Få «bestefaren» på banen!

I 2015 kom over 5000 enslige mindreårige til Norge og søkte asyl. 94,6 prosent var gutter. De er bosatt på omsorgssentra, bofellesskap, fosterhjem og gruppefosterhjem, alt ettersom alder, hvor i landet de er plassert og hva slags kapasitet og tilbud kommunen de er plassert i har å tilby. Gjennomsnittsalder for disse barna i 2015 var 15,5 år. I 2016 skal 4400 enslige mindreårige asylsøkere bosettes i Norge.

Old African black man with characterful face
Licensed from: tish1 / yayimages.com

Disse er unge mennesker som har måttet forlate sine foreldre, søsken, venner og oppvekstmiljøer. De har hatt farefulle reiser som har vart alt fra fire måneder til fem år for å komme til trygge Norge. Mange har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og økonomisk utnyttelse underveis. Alt dette setter preg på unge sinn. Hjelpeapparatet og de som har påtatt seg eller pålagt omsorgsansvar for disse ungen menneskene må ta dette på alvor.

Samtidig vet vi at mange av disse unge guttene kommer fra samfunn der kontakt mellom kjønnene har vært lite eller minimalt. De har lite erfaring og trening i å forholde seg til det motsatte kjønn i et åpent samfunn. I det frie og likestilte Norge møter de imidlertid en hverdag hvor gutter og jenter omgås daglig, hvor jenter har like mye frihet som gutter og hvor koder og normer for kontakt mellom unge mennesker er svært annerledes enn der de kommer fra. Vi skal ikke kimse av at guttenes møte med det nye samfunnet og friheten norsk ungdom nyter, kan fort lede til at de misforstår hvor grensene mellom respektfull og akseptert kontakt og uønsket oppmerksomhet går. Dette kan føre til at guttene krysser grenser de ikke ser. De kan bety alt fra irritasjon og misnøye hos jentene, foreldrene og lokalmiljøet til alvorlige overtramp og overgrep. Dette må vi forebygge.

Det er mye som kan og bør gjøres for at nyankomne gutter gis grundig innføring i skikker og normer i Norge. Her må omsorgssentrene, mottakene og kommunene gi nødvendig og god informasjon til guttene.

Disse ungdommene er imidlertid ikke annerledes en hvilken som helst annen ungdom. De trenger enkelt og greit gode, trygge og tydelige voksne rundt seg. Folk som bryr seg, og som kan og vil bidra i oppdragelsen. Guttene trenger en «bestefar», motstykket til «nabokjerringen». Folk med bakgrunn fra samme land som disse ungdommene kommer fra, bør trå til og ta ansvar for denne «oppdragelsen». Afghanere, somaliere, irakere osv. som har bodd her lenge og som har knekt koden, bør hjelpe nyankomne unge gutter til å forstå hvordan det norske samfunnet fungere, hvilke synlige og usynlig grenser finnes og hvilke normer og skikker finnes og skal respekteres. Dette bør formidles til guttene på et språk de forstår og med en autoritet de er vant til. Dette vil være til stor nytte for guttene og vil bidra til en respektfull integrasjon av nyankomne i de norske ungdomsmiljøene.

Samtidig bør bestefedrene med etnisk norsk bakgrunn trå til. Deres kulturforståelse og kulturkompetanse kan være en positiv oppdragelses- og integrasjonsarena. De må få disse ungdommene med på fjellvandring, hytteturer, skigåing, svømming og lignende. Her kan ungdommen både læres i hvordan de skal te seg i det norske samfunnet, men også komme i kontakt med den norske naturen og kulturen på en positiv måte.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 20.01.2016

hits