hits

En selvforskyldt og varslet krise

Statsminister Erna Solberg ventes varsle at hele hennes regjering vil g av dersom mistillitsforslaget Rdt har fremsatt mot justisminister Sylvi Listhaug vedtatt i Stortinget. Dette m vre et mareritt for Solberg som siden oktober 2013 har hatt kun et prosjekt fore: Holde hennes mindretallsregjering i livet! Det har hun lyktes med s langt. Samtidig har hun hatt en minister som har vrt mer lojal mot seg selv og sitt eget parti, enn mot regjeringen og regjeringssjefen.

Statsrd Listhaug har helt bevisst og bestemt holdt seg p yttersiden av regjeringen og bevisst holdt en retorikk som har provosert mange, ogs innad i Regjeringen og store deler av Hyre, Venstre og Krf hvor Regjeringens parlamentariske og politiske grunnlag ligger. Hun har hele tiden visst hvilke flelser hennes retorikk og vremte, mtte vekke, og har vekket i KrF og Venstre, men srlig blant opposisjonen. Hun har tatt en kalkulert risiko for motreaksjoner fra disse kanter. N kommer konsekvensene. Forventet og bestilt.

Bilde: Terje Pedersen (NTB/Scanpix/Nettavisen)

Solberg er en dyktig politiker. Hun har ogs visst hva hennes statsrd gjennom mange r har stelt i stand. Solberg har enten ikke villet, eller ikke kunnet, korrigere sin statsrd effektivt nok. Solbergs metode hele veien har vrt jeg hadde ikke ordlagt meg slikt. I dette har det ligget en avstandstagen fra Listhaugs utspill og retorikk, men samtidig latt det rulle og g. Hun har kommet langt med denne taktikken, men en gang mtte det g galt. Det skjer n. Det Solberg og henne regjering gr i gjennom n er derfor selvforskyldt. Ogs politikken har sine naturlover. De gjr seg gjeldende n.

Akhtar Chaudhry
Nestleder Hordaland SV

Stord, 18.03.18

Gratulerer med kvinnedagen!

Nei til seksuell trakassering av kvinner 
Vi trodde at likestillingen hadde kommet langt i vrt land og kvinnesynet blant menn var for lengt modernisert. Likevel oppdaget vi at vi mye var galt. P toppen av vrt samfunn finnes menn som nyter vr tillit, men ser samtidig p kvinner som ikke noe annet enn et sexobjekt. 

Hver fjerde kvinnelig lege sier at hun har blitt seksuelt trakasserte, eller sett andre blitt trakassert. n av ti kvinnelige lokalpolitikere sier at de er blitt utsatt for seksuell trakassering. 25 sittende kvinnelige stortingsrepresentanter sier at de har vrt utsatt for seksuell trakassering. N viser det seg at en av tre kvinner sier at de har blitt utsatt for seksuell trakassering. Dette er svimlende tall. Og vi som trodde at den slags fantes langt bort. Langt borte fra oss. Langt borte fra sivilisasjonen! Da har vi en jobb gjre. 08. mars er ndvendig likevel!

Ja til utdanning til jenter
Jenter utgjr halvparten av barna som ikke fr utdanning p verdens basis. Dette er bli nektet en grunnleggende rettighet. rsaker til at jenter blir nektet skolegang er mange. Fattigdom er den frste og strste. Rettferdig fordeling av ressursene i verden kan bidra til at bde gutter og jenter kan g p skole. Kvinner tar mer enn halvparten av ansvarsbyrden i verden, de har i det minste krav p halvparten av verdens ressurser, og i alle fall rett til utdanning. P kvinnedagen er det tid til refleksjon og korrigering av kursen. 

Akhtar Chaudhry
Nestleder Hordaland SV

08. mars 2018

Fra vondt til verre i asylpolitikken!

Ikke bare at denne regjeringen skal f vr generasjon nordmenn til g i historiebkene som den generasjon som s navlebeskuende og selvopptatt at vi sa nei til de som banket p vr dr og bad om beskyttelse, og heller behandlet srbare mennesker med forakt, men n har denne regjeringen brutt en eldgammel tradisjon, nemlig kirkeasylet.

Cry for Liberty
Licensed from: Bambara / yayimages.com

I dag ble en afghansk familie hentet ut av kirkeasyl p Fitjar, meldte lokalavisen Stord24. En sjokkert leder i kirkesamfunnet, Nytt Liv Sunnhordland, forteller til lokalavisen at dette var en dramatisk aksjon. Politiet stilte med tre politibiler i tillegg til en ambulanse. Dei knuste vindene, og det var reine kommandoraidet. Dette er stikk i strid med reglene for kirkeasyl. Frank Hvik er skuffet.

Kirkeasyl er en eldgammel tradisjon, helt fra antikken hvor greske templer fungerte som et trygt sted for de som var forfulgte og fredlse. Denne tradisjonen adopterte Kirken og har blitt respektert gjennom tidene. Det er en del av Kirkens humanistiske arv. Myndighetene har alltid respektert kirkeasylet. Det har fungert som en ndventil, ogs for myndighetene. Et lite pusterom hvor maktpolitiske og humanistiske hensyn har mttes, og funnet en lsning som ingen av partene mente var den beste, men alle kunne leve med den. Kirken og myndighetene hjalp hverandre ut av en knipe, og medmennesker fikk beskyttelse.   

Det er et prinsipielt og alvorlig brudd med den humanistiske tradisjonen nr regjeringen n endrer denne praksisen. Det er enda mer fortvilende at dette skjer under Venstres vakt. Venstre skulle liksom omvende FrP i regjering til et mer humanistisk parti.  

Ordfreren p Fitjar, som hrer til regjeringspartiet Hyre, er opprrt over hendelsen og sier at det er med vantro, jeg hrer hva som har skjedd. Jeg trodde dette var en godkjent mte en kunne kjenne seg relativt trygg p, sier ordfreren til lokalavisen. Kan Hyre og Venstre fortelle henne, og oss alle andre, hva som har skjedd?

Akhtar Chaudhry

Nestleder Hordaland SV,
Stord, 23.02.2018

Takk for tillit og ansvar!

Sndag den 11. februar ble jeg valgt som politisk nestleder i Hordaland SV. Det er en tillit jeg tar imot med ydmyket og respekt. Jeg tolker denne tilliten som en anerkjennelse av min lange politiske innsats for SV og landet, og et nske om at jeg skal bidra med min erfaring fra Oslo, stlandet og rikspolitikken.

Nettopp her vil ogs min strste utfordring ligge. For hva vet en stlending om Vestlandets styrker og utfordringer? Jeg kommer fra Oslo hvor hele tte sykehus ligger tett i tett. Ambulansen spr hvilket sykehus du vil bli fraktet til. I mitt nye fylke kan det g flere timer fr du ankommer nrmeste sykehus, og turen kan omfatte bde en drosje, ferje og et helikopter. Her gr debatten og kampen om lokalsykehusene, og nrheten til helsetilbudet og tryggheten hver dag.

Sammen med Gina Barstad, leder og Marianne Shle organisatorisk nestleder

P stlandet visste jeg knapt om oppdrettsnringen, men p Vestlandet dreier dt seg om verdiskapning, arbeidsplassene, men ogs havforurensingen som oppdrettsnringen str for.  rsmtet som gav meg tillit som nestleder vedtok ogs at primrt br det satsast p lukka anlegg til havs, men der anlegga er landbaserte m ein ta ekstra omsyn til natur og milj og at ...grunnrentebeskatning g skal gjelde oppdrettsnringa. Dette er spennende politiske temaer som gir meg en flott mulighet til lre mer om en viktig nring i vrt land, og vr landsdel, og om hvordan vi kan legge til rette for verdiskapningen samtidig med at forurensningen stanses.

Oslo SV hadde en gang et ml om en trikk hvert femte minutt. Vi fikk det til. I dag gr en trikk hvert femte minutt i byen. T-banen gr to ganger i kvarteret p Furuset. Her p Vestlandet gr ferjen hvert 45. minutt, p de mest trafikkerte rutene, og kan bli avlyst med kort varsel. Du kan miste en kreftbehandling p Haukeland, et beskt til din gamle far som bor p et sykehjem eller en ferie til Roma. Hvordan kan vi legge til rette for at livet gr rundt p Vestlandet, og at sentralmyndighetene i Oslo forstr utforingene vre? Dette gleder jeg meg til ta fatt p.

Jeg brenner fortsatt for et samfunn fritt og diskriminering basert p etnisitet og kjnn. Fortsatt fr kvinner 85 prosent av manns-lnna for samme jobb, og fortsatt blir innvandrerne og flyktningene utsatt for diskriminering og rasisme. Fortsatt er f kvinner og nesten ingen innvandrere i styrerommene og i lederstoler. Jeg har sett rundt meg og finner ikke en enste rdmann eller kommunalsjef med minoritetsbakgrunn p Vestlandet. For at innvandrerne og flyktningene skal bli rekruttert, m de som skal rekruttere ha samme bakgrunn. S enkelt er det. Hordaland SV er brennende opptatt av denne samfunnsutfordringen, og jeg gleder meg til sette temaet p dagsorden.

Akhtar Chaudhry
nestleder Hordaland SV

En ny rdgrnn regjering i 2021!

Venstre har gtt inn i den bleste regjeringen noen sinne. De borgerlige er i ferd med forene seg. Sett fra de borgerliges side, er det langt bedre ha tre borgerlige partier p innsiden enn to p utsiden av regjeringsfoldet. Langt flere kamper vil n p den borgerlige siden foreg bak lukkede drer. Brket og styen vil bli mindre. Fra statsministerens side er dette en lenge etterlengtet scenariet. Hun vil n presentere regjeringen, men ogs den borgerlige siden, mer samlet, komponert, styringsdyktige og ensrettet.

KrF vil n komme under press. Der hvor de hadde Venstre som sin partner i forrige stortingsperiode og gjorde en felles opposisjon mot Hyre og FrP, vil KrF n st alene mot Hyre, FrP og Venstre som vil komme med en felles, ferdigforhandlet politikk til KrF. Dt vil svekke KrFs forhandlingsrom, selv om tilsynelatende kar KRF strre makt som et vippeparti.

Summen av dette er at den borgerlige siden vil ha bedre muligheter for gjennomfre en borgerlig politikk. Dette vil styrke de borgerlige hos velgerne. Stabilitet og forutsigbarhet er en etterlengtet vare i politikken.  

Hva betyr alt det for oss p venstresiden i norsk politikk?

Foran valget i 2005 hadde de rdgrnne partiene jobbet systematisk i lengre tid for definere og markere en felles politikk. Det ble jobbet p Stortinget for identifisere, utvikle og markere felles politikk. SV, AP og Sp koordinerte sine fraksjoner i alle komiteer p Stortinget. Det ble aktivt jobbet for fremheve felles politikk i form av felles merknader og avstemninger.

Det var samtaler mellom tillitsvalgte fra alle de rdgrnne partiene p flere plan. Man jobbet aktivt for bygge og fremme tillit p tvers av partiene.

rene mellom 2013 og 2017 brukte SV, AP og Sp ?gjenfinne? seg selv etter tte r i den rdgrnne regjeringen. SV brukte forrige stortingsperiode til rendyrke sin politiske profil og spisse politikken, samtidig gikk vi til valg med et lfte om gi landet en rdgrnt regjering.  AP har brukt forrige periode til flrte med sentrumspartiene og holde en armlengdes avstand til partiene p venstresiden. Vi i SV hadde, og har, respekt for det. AP skal selv bestemme over sin politikk og veivalg. Resultatet er imidlertid at venstresiden tapte valget til tross for at bde SV og Sp gjorde bedre valg enn i 2013 og at Rdt kapret et mandat p Stortinget. Hva gjr vi n?

Det er p tide at vi brster stvet av den strategien og entusiasmen vi hadde foran valget i 2005. Et klart ml m defineres: En rdgrnn regjering i 2021. Jobben starter n, og frste milepl er kommunevalget i 2019. Det m vre et ml for venstresiden at vi beholder makten i Troms, Trondheim og Oslo, og at i Bergen finner vi oss sammen igjen. Hvis SV, AP og Sp skal vinne valget i 2021 sammen, m vi ha samme konstellasjon i storbyene. Dette vil styrke fellesskapet, den indre troen i alle partier p at vi kan vinne valget i 2021, og det vil sende et klart og tydelig budskap til velgeren. Denne stortingsperioden m aktivt brukes til utpeke viktige politikkomrder hvor SV, AP og Sp er enige. Troppene m samles og enigheten og politikken m formidles til velgeren.

Vi fikk en glimt av denne strategien da de rdgrnne partiene hadde en felles front mot regjeringen da Stortinget debatterte den utvidete bl-bl-regjeringens regjeringsplattform onsdag den 31.01.18. Da valgte de rdgrnne partiene fremme felles forsag, hadde en sammenfallende retorikk mot regjeringen og til og med lot vre ta replikker mot hverandre. Dette minte meg om dagene og mnedene fr vi valget i 2005.

Styrking av arbeidernes rettigheter og kampen mot sosial dumping, f likestillingspolitikken p sporet igjen, en styrket kamp for klima og milj og et varmere og inkluderende samfunn for minoritetene og innvandrerne skriker etter en ny regjering. Jobben starter n!

Innlegget stod i Klassekampen 02.02.18

Akhtar Chaudhry

Stord, 02. februar 2018

 

Segregering i styrerommene m ta slutt!

Nr s du sist en styreleder med minoritetsbakgrunn fronte sin virksomhet p TV? Har du sett en mrkhudet NHO-topp, eller for den saks skyld LO-topp? Debatten br absolutt aktualiseres i kjlvannet av NHO-konferansen i r som ble kritisert for vre blendahvit. Ironien var at man snakket nettopp om minoritetene p konferansen. Snakk om vre hypokrat! Snart 50 r er gtt siden arbeidsinnvandrerne gjorte sitt inntog i Norge. Likevel er styrerommene nesten kjemisk renset for styremedlemmene med innvandrerbakgrunn. Er det fordi det ikke finnes personer med innvandrerbakgrunn som kan gjre en god jobb i styrerommene? Neppe!

I dag finner du personer med minoritetsbakgrunn over hele linjen: Du ser dem i tv-ruten som nyhetsopplesere, analytikere, samfunnsdebattanter, journalister. De er leger, advokater, frivillige, nringsdrivende, forfattere, finansfolk, politikere, kunstnere osv. Talent er som kjent jevnt fordelt og diskriminerer ikke. Sprsmlet er om de som sitter med makt og innflytelse, er villige til dele p makten. Det handler om maktfordeling og nyttiggjrelse av kompetanse i hele folket, ikke bare blant majoriteten.

Faksimile fra BT 18.01.18

Det er en kjensgjerning at makten rekrutterer seg selv. Hvite menn rekrutterer seg selv i styrerommene. Kvinner og personer med minoritetsbakgrunn m i de fleste tilfeller se langt etter makt og innflytelse. Dt er et demokratisk problem; Samfunnet gr glipp av ettertraktet kompetanse, dyktige personer som minoritetsbakgrunn blir stende utenfor det gode selskapet.

For en tid tilbake gjaldt dette problemet ogs kvinner (det er fortsatt en lang vei g der ogs). Ansgar Gabrielsen inns problemet og trosset nringslivet, ja til og med sitt eget parti, da han innfrte et lovkrav om minst 40 % kvinner i ASA styrene. Med kniven p strupen leverte nringslivet. Det var alts mulig, bare ikke nskelig fr loven krevde det.

Bde nringslivet, og det offentlige svikter. Tidligere byrdsleder Stian Berger Rssland svarte til meg en gang at Oslo kommune hadde ikke oversikt over hvor mange styrerepresentanter med minoritetsbakgrunn Oslo hadde utnevnt etter 14 r med makt. Situasjonen er ikke srlig bedre i dag. Oslo har representasjon i over 100 styrer og utvalg og er landets minoritetshovedstad. Nr ikke Oslo engang har fokus p dette, kan en tenke seg hvordan det er rundt omkring i landet.

Oslo og Bergen er storbyer med representasjon i mange styrer, rd og utvalg. Samtidig har de et solid rekrutteringsgrunnlag. Begge disse byene br ta ledelse i dette arbeidet og utnytte ressursene i befolkningen, samtidig vise vei til andre kommuner som absolutt m flge dette opp.
 

Staten har et srlig ansvar nr de utnevner styreledere og styremedlemmer. I SSB rapporten fra 2015 Innvandrere og norskfdte med innvandrerforeldre i et kjnns- og likestillingsperspektiv av Kristin Egge-Hoveid og Toril Sandnes beskrives det tydelig hvilke utfordringer vi str ovenfor. I rapporten kan vi lese: Ser vi p roller i ASA blant personer med innvandrerbakgrunn er det totalt 41 ASA styreroller som bekles av personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Norge. Av disse har 32 bakgrunn fra EU etc. og 10 har bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Av de 41 styrerollene er 25 kvinner og 16 er menn. Kjnnsfordelingen i styreroller er alts jevnere blant de som innehas av personer med innvandrerbakgrunn enn den er nr vi ser alle roller under ett. Av de totalt 30 styremedlemmene i ASA styrene er 25 kvinner, en andel p 83 prosent. 23 av disse styremedlemmene har bakgrunn fra EU etc., noe som indikerer at det er i hovedsak kvinner med bakgrunn fra EU etc. som bekler styremedlemsroller i ASA-styrene. Av de 11 daglige lederne med innvandrerbakgrunn, som alle er menn, har 9 bakgrunn fra EU etc., og to fra Afrika Asia etc. Ingen personer med innvandrerbakgrunn hadde styrelederrolle i 2014.

Rapporten slr alts fast at folk med minoritetsbakgrunn er betydelig underrepresentert i styrerommene. Mens innvandrere mellom 20-67 r som nevnt utgjr 17 prosent av hele befolkningen i denne aldersgruppa, innehar de totalt bare 2,6 prosent av styrerollene i norske ASA. Og mens det er 50 roller per 100 000 i hele befolkningen, gjelder dette kun 7 per 100 000 blant personer med innvandrerbakgrunn.

Den nye nringsministeren Thorbjrn Red Isaksen, oppfordres sterkt til vre sitt ansvar bevisst og rekruttere dyktige personer med innvandrerbakgrunn i statlige styrer og utvalg. Statsminister Erna Solberg, som er svrt opptatt av integrering, br pse at Regjeringen faktisk legger til rette for maktdelingen og inkluderingen i i delskapene staten selv eier. Staten er en viktig og mektig aktr som br g foran, som et godt eksempel for nringslivet.  KS, fylkeskommunene og kommunene m og komme p banen. Tiden for segregering i styrerommene m ta slutt!

En forkortet utgave dette innlegget str p trykk i Bergens Tidendene torsdag den 18.01.18, underskrevet av undertegnede og Lubna Jaffery, bystyrerepresentant i Bergen (AP). BT valgte gi innlegget sin egen tittel. 

Akhtar Chaudhry,

Stord 18.01.2018

Nulltoleranse overfor imamer som sprer hat

Muslimske samfunn verden rundt er under press. Fanatiske krefter med ensidig dogmatisk overbevisning herjer rundt. Siste eksempelet er en religis liten ukjent gruppe som lammet hele Pakistan i november 2017. Resultatet var at regjeringen og den mektige hren kapitulerte. Slike krefter kaster skygger over muslimske samfunn i Europa, ogs i Norge. Imamer i Norge, srlig med bakgrunn fra Pakistan, hadde sympatier med denne bevegelsen. Jeg er kjent at minst et sted mtte ansvarlige folk i styret gi sin imam beskjed om at han mtte holde seg p matta og ikke la seg rive med. Fra tidligere hendelser vet vi at imamen i den strste moskeen i Norge viste sympati med en mann som ble dmt i Pakistan for drapet p en guvernr som problematiserte blasfemiloven i landet.

Muslim Teacher in a Mosque
Licensed from: TheBlackRhino / yayimages.com

Forleden ringte en frustrert person til meg fra Oslo. Han refererte fra en fredagsbnn i Oslo hvor imamen for pen mikrofon skal ha formanet navngitte grupperinger som etter imamens mening ikke var muslimer. De ordentlige muslimene, etter hans mening, ikke skulle ha omgang med dem. Det er dessverre ikke frste gang jeg hrer om en imams oppgulp mot mennesker og grupper som tenker annerledes, tror annerledes eller er annerledes. Disse imamene er fanatisk opptatt av hvem som er muslim og ikke muslim, hva gjr at noen er muslim og andre ikke, og hvordan kan og skal de som defineres ikke-muslimer behandles, heller enn fortelle folk hvordan de kan bli gode naboer, gode arbeidskollegaer, gode familiemedlemmer, gode foreldre osv.

De som er s uheldige at de defineres som ikke-muslimer, kan utsettes for alt  fra ubehag til drap. Altfor mange har mistet sine liv fordi fanatikere ser det som sin livsoppgave drepe mennesker som ikke tenker nyaktig som dem. S ille er det heldigvis ikke i Norge, for all del. Men for dem det gjelder er det ille nok at en imam nekter forta bnn for et dd familiemedlem, eller nekter vie noen. Andre har opplevd at imamer pent har oppfordret folk til ikke handle p butikker som er drevet av mennesker som imamen mener ikke er rettroende.  

Imamer har et stort nedslagsfelt. De av dem som sitter bom-fast i kulturer og tankeganger de har tatt med seg fra sine opprinnelsesland, og forfekter splittende budskap, kan volde stor skade. Disse imamer bygger hele sin eksistens p en svrt dogmatisk og ekskluderende tolkning av islam. Vi vet at disse imamene er ikke mange, men vi er ndt for ta hver eneste av dem p alvor.

I et pent samfunn hvor religionsfrihet er en innebygd del av vrt demokrati, det frst og fremst muslimenes eget ansvaret ruske opp i denne type holdninger og bekjempe dem. Vi m ha nulltoleranse overfor imamer som har et splittende budskap. De imamer som har dogmatisk tolkning av islam, hvor kvinner ikke har plass i styre og stell og forsamlinger, hvor hat og skepsis prekes fremfor kjrlighet og tilgivelse, hvor muslimer blir anbefalt holde avstand til ikke-muslimer, hvor demokrati og kritisk tenkning blir uglesett, m absolutt fjernes fra moskeene. Det er en ubehagelig jobb, men alternativet er langt verre. slike imamer legge til rette for at srbare ungdommer blir radikalisert og voldelige. Vi har ikke rd til imamer og holdniner som delegger vrt fellesskap.

Akhtar Chaudhry

Stord, 08.01.2017

 

Ikke kvalifisert til Nobelkomiteen

En merkelig valgkamp er over. Stortinget har viderefrt sin egen prosess hva gjelder valg av medlemmer til Nobelkomiteen. I denne fasen har Stortinget regelfestet sin gamle praksis, nemlig at Stortingsrepresentanter og vararepresentanter til Stortinget ikke er valgbare til komiteen. Det er en klok avgjrelse. Noen av oss har alltid ment at det br bli mer avstand og luft mellom det offisielle Norge og Nobelkomiteen, og ikke mindre. Det er ikke lett av verden vre enig med oss i at komiteen er uavhengig av det offisielle Norge, all den tid makta er s tykt smurt over hele apparatet, alt som skjer nr Fredsprisvinnerene er i Norge for motta prisen, og rundt hele komiteen. I s henseende var det bra at Stortingspresidentens stunt om f til en samtale ned Fredsprisvinnerene p Stortinget ikke ble viderefrt.

Bilde: Scanpix, Nettavisen

Hvorfor Hagen ville bli medlem av Nobelkomiteen

At Frp ikke ser problemet, er ikke helt vanskelig forst. Deres kandidat, Carl I. Hagen, ser heller ikke ut til forst problemstillingen. For Hagen har aldri prinsipper vrt noe bry som om. Nettopp derfor er Hagen ikke egent til vre medlem av Nobelkomiteen. Hva hans inntreden i komiteen ville bety av svekkelse av komiteens renomm var ikke et moment for Hagen i det hele tatt.

