hits

Blogg

En selvforskyldt og varslet krise

Statsminister Erna Solberg ventes varsle at hele hennes regjering vil g av dersom mistillitsforslaget Rdt har fremsatt mot justisminister Sylvi Listhaug vedtatt i Stortinget. Dette m vre et mareritt for Solberg som siden oktober 2013 har hatt kun et prosjekt fore: Holde hennes mindretallsregjering i livet! Det har hun lyktes med s langt. Samtidig har hun hatt en minister som har vrt mer lojal mot seg selv og sitt eget parti, enn mot regjeringen og regjeringssjefen.

Statsrd Listhaug har helt bevisst og bestemt holdt seg p yttersiden av regjeringen og bevisst holdt en retorikk som har provosert mange, ogs innad i Regjeringen og store deler av Hyre, Venstre og Krf hvor Regjeringens parlamentariske og politiske grunnlag ligger. Hun har hele tiden visst hvilke flelser hennes retorikk og vremte, mtte vekke, og har vekket i KrF og Venstre, men srlig blant opposisjonen. Hun har tatt en kalkulert risiko for motreaksjoner fra disse kanter. N kommer konsekvensene. Forventet og bestilt.

Bilde: Terje Pedersen (NTB/Scanpix/Nettavisen)

Solberg er en dyktig politiker. Hun har ogs visst hva hennes statsrd gjennom mange r har stelt i stand. Solberg har enten ikke villet, eller ikke kunnet, korrigere sin statsrd effektivt nok. Solbergs metode hele veien har vrt jeg hadde ikke ordlagt meg slikt. I dette har det ligget en avstandstagen fra Listhaugs utspill og retorikk, men samtidig latt det rulle og g. Hun har kommet langt med denne taktikken, men en gang mtte det g galt. Det skjer n. Det Solberg og henne regjering gr i gjennom n er derfor selvforskyldt. Ogs politikken har sine naturlover. De gjr seg gjeldende n.

Akhtar Chaudhry
Nestleder Hordaland SV

Stord, 18.03.18

Gratulerer med kvinnedagen!

Nei til seksuell trakassering av kvinner 
Vi trodde at likestillingen hadde kommet langt i vrt land og kvinnesynet blant menn var for lengt modernisert. Likevel oppdaget vi at vi mye var galt. P toppen av vrt samfunn finnes menn som nyter vr tillit, men ser samtidig p kvinner som ikke noe annet enn et sexobjekt. 

Hver fjerde kvinnelig lege sier at hun har blitt seksuelt trakasserte, eller sett andre blitt trakassert. n av ti kvinnelige lokalpolitikere sier at de er blitt utsatt for seksuell trakassering. 25 sittende kvinnelige stortingsrepresentanter sier at de har vrt utsatt for seksuell trakassering. N viser det seg at en av tre kvinner sier at de har blitt utsatt for seksuell trakassering. Dette er svimlende tall. Og vi som trodde at den slags fantes langt bort. Langt borte fra oss. Langt borte fra sivilisasjonen! Da har vi en jobb gjre. 08. mars er ndvendig likevel!

Ja til utdanning til jenter
Jenter utgjr halvparten av barna som ikke fr utdanning p verdens basis. Dette er bli nektet en grunnleggende rettighet. rsaker til at jenter blir nektet skolegang er mange. Fattigdom er den frste og strste. Rettferdig fordeling av ressursene i verden kan bidra til at bde gutter og jenter kan g p skole. Kvinner tar mer enn halvparten av ansvarsbyrden i verden, de har i det minste krav p halvparten av verdens ressurser, og i alle fall rett til utdanning. P kvinnedagen er det tid til refleksjon og korrigering av kursen. 

Akhtar Chaudhry
Nestleder Hordaland SV

08. mars 2018

Fra vondt til verre i asylpolitikken!

