hits

FrP, frustrasjon og Per Sandberg

Desperasjonen har ndd nye hyder i FrP. Det har vi sett i lpet av de siste dagene og ukene. Toppen ble ndd da Frp-nestleder Per Sandberg gikk til et frontalangrep p KrF. Utspillet var sikkert gjennomtenkt, men likevel et klart resultat av bunnls frustrasjon og flelsen av makteslshet i FrP.

Frp klarte seg overraskende bra frem til regjeringen la frem sitt frste selvstendige budsjett i oktober i fjor, men s begynte det rakne. Partiet har mistet over 5 prosentpoengs oppslutning siden forrige Stortingsvalg. (Ipsos MMI, se grafen nedenfor)



Frustrasjonen
Det er stor murring innad i partiet. Dette m de takke seg selv. Det har blitt skapt store forventninger hva FrP skulle gjennomfre, ikke hvis, men nr de fikk makt. N har de ftt makta. Problemet bare er at partiet ikke har flertall i Stortinget. Det er ikke sikkert at partiet hadde klart gjennomfre sitt program 100 prosent selv om de hadde ftt over 50 prosent av stemmene ved forrige valg. Partiets program og uttalt politikk p noen punkter er rett og slett ikke gjennomfrbart. Tre gode eksempler p dette er utvisning av Mullah Krekar, full innvandringsstopp og nei til bompenger.

Politikk har sin egen dynamikk og sine egne begrensinger. Verre er det at regjeringen FrP sitter i ikke har flertall bak seg i Stortinget, heller ikke FrP har flertall i regjeringen. For f flertall i stortinget m de ske sttte fra et eller flere partier. For f gjennomslag for FrP-politikk m de forhandle frst med Hyre i regjering, dernest f sttte fra enten Venstre og KrF sammen, eller fra et av disse partiene. Problemet er at de sakene som er symbolsk viktige for FrP, har en motsatt klang hos KrF og Venstre. Partiene ligger p hver sin ytterkant av den politiske skalaen p for eksempel innvandringspolitikk, integrasjonspolitikk, asylpolitikk (utkrystallisert med asylbarna), alkoholpolitikk og internasjonal solidaritet. De skiller seg ikke bare p poltikk, men ogs p retorikk. Bare legg merke til hvordan politikerne fra FrP og KrF snakker. Dette begrenser FrPs handlingsrom. De kan ikke regjere uten at KrF og Venstre gir dem sttte, og de kan ikke f sttte fra disse partiene p FrP sine kjernesaker. Dette frustrerer.

De politiske tyngdelovene er i ferd med gjelde
Denne situasjonen er vanskelig for KrF og Venstre ogs. De har ikke likt brket rundt for eksempel asylbarna. Ogs de har mtet betale prisen for dette, men FrP betaler en mye strre pris. Velgerne krever resultater, og mediene godter seg over fella FrP er havnet i.

I tillegg opplever sentrale politikere i FrP en makteslshet nr de hver gang m forhandle med KrF og Venstre. Erkjennelse av at politikken har sine begrensinger, har sakte, men sikkert gtt opp for politikerne i FrP. Dette har bygd opp en frustrasjon som toppet med Per Sandbergs kraftsalve mot KrF denne uken. Var det gjennomtenkt? Tja. Var dette utspillet klarert i partiledelsen? Ikke ndvendigvis, men virkelighetsforstelsen og irritasjonen mot KrF og Venstre er neppe begrenset kun til Per Sandberg.

Siv Jensen sitter med svarte per
Per Sandberg er en dreven politiker. Han vet hva han gjr, men selv drevne politikere gjr feil. Denne gangen har han trkket adskillig i salaten. Han har gjort KrF forbanna. Tillitsvalgtapparatet i KrF er indignert, og det med rette. Sentralledelsen i KrF m ta innover seg og mlbre dette sinnet. Dette gjr ikke samarbeidsklimaet mellom KrF og FrP, og i neste omgang mellom KrF og regjeringspartiene, lettere og bedre. Sandberg har satt sin egen leder i en pinlig situasjon hvor hun har mtte beklage hans utspill. N er det en kalkulert risiko som Siv Jensen alltid har tatt i og med Sandbergs rolle har vrt som sinnataggen i partiet. Han skulle brle. Han skulle snakke fra leveren. Han skulle si det selv ikke Siv Jensen kunne si. Likevel er det surt for en partileder beklage s tydelig som Jensen har mttet gjre. Dette redusere hennes politiske kraft innad i regjeringen og overfor KrF og Venstre.




Faller regjeringen?
Svaret p dette sprsmlet m vre et klart nei. Til det er det investert altfor mye prestisje i prosjektet fra bde Hyre og FrP, men ogs fra KrF og Venstre. Ogs her gjelder poltikkens tyngdelover med full kraft inn. Ingen av de fire partiene er tjent med at Hyre-FrP-regjeringen faller. Faller regjeringen, str Arbeiderpartiet parat til ta over p timen. Dette vil stemple FrP som styrings-udyktige. Partiet har brukt 40 r p overbevise velgerne, og andre partier, til at de kan styre. Faller regjeringen, vil de mtte bruke 40 nye r til at de vil f tillit igjen. Hyre vil heller ikke la prosjektet g i grus. De har vrt garantister for at FrP er et styringsdyktig parti. Faller regjeringen, vil Hyre mtte st ansvarlig for en drlig dmmekraft - og kaoset som vil oppst p borgerlig side. I tillegg vil de miste makten i minst denne og antageligvis i neste stortingsperiode. Venstre har vrt hye og mrke for et borgerlig flertall. Arrogansen i Venstre, mtt med arroganse i Arbeiderpartiet, vil frata partiet all innflytelse som de tross alt har i nvrende situasjonen. Alle i dette samarbeidet er derfor tjent med at regjeringen bestr til valget i 2017.

Akhtar Chaudhry, tidligere stortingsrepresentant

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar