Flere enn Vesten må definere ytringsfrihetens grenser

Det finnes ingenting som heter «absolutt ytringsfrihet». I beste fall er det mangel på kunnskap, i verste fall absolutt arroganse når samfunnstopper fortsetter med å si at ytringsfriheten er absolutt.

 

Gjeldende norsk lov
En hel rekke ytringer er gjort straffbare i den norske straffelovens § 135 a, den såkalte «rasismeparagrafen». «Jarle Synnevåg ble ilagt en bot på 10 000 kroner av påtalemakten, som fant en rekke utsagn presentert på intenettforum i årene før 2002, var egnet til å forhåne og skape ringeakt for personer tilhørende islam», skriver Hans Morten Haugen, dr.jur., førsteamanuensis Diakonhjemmet Høgskole, i sin artikkel i Aftenposten 09.02.2009. Stavanger Aftenblad meddelte den 19.01.2012 at en 21 år gammel mann ble dømt til 45 dagers fengselsstraff og kr. 10 000 i bot for brudd på rasismeparagrafen. Altså ble ytringer straffet etter norsk lov. Mullah Krekar har sonet to år og ti måneder for å ha truet daværende stortingsrepresentant Erna Solberg og to andre personer med kurdisk bakgrunn. Igjen var det ytringer, og ikke handlinger, som ble funnet straffbare. De som likevel, og fortsatt, mener, og roper høyt, om at ytringsfriheten er ubegrenset, bør sette seg ordentlig i loven. Særlig gjelder det stortingsrepresentanter, fordi de er lovgivere og det forventes et særdeles høyt kunnskaps- og presisjonsnivå fra norske lovgivere. Det samme gjelder journalister, skribenter, forfattere og statsråder.

Pågående kamp om ytringsfrihetsgrenser i Europa
Ytringsfrihet har aldri vært en fast eller endelig vedtatt størrelse, hverken i Norge, Europa eller andre steder i verden. Denne erkjennelsen må komme snarest mulig frem i Norge og i Europa. I forbindelse med ny straffelov ville den rødgrønne regjeringen i 2008 fjerne blasfemiparagrafen. Da ble det en voldsom debatt i Norge. Frp, Høyre og Krf ville beholde blasfemiparagrafen.

Vebjørn Selbekk har villet beholde og senere fjernet blasfemiparagrafen. Slik fortsetter det norske samfunnet kampen om stadig å definere og utvide ytringsfrihetens grenser.

I Danmark var det så sent som i 2012 et klart flertall for en blasfemiparagraf i dansk lov, mens mange har villet avskaffe den.

Flere må med
Når Vesten fortsetter å hevde, og tviholder på, at ytringsfriheten er absolutt og ubegrenset, detter resten av verden av lasset. Vesten er ikke verden. Verden består av langt flere enn de som bor i Vesten. Vesten har ikke monopol på å bestemme om ytringsfrihetens grenser for evig og alltid er definert, eller kreve at Vesten alene skal bestemme hvor disse grensene skal gå.

Det er legitimt å kjempe for å forsvare ytringsfrihetens grenser slik de ligger i Europa i dag, men det er lurt å tilkjenne resten av verden rett til å være med på å definere hvor grensene skal gå. Vi trenger ikke nødvendigvis å bli enige med de som er uenig med oss, men ved å innrømme dem retten til å være en legitim aktør, på samme nivå som oss, vil vi få flere til å stå på samme side. Ved stadig, og feilaktig, hevde at ytringsfriheten er ubegrenset, stenger man milliarder av mennesker utenfor debattarenaen. Dette gjør noe med mennesker. «Når vi nektes å definere ytringsfrihetens rammer, hvorfor skal vi da forsvare de dere har fastlagt?»

Det er svært få som vil bruke vold for å definere og forsvare ytringsfrihets grenser slik de ser det, men kun ved å nekte flere milliarder mennesker å være med på å diskutere hvor ytringsfrihetens grenser i vår moderne verden bør gå, skyver vi sistnevnte gruppen fra oss som alliansepartnere. De støtter selvsagt ikke voldsbruken, slik som i Paris. Tvert i mot blir de sinte på de som bruker vold i islams navn, men samtidig oppgitte over Vesten som ikke ønsker å snakke med dem, men heller forteller dem hva som forventes av dem.

 

For å isolere og bekjempe de få menneskene som legitimerer vold for å begrense ytringsfriheten slik vi kjenner den i Vesten, må vi åpne en dialog med andre som beboer vår klode. Mennesker forsvarer verdier de selv har vært med på å utvikle og definere med livet som innsats. Men da må vi akseptere dem som likeverdige partnere i verden heller enn å fortelle dem at vi har definert ytringsfrihetens grenser for evig og alltid. Basta!

Akhtar Chaudhry, tidligere stortingsrepresentant

hits