En kunne skrive en bok om hvorfor Hagen ikke er kvalifisert til vre medlem av Nobelkomiteen, men de beste svarene gav han selv i gr i Dagsrevyen.

Begrunnelsen for bli medlem av komiteen var tredelt:

- Jeg vil ha noe stelle med p mine gamle dager, lese noe dokumenter og konsulentrapporter

-  Jeg har lyst til se hvordan det er p innsiden av Nobelkomiteen

- Jeg vil endre prosesser for skape mer interesse rundt Fredsprisen

Finner du ordene fredsbygging, forbrdring, konfliktlsning, bringe verden sammen, menneskerettighetene, demokratibygging, internasjonal solidaritet, forebygging av krig, fattigdom osv.? Nei, ikke et eneste av disse viktige momentene streifet gjennom hans hodet hvorfor han ville sitte i komiteen.

De av oss som har stilt oss til rdighet for slike viktige verv, vet at verden vil vite hva vi kan tilby i en komite eller utvalg dersom muligheten gis. Man gjr klare og tydelig refleksjoner. Det hadde garantert Hagen gjort nr han har drevet sin valgkamp i over minst fem r. Nr han i siste times varer hvorfor han ville bli medlem av komiteen, s m vi ta han p alvor. Det var tre rsaker: Vil vite hva som skjer p innsiden av komiteen, skape mer interesse rundt prisen og ha noe gjre i sine gamle dager.

Beklager, Hagen, det er ikke grunn nok til at nasjonen skulle deg en plass i Nobelkomiteen!

Akhtar Chaudhry

Stord, 08.12.17

Ulovlig og uakseptabelt barneoppdragelse

 

Nrk har fortalt historier til to unge norske barn med somalisk bakgrunn som har blitt holdt i Somalia mot sin vilje. Ungdommene har blitt holdt fanget i en fangeleir-lignende anstalt, holdt sultne og trste, banket opp og nedverdiget. Det sies at flere norsk barn lever udner samme forhold, selv om tallene er ukjente. Den som tror at du kan f bedre ungdommer av denne mishandlingen, m tro om igjen.

A row of children standing together
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Ungdommer utforsker og utfordrer grensene. De vil eksperimentere og finne sin egen identitet. Det gjorde vi den gangen vi var unge, og de alle fleste av oss var en pest og plage for vre foreldre. Jeg var, i alle fall. Det er en del av vre ungdom, og slik har foreldre hatt i generasjoner.

Nr ungdommer med minoritetsbakgrunn, i dette tilfellet somalisk, utforsker og tester sine grenser, kan det bety fortvilelse, irritasjon, sinne og oppgitthet hos foreldrene. Nr ungdommer med muslimsk bakgrunn opptrer som ungdommer flest, eksperimenterer med lovlige og ulovlige rusmidler, kler seg som ungdommer flest fr kjrester osv. blir det vanskelig for foreldre som er oppvokst i andre kulturer. Jeg har opplevd det. Da gjelder det beholde roen, anerkjenne de rettighetene ungdommene har, sette positive rammer rundt dem, gi varme og omsorg og snakke gjerne med andre foreldre du har tillit til, men er positivt innstilte. Snakk gjerne med skolen og barnevernet og sk rd. De er der for hjelpe. de har fagkompetanse og gode rd.

Det verste vi kan gjre er sette hardt mot hardt, og langt verre, sende dem til tortur og nedverdigelse. Det er ulovlig, det er kontraproduktivt, og det er uakseptabelt. Du kan miste barnet ditt. Barnet kan ta avstand fra deg, den kulturen og religionen du prve pdytte barnet. En av ungdomene sier at skolen han ble sendt til kan bidra til at ungdommer radikaliseres. Dette m tas p alvor. Vi har ikke rd til miste et eneste barn til mrke krefter.

Foreldre er det nrmeste og beste ungdommer har. Trygge foreldre er den beste omsorg rammensrammen rundt ungdommer. Det er en grense for hvor mange ungdommer barnevernet kan overta omsorgen for. Det er en etat som er underbemannet og stresset. Det beste derfor er at barnevernet, sammen med andre myndigheter og frivillighet, bidrar til at foreldrene forstr hva ungdommen har krav p, hva de fler og tror, og hvordan moderne norsk oppdragelse fungere. P samme vis som ungdommer, m foreldrene trygges i sin fortvilelse. De aller, aller fleste foreldrene er glad i sine barn, og er gode foreldre. Med god veiledning p et sprk de forstr, kan vi forebygge mye vondt i familiene.

Det finnes mange gode krefter internt i miljene. Foreldre har ofte strre tillit til disse kreftene enn til barnevernet og myndighetene. Det er derfor viktig at positive krefter innad i moskeene og frivillige organisasjoner fortsetter og intensiverer det gode arbeidet for gi foreldre kunnskap om tidsriktig oppdragelse. Det er den best ehjelpen til ungdommene og foreldrene. Det er det mysommelige arbeidet som gir resultater, ikke symbolske handlinger og uttalelser fra myndigheter og politikere.

 

Akhtar Chaudhry

Stord 10.11.2017

Islamsk rd Norge, utfordringer og lsninger

IRN har vrt en viktig strrelse i Norge i snart ca 25 r. Den norske offentligheten har hatt stor nytte av organisasjonen og har satt pris p IRNs eksistens og dens bidrag i representere norske muslimer i offentligheten, samt bringe muslimer og det norske vrige samfunnet nrmere hverandre.

Det har imidlertid vrt en kronglete historie. Mange hadde nsket at IRN var bedre organisert, hadde flere ressurser, tok initiativ til og deltok i viktige debatter og viste strre forstelse for hva som faktisk krevde dens oppmerksomhet.

Forrige uke meldte fire store muslimske organisasjoner ut av IRN. Denne uken meldte Nortura at de ikke vil fortsette sin avtale med IRN etter 2018. Fra fr av har Regjeringen varslet mangel p tillit til IRNs sittende ledelse. Samarbeidsrdet for tros- og livssynsorganisasjoner har alt varslet at begeret er fullt og de ikke vet lenger hvem IRN representerer. Vi vet at mediene og journalistene har et anstrengt forhold til sittende ledelse og spesielt til generalsekretren.

Her er et lite notat om hva som er problemet ? og hva som kan vre lsningen.

Oppdragsgiver
IRN har et oppdragsgiver: 38 medlemsorganisasjoner. Etter min oppfatning har oppdragsgiveren sviktet sitt oppdrag p fire punkt: 1) forst og definere sitt oppdraget til IRN. 2) Stille konomiske ressurser til rdighet for IRN slik at organisasjonen kan utfre sitt oppdrag. 3) Velge et styre som hadde ndvendig innsikt og kompetanse til forst sitt oppdrag, sin tids utfordringer og lse sitt oppdrag p en god mte. 4) En organisasjonskultur og -struktur som ikke hrer hjemme i Norge

IRNs mandat
IRN er et organ som har sin tillit og sitt oppdrag fra medlemsorganisasjonene. IRNs valgte styre kan ikke gjre annet enn utfre de oppgavene oppdragsgiveren har gitt og innenfor de konomiske rammene oppdragsgiveren har lagt p bordet.

Hva m til for at IRN skal kunne gjre sin jobb p en god mte?
Slik jeg ser det m det begynnes fra begynnelsen: Oppdragsgiveren. Medlemsorganisasjonene m forst at de lever i et multikulturelt samfunn hvor islam og muslimske verdier er under press. Like viktig er det forst at muslimenes relasjoner til andre minoriteter og storsamfunnet m avklares og forsterkes raskt, stdig og kontinuerlig. Min klare oppfatning er at muslimer har et forvirret og misforsttt bilde av verden rundt dem og sin plass i den, bde p makroniv og mikroniv. Det er avgjrende viktig at bitene i puslespillet settes p nytt slik at bildet blir klart og tydelig, utfordringene kommer tydelig til syne og man begynner definere oppdraget tydelig. 

Denne jobben burde medlemsorganisasjonene gjort p egenhnd. At denne jobben s langt ikke er gjort, viser at den intellektuelle kapasiteten til forst hva problemet er og hvordan det skal lses, er mangelfull eller fravrende.

En lsning er at det valgte IRN-styre gjr denne jobben. Det er ikke lenger mulig. Dette styret har n dessverre mistet autoritet. Et kompetent styre med hy legitimitet internt og eksternt m ta ledelse og skape endringer ogs blant medlemsorganisasjonene.

IRNs organisasjon og organisasjonsstruktur
IRNs egen organisasjon og manglende organisasjonsstrukturer skriker etter et styre som besitter kompetanse p mange felt. Her er det behov for folk med vekslende kompetanse; administrasjon, forstelse og innsikt i politiske prosesser i landet, media og presse, dyp forstelse i norsk sprk, juss, norsk historie, hvordan den norske befolkningen tenker og argumenter rundt kaffekoppen, og ikke minst hvordan den norsk-muslimske unge generasjonen tenker. I tillegg m ledelsen ha tilstrekkelig kunnskap om muslimsk teologi.

Der er derfor behov for at IRN-styre har mesteparten av denne kompetansen, og i tillegg vite hvordan de skal mobilisere, eventuelt kjpe, kompetanse som styre selv ikke besitter.

Der hvor IRN i dag befinner seg, er det et klart behov for at styre bestr av rundt 5-7 personer, derav leder, nestleder, administrasjonssjef og kommunikasjonssjef.

Lederen br ha ansvar og mandat til lede styremter, jobbe med interne policy-saker og representere organisasjonen utad og i kontakt med samarbeidspartnere.

Administrasjonssjefen m f mandat og ansvar til lede og bygge en kompetent administrasjon som etter min forstelse br best av minst 5 personer. Han/hun br ha ansvar for forberede styremter og effektuere fattede vedtak. Hvilke andre oppgaver han/hun br ha vil jeg komme tilbake til.

Kommunikasjonssjefen m f ansvar og mandat til hndtere mediene og kontakt med storsamfunnet. Vedkommende m, under ledelse av lederen og administrasjonssjefen, ha ansvar for lage mediestrategi, bygge kommunikasjonskompetanse i organisasjonen og lage gode nettportal.

Diverse modeller for organisering
Det er flere mter organisere IRNs arbeid, men det er viktig at det gjres tydelige avklaringer i ansvar, mandat og ressursbehov.

Modell 1
lederen, administrasjonssjefen og kommunikasjonssjefen er heltidsansatte. De kommer i tillegg til 3- 5 saksbehandlere.

Lederen tar seg av overordnet ledelsesansvar, leder organisasjonen p strategisk niv er organisasjonens ansikt utad mot samarbeidspartnere, myndighetene, mediene og storsamfunnet. Lederen overlater hverdagslige og ikke-prinsipielle uttalelser og kontakt med mediene til kommunikasjonssjefen.  

Administrasjonssjefen konsentrer seg til lede administrasjonen og holder seg unna mediene, men kan brukes i mediene i en unntakssituasjon der det er viktig avlaste lederen og kommunikasjonssjefen eller det er strategisk viktig f flere stemmer i mediene.

I en slik modell vil organisasjonen klare skaffe til veie god tid til lederen, administrasjonssjefen og kommunikasjonssjefen for tenke strategisk og langsiktig, lede organisasjonen, pleie kontakt med myndighetene og samarbeidspartnerne og mediene. Denne modellen vil i tillegg gi den fordelen at lederen vil kunne f rom til kunne tenke seg om p vegne av organisasjonen, skaffe ndvendig informasjon og oversikt, bearbeide opinion internt og samle ndvendig sttte, mens kommunikasjonssjefen hndterer mediene i en presset situasjon.

Denne modellen er den foretrukne modell. Den vil gi de ansvarlige tid til dyrke sine roller og vil gi en slagkraftig organisasjon som har gjennomtenkte og veloverveide strategier i store samfunnssprsml. I en s viktig organisasjon som IRN er det avgjrende at ressursene legges p bordet for bygge en slagkraftig organisasjonen.

Modell 2
Lederen er har et 30-40% betalt verv. Lederen tar seg av overordnet ledelsesansvar, leder organisasjonen p strategisk niv leder mtene, representerer organisasjonen i hyprofilerte mter, men overlater jobben med vre organisasjonens ansikt utad mot samarbeidspartnere, myndighetene og storsamfunnet generelt til administrasjonssjefen.

Administrasjonssjefen leder organisasjonens daglige arbeid, samtidig som vre organisasjonens kontakt utad mot samarbeidspartnere, myndighetene og storsamfunnet generelt.

Kommunikasjonssjefen i 100 % stilling, blir i denne modellen organisasjonens ansikt utad mot mediene og kommuniserer organisasjonens politikk til omverdenen. Lederen og/eller administrasjonssjefen trr til hvis det er behov for lfte kommunikasjonen p et hyere niv eller korrigere et kringkastet budskap.

Modell 3
Lederen er har et 30-40% betalt verv. Lederen tar seg av overordnet ledelsesansvar, leder organisasjonen p strategisk niv leder mtene, representerer organisasjonen i hyprofilerte mter, men overlater jobben med vre organisasjonens ansikt utad mot samarbeidspartnere, myndighetene og storsamfunnet generelt til administrasjonssjefen.

Administrasjonssjefen leder organisasjonens daglige arbeid, samtidig som vre organisasjonens kontakt utad mot samarbeidspartnere, myndighetene og storsamfunnet generelt. I tillegg er han/hun kommunikasjonsansvarlig og er organisasjonens ansikt utad mot mediene og kommuniserer organisasjonens politikk til omverdenen. Lederen trr til hvis det er behov for lfte kommunikasjonen p et hyere niv eller korrigere et kringkastet budskap.

Av alle tre modeller er dette den svakeste og minst nsket modell. I denne modellen vil arbeidspresset vre altfor stort p administrasjonssjefen. Det vil fre til at ledelsen vil mist oversikt over bde eksterne og interne prosesser. Ledelsen av kontoret, kontakt med samarbeidspartnerne, medlemsorganisasjonene, myndighetene og mediene vil vre uakseptabelt svekket.

Organisasjonstrukturen
Medlemsorganisasjonene brer IRNs budsjett.

Det opprettes et rsmte hvor medlemsorganisasjonene fr forholdsmessig representasjon ? med en nedre og vre ramme. rsmtet blir IRNs verste organ mellom rsmtene. Styret velges her og har mandat til styre organisasjonen fra dag til dag, representere organisasjonen utad og personalansvar.

Det opprettes et representantskap hvor medlemsorganisasjonen har faste representanter. Her m medlemsorganisasjonen ha like mang medlemmer ? uansett strrelse. Representantskapet mter to til fire gange ri ret og tar viktige debatter og gi styret ryggdekning ? og oppdrag underveis.

S er det undvendig si at sittende ledelse m avlses umiddelbart for gjenopprette IRNs tillit og legitimitet internt og eksternt. 

Akhtar Chaudhry,

Stavanger 03.10.2017

 

 

 

Islamsk Rd Norges ddsannonse er sendt ut!

Islamsk Rd Norges ddsannonse er sendt ut til mediene i dag. IRN er dd - snart! n mann har ansvar. Han heter Mehtab Afsar og er generalsekretr i organisasjonen.

Det er en trist fredag. Fem store og viktige muslimske organisasjoner har meldt seg ut av IRN. De representerer mange medlemmer. To av trossamfunn som har meldt seg ut ledes av Senaid Kobilica og Basim Ghozlan. Kobilica har vrt leder av IRN tidligere. Han er sjefimam for det bosniske muslimske fellesskapet i Norge. Ghozlan leder Det Islamske Forbundet hvor Lena Larsen er en lederfigur. Ogs hun har vrt leder av IRN. Gravsteinen til IRN er dermed bestilt og betalt. Graven har IRNs sittende generalsekretr Mehtab Afsar gravd i fem r. Fr Afsar et r til som leder av sekretariatet, vil IRN vre ddt og begravet. Uten tvil!

IRN er blitt offer for sin egen ledelsen. Mehtab Afsar og de som har hatt lederansvar de siste fem r, har vist kriminell mangel p forstelse av sin egen lederrolle. Spesielt Afsar har valgt en konfronterende strategi overfor storsamfunnet, myndighetene, mediene og muslimer selv. Han har ikke forsttt hva som kreves av muslimer og i hvilket krevende farvannet vi befinner oss i. Han valgte heller en frontkollisjon - da er han i ferd med krasje hele vogna.

Muslimer - og ikke-muslimer - ha brukt over 25 r p bygge denne organisasjon. Det har vrt krevende 25 r, men vi har klart n gode resultater. Myndighetene har anerkjent og stttet IRN som paraplyorganisasjon for norske muslimer. Det er unikt i Europa. Kirken og andre tros- og livssynsorganisasjoner har samarbeidet med IRN p likefot. P 2000-tallet stod organisasjonen for en bragd: IRN klarte trekke samfunnet sammen mens resten av verden stod i flammer etter at karikaturstriden herjet verden. IRN pnet dialog med homobevegelse p 2000-tallet p mitt kontor p Stortinget - ikke for endre sitt teologiske ststed, men for innrmme at mennesker av alle legninger har menneskeverd og skal forsts og respekteres p likefot. Samme organisasjon har under Afsars ledelse valgt polarisering basert p svrt marginale saker. En av de var ansette en nikabkledd medarbeider hvis lnn skulle komme fra kulturministeren. Hvor stupid gr det an vre? Afsar har gitt organisasjonen en offerrolle. De er en rolle norske muslimer hater og avviser. Afsar har kjrt IRN p kollisjonskurs med oss alle lenge.

Pressemeldingen som ble sendt ut av fem organisasjoner i kveld melder kun at de bryter med IRN. De varsler ikke at de vil danne en ny organisasjon. De trenger sikker tid til tenke i gjennom hva de skal gjre videre. Jeg oppfordrer dem til ikke pasifisere seg. De m holde dialogen levende med andre muslimske trossamfunn som er uenige med IRNs kurs i dag. Det kan bidra til at Afsar trekker seg. Dermed kan IRN komme tilbake p sporet. Men hverken IRN eller Afsar har mye tid. I verste fall m noen ta ansvar for representere norske muslimer med klkt. Arrogansens og kunnskapslsheten tid m vre over.

Akhtar Chaudhry

29.09.17 Stord

Hva n, KrF?

Valget er over. Noen har vunnet mens andre slikker sine nederlagssr. AP, KrF og Venstre hrer til den siste kategorien. Hvem av disse tre partiene har det verst, er det vanskelig sl kategorisk fast. Arbeiderpartiet har gtt p rhundres nederlag. Det tape i opposisjonstilvrelse for et parti som Arbeiderparti, svir langt inn i Ap-sjela. Grunnvollene er rystet. Nr styen er lagt, slitne Ap-politikere har tatt seg en dusj og er friske og opplagte, vil de likevel ske makt og innflytelse. Den kan vre nrmere enn mange tror i dag. KrF og Venstre p sin side har ftt et tydelig budskap fra sine velgere: De liker ikke det prosjektet KrF og V har hegnet om de siste fire r. Valgnatta var smertefullt for ledelsen i disse to partiene. Fremtidsstrategi disse to partiene forelpig har lagt seg p er tvers av det deres velgere nsker. En hovedrsak til at KrF og V fikk juling er at disse to har holdt FrP i regjering med den politikken og den retorikken FrP har mlbret i de siste fire r. Likevel har begge partiene valgt vre stttespillere for samme regjeringskonstellasjon, samme politikk og etter alle solemerker samme retorikk ? om ikke verre. Dette kan bety at ved neste valgt kan de bli de straffet enda hardere.

Derfor er det fullt mulig at de endrer strategien snart og velger felle sittende regjering p en sak som passer dem begge eller et av dem. Det vil betyr mange nye regjeringsscenarier i norsk politikk. Et av dem er at Hyre danner en mindretalls regjering sammen med nettopp KrF og V. Dette vil selvflgelig kreve at FrP gir fdselshjelp til en slik regjering. FrP har sagt at de ikke vil gi sttte til en regjering de selv ikke er en del av, men nr alt kommer til alt vil Frp mtte velge mellom en mindretallsregjering utgtt av tre partier p den borgerlige siden, som FrP vil kunne utve innflytelse over, eller en regjering fra venstreside i norsk politikk hvor FrP vil miste innflytelsen totalt.

Dersom FrP setter hardt mot hardt og nekter bli parlamentarisk grunnlag for Hyre, KrF og Venstre, kan KrF finne p g i en regjering sammen med Ap, SP og SV. Her ligger det er klart flertall som ikke vil vre avhengig av FrP. Tross alt flrtet jo AP mye med KrF i forrige stortingsperiode. S de vil nske dette scenariet velkommen. Senterpartiet har ingen problemer med g i et ekteskap med KrF, mens i SV har vi store reservasjoner mot et slikt ekteskap. SV-ledelsen vil derimot uansett foretrekke en AP-ledet regjering fremfor en Hyreledet regjering hvor Frp vil ha mye strre innflytelse. Da kan SV-ledelsen velge ha en samarbeidsavtale med en regjering utgtt av Arbeiderpartiet, KrF og Venstre, og utve innflytelsen fra sidelinje. En slik Ap-ledet mindretallsregjering vil vre ndt for gi SV innrmmelser, ellers vi Ap slite enda mer enn det de har gjort i dette valget.

FrP har klart utfre et kunststykke av politisk prestasjon. De har klart regjere i fire r fra sin ytterliggende posisjon, og har samtidig klart beholde sin oppslutning p tilnrmet samme niv som ved inngangen til forrige stortingsvalg. Dette er historisk. Her lyktes FrP i sin strategi hvor Ap mislykket totalt. Politikk er imidlertid ingen eksakt vitenskap, selv om noen prver innbille oss nettopp det. Her kunne det skjedd det motsatt. FrP kunne mislyktes med sin strategi, mens Ap kunne lyktes med sin. FrP vil n prve sitte ved makta helt frem til 2021. Det er der innflytelsen er strst. Blir de imidlertid felt av KrF og Venstre, er ikke det noe grt over sett fra FrP-strategene. Da vil de g til velgerne som ofre. offerrollen er de gode p uansett. I tillegg vil de kunne vise at det er styringsdyktige. Et ypperlig utgangspunkt.

Jeg hper og forventer at KrF tar affren og feller en regjering hvor Frp har vrt, og vil vre, svrt dominante. I norsk politikk finnes det ikke strre verdikonflikt enn nettopp mellom FrP og KrF. Dette kan i tillegg gi KrF strre innflytelse. Det vil gi landet nye og bedre alternativer sett fra flere hold.

Akhtar Chaudhry
tidligere stortingsrepresentant for SV

Stord, 12.09.17

Hatefulle kommentarer skal prves for retten!

I januar i r skrev jeg et enkelt blogginnlegg. I kommentarfeltet skrev en leser flgende: Mtte en klok person med vpen se sitt snitt og snarest mulig avlive Akhtar Chaudhry med et hodeskudd?

Jeg har vrt en samfunnsdebattant i over tre ti-r i Norge, og det var ikke frste gang jeg ble truet. Trusselens denne gangen var av en slik karakter at jeg valgte anmelde personen som skrev kommentaren med sitt fulle navn.

Ptalemyndigheten har tatt ut tiltale og i morgen vil saken g for Sr-Trndelag tingrett.

S fr vi se hva morgendagen bringer med seg!

Akhtar Chaudhry

Trondheim, 24.08.17

Privatskoler kan hindre integrasjonen!

Skolen er den eneste arena hvor alle nordmenn av alle raser, farger, kulturer, livssyn og religion og klasser mtes. Skolen kan - og absolutt m - derfor gjres til et fellesarena hvor vre barn treffes, lenge fr de er pfrt og overlevert voksnes fordommer. I samfunn som har organisert sitt skolesystem langs religise eller konomiske linjer og grenser, kan vi se med all tydelighet hvor galt et slikt skille kan vre. Hvis barn av muslimsk bakgrunn, hindu bakgrunn, kristen bakgrunn eller humanetisk bakgrunn skal g p hver sin skole, hvor skal de lre om hverandre? Hvor skal de lre hndtere leve sammen i et samfunn hvor vi fortsatt skal vre muslimer, kristne, hinduer, humanetikere osv.? Kun en fellesskole kan gi dem anledning til lre hvor forskjellige og like de er. Fellesskolen kan vre en unik arena for oppdra dem til finne gode relasjoner seg imellom. Derfor har SV alltid vrt restriktive hva gjelder skoler som skiller barn basert p hvilken religion de hrer til.

Chalk drawing on a blackboard
Licensed from: Bildehagen / yayimages.com


Norsk ungdom, srlig med muslimsk bakgrunn, er under sterkt press fra fanatiske krefter utenfra. Disse kreftene sitter utenfor Europa, men har sine agenter i det europeiske fellesskap. De har klart lure en god del europeisk - og norsk ungdom - til innta en ekstrem muslimsk identitet. Disse ungdommene har tatt avstand fra sin verdimessige europeiske identitet hvor ytringsfriheten og respekt for annerledestroende er sentralt. Min pstand vil vre at fellesskolen har bidratt til at det likevel ikke har vrt flere enn de som dessverre har latt seg verve til ekstremismen, enten med ord eller med handlinger.

Fellesskolen bidrar til sosial mobilisering. Her kan barn og ungdom som kommer fra enkle kr, fr anledning til utnytte sitt fulle potensialet. Det betyr at mulighetene for lykkes i arbeidslivet og andre positive samfunnsarenaer styrkes. Det lykkes p positive arenaer er en vaksine mot la seg pvirkes av ekstreme ideer.

Fellesskolen gir ogs anledning til mte de andre. Det er her man lrer om hvem mennesker utenfor din egen religise identitet er. Hva de str for, hvordan de er i hverdagen, hvor du er annerledes enn dem, og hvordan du skal hndtere denne annerledesheten uten at du tar avstand fra dem. Her lrer ungdommer hvordan de skal gjre sine egne erfaringene til en positiv kompetanse. Dette hindrer igjen tilbyelighet til la seg rekruttere til grupperinger som dyrker forskjellene og gjr dem til en farlig redskap.

Min pstand er at hadde vi alle gtt p hver vr skole basert p tro hadde rekrutteringen til ekstreme miljer vrt langt strre en det har vrt s langt. Derfor mener jeg at vi m styrke fellesskolen som en felles arena for alle barn som vokser opp i Norge og skal leve sammen, uavhengig av tro!

Akhtar Chaudhry

Stord, 01. juli, 2017

Uretten fortsetter i Palestina, ingen bryr seg

Jeg ferierte i Palestina og Israel denne psken. Jeg dro med meg mine to snner. Mange ville rynke p nesen og sprre er det mulig feriere i Palestina, er det lurt? Et berettiget sprsml, vil jeg si. Nettopp derfor valgte vi Palestina som ferieml.

Jeg har beskt Palestina en gang tidligere. I 2009 beskte jeg Palestina som en del av en parlamentarisk delegasjon fra SV. Det var like etter en deleggende aggresjon fra Israel. Gaza var hermetisk lukket. Vi fikk likevel anledning til beske Gaza i noen f timer. Det vi s i Gaza og i resten av Vestbredden, gav oss et nrbilde av en okkupasjon, urettferdighet og palestinsk smerte og bitterhet. Ni r etter dette besket, ville jeg reise til Palestina igjen - for se om noe var endret.

To hendelser viser med all tydelighet hvordan det palestinske folk har det, og hvilken urett og nedverdigelse de blir utsatt for.

1) Vi kjrte buss fra Ramallah til Jerusalem. Ved checkpointet (grensekontrollen) kom tungt bevpnede unge israelske soldater inn i bussen. Alle passasjerer mtte holde sine identifikasjonspapirer hyt og synlig opp. Soldatene sjekker dokumentene og gr til neste passasjer. En ung gutt, p samme alder som min minste gutt (15 r), ble bedt om flge soldatene ut av bussen. Gutten ser p sin mor som ikke har noe annet valg enn bifalle. Gutten stiger ut av bussen og forsvinner sammen med soldatene. Moren, og alle andre passasjerene, sitter i uvisshet om hva som ville skje med denne unge gutten. Etter en stund blir vi alle bedt om bytte buss. Gutten er fortsatt ikke se. Jeg blir engstelig for han. I dette yeblikket tenker jeg at nr jeg, som ikke har noe forhold til denne unge gutten, er blitt engstelig, hvordan fler moren hans akkurat n? Hvilke tanker gr gjennom hennes hode? Og hvordan opplever denne unge gutten bli tatt ut av bussen av vilt fremmede tungt bevpnede soldater? Frykt, engstelse, ydmykelse! Endelig kommer gutten og blir gjenforent med sin mor som klemmer han godt og sukker tungt.

2) Vi kjrte buss ut av Betlehem. Bussen kjrer inn mot checkpointet og stopper. Unge kvinner og menn forlater sine skolebker p setene sine og forlater bussen. Akten var s rask og organisert at jeg ble helt satt ut. Dette hadde de gjort fr. De visste hva de skulle gjre. Jeg skjnte imidlertid ingenting. Jeg spurte en eldre medpassasjer som satt rett bak meg om vi alle mtte forlate bussen. Er du en araber, spr han. Nei, svarer jeg. Da kan du bli sittende. Kun arabere under 35 r m forlate bussen, sa han. Det var et absurd syn se skolebkene liggende igjen p setene mens unge mennesker mtte g ut av bussen for komme inn etter noen meter. Jeg merket at jeg ble rasende inn i meg. Hvor urettferdig er ikke det bli ydmyket slikt p sin egen jord, i sitt eget land? Hvor i verden hadde vi funnet oss i denne nedverdigelsen, enten selv eller av vre medmennesker?




 

Mine opplevelser fra 2009 ble bekreftet og forsterket. Ingenting hadde endret seg. Okkupasjonen er der, krenkelsen av menneskeverdet er der, urettferdigheten er der, unge mennesker blir fortsatt ydmyket i sitt eget land.


 

SV foreslo forleden p Stortinget evaluere Norges innsats overfor Israel og Palestina. SV ville finne ut av hva som er gjort, hvilke resultater har innsatsen gitt, hva har gtt galt, hvordan kan vi rette det opp. Forslaget ble nedstemt i Stortinget. At de andre partiene p Stortinget sier nei til en uavhengig evaluering av vr politikk overfor Israel og Palestina er nrmest umulig, sa SV-leder Audun Lysbakken til Klassekampen. Jeg forstr han godt!

Akhtar Chaudhry

Oslo, 18.06.17

Hijabsaken fortjener en prinsipiell avklaring i Hyesterett

Kranglene mellom frisr Mette Hodne og hijabbrende Malika Bayan har vrt gjennom bde tingrett og lagmannsrett. I begge rettsinstanser er Hodne dmt for ha diskriminert Bayan. Bayan brer hijab, Hodne nektet henne sine frisrtjenester. Hun mener at hijab er et politisk symbol, og kvinner som brer dette plagget kan nektes adgang eller tjenester lik de i hennes salong. Norsk lov forbyr diskriminere noen p religis bakgrunn. Derfor er Hodne dmt i to rettsinstanser.

S langt har Malika ftt retten med p sin forstelse av hijab, nemlig at det er religist, og ikke et politisk plagg. Hodnes advokat sier at Hodne er skuffete over dommen.  

Etter min mening burde dette kunne ordnes mellommenneskelig, tross alt er vi en del av samme samfunn og verden, men rettssaken viser at saken er ikke s enkelt. Saken har en prinsipiell side, og her er vrt samfunn delt. Jeg hper derfor at saken ankes til Hyesterett slik at vi fr en prinsipiell avklaring en gang for alle.

Akhtar Chaudhry

Oslo 06.01.17

Mennesker som ofrer livet for redde andres liv, og mennesker som viser forakt for andres liv

Tone Ilebekk (48) ble offer for blind vold, og betalte en hy pris for sin menneskelighet. Hun s to unge gutter i et basketak i en skolegrd i Kristiansand. Hun gikk ikke i en bue, men rett inn i situasjonen og prvde avverge den. Hun prvde antagelig redde to unge liv. Hun lyktes dessverre ikke. Begge ble delagt. Hun betalt selv den hyeste prisen en kan betale for sin godhet. Hun ofret sitt liv for gjre noe godt. N vil henne egne barn vokse uten sin mor. Til gjengjeld kan de alltid vre stolt av sin mor som et godt og modig menneske som ofret sitt liv for redde andres liv. Hun er et godt forbilde for oss.



 

Ilebekk visste antagelig ikke hva som skjedde da to unge gutter, en med etnisk norsk bakgrunn, den andre med afrikansk utseende, kranglet. For henne spilte antagelig hudfargen og guttenes utseende ingen rolle, hun var bare opptatt av stoppe en krangle mellom to unge gutter. Vi vet heller ikke hva som skjedde mellom guttene, hva som var bakgrunnen eller motivet for drapet. Vi vet vare at to unge liv er tapt, og at ytterligere to unge mennesker har mistet sin mor.

P den andre siden har vi i dag sett et annet menneske, sgar en politiker, som har gjort det motsatt av Ilebekk: Gitt ondskapen et ansikt. Han har uttalt at gjr vel ikke noe at Hassan ble tatt av dage. Han var sikkert en fremtidig terrorist, men urettferdig kvinnen, Tone Ilebekk, ble en tilfeldig offer. Bak uttalelsen er en politiker fra Demokratene. Han stiller seg p den andre siden av skalaen hvor Ilebekk plasserte seg selv. Dermed har vi sett det beste og det verste hva mennesket er kapabel til med noen f timers avstand. Denne politikeren har beklaget sin egen uttalelse og fjernet uttalelsen fra sin Facebook, men p sammevis som Ilebekk ikke kan komme tilbake til livet, kan ikke denne hatefulle ytringen trekkes tilbake. Begge verdiene vil leve videre i vr verden.



 

Akhtar Chaudhry

Oslo, 08.12.16

Sstrene som har reist til Syria

To sstre er beretningen om to unge jenter av somalisk herkomst fra Brum i Akershus som syttende oktober 2013 tok et fly fra Oslo til Istanbul. Mlet var Syria og IS? islamske stat. Det leve i den skalte islamske som pisket, hugget hender og ftter, korsfestet, skar strupene krigsfangene og brant dem levende sjarmerte. Tilbake satt en far og en mor fortvilet og frustrert. De opplevde et svik fra dtrene. I Syria ble jentene mottatt av fremmedkrigere fra Norge som alt fantes i Syria. I dag lever de fortsatt i Syria gift med krigere fra Vesten og oppdrar barn som skal forsvare og beskytte den islamske staten nr de blir voksne.


 

To sstre er beretningen om farens innbitte kamp for f jentene hjem, med livet som innsats. I flge historien forfatteren, sne Seierstad, forteller var faren noen f ndedrag fra bli halshugget mens han prvde redde sine dtre. Det lyktes han ikke i. Du kan ikke redde noen som ikke vil bli reddet.

To sstre er beretningen av forhold, omstendigheter og miljer som fikk jentene til fatte beslutningen om forlate det trygge Norge for en krigsherjet Syria. Her mter du en koranlrer som operer under flere navn og Islam Net som inviterer stadig ekstreme predikanter som har en ytterliggende tolkning av islam og Koranen. Her mter du menn og kvinner bak Profetens Ummah som er gifter og skiller seg p lpende bnd, skal ha rekruttert unge menn og kvinner til Syria.

Boka bringer oss litt nrmere i vr forstelse av hvorfor unge menn og kvinner fdt og/eller oppvokst i Vesten slutter seg til ekstreme varianter av islam og sgar reiser til Syria og Irak for sloss for en stat som praktiserer denne type islam.

Jeg har notert at boken ogs beretter om hvordan norske moskemiljer fortsatt er p defensiv og ikke forstr sin rolle i det norske samfunnet. Koranlreren som kan ha hatt en stor pvirkning p jentene og kan ha formet dem til det de er blitt, sies ha forbindelser med Tawfiq-moskeen i Oslo. Dette tar ikke moskeen p alvor. Det eneste svaret forfatteren fikk: Vi har aldri hrt om noen Koranlrer som heter M? S lenge vi har unge menn og kvinner som lar seg rekruttere til ekstreme ideologier, m vi ta dette p alvor. Her m det gjres alt for underske om det finnes folk i moskeene som har holdninger vi ikke nsker i Norge. Her m moskeene bare ta ansvar.

Akhtar Chaudhry

Oslo 30.10.2016

Mullahen mot oss!

Mullah Krekar lager overskrifter i dag. Han sier at det adlyde de (IS) er en plikt for de som flger dem og det forsvare dem er en plikt for muslimene som bor under dem og muslimene som lever rundt dem i disse landene. Srlig for de andre jihad-gruppene. Sitatet er hentet og oversatt av avisen Dagen fra et lydklipp avisen har ftt tak i p en lukket Facebookgruppe. Mullahen sier til Dagen, via sin advokat, at IS og muslimene i omrdene de styrer, blir angrepet av korsfarere, kurdiske vantro og barbariske shia.


 

Her snakker Krekar om den tilspissede situasjonen i Irak hvor IS er under angrep og mest sannsynlig vil bli fordrevet fra Mosul. Irakiske styrker, stttet av kurdiske peshmarga og mange andre land, har endelig gtt til angrep p Mosul for befri byen fra IS' terrorregime. Dette faller Mullahen tungt for brystet. Han formaner n alle terrorgrupper i omrdet til sttte IS. Dette gjr han selv om han tidligere har ikke villet sttte IS, men nr de nr kan tape, mener mullahen at det er bedre at dette terrorregime bestr enn at Irak gjenerobrer en av sine strste byer.

Linjene er n klare. Det er de mot oss. De er korsfarere, kurdiske vantro og babariske shia, iflge Mullahen. Oss er IS og jihadistgrupper, i Mullahens egne ord. Det han ikke nevner blant de er oss alle andre som er muslimer, ikke-muslimer, sunnier, alawitter, Ahmadiyyaer, araberer og ikke-arbaere, mdre hvis barn har blitt torturert i IS' fengsler, fedre til alle unge menn som har blitt halshugget og brent levende, kvinner som er blitt holdt fanget og brukt som sexslaver, barn som har sett det ingen barn skulle sett under dette terrorstyre, bndene som har blitt halshugget fordi de ble ansett som spioner for motstandere, minoritetene som har blitt kuet og drept. Alle vi som forkaster IS? forvirrede kalifat-ideologi og gruppens bastialisk fortolkning av islam er de andre. Alle vi som str oppreist for medmenneskelighet og menneskerettigheter!

En m absolutt vre vken for det som vil komme nr IS er fordrevet bde i Irak og i Syria. De som i dag kjemper for befri Mosul m for all del ha en plan for hvordan de skal styre byen nr IS er fordrevet. Et terrorveldet m ikke erstattes med noe lignende eller verre, men skal erstattes med rettsikkerhet, lov og ordens, trygghet og grunnleggende menneskerettigheter for alle. Nettopp derfor m alle gode krefter n samle seg for knekke dette ondet en gang for alle. Vi m st sammen mot alle de onde kreftene bde der ute - og her hjemme - som har sympatier for ondskapen.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 27.10.16

Terroren i Quetta

Over 60 liv har gtt tapt. Flere vil d. Over 100 er skadd. Terroren har sltt til med full styrke i Quetta, Pakistan. Et mykt ml ble valgt. En politihyskole. Mens studentene sov skal tre menn har tatt seg inn i boligdelen. To av dem sprengte sine egne bombevester i luften. Den tredje ble drept av sikkerhetsvaktene som ble beordret dit. Flere har krevd ansvar for udden.TERROR
Licensed from: chrisdorney / yayimages.com

De som har mttet bte med livet, bryr seg lite om hvem som egentlig stod bak. For dem er det for sent. De overlevende, prrende og resten av nasjonen, derimot, spr hvem stod bak?  Hvem kan drepe og lemleste unge mennesker som ville gjr en jobb for landet som politi? Enda viktigere sprsml er hvordan kan myndighetene stanse disse bdlene som dreper og lemlester uskyldige mennesker, og hvorfor gjr de ikke det.

Pakistan har kjempet en blodig kamp mot terroren i lpet av de siste rene. Det er nesten en borgerkrig som pgr der. Problemet er at denne kampen blir samtidig underminert av Pakistan selv ved ikke endre holdningene som livnrer ekstremismen i landet. Ikke lenge siden krevde en av de fremste teologene i landet ddsstraff for de som ikke benekter at Muhammad var den siste profet: Les Ahmadiyya-muslimer. Han er p regjeringens lnningsliste. Han er ikke alene om disse meningene. Han har full sttte blant de religise ledere i landet. Disse holdningene gir ekstremistene surstoff til fortsette med sin bestialske kamp mot uskyldige pakistanere.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 25.10.2016

Hvordan er det mulig?

Norsk skisport er respektert, fryktet og misunnet i verden. S lenge og s solid som norske utvere har dominert skisporene, er irritasjon over at vi gjr det s bra synlig og merkbart. Man skulle bare vite at fokuset mot vre utveres gjren og laden var tilsvarende skarpt. Da gjelder det vre p alerten. Man skulle vite at den minste feilen ville blitt notert - og mulig blst ut over sine dimensjoner. Likevel viser man igjen og igjen at noen sover i timen. Prver tatt av WADA i desember 2014 og januar 2015 viste at Martin Johnsrud Sundby hadde spor av salbutamol i kroppen, skrev VG en stund tilbake. Skiforbundet tok p seg hele og fulle ansvaret for ikke ha skt fritak for en medisinbruk som viste seg for vre forbudt. Medisinen var lovlig og ndvendig, men mten den ble brukt p var forbudt og mtte skes fritak for. Noen sov i time. 



N har en av norsk skisports desiderte beste utvere, Therese Johaug, avgitt en positiv prve for et dopingmiddel. Medisinen ble kjpt av landslagslegen. Han er ansatt nettopp fordi han har kvalifikasjoner som skal gjre det umulige, ikke mindre enn det, at utverne ikke tar i seg medisiner som kan komme i nrheten av midler oppfrt p dopinglista. Likevel kjper han medisinen i utlandet! Medisinen han kjper er ikke lovlig i Norge. Den er faktisk lovlig i kun to land i verden. Selve esken skal inneholde klar advarsel, med tekst og symbol, om at medisinen inneholder clostebol, en prestasjonsfremmende middel, som igjen str p lista over forbudte midler for utvere. Likevel skal legen ha gitt medisinen til Johaug og forsikret henne at medisinen ikke var p dopinglista. Hvor uansvarlig og blond gr det an vre?

Landslagslegen har tatt konsekvenser og gtt av. Dersom fremstillingen av hele saken i mediene stemmer, skulle dt bare mangle. Likevel m vi sprre: Hvordan er det mulig gjre en slik feil p et s hyt niv hvor han og Johaug befant seg? Er det mulig vise s drlig dmmekraft? En fantastisk utvers karriere er satt p spill. En hel nasjon er satt under lupen. Hvordan kan apparatet svikte s katastrofalt?

Nr det medisinske apparatet rundt vre topputvere svikter, slik de har gjort mer enn en gang, er det grunn til sprre hvor ledelsen har vrt. Jeg har det vanskelig for svelge at det er kun en lege som ikke har gjort jobben sin. Der hvor jeg kommer fra - politikkens verden - vet vi at nr noe gr s galt, er det sjelden et uhell. Stort sett har da flere ledd sviktet over tid fr noe s grovt skjer. Da tar man skikkelig tak i ting. Jeg regner med at det samme vil skje i skiforbundet.

Akhtar Chaudhry

Oslo 15.10.16

En mann med Trumps kvinnesyn kan ikke bli leder av den frie verdenen

Hvordan vil president Donald Trump se p - og behandle - statsminister Erna Solberg eller forsvarsminister Ine Eriksen Sreide hvis de er i samme rom? I lydopptakene som ble lekket i dag, og som Trump slett ikke benekter, beskriver han kvinner som fritt vilt. Han sier rett ut at s lenge han har penger og makt, kan han gjre hva han vil med kvinner. President Trump vil ha langt mer makt enn Donald Trump hadde for 10 r siden da opptaket ble gjort.


 

Det er nesten ingen som har sluppet unna Donald Trumps angrep mens han har drevet sin valgkamp, frst mot Republikanernes landsmte. Dernest mot Det hvite hus. Han har villet nekte muslimer adgang til USA, psttt at meksikanere er kriminelle og voldtar og at han vil bygge en mur mellom USA og Mexico, som Mexico skal betale. Han har herjet med John McCain og angrepet og trukket USAs forpliktelser til NATO i tvil.  Han har bedt Russland spionere i USA. Han har beskylt Barack Obama for ha stiftet IS.

Han har truet folk, kjeftet p mdre som har ammet ellers trstet sine barn i Trumps valgmter og sagt at han vil sl Demokrat-talerne ned. Han har brukt et sprk mot sin motkandidat, Hilary Clinton, som er uhrt selv i den amerikanske valgkampen. Han har likevel klart bli nominert som Republikanernes presidentkandidat. N ser han mot Det hvite hus.

Men opptak som er offentliggjort i dag tar kaka. Han sier rett ut at s lenge han har penger og makt, kan han gjre hva han vil med kvinner. Det dreier seg ikke bare om halvparten av de amerikanske velgerne, men halvparten av verdens befolkning. Uttalelsene her er 10 r gamle. Da hadde han frre penger enn i dag, var mindre kjent enn i dag, og hadde mindre makt enn i dag. Gud forby han blir valgt som leder av The Free World, hvordan vil han behandle halvparten av verdens befolkning da? Hva tenker han egentlig om statsminister Erna Solberg, Kansler Angela Merkel og statsminister Teresa May nr han sitter i samme rom som dem? Hvordan vil han komme forbi sitt kvinnesyn og hndtere sikkerheten i verden, klimakrisen, flyktningkrisen og Nord Koreas atomprogram sammen med disse kvinnene?

En mann med Trumps kvinnesyn kan ikke, og m ikke, bli valgt som leder for den frie verdenen.

Akhtar Chaudhry

Oslo 08.10.16

Lite nskelig debattklima

I hundrevis av r har muslimer debattert hvorvidt muslimske kvinner skal dekke til hele ansiktet eller ei. Bde tilhengerne og motstanderne pberoper seg den hellige skriften og tolkninger gjort av kompetente menn. Pendelen har svingt flere ganger. Min mor var fdt p 1930-tallet i Pakistan. Hun skjulte ikke sitt ansikt. Svrt f i min bestemors generasjon brukte nikab eller hijab. Uenigheten har levd lenge. Muslimer kommer til vre uenige om nikab-bruken i fremtiden ogs.

Portarit of young woman in brown niqab
Licensed from: moodboard / yayimages.com


 

Derfor er det overraskende, og lite nskelig, at partene i debatten velger en tone overfor hverandre som gjr debattklimaet lite hyggelig. I vr hjemlige debatten om forby nikab-bruken har Stortingsrepresentant Abid Raja ftt hets fra muslimer. Ordbruken fra de som har sendt han hat-SMSer er svrt lite elegant og er ment for indignere Raja.

Det er en stortingsrepresentants privilegium, og jobb, initiere og delta i vanskelige debatter. I vrt pne demokrati er det ikke nskelig at folkevalgte blir utsatt for hets eller trusler bare fordi noen misliker standpunktene. Jeg er derfor svrt glad for at imam Hamid Ali Farooq sier fra at dette nivet er unskelig. Han er kanskje selv ikke klar over hvor viktig hans budskap i vrt offentlige rom er. Han fortjener ros for initiativet.

Samtidig m det sies at Stortingsrepresentantens ordvalg har ikke vrt den beste i saken. Som sagt: Det er en stortingsrepresentants privilegium, og jobb, initiere og delta i vanskelige debatter. Samtidig forventer vi at nettopp stortingsrepresentanter viser musikalitet i debatten, med mindre mlet kun er lage sty og overskrifter. Som nevnt, denne debatten har vart i flere hundre r, og jeg regner med at Raja ikke forventer at den vil bli konkludert neste fredag. Da er det viktig holde debatten p et sivilisert niv. Kanskje nettopp slik vi kan bevege oss noen skritt frem i denne omgangen.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 26.09.16

Et mislykket kupp med store etterdnninger

Et mislykket kupp er snart over i Tyrkia. Det vil bli store etterdnninger.

Det er femte gang militret prvde seg i Tyrkia siden 1914 da det nye Tyrkia ble grunnlagt, men frste gang lyktes de ikke lyktes i f viljen sin igjennom. Frank Aarebrot mener at informasjonstekonologien var rsaken til at kuppet var mislykket. Jeg vil pst at det er kun halve sannheten.

Det stemmer visst at den nye informasjonsteknologien bidro til at president Erdogan klarte mobilisere mot kuppmakerne, men ingen teknologi hadde vrt nok dersom 1) Tunge aktrer i hren ikke var enige med presidenten i at demokratiet ikke mtte knebles. 2) Mange nok ikke lot seg mobilisere av sin president og med fare for eget liv ikke konfronterte kuppmakernes nakne og brutale vold. 3) Opposisjonen og den frie pressen ikke ytet motstand mot kuppmakerne. Erdogan skylder dem en takk. I gr kunne vrt siste dag i hans liv, i alle fall som fritt menneske for en lang, lang tid. Vi br se en mye mer ydmyk president fremover enn vi har sett s langt.



 

Det ser imidlertid ikke ut til at presidenten har tenkt vise ydmyket og klokskap. Hans ordbruk, kroppssprk og handlinger s langt tyder p at han vil fortsette med sin harde retorikk og maktbruk mot de som er uenig med han. P samme vis som et kupp ville vrt uakseptabelt, er det uakseptabelt at presidenten setter rettsvesenet ut av spill. suspendere eller fjerne 2700 dommere er ikke akseptalet i et demokrati som han mener han leder, og som folket forsvarte med egne liv som innsats.

Kuppmakerne skal absolutt stilles til ansvar, men en klok president hadde overlatt det til rettsvesenet. Hans rdgivere br rde han til bende samtlige som stod bak kuppet, etter at rettsvesenet er ferdig med dem. flge Nelson Mandelas eksempel hadde bidratt til samle en splittet nasjon.

Selv om Erdogans regjering, og han selv, overlevde dette kuppet, m han endre kursen betraktelig. Det folket som klarte trosse tanks og jagerfly, kan rette nesen mot presidentpalasset i neste omgang. De vet n at de kan trosse makten. Det er en grense for hvor mye folk skal tle. Erdogans Tyrkia har gtt i en gal retning i mange r.

Et vellykket militrkupp i Tyrkia kunne ftt konsekvenser langt utenfor Tyrkia. Pakistanske og tyrkiske generaler har i over 70 r hentet inspirasjon hos hverandre. Det er blitt gjennomfrt kupp (eller kupplignende tilstander) i begge land nesten parallelt. 1960, 1971, 1980 og 1997 i Tyrkia. 1958, 1969, 1977 og 1999 i Pakistan.  Det har alltid vrt tette bnd mellom generalene i begge land, srlig de som har gjennomfrt kupp. Den siste som gjennomfrte kupp i Pakistan og styrte i 11 r, hadde sin hyere militrutdannelse nettopp fra Tyrkia og kan tyrkisk flytende. Et vellykket kupp i Tyrkia i gr kunne gitt inspirasjon til pakistanske generaler til gjre noe lignende hjemme.

I Pakistan pgr det en intens debatt om dagen hvorvidt generalene forbereder et kupp i landet. Det er hengt opp store plakater i Pakistans storbyer hvor hrsjefen oppfordres til overta makta. P samme vis som et vellykket kupp i Tyrkia hadde gitt en inspirasjon til pakistansk generaler til gjennomfre et kupp i Pakistan, vil et mislykket kupp gi dem noe tenke over.

Det siste bde det pakistanske og det tyrkiske folk id ag trenger er udemokratiske regimer, om de kommer med eller uten uniform.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 16.07.16

 

Hva sier man i dag?

Hva sier du nr en strandpromenade fylt av glade mennesker blir snudd om til en ddsmark i lpet av sekunder? Hva sier man nr sm barn som spiste is og lekte med sine teddybjrn blir meid ned av en lastebil tusen ganger tyngre enn deres egen vekt? Hva sier man nr en nasjonaldag blir snudd om til en nasjonal srgedag med flere ti-talls mennesker massakrert mens de feiret nettopp sin nasjonaldag med flagget til topps? Hvordan reagerer man nr et enkeltmenneske klarer spre dd og panikk i en vakker by som Nice, og sjokkblge, sinne og sorg gjennom hele Frankrike og det europeiske kontinentet uten utlse et eneste skudd?



 

Var han en gal og frustrert mann etter et havarert ekteskap, eller var han en innbitt terrorist med trosbekjennelse til IS og bdlene i Raqqa? Var han et resultat av hundrevis av rs undertrykkelse og kolonisering av Vestmaktene utenfor Europa, eller var han et misfoster som ikke visste hvordan han skulle vise sin lojalitet mot et land som hadde gitt ham husly, trygghet og ro?

Er dette er resultat av en mislykket sosialpolitikk hvor forskjell mellom de som har lite og de som har mye ker kraftig i Frankrike og Europa, eller er dette rett og slett en konsekvens av altfor mange muslimer i Europa? Skal dette tolkes som mislykket sikkerhetsberedskap i Frankrike, eller m vi forsone oss med at det ikke finnes noe som heter absolutt trygghet i dag? Er lsningen at vi vil fortsette kampen mot dem som angriper Frankrike, med flere titalls tusen soldater i franske gater, unntakstilstand med svekkede sivile og politiske rettigheter i hjertet av Europa, eller er lsningen mer demokrati, mer penhet?

I dag vil jeg vise min sympati med det franske folk som er rammet enda en gang av en ufattelig tragedie. Jeg hper at det franske folk slipper denne type tragedier i fremtiden. Ellers ser jeg frem til se hvilke svar myndighetene finner p noen av sprsmlene jeg og mange andre sitter igjen med i dag.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 15.07.16  

5-punkts kriseplan for Islamsk rd Norge

Under lupen
Det blser hardt rundt Islamsk rd Norge (IRN). Bde kulturministeren og innvandrings- og integrasjonsministeren har ytret bekymring over utviklingen i IRN. De har ikke en gang forskt tilslre at de ikke har tillit til Kebba Secka som leder av IRN. Samarbeidsutvalget for tros- og livssynsorganisasjoner (STL) er bekymret over hvordan dialogen med IRN skal kunne ivaretas fremover. To av IRNs tre representanter til STL mtte ikke i STLs siste mte. Nyhetssjef i Vrt Land, Trygve W. Jordheim, fremmer flengende kritikk p vegne av journaliststanden mot mten IRNs generalsekretr har skjttet sin jobb.

IRN har en viktig posisjon i samfunnet. IRN representerer en hndfull menigheter, men samfunnet og systemet har forholdt seg til IRN som om de representerte alle norske muslimer. Enkelte vil hevde at samfunnet og systemet har vrt unaturlig omsorgsfulle og imtekommende overfor en IRN som i perioder har gjort en god jobb, men i perioder har vrt ineffektiv, lite proaktiv og lite tilgjengelig. Bakgrunnen for denne rausheten er at systemet trenger en samarbeidspartner med opphav i og tillit fra norske muslimske miljer. Her begynner det imidlertid rakne.



Bildet er lnt av INRs twitterkonto

Mangler tillit og respekt
Kebba Secka eller Zahid Mukhtar, som utgjre flertallet i interimsstyret, mangler tillit som m sies vre ndvendig for kunne representere IRN overfor samfunnet. De vil ikke bli tatt p alvor hverken av samarbeidspartnere eller regjeringen. Generalsekretren oppleves allerede som en mann som det er vanskelig ha dialog med.

Den interne jobben interimsstyret er satt til gjre kan heller ikke gjres av interimsstyret. Bde Secka og Mukhtar var en del av flertallet som stemte for avvise det avgtte styres beslutning om avskjedige generalsekretren. Deres habilitet med tanke p utrede hvorvidt generalsekretren har skjttet sin jobb p en god mte eller ikke, er dermed tvilsomt. I tillegg skal Mukhtar vre en nr venn av Afsar. Rdet som er det verste organet mellom rsmtene, har ikke en leder. Dermed mangler man en balanserende og kontrollene kraft i organisasjonen. IRN befinner seg derfor i en limbo.

5-punkts kriseplan for IRN
IRN m handle n. Her er forsalg til en kriseplan:

  • Interimsstyret erstattes med et nytt uhildet interimsstyret som nyter respekt i alle leiere. Det nye interimsstyret selv tar seg av dialog med omverdenen inntil et nytt styret er valgt. Talspersonsrollen m tas av en eller flere i dette styret.
  • En uavhengig komit med medlemmer som nyter tillit og respekt, bde blant muslimer og storsamfunnet, utnevnes med det som mandat finne ut av hvorvidt forrige styrets beslutning om avsette generalsekretren var korrekt. Komiteen m ha bred kompetanse og erfaring innen politikk, samfunn, juss og kommunikasjon.
  • Komiteen m fremlegge sin rapport og anbefalinger senest innen to mneder.
  • Generalsekretren tar en pause frem til komiteen legger frem sin rapport.
  • Nytt styre velges senest innen september

Dyptgende reformasjon er overmoden
Det nye styre m sin tur nedsette en komit som gr i gjennom hele strukturen og kulturen i IRN. Tiden er overmoden for en dyptgende reformasjon av hele opplegget.  Her m man se p mandatet til IRN og hvordan IRN skal formes, finansieres og kontrolleres.

Dersom IRN skal kunne gjenopprette sin tillit i samfunnet og gjre en jobb p vegne av samfunnet, m det vises handlekraft og fremsynthet - n!

Les ogs: Vil ha reformasjon av Islamsk rd

Les ogs: Islamsk rd trenger en fremoverlent ledelse

Akhtar Chaudhry

Oslo, 16.06.16

Skam dere!








 

Se p disse bildene. De er ikke fra en borgerkrigrammet land eller en diktatorstat langt borte hvor innbyggerne m risikere liv og helse for kreve sine demokratiske rettigheter som ytringsfrihet og retten til samle seg. Disse er fra ytringsfrihetens vugge - Frankrike. De som sloss er borgere av det siviliserte og demokratiske Europa. De aller fleste er gjester. De har kommet kun for lage brk, forstyrre lov og orden, utfordre politiet og gjre det ubehagelig for tusenvis av fotballfans som lenge har gledet seg til happeningen, bde der ute og i vre stuer foran TV-ruten. 

Mediene melder om flere skadde, noen alvorlige, minst n livstruende. Barn meldes fanget midt opp i slsskamper. Dette m kunne defineres som skyggesiden av den europeiske kulturen og sivilisasjonen. Dette gjentar seg igjen og igjen. Dette er den eneste kampen vi garantert taper ved hver fotball EM. Det verste er at ingen kommer til bli krevd ta avstand fra denne volden, ingen fakkeltog vil bli arrangert, knapt noen vil bli arrestert og straffeforfulgt. Like fullt er de en skam for Europa.  

Vi m hpe at det franske politiet har kapasitet nok til bde hndtere disse drittsekkene og forebygge - og gud forby, hvis behov - hndtere en terrorhandling samtidig. Dersom politiets handlekraft blir svekket, m disse drittsekkene ta sin del av ansvaret.

