hits

Folkemordet i Srebrenica - Never again?

11. juli er en svart dag for Europa. Det er gtt 20 r, men for noen fles det som om det var i gr. ret er 1995. Krigen raser p Balkan. Det er alle mot alle. Serberne er p fremmarsj. Bosniske muslimer str for tur. Noen ser hvilken vei det gr. Srebrenica erklres som FNs sikre sone. Sultne, syke, trste og livredde bosniere trekker seg mot denne sikre sonen. De har n troen p at FN vil redde dem om omrdet trues. Serberne ser derimot at FN ikke har kraft eller vilje nok til stoppe dem. Verdenssamfunnet har tidligere ikke klart hverken hindre eller straffe krigsforbrytelser, folkemord eller etnisk rensing. Bare ret fr ble omlag 800000 tutsier i Rwanda massakrert. Verden s det komme, men klarte hverken forebygge eller stoppe dette i tide. Serberne vet det. Derfor har de en plan. Srebrenica faller den 11. juli 1995. Samtidig faller et jernteppe over Srebrenica.



Slik s det ut i 2008 da jeg avla et besk til minnestedet i Potacari i Srebrenica.

Menneskeslakt i srklasse
I dag vet vi at serbiske styrker begikk en bestialsk massakre i lpet av de neste dagene bak dette jernteppet. Det er n enighet om at dette var en menneskelig slakt uten sammenligning i Europa ? den strste siden holocaust.

Serberne skilte alle menn helt ned til 14 rs alder fra kvinner. Omrdet ble et slakteri. Over 8000 menn og unge gutter ble drept i lpet av n uke. Det er over 46 mennesker hver eneste time uten opphold i syv dager. De var krigsfanger og sivile ? i alle aldre.


(POTOCARI Over 6000 er gravlagt i Potocari. Amel Emric (Scanpix)

Kvinner gr selv i dag og leter retter levningene etter sine brdre, fedre, snner og ektefeller. Fortsatt oppdages nye massegraver. Fortsatt identifiseres og begraves ofrene fra 1995. I dag markeres 20-rsdagen etter massakren i Potacari i Srebrenica. 136 ofre skal gravlegges i dagens anledning. Overlevende og prrende leter etter bde levninger og rettferdighet.

Kvinner ble rammet opptil flere ganger
Kvinner betaler alltid mye hyere pris i en krig, enda det er nesten alltid menn som starter krig og konflikt. De mister sine barn, ektefeller, fedre og brdre. De mister sine forsrgere og fr svrt drlig konomi, men for menn er ikke det nok. Kvinner m brukes som et vpen i krigen. Fienden skal pfres den absolutte skammen og skylden. Da m kvinner voldtas! S skjedde i Bosnia. Mange bosniske kvinner lever i dag med sr og traumer fra krigen. Flere orket det ikke. De har tatt sitt eget liv etter overgrepene.

Folkemord?
Europa sliter selv i dag med om hva som skjedde i Srebrenica i 1995. FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia har konkludert med at det som skjedde i Srebrenica var et folkemord. Det samme har Den internasjonale domstolen i Haag.

Jeg initierte en interpellasjonsdebatt i Stortinget den 09. juni 2010 etter at jeg hadde beskt Bosnia og Srebrenica ret fr. Et av sprsmlene jeg stilte til davrende utenriksminister, Jonas Gahr Stre, som svarte interpellasjonen p vegne av den norske regjeringen, var:

Mitt sprsml til regjeringen er (derfor) om det ikke er naturlig at Norge flger Europaparlamentet og den amerikanske kongressen i erklre handlingene i Srebrenica for folkemord?

Jeg er veldig glad for svaret fra den norske regjeringen som ld slikt:

Jeg vil gjre det veldig klart at Norge hele veien har stttet og forholdt seg til Den internasjonale straffedomstol, som har gjort det klart at Serbia har forbrutt seg mot forpliktelsen til forhindre folkemord, genocid, og viser til de gjeldende konvensjoner for det. Personer er alts dmt for ha gjennomfrt folkemord. Det flger av dette at vi anerkjenner den bruken av domstolen.

Men ikke alle er enige. Denne uken nedla Russland veto mot en resolusjon i FNs Sikkerhetsrd som ville erklre det som skjedde i Srebrenica i juli 1995 som folkemord. Det er skuffende, skammelig og lite fremtidsrettet. Jeg er enig med USAs ambassadr at dette fyer seg i den delen av Sikkerhetsrdets historie som en absolutt ikke skal vre stolt av.

Siden 1995 er det funnet flere massegraver i omrdet rundt Srebrenica, og fremdeles pgr jobben med identifisere de dde. Foto av Damir Sagolj Scanpix

Historien blir brukt som rekrutteringsgrunnlag
Vi prver hele tiden forst hvordan unge muslimske menn, og noen kvinner, lar seg rekruttere til Al Qaeda, Den skalte Islamske Stat og lignende grupper som herjer rundt i verden i dag, full av hat mot Vesten. Litt av svaret ligger her. Serbernes folkemord og overgrep mot bosniske muslimer - og verdenssamfunnets manglende evne og vilje til erklre det som et folkemord og straffe de skyldige - er en viktig brikke i propagandaen og rekrutteringsstrategien. Mlet med rekrutteringen er feil. Det samme er konklusjonene som strategene i de gruppene trekker, men hendelsene gir dem gode kort p hendene: Folkemord mot muslimer, FN som svikter bde i beskyttelse, men ogs i fordmme, en verden som ikke tar ansvar, straffeprosessen er treg og svak, Vesten som ikke bryr seg!

Never again?
Ofte sier vi etter denne type hendelser: Never again! Men mener vi det? Jeg tviler litt p det. Ja, enkelte av de skyldige er blitt dmt p Balkan, men rettsprosessen svarer slett ikke omfanget av det barbariske som utfoldet seg i Srebrenica for 20 r siden. Forbrytere har fortsatt makt og innflytelse i omrdet. Den Bosniske presidenten sa etter Russlands veto i FN for tre dager siden at dette var en stor dag for Serbia.

Verden klarer hverken forebygge, stoppe eller straffe folkemord. Folkemordet i Srebrenica skjedde kun ett r etter folkemordet i Rwanda. Avstand mellom folkemordet i Halabja, Irak, og Rwanda var ikke mer enn 8 r. (I Halabja ble omtrent 5000 mennesker drept i lpet av n dag i et gassangrep, mens om lag 100000 kurdere ble drept i lpet av hele 1988). Det tok ikke flere enn 14 r etter Srebrenica-massakren at sivilbefolkningen p Sri Lanka ble utsatt for det FN har definert som brudd p Genve-konvensjonen. Mange har brukt begrepet folkemord om hendelsene, deriblant Visepresident p Stortinget Marit Nybakk (AP). FN mente at bde LTTE og regjeringen p Sri Lanka hadde blod p hendene. I mellomtiden har flere hundre tusen mennesker blitt drept i Sudan og Darfur.

S hvorfor klarer vi ikke forebygge folkemord eller slakt? Svaret er: s lenge nasjonale interesser er strre enn verdien av menneskelig liv, vil politikere la dem g foran menneskeliv. Vi kan ikke utelukke at det som skjedde i Srebrenica i 1995, kan skje igjen. Dessverre!

Stord, 11. juli 2015

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar