...men hva om VG hadde rett?

I går fortalte VG at Oslo tingrett hadde innvilget en tiltalt bønnepause. Avisen skrev under overskriften «terrortiltalt (23) får bønnepauser i retten» at «hver dag under rettssaken mot den terrortiltalte Syria-fareren (23) fra Oslo tar retten vel 15 minutters pause - slik at 23-åringen får be til Allah». En slik bønnepause, sanksjonert av en domstol, ville vært totalt uakseptabelt. Heldigvis viste det seg at VG-saken var uten rot i virkeligheten. Det er jeg både lei meg for og glad for. Oslo tingrett har korrigert VG i en sak på sine hjemmesider. Jeg håper at VG beklager måten de presenterte saken på for sine lesere.

Jeg skrev en blogg i går hvor jeg, under forutsetning og inntrykk av at saken hadde rot i virkeligheten, markerte min motstand til at retten skulle ta en pause for at en tiltalt skulle kunne be. Prinsipielt står jeg ved mitt standpunkt. Det er dessverre en lei tendens til at mange muslimer i Norge, og ellers i verden, tror at flere og synlige bønner, større hijab eller kjortler, lange skjegg, tykke bønnesnor osv. er tegn og bevis for sin sterke tro. Denne tendensen blir forsterket for hver dag som går. Det ytre er blitt nærmeste viktigere enn den indre spiritualiteten og utvikling av de verdiene som islam ønsker at et menneske bør ha.

Ønsker mindre religiøse symboler og handlinger i det offentlige rom
Dette er en tendens som på den ene siden deler muslimer i to: De som ber tre ganger er bedre muslimer enn de som ber to ganger, hun som går med hijab er en bedre muslim enn henne som ikke bærer hijab osv. På den andre siden vekker det unødvendig irritasjon både blant muslimer som ikke tror på denne type ytre proklamasjon av religion, og blant ikke-muslimer. Langt verre er at muslimer er i ferd med gå i en tunnel hvor viktige ting blir mindre og mindre i fokus.

Jeg er en av dem som ikke ønsker denne tendensen styrket i Norge, særlig i regi av det offentlige. Jeg har kjempet for rett til å bære hijab helt siden unge Ambreen Parvez ble sendt hjem fra A-møbler i Oslo fordi arbeidsgiveren ikke ville at hun skulle bære hijab på jobben. Jeg mener fortsatt at muslimske jenter skal kunne bære hijab dersom de ønsker det, og muslimske menn skal kunne gå i så lange kjortler de vil, men jeg forbeholder meg retten til å mene at vi er ferd med å miste retningen og bruker krefter på langt mindre viktige ting enn vi burde brukt dem på.

Vi må samtidig forstå at de vestlige samfunnene vi er en del av, har gått gjennom en utvikling og transformasjon hvor religion og tro, og forfektelse av tro, gradvis har blitt privatisert. Utførelse av religiøse ritualer og handlinger i det offentlige rom er lite ønskelig og religiøse symboler er nedtonet. Dette gjelder ikke en bestemt religion, men religion som sådan. I et slikt samfunnet oppleves det unaturlig at flere og flere muslimer krever bønnerop, bønnepauser, halal mat osv. og det generer unødvendig irritasjon blant majoriteten. Det siste skal man se bort fra, dersom saken er viktig. En skal ikke vike sine rettigheter og krav, bare fordi noen blir irritert, men man må veie tungt hva som er viktig å kjempe for i en et samfunn hvor vi utgjør en minoritet og har større kamper å kjempe enn bønnero og halal mat.

Bekymret for utviklingen
Som muslim er jeg særs bekymret for at andre skal definere min tro og hvor mye muslim jeg er, eventuelt ikke er. Jeg vil ikke få et samfunn hvor andre skal definere hvordan jeg skal gå kledd, leve, spise eller opptre. Jeg har sett og studert samfunn hvor alminnelige muslimer ikke tok kampen jeg, og mange med meg, nå tar, da konservative krefter begynte å tilegne seg definisjonsmakt der. Resultatet er at ytringsfriheten, frihet til å leve slik en selv ønsker, retten til å velge en religion, eller velge den vekk, eller religiøs retning er forsvunnet. Raushet og takhøyde er erstattet med vold mot annerledestenkende. Lover, systemer, institusjoner og holdninger er blitt nesten uutholdelige for frittenkende mennesker. Et slikt samfunn vil ikke jeg ha i Norge eller Europa. Et slikt samfunn begynner alltid i det små og ender opp der hvor, for eksempel, Bangladesh eller Pakistan har havnet.  I disse samfunnene blir en Malala Yousufzai skutt kun fordi hun ville at jenter skal kunne gå på skole og kreve sine rettigheter. I disse samfunnene blir bloggere, lærer og journalister drept på høylys dag fordi de velger å leve annerledes eller kjemper for andres rett til å leve annerledes.

Hva om VG hadde rett?
Jeg takker for tilbakemeldinger på min blogg i går. Mange har påpekt at VG hadde presentert saken feil, men hva om VG hadde rett? Vi har opplevd at imamer har nektet muslimer å fire bursdager og jul. Vi har også sett at skoler og barnehager har misforstått totalt og ikke ville feire tradisjonell jul i en misforstått respekt for nye kulturer. Så hva om det faktisk ble bedt om en bønnepause i denne pågående rettsaken, og den faktisk ble innvilget? Ville man da vært enig med meg og tilkjennegitt denne enigheten høyt og tydelig?

Akhtar Chaudhry

Oslo, 19.05.2016

hits