprette IRNs tillit og legitimitet internt og eksternt. 

Akhtar Chaudhry,

Stavanger 03.10.2017

 

 

 

Islamsk Råd Norges dødsannonse er sendt ut!

Islamsk Råd Norges dødsannonse er sendt ut til mediene i dag. IRN er død - snart! Én mann har ansvar. Han heter Mehtab Afsar og er generalsekretær i organisasjonen.

Det er en trist fredag. Fem store og viktige muslimske organisasjoner har meldt seg ut av IRN. De representerer mange medlemmer. To av trossamfunn som har meldt seg ut ledes av Senaid Kobilica og Basim Ghozlan. Kobilica har vært leder av IRN tidligere. Han er sjefimam for det bosniske muslimske fellesskapet i Norge. Ghozlan leder Det Islamske Forbundet hvor Lena Larsen er en lederfigur. Også hun har vært leder av IRN. Gravsteinen til IRN er dermed bestilt og betalt. Graven har IRNs sittende generalsekretær Mehtab Afsar gravd i fem år. Får Afsar et år til som leder av sekretariatet, vil IRN være dødt og begravet. Uten tvil!

IRN er blitt offer for sin egen ledelsen. Mehtab Afsar og de som har hatt lederansvar de siste fem år, har vist kriminell mangel på forståelse av sin egen lederrolle. Spesielt Afsar har valgt en konfronterende strategi overfor storsamfunnet, myndighetene, mediene og muslimer selv. Han har ikke forstått hva som kreves av muslimer og i hvilket krevende farvannet vi befinner oss i. Han valgte heller en frontkollisjon - da er han i ferd med å krasje hele vogna.

Muslimer - og ikke-muslimer - ha brukt over 25 år på å bygge denne organisasjon. Det har vært krevende 25 år, men vi har klart å nå gode resultater. Myndighetene har anerkjent og støttet IRN som paraplyorganisasjon for norske muslimer. Det er unikt i Europa. Kirken og andre tros- og livssynsorganisasjoner har samarbeidet med IRN på likefot. På 2000-tallet stod organisasjonen for en bragd: IRN klarte å trekke samfunnet sammen mens resten av verden stod i flammer etter at «karikaturstriden» herjet verden. IRN åpnet dialog med homobevegelse på 2000-tallet på mitt kontor på Stortinget - ikke for å endre sitt teologiske ståsted, men for å innrømme at mennesker av alle legninger har menneskeverd og skal forstås og respekteres på likefot. Samme organisasjon har under Afsars ledelse valgt polarisering basert på svært marginale saker. En av de var å ansette en nikabkledd medarbeider hvis lønn skulle komme fra kulturministeren. Hvor stupid går det an å være? Afsar har gitt organisasjonen en offerrolle. De er en rolle norske muslimer hater og avviser. Afsar har kjørt IRN på kollisjonskurs med oss alle lenge.

Pressemeldingen som ble sendt ut av fem organisasjoner i kveld melder kun at de bryter med IRN. De varsler ikke at de vil danne en ny organisasjon. De trenger sikker tid til å tenke i gjennom hva de skal gjøre videre. Jeg oppfordrer dem til ikke å pasifisere seg. De må holde dialogen levende med andre muslimske trossamfunn som er uenige med IRNs kurs i dag. Det kan bidra til at Afsar trekker seg. Dermed kan IRN komme tilbake på sporet. Men hverken IRN eller Afsar har mye tid. I verste fall må noen ta ansvar for å representere norske muslimer med kløkt. Arrogansens og kunnskapsløsheten tid må være over.

Akhtar Chaudhry

29.09.17 Stord

Hva nå, KrF?

