hits

Segregering i styrerommene må ta slutt!

Når så du sist en styreleder med minoritetsbakgrunn fronte sin virksomhet på TV? Har du sett en mørkhudet NHO-topp, eller for den saks skyld LO-topp? Debatten bør absolutt aktualiseres i kjølvannet av NHO-konferansen i år som ble kritisert for å være blendahvit. Ironien var at man snakket nettopp om minoritetene på konferansen. Snakk om å være hypokrat! Snart 50 år er gått siden arbeidsinnvandrerne gjorte sitt inntog i Norge. Likevel er styrerommene nesten kjemisk renset for styremedlemmene med innvandrerbakgrunn. Er det fordi det ikke finnes personer med innvandrerbakgrunn som kan gjøre en god jobb i styrerommene? Neppe!

I dag finner du personer med minoritetsbakgrunn over hele linjen: Du ser dem i tv-ruten som nyhetsopplesere, analytikere, samfunnsdebattanter, journalister. De er leger, advokater, frivillige, næringsdrivende, forfattere, finansfolk, politikere, kunstnere osv. Talent er som kjent jevnt fordelt og diskriminerer ikke. Spørsmålet er om de som sitter med makt og innflytelse, er villige til å dele på makten. Det handler om maktfordeling og nyttiggjørelse av kompetanse i hele folket, ikke bare blant majoriteten.

Faksimile fra BT 18.01.18

Det er en kjensgjerning at makten rekrutterer seg selv. Hvite menn rekrutterer seg selv i styrerommene. Kvinner og personer med minoritetsbakgrunn må i de fleste tilfeller se langt etter makt og innflytelse. Dèt er et demokratisk problem; Samfunnet går glipp av ettertraktet kompetanse, dyktige personer som minoritetsbakgrunn blir stående utenfor det gode selskapet.

For en tid tilbake gjaldt dette problemet også kvinner (det er fortsatt en lang vei å gå der også). Ansgar Gabrielsen innså problemet og trosset næringslivet, ja til og med sitt eget parti, da han innførte et lovkrav om minst 40 % kvinner i ASA styrene. Med kniven på strupen leverte næringslivet. Det var altså mulig, bare ikke ønskelig før loven krevde det.

Både næringslivet, og det offentlige svikter. Tidligere byrådsleder Stian Berger Røssland svarte til meg en gang at Oslo kommune hadde ikke oversikt over hvor mange styrerepresentanter med minoritetsbakgrunn Oslo hadde utnevnt etter 14 år med makt. Situasjonen er ikke særlig bedre i dag. Oslo har representasjon i over 100 styrer og utvalg og er landets minoritetshovedstad. Når ikke Oslo engang har fokus på dette, kan en tenke seg hvordan det er rundt omkring i landet.

Oslo og Bergen er storbyer med representasjon i mange styrer, råd og utvalg. Samtidig har de et solid rekrutteringsgrunnlag. Begge disse byene bør ta ledelse i dette arbeidet og utnytte ressursene i befolkningen, samtidig vise vei til andre kommuner som absolutt må følge dette opp.
 

Staten har et særlig ansvar når de utnevner styreledere og styremedlemmer. I SSB rapporten fra 2015 «Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i et kjønns- og likestillingsperspektiv av Kristin Egge-Hoveid og Toril Sandnes beskrives det tydelig hvilke utfordringer vi står ovenfor. I rapporten kan vi lese: «Ser vi på roller i ASA blant personer med innvandrerbakgrunn er det totalt 41 ASA styreroller som bekles av personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Norge. Av disse har 32 bakgrunn fra EU etc. og 10 har bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Av de 41 styrerollene er 25 kvinner og 16 er menn. Kjønnsfordelingen i styreroller er altså jevnere blant de som innehas av personer med innvandrerbakgrunn enn den er når vi ser alle roller under ett. Av de totalt 30 styremedlemmene i ASA styrene er 25 kvinner, en andel på 83 prosent. 23 av disse styremedlemmene har bakgrunn fra EU etc., noe som indikerer at det er i hovedsak kvinner med bakgrunn fra EU etc. som bekler styremedlemsroller i ASA-styrene. Av de 11 daglige lederne med innvandrerbakgrunn, som alle er menn, har 9 bakgrunn fra EU etc., og to fra Afrika Asia etc. Ingen personer med innvandrerbakgrunn hadde styrelederrolle i 2014

Rapporten slår altså fast at folk med minoritetsbakgrunn er betydelig underrepresentert i styrerommene. «Mens innvandrere mellom 20-67 år som nevnt utgjør 17 prosent av hele befolkningen i denne aldersgruppa, innehar de totalt bare 2,6 prosent av styrerollene i norske ASA. Og mens det er 50 roller per 100 000 i hele befolkningen, gjelder dette kun 7 per 100 000 blant personer med innvandrerbakgrunn.»

