Ære som tar liv!

Hun er vever, enke, sint og offer for et begrep som kalles for ære. Det er et menneskesyn som har tatt livet av hennes unge ektemann. Han ble bare 25 år.

Men hva er ære? Det er jo mennesker som tar livet, ikke begreper, ikke tradisjoner. Det er en far og en mor som nå står tiltalt for å ha bestilt et drap på sin egen svigersønn. Det er en onkel som har tilstått for å ha arrangert et drap på en ung mann hvis eneste «forbrytelse» var å elske og ekte en ung jente som ville ha han, og bare han. Er det en forbrytelse stor nok til at han skulle bli torturert til døde? Er det en forbrytelse stor nok til at også hans bror og far måtte bøte med livet?



Og hva er denne unge damen sin forbrytelse for å fortjene at hennes kjærlighet og ektemann ble brutalt revet vekk fra henne? Av hennes egen foreldre, hvis de blir funnet skyldige? Hvorfor er hun straffet med å bli skjøvet ut av sin egen familien, sitt nettverk og nå må leve et anonymt liv i en anonymisert leilighet lang, lang tid i fremover?

Drapet på denne unge mannen og den svært triste historien til denne unge damen reiser minst tre viktige spørsmål: Hva galt har hun gjort? Hvorfor er ære så forbannet større enn livet? Hvordan løses konflikter i det norskpakistanske miljøet?

Hva halt har hun gjort?
Det har aldri vært ulovlig for voksne mennesker å gifte seg med den de elsker. Tvert imot. Det er en rett også innen islam, hvis religionen først skal blandes opp i dette. Det er heller ondsinnede tradisjoner og ondsinnede mennesker som hindrer unge mennesker i å realisere sine liv og leve ut sine drømmer. Det er tradisjoner som tar liv. Etter femti år siden den første pakistaneren kom til Norge, og nå når tredjegenerasjonen nå vokser opp i Norge, er det på tide at tradisjoner som tar liv avlives!

Hvorfor er ære helligere enn livet?
Og hvilken ære ligger i å ta liv? Det er ingen ære å brutalisere en hel ung generasjon. Det er ikke første gang mennesker har måttet bøte med livet fordi noen tar egne selvstendige valg. Også i 2006 ble tre mennesker, alle unge kvinner, drept av sin egen bror i Oslo. Der lå igjen ære bak ugjerningen, dog det ble bestridet. I dag ligger en hel storfamilie ned og lider under tap av familiemedlemmer bare fordi noen mente at en ung kvinne ikke skulle ta egne selvstendige valg. I dag står tre mennesker - en far, en mor og en onkel - tiltalt for å ha planlagt drap på medmennesker. Minst én er på rømmen. Æren har kostet ufattelig mye smerte. Det er ingen ære i det.

Hvordan løses konflikter i det norskpakistanske miljøet?
Konflikter og uenigheter en en del av livet. De må håndteres. Denne håndteringen kan være å drepe de man er uenig med, men det kan også være å forbli saklig uenig og være enig om det. Det sier seg selv at vi ikke kan velge å drepe folk vi er uenig med, men uansett hvor horribel og uforståelig denne løsningen er, må vi erkjenne at denne løsningen brukes. Den må vi fordømme og ta avstand fra.

Den unge kvinnen sa i retten at «det finnes folk i det norskpakistanske miljø som mener at jeg fortjener det jeg har vært utsatt for». Det er ingen grunn til å betvile hverken påstanden eller holdningene hun fremhever. I enkelte deler av den norskpakistanske gruppen i Norge er det dessverre slik. Norskpakistanere har kommet langt i å ryste vekk ukulturen som enkelte av dem dessverre hadde med seg da de kom fra Pakistan. Likevel må det innrømmes at veien er lang til vi kan si at vi lever opptil det et sivilisert samfunn krever av oss som medborgere. Vi kan gjerne startet med å innrømme vår yngre generasjon de rettighetene som de har fått tildelt i norsk lov.

Akhtar Chaudhry
Oslo, 02.09.2015

hits