hits

En selvforskyldt og varslet krise

Statsminister Erna Solberg ventes å varsle at hele hennes regjering vil gå av dersom mistillitsforslaget Rødt har fremsatt mot justisminister Sylvi Listhaug vedtatt i Stortinget. Dette må være et mareritt for Solberg som siden oktober 2013 har hatt kun et prosjekt fore: Holde hennes mindretallsregjering i livet! Det har hun lyktes med så langt. Samtidig har hun hatt en minister som har vært mer lojal mot seg selv og sitt eget parti, enn mot regjeringen og regjeringssjefen.

Statsråd Listhaug har helt bevisst og bestemt holdt seg på yttersiden av regjeringen og bevisst holdt en retorikk som har provosert mange, også innad i Regjeringen og store deler av Høyre, Venstre og Krf hvor Regjeringens parlamentariske og politiske grunnlag ligger. Hun har hele tiden visst hvilke følelser hennes retorikk og væremåte, måtte vekke, og har vekket i KrF og Venstre, men særlig blant opposisjonen. Hun har tatt en kalkulert risiko for motreaksjoner fra disse kanter. Nå kommer konsekvensene. Forventet og bestilt.

Bilde: Terje Pedersen (NTB/Scanpix/Nettavisen)

Solberg er en dyktig politiker. Hun har også visst hva hennes statsråd gjennom mange år har stelt i stand. Solberg har enten ikke villet, eller ikke kunnet, korrigere sin statsråd effektivt nok. Solbergs metode hele veien har vært «jeg hadde ikke ordlagt meg slikt». I dette har det ligget en avstandstagen fra Listhaugs utspill og retorikk, men samtidig latt det rulle og gå. Hun har kommet langt med denne taktikken, men en gang måtte det gå galt. Det skjer nå. Det Solberg og henne regjering går i gjennom nå er derfor selvforskyldt. Også politikken har sine naturlover. De gjør seg gjeldende nå.

Akhtar Chaudhry
Nestleder Hordaland SV

Stord, 18.03.18

Gratulerer med kvinnedagen! 

Nei til seksuell trakassering av kvinner 
Vi trodde at likestillingen hadde kommet langt i vårt land og kvinnesynet blant menn var for lengt modernisert. Likevel oppdaget vi at vi mye var galt. På toppen av vårt samfunn finnes menn som nyter vår tillit, men ser samtidig på kvinner som ikke noe annet enn et sexobjekt. 

Hver fjerde kvinnelig lege sier at hun har blitt seksuelt trakasserte, eller sett andre blitt trakassert. Én av ti kvinnelige lokalpolitikere sier at de er blitt utsatt for seksuell trakassering. 25 sittende kvinnelige stortingsrepresentanter sier at de har vært utsatt for seksuell trakassering. Nå viser det seg at en av tre kvinner sier at de har blitt utsatt for seksuell trakassering. Dette er svimlende tall. Og vi som trodde at den slags fantes langt bort. Langt borte fra oss. Langt borte fra sivilisasjonen! Da har vi en jobb å gjøre. 08. mars er nødvendig likevel!

Ja til utdanning til jenter
Jenter utgjør halvparten av barna som ikke får utdanning på verdens basis. Dette er å bli nektet en grunnleggende rettighet. Årsaker til at jenter blir nektet skolegang er mange. Fattigdom er den første og største. Rettferdig fordeling av ressursene i verden kan bidra til at både gutter og jenter kan gå på skole. Kvinner tar mer enn halvparten av ansvarsbyrden i verden, de har i det minste krav på halvparten av verdens ressurser, og i alle fall rett til utdanning. På kvinnedagen er det tid til refleksjon og korrigering av kursen. 

Akhtar Chaudhry
Nestleder Hordaland SV

08. mars 2018

Fra vondt til verre i asylpolitikken!

Ikke bare at denne regjeringen skal få vår generasjon nordmenn til å gå i historiebøkene som den generasjon som så navlebeskuende og selvopptatt at vi sa nei til de som banket på vår dør og bad om beskyttelse, og heller behandlet sårbare mennesker med forakt, men nå har denne regjeringen brutt en eldgammel tradisjon, nemlig kirkeasylet.

Cry for Liberty
Licensed from: Bambara / yayimages.com

I dag ble en afghansk familie hentet ut av kirkeasyl på Fitjar, meldte lokalavisen Stord24. En sjokkert leder i kirkesamfunnet, Nytt Liv Sunnhordland, forteller til lokalavisen at «dette var en dramatisk aksjon. Politiet stilte med tre politibiler i tillegg til en ambulanse. Dei knuste vindene, og det var reine kommandoraidet. Dette er stikk i strid med reglene for kirkeasyl». Frank Håvik er skuffet.