Den nye næringsministeren Thorbjørn Røed Isaksen, oppfordres sterkt til å være sitt ansvar bevisst og rekruttere dyktige personer med innvandrerbakgrunn i statlige styrer og utvalg. Statsminister Erna Solberg, som er svært opptatt av integrering, bør påse at Regjeringen faktisk legger til rette for maktdelingen og inkluderingen i i delskapene staten selv eier. Staten er en viktig og mektig aktør som bør gå foran, som et godt eksempel for næringslivet.  KS, fylkeskommunene og kommunene må og komme på banen. Tiden for segregering i styrerommene må ta slutt!

En forkortet utgave dette innlegget står på trykk i Bergens Tidendene torsdag den 18.01.18, underskrevet av undertegnede og Lubna Jaffery, bystyrerepresentant i Bergen (AP). BT valgte å gi innlegget sin egen tittel. 

Akhtar Chaudhry,

Stord 18.01.2018

Nulltoleranse overfor imamer som sprer hat

Muslimske samfunn verden rundt er under press. Fanatiske krefter med ensidig dogmatisk overbevisning herjer rundt. Siste eksempelet er en religiøs liten ukjent gruppe som lammet hele Pakistan i november 2017. Resultatet var at regjeringen og den mektige hæren kapitulerte. Slike krefter kaster skygger over muslimske samfunn i Europa, også i Norge. Imamer i Norge, særlig med bakgrunn fra Pakistan, hadde sympatier med denne bevegelsen. Jeg er kjent at minst et sted måtte ansvarlige folk i styret gi sin imam beskjed om at han måtte holde seg på matta og ikke la seg rive med. Fra tidligere hendelser vet vi at imamen i den største moskeen i Norge viste sympati med en mann som ble dømt i Pakistan for drapet på en guvernør som problematiserte blasfemiloven i landet.

Muslim Teacher in a Mosque
Licensed from: TheBlackRhino / yayimages.com

Forleden ringte en frustrert person til meg fra Oslo. Han refererte fra en fredagsbønn i Oslo hvor imamen for åpen mikrofon skal ha formanet navngitte grupperinger som etter imamens mening ikke var muslimer. «De ordentlige muslimene», etter hans mening, ikke skulle ha omgang med dem. Det er dessverre ikke første gang jeg hører om en imams oppgulp mot mennesker og grupper som tenker annerledes, tror annerledes eller er annerledes. Disse imamene er fanatisk opptatt av hvem som er muslim og ikke muslim, hva gjør at noen er muslim og andre ikke, og hvordan kan og skal de som defineres ikke-muslimer behandles, heller enn å fortelle folk hvordan de kan bli gode naboer, gode arbeidskollegaer, gode familiemedlemmer, gode foreldre osv.

De som er så uheldige at de defineres som ikke-muslimer, kan utsettes for alt  fra ubehag til drap. Altfor mange har mistet sine liv fordi fanatikere ser det som sin livsoppgave å drepe mennesker som ikke tenker nøyaktig som dem. Så ille er det heldigvis ikke i Norge, for all del. Men for dem det gjelder er det ille nok at en imam nekter å forta bønn for et død familiemedlem, eller nekter å vie noen. Andre har opplevd at imamer åpent har oppfordret folk til å ikke handle på butikker som er drevet av mennesker som imamen mener ikke er rettroende.  

Imamer har et stort nedslagsfelt. De av dem som sitter bom-fast i kulturer og tankeganger de har tatt med seg fra sine opprinnelsesland, og forfekter splittende budskap, kan volde stor skade. Disse imamer bygger hele sin eksistens på en svært dogmatisk og ekskluderende tolkning av islam. Vi vet at disse imamene er ikke mange, men vi er nødt for å ta hver eneste av dem på alvor.

I et åpent samfunn hvor religionsfrihet er en innebygd del av vårt demokrati, det først og fremst muslimenes eget ansvaret å ruske opp i denne type holdninger og bekjempe dem. Vi må ha nulltoleranse overfor imamer som har et splittende budskap. De imamer som har dogmatisk tolkning av islam, hvor kvinner ikke har plass i styre og stell og forsamlinger, hvor hat og skepsis prekes fremfor kjærlighet og tilgivelse, hvor muslimer blir anbefalt å holde avstand til ikke-muslimer, hvor demokrati og kritisk tenkning blir uglesett, må absolutt fjernes fra moskeene. Det er en ubehagelig jobb, men alternativet er langt verre. slike imamer legge til rette for at sårbare ungdommer blir radikalisert og voldelige. Vi har ikke råd til imamer og holdniner som ødelegger vårt fellesskap.

Akhtar Chaudhry

Stord, 08.01.2017

 

Ikke kvalifisert til Nobelkomiteen

En merkelig valgkamp er over. Stortinget har videreført sin egen prosess hva gjelder valg av medlemmer til Nobelkomiteen. I denne fasen har Stortinget regelfestet sin gamle praksis, nemlig at Stortingsrepresentanter og vararepresentanter til Stortinget ikke er valgbare til komiteen. Det er en klok avgjørelse. Noen av oss har alltid ment at det bør bli mer avstand og luft mellom det offisielle Norge og Nobelkomiteen, og ikke mindre. Det er ikke lett av verden å være enig med oss i at komiteen er uavhengig av det offisielle Norge, all den tid makta er så tykt smurt over hele apparatet, alt som skjer når Fredsprisvinnerene er i Norge for å motta prisen, og rundt hele komiteen. I så henseende var det bra at Stortingspresidentens stunt om å få til en samtale ned Fredsprisvinnerene på Stortinget ikke ble videreført.

Bilde: Scanpix, Nettavisen

Hvorfor Hagen ville bli medlem av Nobelkomiteen

At Frp ikke ser problemet, er ikke helt vanskelig å forstå. Deres kandidat, Carl I. Hagen, ser heller ikke ut til å forstå problemstillingen. For Hagen har aldri prinsipper vært noe å bry som om. Nettopp derfor er Hagen ikke egent til å være medlem av Nobelkomiteen. Hva hans inntreden i komiteen ville bety av svekkelse av komiteens renommé var ikke et moment for Hagen i det hele tatt.

En kunne skrive en bok om hvorfor Hagen ikke er kvalifisert til å være medlem av Nobelkomiteen, men de beste svarene gav han selv i går i Dagsrevyen.

Begrunnelsen for å bli medlem av komiteen var tredelt:

- Jeg vil ha noe å stelle med på mine gamle dager, lese noe dokumenter og konsulentrapporter

-  Jeg har lyst til å se hvordan det er på innsiden av Nobelkomiteen

- Jeg vil endre prosesser for å skape mer interesse rundt Fredsprisen

Finner du ordene fredsbygging, forbrødring, konfliktløsning, bringe verden sammen, menneskerettighetene, demokratibygging, internasjonal solidaritet, forebygging av krig, fattigdom osv.? Nei, ikke et eneste av disse viktige momentene streifet gjennom hans hodet hvorfor han ville sitte i komiteen.

De av oss som har stilt oss til rådighet for slike viktige verv, vet at verden vil vite hva vi kan tilby i en komite eller utvalg dersom muligheten gis. Man gjør klare og tydelig refleksjoner. Det hadde garantert Hagen gjort når han har drevet sin valgkamp i over minst fem år. Når han i siste times varer hvorfor han ville bli medlem av komiteen, så må vi ta han på alvor. Det var tre årsaker: Vil vite hva som skjer på innsiden av komiteen, skape mer interesse rundt prisen og ha noe å gjøre i sine gamle dager.

Beklager, Hagen, det er ikke grunn nok til at nasjonen skulle deg en plass i Nobelkomiteen!

Akhtar Chaudhry

Stord, 08.12.17

Ulovlig og uakseptabelt barneoppdragelse

 

Nrk har fortalt historier til to unge norske barn med somalisk bakgrunn som har blitt holdt i Somalia mot sin vilje. Ungdommene har blitt holdt fanget i en fangeleir-lignende anstalt, holdt sultne og tørste, banket opp og nedverdiget. Det sies at flere norsk barn lever udner samme forhold, selv om tallene er ukjente. Den som tror at du kan få bedre ungdommer av denne mishandlingen, må tro om igjen.

