hits

IS er problemet, men hva er lsningen?

La meg gjre det klart: Hverken jeg eller SV er pasifister. Av og til er det riktig og ndvendig bruke makt. Ikke alle onde krefter kan temmes med dialog og politiske eller diplomatiske tiltak. Maktbruken krever imidlertid at alle andre politiske og diplomatiske midler er brukt opp, maktbruken er proporsjonalt, det foreligger en klar plan nr og hvordan maktbruken skal avsluttes, aksjonene ligger innenfor folkerettens klare rammer, utsiktene til lykkes med n mlene er sannsynlige og at det foreligger klare strategier for bygge delagte hjem og samfunn etter at maktbruken er avsluttet. Dersom ikke disse vilkrene er oppfylt, vil maktbruken kun volde strre skader enn de makten var ment demme opp for. Det har vi sett i Afghanistan, Irak og Libya.



Vettskremte vestlige ledere
N er Vestlige ledere vettskremte igjen. Massakrene i Paris i november er nok til skremme en hvilken som helst leder. Vettskremte ledere er imidlertid ikke de beste ledere. De tramper bare i salaten som fra fr er blitt en gjrme. I Syria er n alles kamp mot alle. Iran og Saudi Arabia forsyner sine tilhengere med vpen og ammunisjon. Russland mangler bare stvler p bakken, ellers er de ikke langt unna det engasjementet de hadde i Afghanistan en gang. I tillegg har de pnet en skarp front mot Tyrkia ? som p sin side har sine fotsoldater i Syria. USA, Frankrike og Stor Britannia har sine tokter, men ingen vet hvem de bomber og hvilke ml de har satt for seg. Ingen m bli overrasket dersom et russisk fly skyter p et fransk, eller et amerikansk fly p et russisk base p bakken. At det s langt ikke er skjedd, m ikke tas som et tegn p kontroll, men heller som flaks. Det som n vises som handlekraft er kun en velse i mllse og planlse handlinger fra vettskremte politikere. Salaten er ikke til kjennes igjen. I dag mintes jeg om Robin Cook som gikk av som utenriksminister i 2003 da Tony Blair ville sttte den amerikanske invasjonen av Irak. En modig leder.

IS m bekjempes militrt
Jeg mener personlig at IS m bekjempes militrt. Det er en gruppe ? brere av verdier og holdninger ? som ikke hrer til vr tid i menneskehetens historie. Det er mange som er fasinerte av volden IS utver og holdninger de heier frem. De kan tenke seg slutte seg til IS. Historien har vrt vitne til tilsvarende bevegelser og deres tiltrekningskraft. Nazismen og fasismen i forrige rhundre er eksempler p det. En totalt utryddelse av bevegelsen er den eneste lsning ? ogs med tanke p demme opp for nyrekruttering til gruppen. En slik offensiv krever imidlertid en koordinering fra alle kanter. Verden m st samlet. Frst og fremt m de skalte muslimske land forenes i kampen mot IS. De m legge egne kortsiktige ml til side og forenes mot denne gruppen som er blitt s stor og farlig at muslimer ikke kan leve med den lenger. Store muslimske land m g i bresjen. Gruppen er stor, men ikke s stor at den ikke kan knuses dersom muslimske land, slik som Pakistan, Bangladesh, Egypt, Saudi Arabia, Iran, Tyrkia og Sudan gr sammen og koordinert bruker sin militrkapasitet. Disse landene deler troen med IS-terroristene. Dermed vil de ha en strre troverdighet i denne kampen. IS vil ikke kunne spille p Vesten mot muslimer i en slik konfrontasjon.

De islamske skriftlrde m ta sin del av ansvar
Kampen mot IS er ikke kun militrt. Den er i aller hyeste grad teologisk. De muslimske teologene m komme p banen. De m begynne forene grenene innen islam ? slik som sjia og sunnier og salafier og sofier. Tid for splittelse er over. Tiden er inne for at de tar ansvar for det muslimske fellesskapet, dets renomm, kommende generasjoner muslimer og klodens fred. Det er et stort ansvar, men de har intet valg.

Vesten m besinne seg
Det er en lang historie, men det m sies at mye av skylden for at s aggressive krefter med muslimsk tro har samlet seg i Midtsten og sprer ondskap, ligger i Vesten. Altfor mange konflikter hvor muslimer over siste syv, tte tir har lidt, har Vesten enten vrt direkte overgriper, stttet overgriperne eller ikke stoppet overgrepene selv om den kunne.