Ikke bare at denne regjeringen skal f vr generasjon nordmenn til g i historiebkene som den generasjon som s navlebeskuende og selvopptatt at vi sa nei til de som banket p vr dr og bad om beskyttelse, og heller behandlet srbare mennesker med forakt, men n har denne regjeringen brutt en eldgammel tradisjon, nemlig kirkeasylet.

KrF og Venstre, kan KrF finne p g i en regjering sammen med Ap, SP og SV. Her ligger det er klart flertall som ikke vil vre avhengig av FrP. Tross alt flrtet jo AP mye med KrF i forrige stortingsperiode. S de vil nske dette scenariet velkommen. Senterpartiet har ingen problemer med g i et ekteskap med KrF, mens i SV har vi store reservasjoner mot et slikt ekteskap. SV-ledelsen vil derimot uansett foretrekke en AP-ledet regjering fremfor en Hyreledet regjering hvor Frp vil ha mye strre innfl

se. Da kan SV-ledelsen velge ha en samarbeidsavtale med en regjering utgtt av Arbeiderpartiet, KrF og Venstre, og utve innflytelsen fra sidelinje. En slik Ap-ledet mindretallsregjering vil vre ndt for gi SV innrmmelser, ellers vi Ap slite enda mer enn det de har gjort i dette valget.

FrP har klart utfre et kunststykke av politisk prestasjon. De har klart regjere i fire r fra sin ytterliggende posisjon, og har samtidig klart beholde sin oppslutning p tilnrmet samme niv som ved inngangen til forrige stortingsvalg. Dette er historisk. Her lyktes FrP i sin strategi hvor Ap mislykket totalt. Politikk er imidlertid ingen eksakt vitenskap, selv om noen prver innbille oss nettopp det. Her kunne det skjedd det motsatt. FrP kunne mislyktes med sin strategi, mens Ap kunne lyktes med sin. FrP vil n prve sitte ved makta helt frem til 2021. Det er der innflytelsen er strst. Blir de imidlertid felt av KrF og Venstre, er ikke det noe grt over sett fra FrP-strategene. Da vil de g til velgerne som ofre. offerrollen er de gode p uansett. I tillegg vil de kunne vise at det er styringsdyktige. Et ypperlig utgangspunkt.

Jeg hper og forventer at KrF tar affren og feller en regjering hvor Frp har vrt, og vil vre, svrt dominante. I norsk politikk finnes det ikke strre verdikonflikt enn nettopp mellom FrP og KrF. Dette kan i tillegg gi KrF strre innflytelse. Det vil gi landet nye og bedre alternativer sett fra flere hold.

Akhtar Chaudhry
tidligere stortingsrepresentant for SV

Stord, 12.09.17

Hatefulle kommentarer skal prves for retten!

I januar i r skrev jeg et enkelt blogginnlegg. I kommentarfeltet skrev en leser flgende: Mtte en klok person med vpen se sitt snitt og snarest mulig avlive Akhtar Chaudhry med et hodeskudd?

Jeg har vrt en samfunnsdebattant i over tre ti-r i Norge, og det var ikke frste gang jeg ble truet. Trusselens denne gangen var av en slik karakter at jeg valgte anmelde personen som skrev kommentaren med sitt fulle navn.

Ptalemyndigheten har tatt ut tiltale og i morgen vil saken g for Sr-Trndelag tingrett.

S fr vi se hva morgendagen bringer med seg!

Akhtar Chaudhry

Trondheim, 24.08.17

Privatskoler kan hindre integrasjonen!

Skolen er den eneste arena hvor alle nordmenn av alle raser, farger, kulturer, livssyn og religion og klasser mtes. Skolen kan - og absolutt m - derfor gjres til et fellesarena hvor vre barn treffes, lenge fr de er pfrt og overlevert voksnes fordommer. I samfunn som har organisert sitt skolesystem langs religise eller konomiske linjer og grenser, kan vi se med all tydelighet hvor galt et slikt skille kan vre. Hvis barn av muslimsk bakgrunn, hindu bakgrunn, kristen bakgrunn eller humanetisk bakgrunn skal g p hver sin skole, hvor skal de lre om hverandre? Hvor skal de lre hndtere leve sammen i et samfunn hvor vi fortsatt skal vre muslimer, kristne, hinduer, humanetikere osv.? Kun en fellesskole kan gi dem anledning til lre hvor forskjellige og like de er. Fellesskolen kan vre en unik arena for oppdra dem til finne gode relasjoner seg imellom. Derfor har SV alltid vrt restriktive hva gjelder skoler som skiller barn basert p hvilken religion de hrer til.