Valget er over. Noen har vunnet mens andre slikker sine nederlagssår. AP, KrF og Venstre hører til den siste kategorien. Hvem av disse tre partiene har det verst, er det vanskelig å slå kategorisk fast. Arbeiderpartiet har gått på århundres nederlag. Det å tape i opposisjonstilværelse for et parti som Arbeiderparti, svir langt inn i Ap-sjela. Grunnvollene er rystet. Når støyen er lagt, slitne Ap-politikere har tatt seg en dusj og er friske og opplagte, vil de likevel søke makt og innflytelse. Den kan være nærmere enn mange tror i dag. KrF og Venstre på sin side har fått et tydelig budskap fra sine velgere: De liker ikke det prosjektet KrF og V har hegnet om de siste fire år. Valgnatta var smertefullt for ledelsen i disse to partiene. Fremtidsstrategi disse to partiene foreløpig har lagt seg på er tvers av det deres velgere ønsker. En hovedårsak til at KrF og V fikk juling er at disse to har holdt FrP i regjering med den politikken og den retorikken FrP har målbåret i de siste fire år. Likevel har begge partiene valgt å være støttespillere for samme regjeringskonstellasjon, samme politikk og etter alle solemerker samme retorikk ? om ikke verre. Dette kan bety at ved neste valgt kan de bli de straffet enda hardere.

Derfor er det fullt mulig at de endrer strategien snart og velger å felle sittende regjering på en sak som passer dem begge eller et av dem. Det vil betyr mange nye regjeringsscenarier i norsk politikk. Et av dem er at Høyre danner en mindretalls regjering sammen med nettopp KrF og V. Dette vil selvfølgelig kreve at FrP gir fødselshjelp til en slik regjering. FrP har sagt at de ikke vil gi støtte til en regjering de selv ikke er en del av, men når alt kommer til alt vil Frp måtte velge mellom en mindretallsregjering utgått av tre partier på den borgerlige siden, som FrP vil kunne utøve innflytelse over, eller en regjering fra venstreside i norsk politikk hvor FrP vil miste innflytelsen totalt.

Dersom FrP setter hardt mot hardt og nekter å bli parlamentarisk grunnlag for Høyre, KrF og Venstre, kan KrF finne på å gå i en regjering sammen med Ap, SP og SV. Her ligger det er klart flertall som ikke vil være avhengig av FrP. Tross alt flørtet jo AP mye med KrF i forrige stortingsperiode. Så de vil ønske dette scenariet velkommen. Senterpartiet har ingen problemer med å gå i et ekteskap med KrF, mens i SV har vi store reservasjoner mot et slikt ekteskap. SV-ledelsen vil derimot uansett foretrekke en AP-ledet regjering fremfor en Høyreledet regjering hvor Frp vil ha mye større innflytelse. Da kan SV-ledelsen velge å ha en samarbeidsavtale med en regjering utgått av Arbeiderpartiet, KrF og Venstre, og utøve innflytelsen fra sidelinje. En slik Ap-ledet mindretallsregjering vil være nødt for å gi SV innrømmelser, ellers vi Ap slite enda mer enn det de har gjort i dette valget.

FrP har klart å utføre et kunststykke av politisk prestasjon. De har klart å regjere i fire år fra sin ytterliggående posisjon, og har samtidig klart å beholde sin oppslutning på tilnærmet samme nivå som ved inngangen til forrige stortingsvalg. Dette er historisk. Her lyktes FrP i sin strategi hvor Ap mislykket totalt. Politikk er imidlertid ingen eksakt vitenskap, selv om noen prøver å innbille oss nettopp det. Her kunne det skjedd det motsatt. FrP kunne mislyktes med sin strategi, mens Ap kunne lyktes med sin. FrP vil nå prøve å sitte ved makta helt frem til 2021. Det er der innflytelsen er størst. Blir de imidlertid felt av KrF og Venstre, er ikke det noe å gråt over sett fra FrP-strategene. Da vil de gå til velgerne som ofre. offerrollen er de gode på uansett. I tillegg vil de kunne vise at det er styringsdyktige. Et ypperlig utgangspunkt.

Jeg håper og forventer at KrF tar affæren og feller en regjering hvor Frp har vært, og vil være, svært dominante. I norsk politikk finnes det ikke større verdikonflikt enn nettopp mellom FrP og KrF. Dette kan i tillegg gi KrF større innflytelse. Det vil gi landet nye og bedre alternativer sett fra flere hold.

Akhtar Chaudhry
tidligere stortingsrepresentant for SV

Stord, 12.09.17