Vesten bygde opp en brutal leder som Saddam Hussain og lot han drepe tusenvis av irakere med kjemiske vpen skaffet ved hjelp av Vesten. Afghanistan ble gjort til en krigssone i to ti-r og unge muslimer ble innlrt i jihad-kulturen og hyllet kun for at Vesten ville straffe USSR. Brutale regimer slik som Hosni Mubarak i Egypt og det saudiske regimet ble holdt, og fortsatt holdes, i livet med klar sttte fra Vesten. I konflikter slik som i Tsjetsjenia og Kashmir har overgriperne ftt stilltiende sttte fra Vesten til fortsette med sine overgrep mot befolkning med muslimsk bakgrunn. Verst av alt: Israel har kunnet fortsette med sin brutale og folkerettslig okkupasjon av de palestinske omrdene og det palestinske folk med klar sttte fra Vesten. Vestlig utnyttelse av naturressursene i de muslimske land har etterlatt dype sr i unge muslimers bevissthet. Over tre tusen mennesker er drept i droneangrep i Pakistan og Jemen. I beste fall er disse drapene i folkerettens grsone, i verste fall et klart brudd p folkeretten og de angjeldende landenes suverenitet.

Okkupasjonen av Afghanistan og Irak har vrt katastrofalt med tanke p frustrasjon og aggresjon blant unge muslimer. De er sinte. De vil ha hevn, og de vil ha utlp for sin frustrasjon. Det gr utover frst muslimer selv, s utover Vesten generelt. Hverken Paris, London eller New York er trygge lenger.

Tomme ord
Festtaler om bygge bedre forhold mellom Vesten og muslimer og lfter om bidrag til kt velferd og rettferdighet har druknet i ekkoen etter bomber som faller bde her og der. FN-vedtaket om redde folk i Ben Ghazi ble strukket til det ytterste, ikke s veldig lenge etter Obamas tale i Kairo i 2009 hvor han lovet bygge et nytt og positivt forhold til muslimer.

Hva m til?
Ingen har alle svar, men noen tanker har jeg. Til begynne med m Vesten innrmme, og helst beklage, sin feilgrep. Flere og flere er enige om at det bekjempe IS vil ta flere r. Kanskje opptil 25 r. Det er en prve i tlmodighet. Vi m vre standhaftige og ikke frasttte vestlige ungdommer med muslimsk bakgrunn. De er unge mennesker p let etter sin identitet. Det er ikke lengere enn tre, fire generasjon siden deres forfedre flyttet til Europa. Besteforeldrene dere lever fortsatt. De m gis like muligheter i sine hjemland. Slik m vi bygge en ny europeisk muslimsk identitet.

For at kampen mot IS skal vinnes, m det frst bygges en tillit mellom muslimer og resten av verden. Vi vil tape kampen dersom vi fortsetter med tro at vi kan vinne dette alene. For at tillit mellom Vesten og muslimer skal bygges m vi begynne sttte sivile borgerrettighetsbevegelser i muslimske land, og vi m slutte sttte regimer som undertrykker dem. Vi m slutte oppfre oss arrogante og fremheve oss som mestre av ytringsfriheten og menneskerettighetene. Det er vi ikke, i tillegg fremmer vi med vr adferd frustrasjon mot oss selv i resten av verden.

Vi m finne en lsning p Israel/Palestinakonflikten snarest. Denne skammens konflikt m snarest lses. Flere millioner palestinere m f sin verdighet, frihet og sin rettferdighet.

Snakke med Iran og Russland
For lse IS/Syria-konflikten m vi snakke med de vi misliker mest: Russland og Iran. Uansett hvor mye vi misliker dem, sitter de to landene med nkkelen til mye av lsninger i Syria-konflikten. Dette ble bevist da Russland klarte f Assad til gi fra seg kjemiske vpen. Vi m klare vre profesjonelle og se at mens vi ikke klarer lse Syria-konflikten, har Iran og Russland ndvendig innflytelse over Assad. Vi m presse den irakiske regjeringen til gi sunnimuslimer sin rettmessige plass i samfunnet for trekke dem vekk fra IS. S m vi innse at Tyrkia spiller et skittent spill. Tyrkia m tvinges til stenge sine grener inn mot Syria og la dem samtidig vre pne inn mot Tyrkia. Vpen og terrorister m ikke smugles inn i Syria via Tyrkia, og flyktninger m ha anledning til flykte til Tyrkia. Det m faktisk underskes om tyrkerne kjper, eller bidra til at andre kjper, olje fra IS. Denne finansielle livslinjen til IS m stenges effektivt. Det er s mye uprvd ugjort at det snakke om en militraksjon hvor Norge skal delta er meningslst og direkte kontra-produktivt.

Akhtar Chaudhry, medlem av SVs sentrale arbeidsutvalg

Oslo, 13.12.15

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar