Hva skjedde Øystein?

Øystein Djupedal har meldt seg ut av SV og inn i Arbeiderpartiet. Øystein har vært en markant politiker for SV. Han var nestleder da Kristin Halvorsen gjorde partiet klart for regjeringsmakten. Øystein var hennes førstevalg som utdanningsminister i vår første regjering, mellom 2005 og 2007.


Øystein var en dyktig politiker med markante meninger. Med Kristins fulle tillit målbar han også meninger som var mindre populære. Meninger som uten Kristins fulle tillit ville kvelt en hvilken som helst politikers politiske fremtid i SV, men Øystein ble statsråd.

Øystein meddeler til offentligheten at dråpen som fikk begeret hans til å flyte over, var at hans gamle parti SV, valgte å trekke seg fra forhandlingene om syriaflyktninger. Dermed gjorde SVs seg irrelevante, sier Øystein til mediene.

Jeg er klar over at Øystein lenge har hatt et dårlig forhold til partiet. Noen er overrasket over at han «har holdt ut» så lenge i SV etter at han gikk av som Stortingsrepresentant i 2009. Jeg finner derfor vanskelig å forstå at SVs beslutning om å ha en offensiv solidaritetspolitikk ble grunnen til at Øystein gikk ut av SV.

Øystein hadde et langt liv som politiker før han ble Fylkesmann, det meste som en opposisjonspolitiker. Han var en dristig og modig politiker. Han tok standpunkt som folk til å begynne med lo av. Men var Øystein overbevist, stod han på og til slutt fikk han det til. Det er det som gjør en politiker til en politiker. Øystein mente for eksempel at Stortinget skulle lage etiske retningslinjer for det daværende Oljefondet. Oljefondet skulle trekke seg ut av, og ikke investere i, bedrifter som drev med noe vi mente var uetisk og uakseptabelt. Ingen ville høre på Øystein, men Øystein var overbevist over at forslaget var rett og rimelig. Han jobbet videre og prøvde å overbevise andre partier på Stortinget. Forslaget ble første gang fremmet i 1999, og det tok over fem år før Øystein fikk flertall for forslaget.

En annen sak Øystein skal spesielt huskes for er full barnehagedekning og makspris. Forslaget var gammelt. Allerede på 1970-tallet mente SV at alle barn burde få rett til barnehage. Øystein var overbevist om at dette måtte bare skje, enda folk fniste av både full barnehagedekning og makspris. Øystein sin overbevisning dro han fra møte til møte, og endelig klarte han å overbevise FrPs Siv Jensen til å være med på forslaget. Da måtte regjeringspartiene, Høyre, Venstre og Krf krype til korset. Full barnehagedekning og makspris er verk av flere, men også av en svært overbevist politiker. Det viktigste den gang var å være saksbevisst og modig. I dag mener samme Øystein at SVs standpunkt til å mene at Norge burde tatt imot 10 000 syriske flyktninger i løpet av to år gjør SV politisk irrelevant.

Det får nå være Øystein sin jobb å overbevise oss om hvordan hans nye parti klarte å senke ned sine egne ambisjoner om å ta imot 10 000 syriske flyktninger i løpet av to år, til 8000 i løpet av tre år, enda det var dundrende flertall i Stortinget. Legger man regjeringens nåværende poltikk til grunn, ville man uansett ta imot 4500 flyktninger i løpet av de neste tre årene. I realiteten betyr det kun 3500 flyktninger fra Syria. I tillegg må han gjerne forklare hva som er så visjonært i å flytte bistandspenger fra verdens fattige og over til syriske flyktninger.

Syriakrisen er den største flyktningkrisen etter Den andre verdenskrig. Ikke bare det at Syria er i oppløsning, men syriske flyktninger er i ferd med å knekke nabolandenes dårlig utbygde infrastruktur. En hel generasjon er i ferd med å gå tapt. Norge som i sin tid tok imot 13 000 bosniere og senere 10 000 kosovoalbanere, sier i dag nei til 10 000 syrere, enda krisen er langt verre i dag. Da trenger vi visjonære politikere, Øystein. Det er slike politikere folk husker, ikke de som senker ambisjoner enda de har makt til å få gjennomslag for sine standpunkt, men det er vel ikke SVs politikk, ikke sant?

Akhtar Chaudhry

Medlem av SVs sentrale arbeidsutvalg

hits