Akhtar Chaudhry

Oulu, Finland 12.06.16

Islamsk rd Norge trenger en fremoverlent ledelse

Det stormer rundt islamsk rd Norge (IRN). Styret i IRN ville sparke generalsekretren, men ble heller selv sparket. Kebba Secka skal lede et interimsstyre i et r, sammen med generalsekretren som fikk sparken av det avgtte styre. Lykke til, Secka!

Secka var leder av islamsk rd i r 2000. Han mtte trekke seg fra vervet da det kom frem i en TV2-reportasje at han stttet kjnnslemlestelse. Nr han i 2016 igjen lar seg velge som leder av IRN forventer vi at han har et krystallklart syn p at kjnnslemlestelse er brudd p norsk lov, og at hverken norske eller andre jenter skal utsettes for denne kriminaliteten, hverken i Norge eller i utlandet. En utvetydig uttalelse m foreligge raskt, hvis ikke m han g av.


 

Styret ville avskjedige IRNs generalsekretr, Mehtab Afsar, fordi Afsar har svekket IRNs omdmme betydelig, skal den avgtte styrelederen ha skrevet p sin Facebookprofil. Flere medier melder dette, men denne meldingen har senere blitt fjernet. Journalist i Vrt Land skriver i en kommentar at Tros- og Livssyns-Norge er samstemt: Samarbeidet med Islamsk Rd Norge har vrt meget krevende de siste rene. Ingen vil kritisere generalsekretr Mehtab Afsar pent, men budskapet er mer enn tydelig nr journalisten har lagt ned pennen: Den mannen er det vanskelig ha dialog med. Han legger til: La meg derfor vre tydelig og legge til: forholde seg til Afsar som intervjuobjekt har vrt en stor prvelse for flere av vre reportere. Dette er drepende kritikk og ikke til misforst. IRN kan ikke leve med det.

Endelig skjnte styret i IRN at de mtte gjre noe. Nr styret imidlertid kommer p banen, skygger menighetene banen. Moskeene og styrene viser igjen at de ikke vil eller kan ta ansvar. Moskeene og styrene viser igjen at de ikke forstr utfordringene i tiden; De m velge kloke, kompetente og modige ledere. De m velge ledere som har evner og ferdigheter til fange opp det som foregr i samfunnet og kommunisere godt med samfunnet, vise frem et positivt ansikt av islam og stake ut en klar og fremtidsrettet kurs for en respektfull sameksistens i Norge. Berettiget kritikk mot muslimer, begrunnede bekymringer hos medmennesker p grunn av voldelige handlinger begtt av enkelte muslimer og ubegrunnet hat mot muslimer i enkelte lommer av Norge og Europa krever vken, kompetent og fremoverlent ledelse. Hvis ikke IRN og dens foresatte mter disse kravene, vil de alle bli irrelevante. Det vil vre en katastrofe for dialogen som trengs mellom norske muslimer og storsamfunnet. Samfunnet kan godt leve med det. Muslimer kan det ikke!

Akhtar Chaudhry

Oslo, 08.06.2016

...men hva om VG hadde rett?

I gr fortalte VG at Oslo tingrett hadde innvilget en tiltalt bnnepause. Avisen skrev under overskriften terrortiltalt (23) fr bnnepauser i retten at hver dag under rettssaken mot den terrortiltalte Syria-fareren (23) fra Oslo tar retten vel 15 minutters pause - slik at 23-ringen fr be til Allah. En slik bnnepause, sanksjonert av en domstol, ville vrt totalt uakseptabelt. Heldigvis viste det seg at VG-saken var uten rot i virkeligheten. Det er jeg bde lei meg for og glad for. Oslo tingrett har korrigert VG i en sak p sine hjemmesider. Jeg hper at VG beklager mten de presenterte saken p for sine lesere.

Jeg skrev en blogg i gr hvor jeg, under forutsetning og inntrykk av at saken hadde rot i virkeligheten, markerte min motstand til at retten skulle ta en pause for at en tiltalt skulle kunne be. Prinsipielt str jeg ved mitt standpunkt. Det er dessverre en lei tendens til at mange muslimer i Norge, og ellers i verden, tror at flere og synlige bnner, strre hijab eller kjortler, lange skjegg, tykke bnnesnor osv. er tegn og bevis for sin sterke tro. Denne tendensen blir forsterket for hver dag som gr. Det ytre er blitt nrmeste viktigere enn den indre spiritualiteten og utvikling av de verdiene som islam nsker at et menneske br ha.

nsker mindre religise symboler og handlinger i det offentlige rom
Dette er en tendens som p den ene siden deler muslimer i to: De som ber tre ganger er bedre muslimer enn de som ber to ganger, hun som gr med hijab er en bedre muslim enn henne som ikke brer hijab osv. P den andre siden vekker det undvendig irritasjon bde blant muslimer som ikke tror p denne type ytre proklamasjon av religion, og blant ikke-muslimer. Langt verre er at muslimer er i ferd med g i en tunnel hvor viktige ting blir mindre og mindre i fokus.

Jeg er en av dem som ikke nsker denne tendensen styrket i Norge, srlig i regi av det offentlige. Jeg har kjempet for rett til bre hijab helt siden unge Ambreen Parvez ble sendt hjem fra A-mbler i Oslo fordi arbeidsgiveren ikke ville at hun skulle bre hijab p jobben. Jeg mener fortsatt at muslimske jenter skal kunne bre hijab dersom de nsker det, og muslimske menn skal kunne g i s lange kjortler de vil, men jeg forbeholder meg retten til mene at vi er ferd med miste retningen og bruker krefter p langt mindre viktige ting enn vi burde brukt dem p.

Vi m samtidig forst at de vestlige samfunnene vi er en del av, har gtt gjennom en utvikling og transformasjon hvor religion og tro, og forfektelse av tro, gradvis har blitt privatisert. Utfrelse av religise ritualer og handlinger i det offentlige rom er lite nskelig og religise symboler er nedtonet. Dette gjelder ikke en bestemt religion, men religion som sdan. I et slikt samfunnet oppleves det unaturlig at flere og flere muslimer krever bnnerop, bnnepauser, halal mat osv. og det generer undvendig irritasjon blant majoriteten. Det siste skal man se bort fra, dersom saken er viktig. En skal ikke vike sine rettigheter og krav, bare fordi noen blir irritert, men man m veie tungt hva som er viktig kjempe for i en et samfunn hvor vi utgjr en minoritet og har strre kamper kjempe enn bnnero og halal mat.

Bekymret for utviklingen
Som muslim er jeg srs bekymret for at andre skal definere min tro og hvor mye muslim jeg er, eventuelt ikke er. Jeg vil ikke f et samfunn hvor andre skal definere hvordan jeg skal g kledd, leve, spise eller opptre. Jeg har sett og studert samfunn hvor alminnelige muslimer ikke tok kampen jeg, og mange med meg, n tar, da konservative krefter begynte tilegne seg definisjonsmakt der. Resultatet er at ytringsfriheten, frihet til leve slik en selv nsker, retten til velge en religion, eller velge den vekk, eller religis retning er forsvunnet. Raushet og takhyde er erstattet med vold mot annerledestenkende. Lover, systemer, institusjoner og holdninger er blitt nesten uutholdelige for frittenkende mennesker. Et slikt samfunn vil ikke jeg ha i Norge eller Europa. Et slikt samfunn begynner alltid i det sm og ender opp der hvor, for eksempel, Bangladesh eller Pakistan har havnet.  I disse samfunnene blir en Malala Yousufzai skutt kun fordi hun ville at jenter skal kunne g p skole og kreve sine rettigheter. I disse samfunnene blir bloggere, lrer og journalister drept p hylys dag fordi de velger leve annerledes eller kjemper for andres rett til leve annerledes.

Hva om VG hadde rett?
Jeg takker for tilbakemeldinger p min blogg i gr. Mange har ppekt at VG hadde presentert saken feil, men hva om VG hadde rett? Vi har opplevd at imamer har nektet muslimer fire bursdager og jul. Vi har ogs sett at skoler og barnehager har misforsttt totalt og ikke ville feire tradisjonell jul i en misforsttt respekt for nye kulturer. S hva om det faktisk ble bedt om en bnnepause i denne pgende rettsaken, og den faktisk ble innvilget? Ville man da vrt enig med meg og tilkjennegitt denne enigheten hyt og tydelig?

Akhtar Chaudhry

Oslo, 19.05.2016

En misforsttt domstol?

Oslo tingrett skal ha innfridd et nske fra en tiltalt om en bnnepause mens rettsaken pgr, i flge VG. Dersom det stemmer er det en fin gest fra rettstaten Norge, men kan sende skadeligere signaler enn dommeren kan ha sett for seg.

I muslimske land, slik som Saudi Arabia, stoppes alt liv rundt bnnetider. Folk fr mulighet til be. Mange vil mene at de blir tvunget til det. Samtidig pner islam for at en bnn kan utsettes, selv om det be i tide er sterkt nskelig. Norge er ikke en muslimsk stat. Derfor er det verken ndvendig, naturlig eller riktig legge til rette for at folk ber mens rettsmter pgr.



Ved pne for en slik pause kan dommere sende et feil signal. En slik avgjrelse kan danne en presedens. Avgjrelsen vil bli opplevd som et nederlag for de av oss som kjemper en motbakkekamp for at det pne og offentlige rommet skal holdes fritt for religion og religise ritualer. I tillegg er det feil at domstolenes og politiets tilmlte ressurser skal brukes p at folk skal kunne be, noe som anses for vre en hyst privat og frivillig sak.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 18.05.2016

Gratulerer med dagen

Gratulerer med dagen, det norske folk. Vr stolt over det vi har klart skape sammen: Demokratiet, likheten og likestillingen, solidaritetstanken, velferdsstaten og rettsstaten. La oss ta godt vare disse verdiene og gjerne dele dem med andre. Det vil vre vrt bidrag til en bedre verden.



 

Akhtar Chaudhry

Kvinnherad, 17.mai, 2016

Godt vre dmt

Den norske stat er dmt for brudd p menneskerettigheter. Det er vanskelig for oss forst og fordye dette slaget i magen. Det er vi - staten Norge og folket - som er den fornrmede part, ikke terroristen. Han drepte 77 mennesker! Han tok liv og livsglede fra ufattelig mange mennesker. Mennesker vil leve med skader han pfrte dem i mange, mange r fremover. Det er vi som skal pleie vre sr, ikke terroristen som skal anklage oss for brudd p hans menneskerettigheter. Er det mulig?
 




Men det er mulig. Han sakskte oss, og vi er dmt. Vi er dmt av oss selv. Vre egne domstoler har dmt oss. Ingen utenfra. Vi har ikke overholdt vrt eget lfte om at alle, selv de mest avskyelige av oss, har grunnleggende rettigheter som vi skal respektere. Uansett.

Det vanskeligste for nasjoner og stater er ha selvinnsikt nok. Makta er per definisjon god. Den begr ikke feil, den gjr ikke urett. Det er dette domstolene er satt til kryssjekke. Og det er kun de beste nasjonene som gir sitt eget rettssystem lover og frihet nok til kunne bli dmt selv. Det gjr de i trygg forvissning om at staten aldri vil bryte borgernes rettigheter og derfor heller ikke vil bli dmt for det. Men s skjer det likevel. Det skjedde i gr. Det viser for det frste at vi har besttt prven. Vi har lover som gir alle mennesker grunnleggende rettigheter som er ukrenkelige. Dernest viser det at vi har et rettssystem som er selvstendig og rakrygget nok til dmme staten. Samtidig viser dommen at vi m bli enda bedre. Det er nemlig ingen vre grense for hvor sivilisert en nasjon kan bli. Det er der vi har ftt en smekk p fingrene. Har vi evne til  snu dette, slik at det blir en inspirasjonskilde for oss til  bli enda bedre?

Akhtar Chaudhry

Oslo 21.04.2016