A row of children standing together
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Ungdommer utforsker og utfordrer grensene. De vil eksperimentere og finne sin egen identitet. Det gjorde vi den gangen vi var unge, og de alle fleste av oss var en pest og plage for våre foreldre. Jeg var, i alle fall. Det er en del av å være ungdom, og slik har foreldre hatt i generasjoner.

Når ungdommer med minoritetsbakgrunn, i dette tilfellet somalisk, utforsker og tester sine grenser, kan det bety fortvilelse, irritasjon, sinne og oppgitthet hos foreldrene. Når ungdommer med muslimsk bakgrunn opptrer som ungdommer flest, eksperimenterer med lovlige og ulovlige rusmidler, kler seg som ungdommer flest får kjærester osv. blir det vanskelig for foreldre som er oppvokst i andre kulturer. Jeg har opplevd det. Da gjelder det å beholde roen, anerkjenne de rettighetene ungdommene har, sette positive rammer rundt dem, gi varme og omsorg og snakke gjerne med andre foreldre du har tillit til, men er positivt innstilte. Snakk gjerne med skolen og barnevernet og søk råd. De er der for å hjelpe. de har fagkompetanse og gode råd.

Det verste vi kan gjøre er å sette hardt mot hardt, og langt verre, å sende dem til tortur og nedverdigelse. Det er ulovlig, det er kontraproduktivt, og det er uakseptabelt. Du kan miste barnet ditt. Barnet kan ta avstand fra deg, den kulturen og religionen du prøve å pådytte barnet. En av ungdomene sier at skolen han ble sendt til kan bidra til at ungdommer radikaliseres. Dette må tas på alvor. Vi har ikke råd til å miste et eneste barn til mørke krefter.

Foreldre er det nærmeste og beste ungdommer har. Trygge foreldre er den beste omsorg rammensrammen rundt ungdommer. Det er en grense for hvor mange ungdommer barnevernet kan overta omsorgen for. Det er en etat som er underbemannet og stresset. Det beste derfor er at barnevernet, sammen med andre myndigheter og frivillighet, bidrar til at foreldrene forstår hva ungdommen har krav på, hva de føler og tror, og hvordan moderne norsk oppdragelse fungere. På samme vis som ungdommer, må foreldrene trygges i sin fortvilelse. De aller, aller fleste foreldrene er glad i sine barn, og er gode foreldre. Med god veiledning på et språk de forstår, kan vi forebygge mye vondt i familiene.

Det finnes mange gode krefter internt i miljøene. Foreldre har ofte større tillit til disse kreftene enn til barnevernet og myndighetene. Det er derfor viktig at positive krefter innad i moskeene og frivillige organisasjoner fortsetter og intensiverer det gode arbeidet for å gi foreldre kunnskap om tidsriktig oppdragelse. Det er den best ehjelpen til ungdommene og foreldrene. Det er det møysommelige arbeidet som gir resultater, ikke symbolske handlinger og uttalelser fra myndigheter og politikere.

 

Akhtar Chaudhry

Stord 10.11.2017

Islamsk råd Norge, utfordringer og løsninger

IRN har vært en viktig størrelse i Norge i snart ca 25 år. Den norske offentligheten har hatt stor nytte av organisasjonen og har satt pris på IRNs eksistens og dens bidrag i å representere norske muslimer i offentligheten, samt å bringe muslimer og det norske øvrige samfunnet nærmere hverandre.

Det har imidlertid vært en kronglete historie. Mange hadde ønsket at IRN var bedre organisert, hadde flere ressurser, tok initiativ til og deltok i viktige debatter og viste større forståelse for hva som faktisk krevde dens oppmerksomhet.

Forrige uke meldte fire store muslimske organisasjoner ut av IRN. Denne uken meldte Nortura at de ikke vil fortsette sin avtale med IRN etter 2018. Fra før av har Regjeringen varslet mangel på tillit til IRNs sittende ledelse. Samarbeidsrådet for tros- og livssynsorganisasjoner har alt varslet at «begeret er fullt» og de ikke vet lenger «hvem IRN representerer». Vi vet at mediene og journalistene har et anstrengt forhold til sittende ledelse og spesielt til generalsekretæren.

Her er et lite notat om hva som er problemet ? og hva som kan være løsningen.

Oppdragsgiver
IRN har et oppdragsgiver: 38 medlemsorganisasjoner. Etter min oppfatning har oppdragsgiveren sviktet sitt oppdrag på fire punkt: 1) Å forstå og definere sitt oppdraget til IRN. 2) Stille økonomiske ressurser til rådighet for IRN slik at organisasjonen kan utføre sitt oppdrag. 3) Velge et styre som hadde nødvendig innsikt og kompetanse til å forstå sitt oppdrag, sin tids utfordringer og løse sitt oppdrag på en god måte. 4) En organisasjonskultur og -struktur som ikke hører hjemme i Norge

IRNs mandat
IRN er et organ som har sin tillit og sitt oppdrag fra medlemsorganisasjonene. IRNs valgte styre kan ikke gjøre annet enn å utføre de oppgavene oppdragsgiveren har gitt og innenfor de økonomiske rammene oppdragsgiveren har lagt på bordet.

Hva må til for at IRN skal kunne gjøre sin jobb på en god måte?
Slik jeg ser det må det begynnes fra begynnelsen: Oppdragsgiveren. Medlemsorganisasjonene må forstå at de lever i et multikulturelt samfunn hvor islam og muslimske verdier er under press. Like viktig er det å forstå at muslimenes relasjoner til andre minoriteter og storsamfunnet må avklares og forsterkes raskt, stødig og kontinuerlig. Min klare oppfatning er at muslimer har et forvirret og misforstått bilde av verden rundt dem og sin plass i den, både på makronivå å og mikronivå. Det er avgjørende viktig at bitene i puslespillet settes på nytt slik at bildet blir klart og tydelig, utfordringene kommer tydelig til syne og man begynner å definere oppdraget tydelig. 

Denne jobben burde medlemsorganisasjonene gjort på egenhånd. At denne jobben så langt ikke er gjort, viser at den intellektuelle kapasiteten til å forstå hva problemet er og hvordan det skal løses, er mangelfull eller fraværende.

En løsning er at det valgte IRN-styre gjør denne jobben. Det er ikke lenger mulig. Dette styret har nå dessverre mistet autoritet. Et kompetent styre med høy legitimitet internt og eksternt må ta ledelse og skape endringer også blant medlemsorganisasjonene.

IRNs organisasjon og organisasjonsstruktur
IRNs egen organisasjon og manglende organisasjonsstrukturer skriker etter et styre som besitter kompetanse på mange felt. Her er det behov for folk med vekslende kompetanse; administrasjon, forståelse og innsikt i politiske prosesser i landet, media og presse, dyp forståelse i norsk språk, juss, norsk historie, hvordan den norske befolkningen tenker og argumenter rundt kaffekoppen, og ikke minst hvordan den norsk-muslimske unge generasjonen tenker. I tillegg må ledelsen ha tilstrekkelig kunnskap om muslimsk teologi.

Der er derfor behov for at IRN-styre har mesteparten av denne kompetansen, og i tillegg vite hvordan de skal mobilisere, eventuelt kjøpe, kompetanse som styre selv ikke besitter.

Der hvor IRN i dag befinner seg, er det et klart behov for at styre består av rundt 5-7 personer, derav leder, nestleder, administrasjonssjef og kommunikasjonssjef.

Lederen bør ha ansvar og mandat til å lede styremøter, jobbe med interne policy-saker og representere organisasjonen utad og i kontakt med samarbeidspartnere.

Administrasjonssjefen må få mandat og ansvar til å lede og bygge en kompetent administrasjon som etter min forståelse bør bestå av minst 5 personer. Han/hun bør ha ansvar for å forberede styremøter og effektuere fattede vedtak. Hvilke andre oppgaver han/hun bør ha vil jeg komme tilbake til.

Kommunikasjonssjefen må få ansvar og mandat til å håndtere mediene og kontakt med storsamfunnet. Vedkommende må, under ledelse av lederen og administrasjonssjefen, ha ansvar for å lage mediestrategi, bygge kommunikasjonskompetanse i organisasjonen og lage gode nettportal.

Diverse modeller for organisering
Det er flere måter å organisere IRNs arbeid, men det er viktig at det gjøres tydelige avklaringer i ansvar, mandat og ressursbehov.

Modell 1
lederen, administrasjonssjefen og kommunikasjonssjefen er heltidsansatte. De kommer i tillegg til 3- 5 saksbehandlere.

Lederen tar seg av overordnet ledelsesansvar, leder organisasjonen på strategisk nivå¸ er organisasjonens ansikt utad mot samarbeidspartnere, myndighetene, mediene og storsamfunnet. Lederen overlater hverdagslige og ikke-prinsipielle uttalelser og kontakt med mediene til kommunikasjonssjefen.  

Administrasjonssjefen konsentrer seg til å lede administrasjonen og holder seg unna mediene, men kan brukes i mediene i en unntakssituasjon der det er viktig å avlaste lederen og kommunikasjonssjefen eller det er strategisk viktig å få flere stemmer i mediene.

I en slik modell vil organisasjonen klare å skaffe til veie god tid til lederen, administrasjonssjefen og kommunikasjonssjefen for å tenke strategisk og langsiktig, lede organisasjonen, pleie kontakt med myndighetene og samarbeidspartnerne og mediene. Denne modellen vil i tillegg gi den fordelen at lederen vil kunne få «rom» til å kunne tenke seg om på vegne av organisasjonen, skaffe nødvendig informasjon og oversikt, bearbeide opinion internt og samle nødvendig støtte, mens kommunikasjonssjefen håndterer mediene i en presset situasjon.

Denne modellen er den foretrukne modell. Den vil gi de ansvarlige tid til å dyrke sine roller og vil gi en slagkraftig organisasjon som har gjennomtenkte og veloverveide strategier i store samfunnsspørsmål. I en så viktig organisasjon som IRN er det avgjørende at ressursene legges på bordet for å bygge en slagkraftig organisasjonen.

Modell 2
Lederen er har et 30-40% betalt verv. Lederen tar seg av overordnet ledelsesansvar, leder organisasjonen på strategisk nivå¸ leder møtene, representerer organisasjonen i høyprofilerte møter, men overlater jobben med å være organisasjonens ansikt utad mot samarbeidspartnere, myndighetene og storsamfunnet generelt til administrasjonssjefen.

Administrasjonssjefen leder organisasjonens daglige arbeid, samtidig som å være organisasjonens kontakt utad mot samarbeidspartnere, myndighetene og storsamfunnet generelt.

Kommunikasjonssjefen i 100 % stilling, blir i denne modellen organisasjonens ansikt utad mot mediene og kommuniserer organisasjonens politikk til omverdenen. Lederen og/eller administrasjonssjefen trår til hvis det er behov for å løfte kommunikasjonen på et høyere nivå eller korrigere et kringkastet budskap.

Modell 3
Lederen er har et 30-40% betalt verv. Lederen tar seg av overordnet ledelsesansvar, leder organisasjonen på strategisk nivå¸ leder møtene, representerer organisasjonen i høyprofilerte møter, men overlater jobben med å være organisasjonens ansikt utad mot samarbeidspartnere, myndighetene og storsamfunnet generelt til administrasjonssjefen.

Administrasjonssjefen leder organisasjonens daglige arbeid, samtidig som å være organisasjonens kontakt utad mot samarbeidspartnere, myndighetene og storsamfunnet generelt. I tillegg er han/hun kommunikasjonsansvarlig og er organisasjonens ansikt utad mot mediene og kommuniserer organisasjonens politikk til omverdenen. Lederen trår til hvis det er behov for å løfte kommunikasjonen på et høyere nivå eller korrigere et kringkastet budskap.

Av alle tre modeller er dette den svakeste og minst ønsket modell. I denne modellen vil arbeidspresset være altfor stort på administrasjonssjefen. Det vil føre til at ledelsen vil mist oversikt over både eksterne og interne prosesser. Ledelsen av kontoret, kontakt med samarbeidspartnerne, medlemsorganisasjonene, myndighetene og mediene vil være uakseptabelt svekket.

Organisasjonstrukturen
Medlemsorganisasjonene bærer IRNs budsjett.

Det opprettes et årsmøte hvor medlemsorganisasjonene får forholdsmessig representasjon ? med en nedre og øvre ramme. Årsmøtet blir IRNs øverste organ mellom årsmøtene. Styret velges her og har mandat til å styre organisasjonen fra dag til dag, representere organisasjonen utad og personalansvar.

Det opprettes et representantskap hvor medlemsorganisasjonen har faste representanter. Her må medlemsorganisasjonen ha like mang medlemmer ? uansett størrelse. Representantskapet møter to til fire gange ri året og tar viktige debatter og gi styret ryggdekning ? og oppdrag underveis.

Så er det unødvendig å si at sittende ledelse må avløses umiddelbart for å gjenopprette IRNs tillit og legitimitet internt og eksternt. 

Akhtar Chaudhry,

Stavanger 03.10.2017