Chalk drawing on a blackboard
Licensed from: Bildehagen / yayimages.com


Norsk ungdom, srlig med muslimsk bakgrunn, er under sterkt press fra fanatiske krefter utenfra. Disse kreftene sitter utenfor Europa, men har sine agenter i det europeiske fellesskap. De har klart lure en god del europeisk - og norsk ungdom - til innta en ekstrem muslimsk identitet. Disse ungdommene har tatt avstand fra sin verdimessige europeiske identitet hvor ytringsfriheten og respekt for annerledestroende er sentralt. Min pstand vil vre at fellesskolen har bidratt til at det likevel ikke har vrt flere enn de som dessverre har latt seg verve til ekstremismen, enten med ord eller med handlinger.

Fellesskolen bidrar til sosial mobilisering. Her kan barn og ungdom som kommer fra enkle kr, fr anledning til utnytte sitt fulle potensialet. Det betyr at mulighetene for lykkes i arbeidslivet og andre positive samfunnsarenaer styrkes. Det lykkes p positive arenaer er en vaksine mot la seg pvirkes av ekstreme ideer.

Fellesskolen gir ogs anledning til mte de andre. Det er her man lrer om hvem mennesker utenfor din egen religise identitet er. Hva de str for, hvordan de er i hverdagen, hvor du er annerledes enn dem, og hvordan du skal hndtere denne annerledesheten uten at du tar avstand fra dem. Her lrer ungdommer hvordan de skal gjre sine egne erfaringene til en positiv kompetanse. Dette hindrer igjen tilbyelighet til la seg rekruttere til grupperinger som dyrker forskjellene og gjr dem til en farlig redskap.

Min pstand er at hadde vi alle gtt p hver vr skole basert p tro hadde rekrutteringen til ekstreme miljer vrt langt strre en det har vrt s langt. Derfor mener jeg at vi m styrke fellesskolen som en felles arena for alle barn som vokser opp i Norge og skal leve sammen, uavhengig av tro!

Akhtar Chaudhry

Stord, 01. juli, 2017

Uretten fortsetter i Palestina, ingen bryr seg

Jeg ferierte i Palestina og Israel denne psken. Jeg dro med meg mine to snner. Mange ville rynke p nesen og sprre er det mulig feriere i Palestina, er det lurt? Et berettiget sprsml, vil jeg si. Nettopp derfor valgte vi Palestina som ferieml.

Jeg har beskt Palestina en gang tidligere. I 2009 beskte jeg Palestina som en del av en parlamentarisk delegasjon fra SV. Det var like etter en deleggende aggresjon fra Israel. Gaza var hermetisk lukket. Vi fikk likevel anledning til beske Gaza i noen f timer. Det vi s i Gaza og i resten av Vestbredden, gav oss et nrbilde av en okkupasjon, urettferdighet og palestinsk smerte og bitterhet. Ni r etter dette besket, ville jeg reise til Palestina igjen - for se om noe var endret.

To hendelser viser med all tydelighet hvordan det palestinske folk har det, og hvilken urett og nedverdigelse de blir utsatt for.

1) Vi kjrte buss fra Ramallah til Jerusalem. Ved checkpointet (grensekontrollen) kom tungt bevpnede unge israelske soldater inn i bussen. Alle passasjerer mtte holde sine identifikasjonspapirer hyt og synlig opp. Soldatene sjekker dokumentene og gr til neste passasjer. En ung gutt, p samme alder som min minste gutt (15 r), ble bedt om flge soldatene ut av bussen. Gutten ser p sin mor som ikke har noe annet valg enn bifalle. Gutten stiger ut av bussen og forsvinner sammen med soldatene. Moren, og alle andre passasjerene, sitter i uvisshet om hva som ville skje med denne unge gutten. Etter en stund blir vi alle bedt om bytte buss. Gutten er fortsatt ikke se. Jeg blir engstelig for han. I dette yeblikket tenker jeg at nr jeg, som ikke har noe forhold til denne unge gutten, er blitt engstelig, hvordan fler moren hans akkurat n? Hvilke tanker gr gjennom hennes hode? Og hvordan opplever denne unge gutten bli tatt ut av bussen av vilt fremmede tungt bevpnede soldater? Frykt, engstelse, ydmykelse! Endelig kommer gutten og blir gjenforent med sin mor som klemmer han godt og sukker tungt.

2) Vi kjrte buss ut av Betlehem. Bussen kjrer inn mot checkpointet og stopper. Unge kvinner og menn forlater sine skolebker p setene sine og forlater bussen. Akten var s rask og organisert at jeg ble helt satt ut. Dette hadde de gjort fr. De visste hva de skulle gjre. Jeg skjnte imidlertid ingenting. Jeg spurte en eldre medpassasjer som satt rett bak meg om vi alle mtte forlate bussen. Er du en araber, spr han. Nei, svarer jeg. Da kan du bli sittende. Kun arabere under 35 r m forlate bussen, sa han. Det var et absurd syn se skolebkene liggende igjen p setene mens unge mennesker mtte g ut av bussen for komme inn etter noen meter. Jeg merket at jeg ble rasende inn i meg. Hvor urettferdig er ikke det bli ydmyket slikt p sin egen jord, i sitt eget land? Hvor i verden hadde vi funnet oss i denne nedverdigelsen, enten selv eller av vre medmennesker?




 

Mine opplevelser fra 2009 ble bekreftet og forsterket. Ingenting hadde endret seg. Okkupasjonen er der, krenkelsen av menneskeverdet er der, urettferdigheten er der, unge mennesker blir fortsatt ydmyket i sitt eget land.


 

SV foreslo forleden p Stortinget evaluere Norges innsats overfor Israel og Palestina. SV ville finne ut av hva som er gjort, hvilke resultater har innsatsen gitt, hva har gtt galt, hvordan kan vi rette det opp. Forslaget ble nedstemt i Stortinget. At de andre partiene p Stortinget sier nei til en uavhengig evaluering av vr politikk overfor Israel og Palestina er nrmest umulig, sa SV-leder Audun Lysbakken til Klassekampen. Jeg forstr han godt!

Akhtar Chaudhry

Oslo, 18.06.17

Hijabsaken fortjener en prinsipiell avklaring i Hyesterett

Kranglene mellom frisr Mette Hodne og hijabbrende Malika Bayan har vrt gjennom bde tingrett og lagmannsrett. I begge rettsinstanser er Hodne dmt for ha diskriminert Bayan. Bayan brer hijab, Hodne nektet henne sine frisrtjenester. Hun mener at hijab er et politisk symbol, og kvinner som brer dette plagget kan nektes adgang eller tjenester lik de i hennes salong. Norsk lov forbyr diskriminere noen p religis bakgrunn. Derfor er Hodne dmt i to rettsinstanser.

S langt har Malika ftt retten med p sin forstelse av hijab, nemlig at det er religist, og ikke et politisk plagg. Hodnes advokat sier at Hodne er skuffete over dommen.  

Etter min mening burde dette kunne ordnes mellommenneskelig, tross alt er vi en del av samme samfunn og verden, men rettssaken viser at saken er ikke s enkelt. Saken har en prinsipiell side, og her er vrt samfunn delt. Jeg hper derfor at saken ankes til Hyesterett slik at vi fr en prinsipiell avklaring en gang for alle.

