Modig ledelse i Islamsk Råd Norge etterlyses

kommentarer

 

Aldri tidligere har det vært større behov for Islamsk Råd i Norge (IRN). Aldri tidligere har det vært større behov for en tydelig og markert IRN. Muslimer i verden, i Europa og ikke minst i Norge har vært i fokus i løpet av de siste årene. Radikaliseringen av norsk og europeisk ungdom, som både har tatt veien til Syria for å kjempe side om side ved terrororganisasjonen ISIL, og som har laget overskrifter i Norge, unge muslimers deltagelse i terrordåder i Paris og København, folk som Mullah Krekar som har sendt sjokkbølger i det norske samfunnet, skriker etter ledelse i det muslimske fellesskapet i Norge. Et FrP som har vært svært islamkritisk og har innført begreper som «snikislamisering» er havnet i regjeringskontorene. Det krever på sin side et skjerpet og kraftfullt IRN som klarer å hevde muslimene rettmessig plass i samfunnet.

IRN har fått ny ledelse. Det er svært velkomment. Den den avgåtte lederen var helt usynlig i det året han ledet organisasjonen. Generalsekretær Mehtab Afsar har ikke imponert med sin ledelse. Rådet har manglet en klar og tydelig linje. Ved avgjørende korsveier har man inntatt en offerrolle i stedet for å lede rådet og det muslimske fellesskapet med innsikt, innlevelse og mot.

IRN har store utfordringer og hvis ikke forholdene legges til rette for, og ledelsen mislykkes i å forstå sin rolle i samtiden og leve opp til den, er jeg redd IRN vil dø en stille død. Ingen andre enn muslimer vil lide da, selv om det norske samfunnet har et stort og selvstendig behov for et fungerende IRN.

Ressursmangelen
IRN representer i dag, i følge sin egen hjemmeside, 41 muslimske organisasjoner og 60 000 medlemmer. Det finnes ikke klare tall på hvor mange muslimske menigheter som finnes i Norge, heller ikke om hvor mange muslimer som bor i Norge. En forsiktig antagelse likevel forteller at kanskje færre enn halvparten av både menighetene og muslimene er tilsluttet IRN. Her ligger litt av grunne til at IRN har slitt med å bli en tydeligere og tilstedeværende stemme i samfunnet.

Det finnes ikke godt nok engasjement blant norske muslimer for å styrke IRN. Medlemsorganisasjonene har blitt enige om å betale kr. 4000 hver til IRN sin drift hvert år. Det er et latterlig lavt beløp som forteller hvor lite menighetene forstår viktigheten av IRN i Norge. Jeg har latt meg fortelle at selv dette lille beløpet ikke blir betalt av mange medlemsorganisasjoner. Manglende ressurstilførelse har resultert i at IRN ikke har hatt råd til å tiltrekke seg nødvendig kompetanse, hverken i ledelsen, fagkompetanse eller kommunikasjon. Menighetene vil ikke felle en tåre dersom IRN kveles av ressursmangelen.

Tillitskrise og manglende oppbakking
Det har vært nærmest tillitskrise mellom menighetene og IRN. Menighetene har ikke forstått fullt ut at IRN skal fungere som en politisk representasjon for norske muslimer. Der hvor offentligheten, det politiske Norge og mediene har krevd tilstedeværelse, klar tale og modig ledelse, har medlemsorganisasjonene nesten fnist av IRN sitt forsøk på å tangere dette krevende farvannet. Menighetene har vært mer opptatt av halal mat, begravelsesseremonier og bønnerom. Uten å redusere viktigheten av halal mat og bønnerom, må en kunne si at de viktigste oppgavene for muslimenes eneste og viktigste organisasjon er noe helt annet. Oppdragelsen av muslimer som en minoritet, oppfostring av en robust og konstruktiv dialog og samkvem mellom norske muslimer og samfunnet rundt, innsiktsfull deltagelse i det offentlige ordskiftet, en kompetent samtalepartnerskap overfor myndighetene, er noe av de oppgavene som har vært lite fokusert eller neglisjert totalt. IRNs viktigste oppgave må bli å være med på å tegne en felles ramme som alle i Norge skal respektere og leve innenfor.   

Manglende respekt for institusjonsbygging
Institusjonsbygging har aldri vært muslimenes sterkeste side, hverken i Norge eller andre steder. Dessverre. Måten IRN drives på i Norge er et tydelig bevis på det. Problemet kun er at i Norge hvor institusjonene har en lang historie og en svært viktig plass i samfunnet, blir mangel på levende og robuste institusjoner som representerer muslimer svært skadelig for muslimer. I tillegg savner det norske fellesskapet dialogpartner som kan bidra til å utvikle fellesregler og fellesnormer for samkvem i et multi-religiøst samfunn.

To svært dyktige og tydelige ledere har kommet i IRNs ledelse. Både tidligere leder i IRN, Senaid Kobilica, og forstander i det Islamske Forbundet, Basim Ghozlan er erfarne ledere og har vært en vinternatt ute tidligere i livet. De er fullt ut i stand til å tilby strategisk ledelse dersom også menighetene ønsker det. De kan språket, samfunnet og mediene. I tillegg har Kobilica både teologisk utdannelse og mot som kreves i krevende tider. Det lover bra. Lykke til!   

hits