hits

En verge til besvr?

Livet kan vre uforutsigbart og ikke alt kan bli planlagt i detaljer, men det er et par ting du br passe deg for fr du havner i en situasjon hvor du kanskje trenger en verge. En verge er en person som i rettslig forstand skal ivareta dine interesser dersom du selv ikke er i stand til det. Han skal styre din konomi, betale regninger, selge eiendommer, betale til jule-, bursdags- og konfirmasjonsgaver til dine barnebarn, avgjre om dine barn skal f forskudd i arv dersom de trenger det, st for bisettelseseremonien for din ektefelle dersom det skulle inntreffe osv. Han skal rett og slett gjre alt du i dag gjr selv.




Grossister
De aller fleste fr utnevnt en verge i familien eller en som kjenner den vergetrengende godt. Det skjer imidlertid ikke alltid. Du kan f tildelt en offentlig verge. Da kan utfordringene melde seg. Mange verger er nemlig grossister i bransjen. En verge i Hordaland fylke har 88 vergetrengende i sin porteflje. Havner du i hans bunke er det ikke sikkert at han har tid til deg. Han har faktisk ikke tid til deg. Han har en saksbehandler som jobber nesten fulltid med administrere vergemlene. Saksbehandleren betaler regningene, inngr nedbetalingsavtaler, og styrer kontoer. I tillegg tar saksbehandleren imot mange henvendelser fra de som har verge. Det sier seg selv at denne vergen, som har ansvar for 88 personer, ikke klarer ivareta de han er verge for p en tilfredsstillende mte. En kan faktisk lure p hva hans juridiske posisjon (for ikke snakke om den menneskelige dimensjonen) er i forhold til dem han er verge for s lenge det er en saksbehandler, og ikke han selv, som str for viktige disposisjoner.

Berges Tidende (BT) skrev den 17.04.2015 en sak om Sverre som sier at han ikke har sett sin verge p et r. Dette er bare ett eksempel. Og det er ikke unikt. Min egen svigerfar fikk, s vidt vi i familien vet, besk av sin verge kun to ganger i lpet de ni rene han var verge for ham.

BT har gjennomfrt en sprreunderskelse i Hordaland. 50 institusjonsledere, de fleste av dem p sykehjem, svarte. 30 prosent av dem har eller har hatt beboere som ikke er blitt fulgt opp av vergen sin i det hele tatt. 60 prosent svarte at vergene besker de vergetrengende en gang i halvret eller sjeldnere. Dette er et hn mot de vergetrengende.

Hvem kjenner den vergetrengende best?
Det er du som kjenner din gamle far. Det er du som vet hva som fr han til smile og bli irritert. Det er du som vet historien bak at moren fikk slag, og hvordan hun ville bo dersom hun fikk bestemt selv. Det er du som kjenner farens personlige behov og datterens autisme best, ikke vergen. Likevel er det vergen som har den juridiske myndighet til flge opp og bestemme hva slags hjelp og assistanse han/hun skal f. S langt er det greit. Problemet ofte er at vergen ikke er interessert i, eller har tid til, ha kontakt med familien. Han opplever familien som hr i suppen. Familien krever at vergen stiller opp. Gjr jobben sin. Bruker sin posisjon til legge rammene best mulig rundt den vergetrengende. Familien vil fortsatt vre far, mor, datter, bror og barnebarn. De vil ikke abdisere. Ikke blir fremmedgjort eller umyndiggjort, skjnt at det er vergen som har det juridiske mandatet til foreta de konomiske disposisjonene. Men livet er ikke bare en bankkonto og noen regninger fra kommunen. Livet er langt mer enn det. Det har ikke vergen hverken tid eller interesse for. Da blir det ekstra byrde for familien at ingen hrer p dem. Ingen vil lytte til dem. Ingen vil vite hva de kan og vil bidra med. Ingen vil f kjennskap til den kunnskapen de sitter med om den vergetrengende.

BT skriver den 17.04.2015 Mange prrende opplever at vergene ikke er interessert i deres kunnskap om hvilken person den demente er, og hva som er til deres beste.

Det finnes mange gode verger. Ingen tvil om det. Det det finnes, dessverre, altfor mange drlige ogs. Det m gjres noe med.

Stortinget nsker en bedre ordning
Stortinget foretok en lovendring i 2010 og flyttet myndighet til utnevne vergeml og tilsynsansvaret til Fylkesmannsembete. Min erfaring er at Fylkesmennene landet rundt ser ut til ikke ha satt seg inn i hva Stortinget ville med lovendringene. Min egen families kontakt med Fylkesmannen i Hordaland har dessverre vrt et godt bevis for nettopp det. Nr saksbehandlere p Fylkesmannen sier at Fylkesmannen tar aldri initiativ til et mte med familien (til en vergetrengende), nr en familie har varslet om forhold, da har Fylkesmannsembete ikke forsttt sin rolle definert av lovgiveren.

Stortinget var meget opptatt av at den nye loven skulle bedre ivareta den vergetrengende. En enstemmig justiskomit p Stortinget skrev i merknader at komiteen er srlig opptatt av at vergeml etter (justisdepartementets) forslag skal individtilpasses. (?) Vergemlet vil bli skreddersydd for den enkeltes behov, og gi kt selvbestemmelsesrett, integritet og rettssikkerhet.

Komiteen erkjente videre familienes innsats og rolle for de vergetrengende. Komiteen vil srlig fremheve den store innsatsen som mange prrende gjr for sine familiemedlemmer, gjennom relang innsats som hjelpeverger. Det er en svrt ansvarsfull og krevende oppgave pta seg, og det spiller en avgjrende rolle for den vergetrengendes livssituasjon, skrev komiteen i sine enstemmige merknader i saken.

Lovgiveren har vrt krystallklar p hva han forventer av bde Fylkesmannsembete og vergene: Et vergeml som er skreddersydd for den enkeltes behov, selvbestemmelsesrett, integritet, rettsikkerheten og familiens klare og deltagende rolle. Her svikter Fylkesmannsembete. Det holder ikke at Fylkesmannen i Hordaland kun er obs p problemstillingen nr en av deres vegrer har hele 88 mennesker ta seg av. (bilde) Dette gr utover disse menneskene og dere prrende.

Fylkesmannsembete svikter
Hva gjre Fylkesmannen nr prrende tar kontakt med han? Min egen families opplevelse er at de gjr vondt verre. Vi har opplevd Fylkesmannen i Hordaland som arrogante, avvisende, svrt lite villig til lytte, systemforsvarlige og svrt lite etterrettelige. Vi er en ressurssterk familie som kan bde lovverket og systemet. Vi kan ringe, gjerne flere ganger. Vi kan formulere brev og e-poster og kreve svar. Vi kan stille krav. Vi fremmer lsningsforslag og vi tilbyr tid og engasjement. Nr vi opplever Fylkesmannen som en vegg av avvisning, kan jeg forestille meg hvordan en som er allerede tynget av omsorgsoppgavene og sorgen over ha en autist datter vil oppleve Fylkesmannen nr hun mter denne veggen.

Fylkesmannen i Hordaland sa til BT 17.04.2015: Vi kan ikke se i mrket. Institusjonene og prrende m varsle hvis noe er galt. Vel, vi har gjort det. Vi har varslet. Konklusjonen er: Ingen p ditt kontor vil hre p prrende. Jeg snakker av egen erfaring, Sponheim!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar