IS er problemet, men hva er løsningen?

kommentarer

La meg gjøre det klart: Hverken jeg eller SV er pasifister. Av og til er det riktig og nødvendig å bruke makt. Ikke alle onde krefter kan temmes med dialog og politiske eller diplomatiske tiltak. Maktbruken krever imidlertid at alle andre politiske og diplomatiske midler er brukt opp, maktbruken er proporsjonalt, det foreligger en klar plan når og hvordan maktbruken skal avsluttes, aksjonene ligger innenfor folkerettens klare rammer, utsiktene til å lykkes med å nå målene er sannsynlige og at det foreligger klare strategier for å bygge ødelagte hjem og samfunn etter at maktbruken er avsluttet. Dersom ikke disse vilkårene er oppfylt, vil maktbruken kun volde større skader enn de makten var ment å demme opp for. Det har vi sett i Afghanistan, Irak og Libya.



Vettskremte vestlige ledere
Nå er Vestlige ledere vettskremte igjen. Massakrene i Paris i november er nok til å skremme en hvilken som helst leder. Vettskremte ledere er imidlertid ikke de beste ledere. De tramper bare i salaten som fra før er blitt en gjørme. I Syria er nå alles kamp mot alle. Iran og Saudi Arabia forsyner sine tilhengere med våpen og ammunisjon. Russland mangler bare støvler på bakken, ellers er de ikke langt unna det engasjementet de hadde i Afghanistan en gang. I tillegg har de åpnet en skarp front mot Tyrkia ? som på sin side har sine fotsoldater i Syria. USA, Frankrike og Stor Britannia har sine tokter, men ingen vet hvem de bomber og hvilke mål de har satt for seg. Ingen må bli overrasket dersom et russisk fly skyter på et fransk, eller et amerikansk fly på et russisk base på bakken. At det så langt ikke er skjedd, må ikke tas som et tegn på kontroll, men heller som flaks. Det som nå vises som «handlekraft» er kun en øvelse i målløse og planløse handlinger fra vettskremte politikere. Salaten er ikke til å kjennes igjen. I dag mintes jeg om Robin Cook som gikk av som utenriksminister i 2003 da Tony Blair ville støtte den amerikanske invasjonen av Irak. En modig leder.

IS må bekjempes militært
Jeg mener personlig at IS må bekjempes militært. Det er en gruppe ? bærere av verdier og holdninger ? som ikke hører til å vår tid i menneskehetens historie. Det er mange som er fasinerte av volden IS utøver og holdninger de heier frem. De kan tenke seg å slutte seg til IS. Historien har vært vitne til tilsvarende bevegelser og deres tiltrekningskraft. Nazismen og fasismen i forrige århundre er eksempler på det. En totalt utryddelse av bevegelsen er den eneste løsning ? også med tanke på å demme opp for nyrekruttering til gruppen. En slik offensiv krever imidlertid en koordinering fra alle kanter. Verden må stå samlet. Først og fremt må de såkalte muslimske land forenes i kampen mot IS. De må legge egne kortsiktige mål til side og forenes mot denne gruppen som er blitt så stor og farlig at muslimer ikke kan leve med den lenger. Store muslimske land må gå i bresjen. Gruppen er stor, men ikke så stor at den ikke kan knuses dersom muslimske land, slik som Pakistan, Bangladesh, Egypt, Saudi Arabia, Iran, Tyrkia og Sudan går sammen og koordinert bruker sin militærkapasitet. Disse landene deler troen med IS-terroristene. Dermed vil de ha en større troverdighet i denne kampen. IS vil ikke kunne spille på «Vesten mot muslimer» i en slik konfrontasjon.

De islamske skriftlærde må ta sin del av ansvar
Kampen mot IS er ikke kun militært. Den er i aller høyeste grad teologisk. De muslimske teologene må komme på banen. De må begynne å forene grenene innen islam ? slik som sjia og sunnier og salafier og sofier. Tid for splittelse er over. Tiden er inne for at de tar ansvar for det muslimske fellesskapet, dets renommé, kommende generasjoner muslimer og klodens fred. Det er et stort ansvar, men de har intet valg.

Vesten må besinne seg
Det er en lang historie, men det må sies at mye av skylden for at så aggressive krefter med muslimsk tro har samlet seg i Midtøsten og sprer ondskap, ligger i Vesten. Altfor mange konflikter hvor muslimer over siste syv, åtte tiår har lidt, har Vesten enten vært direkte overgriper, støttet overgriperne eller ikke stoppet overgrepene selv om den kunne.

Vesten bygde opp en brutal leder som Saddam Hussain og lot han drepe tusenvis av irakere med kjemiske våpen skaffet ved hjelp av Vesten. Afghanistan ble gjort til en krigssone i to ti-år og unge muslimer ble innlært i jihad-kulturen og hyllet kun for at Vesten ville straffe USSR. Brutale regimer slik som Hosni Mubarak i Egypt og det saudiske regimet ble holdt, og fortsatt holdes, i livet med klar støtte fra Vesten. I konflikter slik som i Tsjetsjenia og Kashmir har overgriperne fått stilltiende støtte fra Vesten til å fortsette med sine overgrep mot befolkning med muslimsk bakgrunn. Verst av alt: Israel har kunnet fortsette med sin brutale og folkerettslig okkupasjon av de palestinske områdene og det palestinske folk med klar støtte fra Vesten. Vestlig utnyttelse av naturressursene i de muslimske land har etterlatt dype sår i unge muslimers bevissthet. Over tre tusen mennesker er drept i droneangrep i Pakistan og Jemen. I beste fall er disse drapene i folkerettens gråsone, i verste fall et klart brudd på folkeretten og de angjeldende landenes suverenitet.

Okkupasjonen av Afghanistan og Irak har vært katastrofalt med tanke på frustrasjon og aggresjon blant unge muslimer. De er sinte. De vil ha hevn, og de vil ha utløp for sin frustrasjon. Det går utover først muslimer selv, så utover Vesten generelt. Hverken Paris, London eller New York er trygge lenger.

Tomme ord
Festtaler om å bygge bedre forhold mellom Vesten og muslimer og løfter om bidrag til økt velferd og rettferdighet har druknet i ekkoen etter bomber som faller både her og der. FN-vedtaket om å redde folk i Ben Ghazi ble strukket til det ytterste, ikke så veldig lenge etter Obamas tale i Kairo i 2009 hvor han lovet å bygge et nytt og positivt forhold til muslimer.

Hva må til?
Ingen har alle svar, men noen tanker har jeg. Til å begynne med må Vesten innrømme, og helst beklage, sin feilgrep. Flere og flere er enige om at det å bekjempe IS vil ta flere år. Kanskje opptil 25 år. Det er en prøve i tålmodighet. Vi må være standhaftige og ikke frastøtte vestlige ungdommer med muslimsk bakgrunn. De er unge mennesker på let etter sin identitet. Det er ikke lengere enn tre, fire generasjon siden deres forfedre flyttet til Europa. Besteforeldrene dere lever fortsatt. De må gis like muligheter i sine hjemland. Slik må vi bygge en ny europeisk muslimsk identitet.

For at kampen mot IS skal vinnes, må det først bygges en tillit mellom muslimer og resten av verden. Vi vil tape kampen dersom vi fortsetter med å tro at vi kan vinne dette alene. For at tillit mellom Vesten og muslimer skal bygges må vi begynne å støtte sivile borgerrettighetsbevegelser i muslimske land, og vi må slutte å støtte regimer som undertrykker dem. Vi må slutte å oppføre oss arrogante og fremheve oss som mestre av ytringsfriheten og menneskerettighetene. Det er vi ikke, i tillegg fremmer vi med vår adferd frustrasjon mot oss selv i resten av verden. 

Vi må finne en løsning på Israel/Palestinakonflikten snarest. Denne skammens konflikt må snarest løses. Flere millioner palestinere må få sin verdighet, frihet og sin rettferdighet.

Snakke med Iran og Russland
For å løse IS/Syria-konflikten må vi snakke med de vi misliker mest: Russland og Iran. Uansett hvor mye vi misliker dem, sitter de to landene med nøkkelen til mye av løsninger i Syria-konflikten. Dette ble bevist da Russland klarte å få Assad til å gi fra seg kjemiske våpen. Vi må klare å være profesjonelle og se at mens vi ikke klarer å løse Syria-konflikten, har Iran og Russland nødvendig innflytelse over Assad. Vi må presse den irakiske regjeringen til å gi sunnimuslimer sin rettmessige plass i samfunnet for å trekke dem vekk fra IS. Så må vi innse at Tyrkia spiller et skittent spill. Tyrkia må tvinges til å stenge sine grener inn mot Syria og la dem samtidig være åpne inn mot Tyrkia. Våpen og terrorister må ikke smugles inn i Syria via Tyrkia, og flyktninger må ha anledning til å flykte til Tyrkia. Det må faktisk undersøkes om tyrkerne kjøper, eller bidra til at andre kjøper, olje fra IS. Denne finansielle livslinjen til IS må stenges effektivt. Det er så mye uprøvd å ugjort at det å snakke om en militæraksjon hvor Norge skal delta er meningsløst og direkte kontra-produktivt.

Akhtar Chaudhry, medlem av SVs sentrale arbeidsutvalg

Oslo, 13.12.15

hits