Kirkeasyl er en eldgammel tradisjon, helt fra antikken hvor greske templer fungerte som et trygt sted for de som var forfulgte og fredløse. Denne tradisjonen adopterte Kirken og har blitt respektert gjennom tidene. Det er en del av Kirkens humanistiske arv. Myndighetene har alltid respektert kirkeasylet. Det har fungert som en nødventil, også for myndighetene. Et lite pusterom hvor maktpolitiske og humanistiske hensyn har møttes, og funnet en løsning som ingen av partene mente var den beste, men alle kunne leve med den. Kirken og myndighetene «hjalp hverandre» ut av en knipe, og medmennesker fikk beskyttelse.   

Det er et prinsipielt og alvorlig brudd med den humanistiske tradisjonen når regjeringen nå endrer denne praksisen. Det er enda mer fortvilende at dette skjer under Venstres vakt. Venstre skulle liksom omvende FrP i regjering til et mer humanistisk parti.  

Ordføreren på Fitjar, som hører til regjeringspartiet Høyre, er opprørt over hendelsen og sier at «det er med vantro, jeg hører hva som har skjedd». «Jeg trodde dette var en godkjent måte en kunne kjenne seg relativt trygg på», sier ordføreren til lokalavisen. Kan Høyre og Venstre fortelle henne, og oss alle andre, hva som har skjedd?

Akhtar Chaudhry

Nestleder Hordaland SV,
Stord, 23.02.2018

Takk for tillit og ansvar!

Søndag den 11. februar ble jeg valgt som politisk nestleder i Hordaland SV. Det er en tillit jeg tar imot med ydmyket og respekt. Jeg tolker denne tilliten som en anerkjennelse av min lange politiske innsats for SV og landet, og et ønske om at jeg skal bidra med min erfaring fra Oslo, Østlandet og rikspolitikken.

Nettopp her vil også min største utfordring ligge. For hva vet en østlending om Vestlandets styrker og utfordringer? Jeg kommer fra Oslo hvor hele åtte sykehus ligger tett i tett. Ambulansen spør hvilket sykehus du vil bli fraktet til. I mitt nye fylke kan det gå flere timer før du ankommer nærmeste sykehus, og turen kan omfatte både en drosje, ferje og et helikopter. Her går debatten og kampen om lokalsykehusene, og nærheten til helsetilbudet og tryggheten hver dag.

Sammen med Gina Barstad, leder og Marianne Søhle organisatorisk nestleder

På Østlandet visste jeg knapt om oppdrettsnæringen, men på Vestlandet dreier dèt seg om verdiskapning, arbeidsplassene, men også havforurensingen som oppdrettsnæringen står for.  Årsmøtet som gav meg tillit som nestleder vedtok også at «primært bør det satsast på lukka anlegg til havs, men der anlegga er landbaserte må ein ta ekstra omsyn til natur og miljø» og at «...grunnrentebeskatning òg skal gjelde oppdrettsnæringa». Dette er spennende politiske temaer som gir meg en flott mulighet til å lære mer om en viktig næring i vårt land, og vår landsdel, og om hvordan vi kan legge til rette for verdiskapningen samtidig med at forurensningen stanses.

Oslo SV hadde en gang et mål om en trikk hvert femte minutt. Vi fikk det til. I dag går en trikk hvert femte minutt i byen. T-banen går to ganger i kvarteret på Furuset. Her på Vestlandet går ferjen hvert 45. minutt, på de mest trafikkerte rutene, og kan bli avlyst med kort varsel. Du kan miste en kreftbehandling på Haukeland, et besøkt til din gamle far som bor på et sykehjem eller en ferie til Roma. Hvordan kan vi legge til rette for at livet går rundt på Vestlandet, og at sentralmyndighetene i Oslo forstår utforingene våre? Dette gleder jeg meg til å ta fatt på.

Jeg brenner fortsatt for et samfunn fritt og diskriminering basert på etnisitet og kjønn. Fortsatt får kvinner 85 prosent av manns-lønna for samme jobb, og fortsatt blir innvandrerne og flyktningene utsatt for diskriminering og rasisme. Fortsatt er få kvinner og nesten ingen innvandrere i styrerommene og i lederstoler. Jeg har sett rundt meg og finner ikke en enste rådmann eller kommunalsjef med minoritetsbakgrunn på Vestlandet. For at innvandrerne og flyktningene skal bli rekruttert, må de som skal rekruttere ha samme bakgrunn. Så enkelt er det. Hordaland SV er brennende opptatt av denne samfunnsutfordringen, og jeg gleder meg til å sette temaet på dagsorden.