Akhtar Chaudhry

Oslo 06.01.17

Mennesker som ofrer livet for redde andres liv, og mennesker som viser forakt for andres liv

Tone Ilebekk (48) ble offer for blind vold, og betalte en hy pris for sin menneskelighet. Hun s to unge gutter i et basketak i en skolegrd i Kristiansand. Hun gikk ikke i en bue, men rett inn i situasjonen og prvde avverge den. Hun prvde antagelig redde to unge liv. Hun lyktes dessverre ikke. Begge ble delagt. Hun betalt selv den hyeste prisen en kan betale for sin godhet. Hun ofret sitt liv for gjre noe godt. N vil henne egne barn vokse uten sin mor. Til gjengjeld kan de alltid vre stolt av sin mor som et godt og modig menneske som ofret sitt liv for redde andres liv. Hun er et godt forbilde for oss.



 

Ilebekk visste antagelig ikke hva som skjedde da to unge gutter, en med etnisk norsk bakgrunn, den andre med afrikansk utseende, kranglet. For henne spilte antagelig hudfargen og guttenes utseende ingen rolle, hun var bare opptatt av stoppe en krangle mellom to unge gutter. Vi vet heller ikke hva som skjedde mellom guttene, hva som var bakgrunnen eller motivet for drapet. Vi vet vare at to unge liv er tapt, og at ytterligere to unge mennesker har mistet sin mor.

P den andre siden har vi i dag sett et annet menneske, sgar en politiker, som har gjort det motsatt av Ilebekk: Gitt ondskapen et ansikt. Han har uttalt at gjr vel ikke noe at Hassan ble tatt av dage. Han var sikkert en fremtidig terrorist, men urettferdig kvinnen, Tone Ilebekk, ble en tilfeldig offer. Bak uttalelsen er en politiker fra Demokratene. Han stiller seg p den andre siden av skalaen hvor Ilebekk plasserte seg selv. Dermed har vi sett det beste og det verste hva mennesket er kapabel til med noen f timers avstand. Denne politikeren har beklaget sin egen uttalelse og fjernet uttalelsen fra sin Facebook, men p sammevis som Ilebekk ikke kan komme tilbake til livet, kan ikke denne hatefulle ytringen trekkes tilbake. Begge verdiene vil leve videre i vr verden.



 

Akhtar Chaudhry

Oslo, 08.12.16

Sstrene som har reist til Syria

To sstre er beretningen om to unge jenter av somalisk herkomst fra Brum i Akershus som syttende oktober 2013 tok et fly fra Oslo til Istanbul. Mlet var Syria og IS? islamske stat. Det leve i den skalte islamske som pisket, hugget hender og ftter, korsfestet, skar strupene krigsfangene og brant dem levende sjarmerte. Tilbake satt en far og en mor fortvilet og frustrert. De opplevde et svik fra dtrene. I Syria ble jentene mottatt av fremmedkrigere fra Norge som alt fantes i Syria. I dag lever de fortsatt i Syria gift med krigere fra Vesten og oppdrar barn som skal forsvare og beskytte den islamske staten nr de blir voksne.


 

To sstre er beretningen om farens innbitte kamp for f jentene hjem, med livet som innsats. I flge historien forfatteren, sne Seierstad, forteller var faren noen f ndedrag fra bli halshugget mens han prvde redde sine dtre. Det lyktes han ikke i. Du kan ikke redde noen som ikke vil bli reddet.

To sstre er beretningen av forhold, omstendigheter og miljer som fikk jentene til fatte beslutningen om forlate det trygge Norge for en krigsherjet Syria. Her mter du en koranlrer som operer under flere navn og Islam Net som inviterer stadig ekstreme predikanter som har en ytterliggende tolkning av islam og Koranen. Her mter du menn og kvinner bak Profetens Ummah som er gifter og skiller seg p lpende bnd, skal ha rekruttert unge menn og kvinner til Syria.

