En svart dag for verden

5. juli er en svart dag i Pakistans historie, men ikke bare i Pakistans historie. 5. juli er faktisk en svart dag i verdens historie.

5. juli 1977 gjennomførte daværende general Muhammad Zia-ul-Haq et militært kupp mot landets første valgte parlament og statsminister. Det var tredje militærkupp i landets 30 årige historie. De to tidligere var ødeleggende for landet, men dette skulle vise seg å være en katastrofe for Pakistan. 
(bildet er lånt av The Express Tribune)

General Haq skjønte tidlig at han kunne bruke religionen for å kunne kontrollere landet og nasjonen. Han allierte seg raskt med de meste konservative og reaktive religiøse kreftene i landet. Det var da den såkalte islamiseringen av landet startet. Vi kan trygt si at den dype splittelse Pakistan i dag befinner seg i, er general Haq sin skyld. Han spilte på folks religiøse identitet, satte etniske gruppe opp mot hverandre og undergravde demokratiske verdier og holdninger. Religiøse minoriteter og liberale grupperinger i Pakistan lider under hekseprosessen han startet mot disse gruppene i sin tid.

Men historien ender ikke her. Vi kan faktisk trekke linjer direkte fra 05. juli 1977 og general Zia-ul-Haq til den såkalte Islamske Stat og det vi ser i Syria og Irak i dag.

Etter at general Zia-ul-Haq avsatte en demokratiske valgte regjering og parlamentet, ble livet svært vanskelig for politisk tenkende mennesker i Pakistan. Juntaen avsatte statsminister Zulfikar Ali Bhutto. Han ble funnet skyldig i en Kafka-lignende rettsak og senere hengt. Verden reagerte. Strenge sanksjoner fra verdenssamfunnets side ble iverksatt mot militærjuntaen. Håpet var at de skulle fungere og generalene skulle bli tvunget til å gjeninnføre demokratiet, men plutselig fant USA og general Zia-ul-Haq tonen. Årsak: Sovjet Union invaderte Afghanistan. USA bestemte seg for å gå i krig mot Sovjet Unionen. Da trengte USA en alliert. Generalen stilte opp! Men selvsagt ikke gratis. Han krevde at sanksjonene skulle oppheves, at han skulle få frie tøyler mot opposisjonen, at han skulle lede hele operasjonen i Afghanistan. Alt ble godtatt.

Verden rundt ble stemningen opphisset. «Mujahedin» - Allahs krigere - ble rekruttert fra hele den muslimske verdenen. Unge menn kom fra Saudi Arabia, Irak, Syria, Indonesia, Malaysia, Kina, Tsjetsjenia, Sudan, osv. osv. USA og resten av Vesten skaffet til veie penger, våpen og etterretning. I Pakistan ble madrasser - de religiøse skolene - og moskeene brukt for å indoktrinere unge menn om at «islam var i fare» og at «Allahs fiende» måtte bekjempe i Afghanistan. Alt dreide seg om JIHAD. Mujahedin var helter og ble invitert inn i Det hvite hus. Osama bin Laden var en av dem. President Reagan og general Zia-ul-Haq gikk i tospann og drev en kamp mot Sovjet Union. Det var kun ett problem: Ingen tenkte hva som ville skje etter at Sovjet Unionen ble nedkjempet i Afghanistan. Minst av alle tenkte general Zia-ul-Haq om dette.

Til slutt ble USSR nedkjempet. Ingenting beklagelig i det. Problemet var at ingen hadde en plan for dagen etter at USSR skulle trekke seg ut av Afghanistan. Mujahedin var nå beruset av seieren. De hadde våpen, trening, men ingen mål lenger. Mange slo røtter i Afghanistan og Pakistan. Andre dro tilbake til sine respektive hjemland. Da slo tanken og ideen om å «snu kanonene» mot USA og Vesten og mot sine enge samfunn for å islamisere alt og alle an.

Alle de som i dag kriger i Syria og Irak er åndelige og ideologiske arvtagere av de som kjempet en gang i Afghanistan. Det er mange som har skyld i denne galskapen som har bredt verden rundt og som har ammet oss alle, men én mann har større skyld enn andre: General Zia-ul-Haq.

hits