Akhtar Chaudhry
nestleder Hordaland SV

En ny rødgrønn regjering i 2021!

Venstre har gått inn i den blåeste regjeringen noen sinne. De borgerlige er i ferd med å forene seg. Sett fra de borgerliges side, er det langt bedre å ha tre borgerlige partier på innsiden enn to på utsiden av regjeringsfoldet. Langt flere kamper vil nå på den borgerlige siden foregå bak lukkede dører. «Bråket» og støyen vil bli mindre. Fra statsministerens side er dette en lenge etterlengtet scenariet. Hun vil nå presentere regjeringen, men også den borgerlige siden, mer samlet, komponert, styringsdyktige og ensrettet.

KrF vil nå komme under press. Der hvor de hadde Venstre som sin partner i forrige stortingsperiode og gjorde en felles opposisjon mot Høyre og FrP, vil KrF nå stå alene mot Høyre, FrP og Venstre som vil komme med en felles, ferdigforhandlet politikk til KrF. Dèt vil svekke KrFs forhandlingsrom, selv om tilsynelatende kar KRF større makt som et vippeparti.

Summen av dette er at den borgerlige siden vil ha bedre muligheter for å gjennomføre en borgerlig politikk. Dette vil styrke de borgerlige hos velgerne. Stabilitet og forutsigbarhet er en etterlengtet vare i politikken.  

Hva betyr alt det for oss på venstresiden i norsk politikk?

Foran valget i 2005 hadde de rødgrønne partiene jobbet systematisk i lengre tid for å definere og markere en felles politikk. Det ble jobbet på Stortinget for å identifisere, utvikle og markere felles politikk. SV, AP og Sp koordinerte sine fraksjoner i alle komiteer på Stortinget. Det ble aktivt jobbet for å fremheve felles politikk i form av felles merknader og avstemninger.

Det var samtaler mellom tillitsvalgte fra alle de rødgrønne partiene på flere plan. Man jobbet aktivt for å bygge og fremme tillit på tvers av partiene.

Årene mellom 2013 og 2017 brukte SV, AP og Sp å ?gjenfinne? seg selv etter åtte år i den rødgrønne regjeringen. SV brukte forrige stortingsperiode til å rendyrke sin politiske profil og spisse politikken, samtidig gikk vi til valg med et løfte om å gi landet en rødgrønt regjering.  AP har brukt forrige periode til å flørte med sentrumspartiene og holde en armlengdes avstand til partiene på venstresiden. Vi i SV hadde, og har, respekt for det. AP skal selv bestemme over sin politikk og veivalg. Resultatet er imidlertid at venstresiden tapte valget til tross for at både SV og Sp gjorde bedre valg enn i 2013 og at Rødt kapret et mandat på Stortinget. Hva gjør vi nå?

Det er på tide at vi børster støvet av den strategien og entusiasmen vi hadde foran valget i 2005. Et klart mål må defineres: En rødgrønn regjering i 2021. Jobben starter nå, og første milepæl er kommunevalget i 2019. Det må være et mål for venstresiden at vi beholder makten i Tromsø, Trondheim og Oslo, og at i Bergen finner vi oss sammen igjen. Hvis SV, AP og Sp skal vinne valget i 2021 sammen, må vi ha samme konstellasjon i storbyene. Dette vil styrke fellesskapet, den indre troen i alle partier på at vi kan vinne valget i 2021, og det vil sende et klart og tydelig budskap til velgeren. Denne stortingsperioden må aktivt brukes til å utpeke viktige politikkområder hvor SV, AP og Sp er enige. Troppene må samles og enigheten og politikken må formidles til velgeren.

Vi fikk en glimt av denne strategien da de rødgrønne partiene hadde en felles front mot regjeringen da Stortinget debatterte den utvidete blå-blå-regjeringens regjeringsplattform onsdag den 31.01.18. Da valgte de rødgrønne partiene å fremme felles forsag, hadde en sammenfallende retorikk mot regjeringen og til og med lot være å ta replikker mot hverandre. Dette minte meg om dagene og månedene før vi valget i 2005.

Styrking av arbeidernes rettigheter og kampen mot sosial dumping, å få likestillingspolitikken på sporet igjen, en styrket kamp for klima og miljø og et varmere og inkluderende samfunn for minoritetene og innvandrerne skriker etter en ny regjering. Jobben starter nå!

Innlegget stod i Klassekampen 02.02.18

Akhtar Chaudhry

Stord, 02. februar 2018