Et mislykket kupp med store etterdønninger

Et mislykket kupp er snart over i Tyrkia. Det vil bli store etterdønninger.

Det er femte gang militæret prøvde seg i Tyrkia siden 1914 da det nye Tyrkia ble grunnlagt, men første gang lyktes de ikke lyktes i å få viljen sin igjennom. Frank Aarebrot mener at informasjonstekonologien var årsaken til at kuppet var mislykket. Jeg vil påstå at det er kun halve sannheten.

Det stemmer visst at den nye informasjonsteknologien bidro til at president Erdogan klarte å mobilisere mot kuppmakerne, men ingen teknologi hadde vært nok dersom 1) Tunge aktører i hæren ikke var enige med presidenten i at demokratiet ikke måtte knebles. 2) Mange nok ikke lot seg mobilisere av sin president og med fare for eget liv ikke konfronterte kuppmakernes nakne og brutale vold. 3) Opposisjonen og den frie pressen ikke ytet motstand mot kuppmakerne. Erdogan skylder dem en takk. I går kunne vært siste dag i hans liv, i alle fall som fritt menneske for en lang, lang tid. Vi bør se en mye mer ydmyk president fremover enn vi har sett så langt.



 

Det ser imidlertid ikke ut til at presidenten har tenkt å vise ydmyket og klokskap. Hans ordbruk, kroppsspråk og handlinger så langt tyder på at han vil fortsette med sin harde retorikk og maktbruk mot de som er uenig med han. På samme vis som et kupp ville vært uakseptabelt, er det uakseptabelt at presidenten setter rettsvesenet ut av spill. Å suspendere eller fjerne 2700 dommere er ikke akseptalet i et demokrati som han mener han leder, og som folket forsvarte med egne liv som innsats.

Kuppmakerne skal absolutt stilles til ansvar, men en klok president hadde overlatt det til rettsvesenet. Hans rådgivere bør råde han til å benåde samtlige som stod bak kuppet, etter at rettsvesenet er ferdig med dem. Å følge Nelson Mandelas eksempel hadde bidratt til å samle en splittet nasjon.

Selv om Erdogans regjering, og han selv, overlevde dette kuppet, må han endre kursen betraktelig. Det folket som klarte å trosse tanks og jagerfly, kan rette nesen mot presidentpalasset i neste omgang. De vet nå at de kan trosse makten. Det er en grense for hvor mye folk skal tåle. Erdogans Tyrkia har gått i en gal retning i mange år.

Et vellykket militærkupp i Tyrkia kunne fått konsekvenser langt utenfor Tyrkia. Pakistanske og tyrkiske generaler har i over 70 år hentet inspirasjon hos hverandre. Det er blitt gjennomført kupp (eller kupplignende tilstander) i begge land nesten parallelt. 1960, 1971, 1980 og 1997 i Tyrkia. 1958, 1969, 1977 og 1999 i Pakistan.  Det har alltid vært tette bånd mellom generalene i begge land, særlig de som har gjennomført kupp. Den siste som gjennomførte kupp i Pakistan og styrte i 11 år, hadde sin høyere militærutdannelse nettopp fra Tyrkia og kan tyrkisk flytende. Et vellykket kupp i Tyrkia i går kunne gitt inspirasjon til pakistanske generaler til å gjøre noe lignende hjemme.

I Pakistan pågår det en intens debatt om dagen hvorvidt generalene forbereder et kupp i landet. Det er hengt opp store plakater i Pakistans storbyer hvor hærsjefen oppfordres til å overta makta. På samme vis som et vellykket kupp i Tyrkia hadde gitt en inspirasjon til pakistansk generaler til å gjennomføre et kupp i Pakistan, vil et mislykket kupp gi dem noe å tenke over.

Det siste både det pakistanske og det tyrkiske folk id ag trenger er udemokratiske regimer, om de kommer med eller uten uniform.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 16.07.16

 

Hva sier man i dag?

Hva sier du når en strandpromenade fylt av glade mennesker blir snudd om til en dødsmark i løpet av sekunder? Hva sier man når små barn som spiste is og lekte med sine teddybjørn blir meid ned av en lastebil tusen ganger tyngre enn deres egen vekt? Hva sier man når en nasjonaldag blir snudd om til en nasjonal sørgedag med flere ti-talls mennesker massakrert mens de feiret nettopp sin nasjonaldag med flagget til topps? Hvordan reagerer man når et enkeltmenneske klarer å spre død og panikk i en vakker by som Nice, og sjokkbølge, sinne og sorg gjennom hele Frankrike og det europeiske kontinentet uten å utløse et eneste skudd?



 

Var han en gal og frustrert mann etter et havarert ekteskap, eller var han en innbitt terrorist med trosbekjennelse til IS og bødlene i Raqqa? Var han et resultat av hundrevis av års undertrykkelse og kolonisering av Vestmaktene utenfor Europa, eller var han et misfoster som ikke visste hvordan han skulle vise sin lojalitet mot et land som hadde gitt ham husly, trygghet og ro?

Er dette er resultat av en mislykket sosialpolitikk hvor forskjell mellom de som har lite og de som har mye øker kraftig i Frankrike og Europa, eller er dette rett og slett en konsekvens av «altfor mange muslimer» i Europa? Skal dette tolkes som mislykket sikkerhetsberedskap i Frankrike, eller må vi forsone oss med at det ikke finnes noe som heter absolutt trygghet i dag? Er løsningen at «vi vil fortsette kampen mot dem som angriper Frankrike», med flere titalls tusen soldater i franske gater, unntakstilstand med svekkede sivile og politiske rettigheter i hjertet av Europa, eller er løsningen «mer demokrati, mer åpenhet»?

I dag vil jeg vise min sympati med det franske folk som er rammet enda en gang av en ufattelig tragedie. Jeg håper at det franske folk slipper denne type tragedier i fremtiden. Ellers ser jeg frem til å se hvilke svar myndighetene finner på noen av spørsmålene jeg og mange andre sitter igjen med i dag.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 15.07.16  

5-punkts kriseplan for Islamsk råd Norge

Under lupen
Det blåser hardt rundt Islamsk råd Norge (IRN). Både kulturministeren og innvandrings- og integrasjonsministeren har ytret bekymring over utviklingen i IRN. De har ikke en gang forsøkt å tilsløre at de ikke har tillit til Kebba Secka som leder av IRN. Samarbeidsutvalget for tros- og livssynsorganisasjoner (STL) er bekymret over hvordan dialogen med IRN skal kunne ivaretas fremover. To av IRNs tre representanter til STL møtte ikke i STLs siste møte. Nyhetssjef i Vårt Land, Trygve W. Jordheim, fremmer flengende kritikk på vegne av journaliststanden mot måten IRNs generalsekretær har skjøttet sin jobb.

IRN har en viktig posisjon i samfunnet. IRN representerer en håndfull menigheter, men samfunnet og systemet har forholdt seg til IRN som om de representerte alle norske muslimer. Enkelte vil hevde at samfunnet og systemet har vært unaturlig omsorgsfulle og imøtekommende overfor en IRN som i perioder har gjort en god jobb, men i perioder har vært ineffektiv, lite proaktiv og lite tilgjengelig. Bakgrunnen for denne rausheten er at systemet trenger en samarbeidspartner med opphav i og tillit fra norske muslimske miljøer. Her begynner det imidlertid å rakne.



Bildet er lånt av INRs twitterkonto

Mangler tillit og respekt
Kebba Secka eller Zahid Mukhtar, som utgjøre flertallet i interimsstyret, mangler tillit som må sies å være nødvendig for å kunne representere IRN overfor samfunnet. De vil ikke bli tatt på alvor hverken av samarbeidspartnere eller regjeringen. Generalsekretæren oppleves allerede som en «mann som det er vanskelig å ha dialog med».

Den interne jobben interimsstyret er satt til å gjøre kan heller ikke gjøres av interimsstyret. Både Secka og Mukhtar var en del av flertallet som stemte for å avvise det avgåtte styres beslutning om å avskjedige generalsekretæren. Deres habilitet med tanke på å utrede hvorvidt generalsekretæren har skjøttet sin jobb på en god måte eller ikke, er dermed tvilsomt. I tillegg skal Mukhtar være en nær venn av Afsar. Rådet som er det øverste organet mellom årsmøtene, har ikke en leder. Dermed mangler man en balanserende og kontrollene kraft i organisasjonen. IRN befinner seg derfor i en limbo.

5-punkts kriseplan for IRN
IRN må handle nå. Her er forsalg til en kriseplan:

  • Interimsstyret erstattes med et nytt uhildet interimsstyret som nyter respekt i alle leiere. Det nye interimsstyret selv tar seg av dialog med omverdenen inntil et nytt styret er valgt. Talspersonsrollen må tas av en eller flere i dette styret.
  • En uavhengig komité med medlemmer som nyter tillit og respekt, både blant muslimer og storsamfunnet, utnevnes med det som mandat å finne ut av hvorvidt forrige styrets beslutning om å avsette generalsekretæren var korrekt. Komiteen må ha bred kompetanse og erfaring innen politikk, samfunn, juss og kommunikasjon.
  • Komiteen må fremlegge sin rapport og anbefalinger senest innen to måneder.
  • Generalsekretæren tar en «pause» frem til komiteen legger frem sin rapport.
  • Nytt styre velges senest innen september

Dyptgående reformasjon er overmoden
Det nye styre må sin tur nedsette en komité som går i gjennom hele strukturen og kulturen i IRN. Tiden er overmoden for en dyptgående reformasjon av hele opplegget.  Her må man se på mandatet til IRN og hvordan IRN skal formes, finansieres og kontrolleres.

Dersom IRN skal kunne gjenopprette sin tillit i samfunnet og gjøre en jobb på vegne av samfunnet, må det vises handlekraft og fremsynthet - nå!

Les også: Vil ha reformasjon av Islamsk råd

Les også: Islamsk råd trenger en fremoverlent ledelse

Akhtar Chaudhry

Oslo, 16.06.16

Skam dere!








 

Se på disse bildene. De er ikke fra en borgerkrigrammet land eller en diktatorstat langt borte hvor innbyggerne må risikere liv og helse for å kreve sine demokratiske rettigheter som ytringsfrihet og retten til å samle seg. Disse er fra ytringsfrihetens vugge - Frankrike. De som sloss er borgere av det siviliserte og demokratiske Europa. De aller fleste er gjester. De har kommet kun for å lage bråk, forstyrre lov og orden, utfordre politiet og gjøre det ubehagelig for tusenvis av fotballfans som lenge har gledet seg til happeningen, både der ute og i våre stuer foran TV-ruten. 

Mediene melder om flere skadde, noen alvorlige, minst én livstruende. Barn meldes fanget midt opp i slåsskamper. Dette må kunne defineres som skyggesiden av den europeiske kulturen og sivilisasjonen. Dette gjentar seg igjen og igjen. Dette er den eneste kampen vi garantert taper ved hver fotball EM. Det verste er at ingen kommer til bli krevd «å ta avstand fra denne volden», ingen fakkeltog vil bli arrangert, knapt noen vil bli arrestert og straffeforfulgt. Like fullt er de en skam for Europa.  

Vi må håpe at det franske politiet har kapasitet nok til både å håndtere disse drittsekkene og å forebygge - og gud forby, hvis behov - håndtere en terrorhandling samtidig. Dersom politiets handlekraft blir svekket, må disse drittsekkene ta sin del av ansvaret.

Akhtar Chaudhry

Oulu, Finland 12.06.16

Islamsk råd Norge trenger en fremoverlent ledelse

Det stormer rundt islamsk råd Norge (IRN). Styret i IRN ville sparke generalsekretæren, men ble heller selv sparket. Kebba Secka skal lede et interimsstyre i et år, sammen med generalsekretæren som fikk sparken av det avgåtte styre. Lykke til, Secka!

Secka var leder av islamsk råd i år 2000. Han måtte trekke seg fra vervet da det kom frem i en TV2-reportasje at han støttet kjønnslemlestelse. Når han i 2016 igjen lar seg velge som leder av IRN forventer vi at han har et krystallklart syn på at kjønnslemlestelse er brudd på norsk lov, og at hverken norske eller andre jenter skal utsettes for denne kriminaliteten, hverken i Norge eller i utlandet. En utvetydig uttalelse må foreligge raskt, hvis ikke må han gå av.


 

Styret ville avskjedige IRNs generalsekretær, Mehtab Afsar, fordi «Afsar har svekket IRNs omdømme betydelig», skal den avgåtte styrelederen ha skrevet på sin Facebookprofil. Flere medier melder dette, men denne meldingen har senere blitt fjernet. Journalist i Vårt Land skriver i en kommentar at «Tros- og Livssyns-Norge er samstemt: Samarbeidet med Islamsk Råd Norge har vært meget krevende de siste årene. Ingen vil kritisere generalsekretær Mehtab Afsar åpent, men budskapet er mer enn tydelig når journalisten har lagt ned pennen: Den mannen er det vanskelig å ha dialog med». Han legger til: «La meg derfor være tydelig og legge til: Å forholde seg til Afsar som intervjuobjekt har vært en stor prøvelse for flere av våre reportere». Dette er drepende kritikk og ikke til å misforstå. IRN kan ikke leve med det.

Endelig skjønte styret i IRN at de måtte gjøre noe. Når styret imidlertid kommer på banen, skygger menighetene banen. Moskeene og styrene viser igjen at de ikke vil eller kan ta ansvar. Moskeene og styrene viser igjen at de ikke forstår utfordringene i tiden; De må velge kloke, kompetente og modige ledere. De må velge ledere som har evner og ferdigheter til å fange opp det som foregår i samfunnet og kommunisere godt med samfunnet, vise frem et positivt ansikt av islam og stake ut en klar og fremtidsrettet kurs for en respektfull sameksistens i Norge. Berettiget kritikk mot muslimer, begrunnede bekymringer hos medmennesker på grunn av voldelige handlinger begått av enkelte muslimer og ubegrunnet hat mot muslimer i enkelte lommer av Norge og Europa krever våken, kompetent og fremoverlent ledelse. Hvis ikke IRN og dens foresatte møter disse kravene, vil de alle bli irrelevante. Det vil være en katastrofe for dialogen som trengs mellom norske muslimer og storsamfunnet. Samfunnet kan godt leve med det. Muslimer kan det ikke!

Akhtar Chaudhry

Oslo, 08.06.2016

...men hva om VG hadde rett?

I går fortalte VG at Oslo tingrett hadde innvilget en tiltalt bønnepause. Avisen skrev under overskriften «terrortiltalt (23) får bønnepauser i retten» at «hver dag under rettssaken mot den terrortiltalte Syria-fareren (23) fra Oslo tar retten vel 15 minutters pause - slik at 23-åringen får be til Allah». En slik bønnepause, sanksjonert av en domstol, ville vært totalt uakseptabelt. Heldigvis viste det seg at VG-saken var uten rot i virkeligheten. Det er jeg både lei meg for og glad for. Oslo tingrett har korrigert VG i en sak på sine hjemmesider. Jeg håper at VG beklager måten de presenterte saken på for sine lesere.

Jeg skrev en blogg i går hvor jeg, under forutsetning og inntrykk av at saken hadde rot i virkeligheten, markerte min motstand til at retten skulle ta en pause for at en tiltalt skulle kunne be. Prinsipielt står jeg ved mitt standpunkt. Det er dessverre en lei tendens til at mange muslimer i Norge, og ellers i verden, tror at flere og synlige bønner, større hijab eller kjortler, lange skjegg, tykke bønnesnor osv. er tegn og bevis for sin sterke tro. Denne tendensen blir forsterket for hver dag som går. Det ytre er blitt nærmeste viktigere enn den indre spiritualiteten og utvikling av de verdiene som islam ønsker at et menneske bør ha.

Ønsker mindre religiøse symboler og handlinger i det offentlige rom
Dette er en tendens som på den ene siden deler muslimer i to: De som ber tre ganger er bedre muslimer enn de som ber to ganger, hun som går med hijab er en bedre muslim enn henne som ikke bærer hijab osv. På den andre siden vekker det unødvendig irritasjon både blant muslimer som ikke tror på denne type ytre proklamasjon av religion, og blant ikke-muslimer. Langt verre er at muslimer er i ferd med gå i en tunnel hvor viktige ting blir mindre og mindre i fokus.

Jeg er en av dem som ikke ønsker denne tendensen styrket i Norge, særlig i regi av det offentlige. Jeg har kjempet for rett til å bære hijab helt siden unge Ambreen Parvez ble sendt hjem fra A-møbler i Oslo fordi arbeidsgiveren ikke ville at hun skulle bære hijab på jobben. Jeg mener fortsatt at muslimske jenter skal kunne bære hijab dersom de ønsker det, og muslimske menn skal kunne gå i så lange kjortler de vil, men jeg forbeholder meg retten til å mene at vi er ferd med å miste retningen og bruker krefter på langt mindre viktige ting enn vi burde brukt dem på.

Vi må samtidig forstå at de vestlige samfunnene vi er en del av, har gått gjennom en utvikling og transformasjon hvor religion og tro, og forfektelse av tro, gradvis har blitt privatisert. Utførelse av religiøse ritualer og handlinger i det offentlige rom er lite ønskelig og religiøse symboler er nedtonet. Dette gjelder ikke en bestemt religion, men religion som sådan. I et slikt samfunnet oppleves det unaturlig at flere og flere muslimer krever bønnerop, bønnepauser, halal mat osv. og det generer unødvendig irritasjon blant majoriteten. Det siste skal man se bort fra, dersom saken er viktig. En skal ikke vike sine rettigheter og krav, bare fordi noen blir irritert, men man må veie tungt hva som er viktig å kjempe for i en et samfunn hvor vi utgjør en minoritet og har større kamper å kjempe enn bønnero og halal mat.

Bekymret for utviklingen
Som muslim er jeg særs bekymret for at andre skal definere min tro og hvor mye muslim jeg er, eventuelt ikke er. Jeg vil ikke få et samfunn hvor andre skal definere hvordan jeg skal gå kledd, leve, spise eller opptre. Jeg har sett og studert samfunn hvor alminnelige muslimer ikke tok kampen jeg, og mange med meg, nå tar, da konservative krefter begynte å tilegne seg definisjonsmakt der. Resultatet er at ytringsfriheten, frihet til å leve slik en selv ønsker, retten til å velge en religion, eller velge den vekk, eller religiøs retning er forsvunnet. Raushet og takhøyde er erstattet med vold mot annerledestenkende. Lover, systemer, institusjoner og holdninger er blitt nesten uutholdelige for frittenkende mennesker. Et slikt samfunn vil ikke jeg ha i Norge eller Europa. Et slikt samfunn begynner alltid i det små og ender opp der hvor, for eksempel, Bangladesh eller Pakistan har havnet.  I disse samfunnene blir en Malala Yousufzai skutt kun fordi hun ville at jenter skal kunne gå på skole og kreve sine rettigheter. I disse samfunnene blir bloggere, lærer og journalister drept på høylys dag fordi de velger å leve annerledes eller kjemper for andres rett til å leve annerledes.

Hva om VG hadde rett?
Jeg takker for tilbakemeldinger på min blogg i går. Mange har påpekt at VG hadde presentert saken feil, men hva om VG hadde rett? Vi har opplevd at imamer har nektet muslimer å fire bursdager og jul. Vi har også sett at skoler og barnehager har misforstått totalt og ikke ville feire tradisjonell jul i en misforstått respekt for nye kulturer. Så hva om det faktisk ble bedt om en bønnepause i denne pågående rettsaken, og den faktisk ble innvilget? Ville man da vært enig med meg og tilkjennegitt denne enigheten høyt og tydelig?

Akhtar Chaudhry

Oslo, 19.05.2016

En misforstått domstol?

Oslo tingrett skal ha innfridd et ønske fra en tiltalt om en bønnepause mens rettsaken pågår, i følge VG. Dersom det stemmer er det en fin gest fra rettstaten Norge, men kan sende skadeligere signaler enn dommeren kan ha sett for seg.

I muslimske land, slik som Saudi Arabia, stoppes alt liv rundt bønnetider. Folk får mulighet til å be. Mange vil mene at de blir tvunget til det. Samtidig åpner islam for at en bønn kan utsettes, selv om det å be i tide er sterkt ønskelig. Norge er ikke en muslimsk stat. Derfor er det verken nødvendig, naturlig eller riktig å legge til rette for at folk ber mens rettsmøter pågår.



Ved å åpne for en slik pause kan dommere sende et feil signal. En slik avgjørelse kan danne en presedens. Avgjørelsen vil bli opplevd som et nederlag for de av oss som kjemper en motbakkekamp for at det åpne og offentlige rommet skal holdes fritt for religion og religiøse ritualer. I tillegg er det feil at domstolenes og politiets tilmålte ressurser skal brukes på at folk skal kunne be, noe som anses for å være en høyst privat og frivillig sak.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 18.05.2016

Gratulerer med dagen

Gratulerer med dagen, det norske folk. Vær stolt over det vi har klart å skape sammen: Demokratiet, likheten og likestillingen, solidaritetstanken, velferdsstaten og rettsstaten. La oss ta godt vare disse verdiene og gjerne dele dem med andre. Det vil være vårt bidrag til en bedre verden.



 

Akhtar Chaudhry

Kvinnherad, 17.mai, 2016

Godt å være dømt

Den norske stat er dømt for brudd på menneskerettigheter. Det er vanskelig for oss å forstå og fordøye dette slaget i magen. Det er vi - staten Norge og folket - som er den fornærmede part, ikke terroristen. Han drepte 77 mennesker! Han tok liv og livsglede fra ufattelig mange mennesker. Mennesker vil leve med skader han påførte dem i mange, mange år fremover. Det er vi som skal pleie våre sår, ikke terroristen som skal anklage oss for brudd på hans menneskerettigheter. Er det mulig?
 




Men det er mulig. Han saksøkte oss, og vi er dømt. Vi er dømt av oss selv. Våre egne domstoler har dømt oss. Ingen utenfra. Vi har ikke overholdt vårt eget løfte om at alle, selv de mest avskyelige av oss, har grunnleggende rettigheter som vi skal respektere. Uansett.

Det vanskeligste for nasjoner og stater er å ha selvinnsikt nok. Makta er per definisjon god. «Den begår ikke feil, den gjør ikke urett». Det er dette domstolene er satt til å kryssjekke. Og det er kun de beste nasjonene som gir sitt eget rettssystem lover og frihet nok til å kunne bli dømt selv. Det gjør de i trygg forvissning om at staten aldri vil bryte borgernes rettigheter og derfor heller ikke vil bli dømt for det. Men så skjer det likevel. Det skjedde i går. Det viser for det første at vi har bestått prøven. Vi har lover som gir alle mennesker grunnleggende rettigheter som er ukrenkelige. Dernest viser det at vi har et rettssystem som er selvstendig og rakrygget nok til å dømme staten. Samtidig viser dommen at vi må bli enda bedre. Det er nemlig ingen øvre grense for hvor sivilisert en nasjon kan bli. Det er der vi har fått en smekk på fingrene. Har vi evne til å snu dette, slik at det blir en inspirasjonskilde for oss til å bli enda bedre?

Akhtar Chaudhry

Oslo 21.04.2016

Vi lar oss ikke lure av en imam

"Jeg burde ikke ha vært der og involvert meg i politikk", sa imam Nemat Ali Shah i sin pressekonferanse i dag. Han beklaget. "Dersom jeg har blitt tolket feil ved å delta", sa han. Likevel beholder han jobben i Nord-Europas største muslimske menighet. 




Styret tar "langt avstand" fra at imamens har vist støtte til en drapsmann, men i dag har de full tillit til han. Både imamen og styret tror at tilskuerne til dette absurde teateret er dumme. Det er vi ikke. Vi lar oss ikke lure hverken av imamen eller styret. 

Mumtaz Qadri var ikke en person. Han var en ideologi som går ut på å ta livet av dem som tar til ordet for å bevege Pakistan vekk fra intoleranse, vold og religiøs fanatisme, og mot et moderne demokrati. Denne ideologien har tatt kvelertak på Pakistan og pakistanerne rundt om i verden. De som gjentatte ganger deltar i arrangementer eller demonstrasjoner for å hedre Qadri, støtter denne avskyelige ideologien. Basta! Vi lar oss ikke lure, heller ikke vil vi stoppe vår kamp for å bekjempe denne ideologien.

Akhtar Chaudhry

Oslo 15.04.16

Les også hva den pakistanske ambassadøren sier om saken.

hits