Boka bringer oss litt nrmere i vr forstelse av hvorfor unge menn og kvinner fdt og/eller oppvokst i Vesten slutter seg til ekstreme varianter av islam og sgar reiser til Syria og Irak for sloss for en stat som praktiserer denne type islam.

Jeg har notert at boken ogs beretter om hvordan norske moskemiljer fortsatt er p defensiv og ikke forstr sin rolle i det norske samfunnet. Koranlreren som kan ha hatt en stor pvirkning p jentene og kan ha formet dem til det de er blitt, sies ha forbindelser med Tawfiq-moskeen i Oslo. Dette tar ikke moskeen p alvor. Det eneste svaret forfatteren fikk: Vi har aldri hrt om noen Koranlrer som heter M? S lenge vi har unge menn og kvinner som lar seg rekruttere til ekstreme ideologier, m vi ta dette p alvor. Her m det gjres alt for underske om det finnes folk i moskeene som har holdninger vi ikke nsker i Norge. Her m moskeene bare ta ansvar.

Akhtar Chaudhry

Oslo 30.10.2016

Mullahen mot oss!

Mullah Krekar lager overskrifter i dag. Han sier at det adlyde de (IS) er en plikt for de som flger dem og det forsvare dem er en plikt for muslimene som bor under dem og muslimene som lever rundt dem i disse landene. Srlig for de andre jihad-gruppene. Sitatet er hentet og oversatt av avisen Dagen fra et lydklipp avisen har ftt tak i p en lukket Facebookgruppe. Mullahen sier til Dagen, via sin advokat, at IS og muslimene i omrdene de styrer, blir angrepet av korsfarere, kurdiske vantro og barbariske shia.


 

Her snakker Krekar om den tilspissede situasjonen i Irak hvor IS er under angrep og mest sannsynlig vil bli fordrevet fra Mosul. Irakiske styrker, stttet av kurdiske peshmarga og mange andre land, har endelig gtt til angrep p Mosul for befri byen fra IS' terrorregime. Dette faller Mullahen tungt for brystet. Han formaner n alle terrorgrupper i omrdet til sttte IS. Dette gjr han selv om han tidligere har ikke villet sttte IS, men nr de nr kan tape, mener mullahen at det er bedre at dette terrorregime bestr enn at Irak gjenerobrer en av sine strste byer.

Linjene er n klare. Det er de mot oss. De er korsfarere, kurdiske vantro og babariske shia, iflge Mullahen. Oss er IS og jihadistgrupper, i Mullahens egne ord. Det han ikke nevner blant de er oss alle andre som er muslimer, ikke-muslimer, sunnier, alawitter, Ahmadiyyaer, araberer og ikke-arbaere, mdre hvis barn har blitt torturert i IS' fengsler, fedre til alle unge menn som har blitt halshugget og brent levende, kvinner som er blitt holdt fanget og brukt som sexslaver, barn som har sett det ingen barn skulle sett under dette terrorstyre, bndene som har blitt halshugget fordi de ble ansett som spioner for motstandere, minoritetene som har blitt kuet og drept. Alle vi som forkaster IS? forvirrede kalifat-ideologi og gruppens bastialisk fortolkning av islam er de andre. Alle vi som str oppreist for medmenneskelighet og menneskerettigheter!

En m absolutt vre vken for det som vil komme nr IS er fordrevet bde i Irak og i Syria. De som i dag kjemper for befri Mosul m for all del ha en plan for hvordan de skal styre byen nr IS er fordrevet. Et terrorveldet m ikke erstattes med noe lignende eller verre, men skal erstattes med rettsikkerhet, lov og ordens, trygghet og grunnleggende menneskerettigheter for alle. Nettopp derfor m alle gode krefter n samle seg for knekke dette ondet en gang for alle. Vi m st sammen mot alle de onde kreftene bde der ute - og her hjemme - som har sympatier for ondskapen.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 27.10.16

Terroren i Quetta

Over 60 liv har gtt tapt. Flere vil d. Over 100 er skadd. Terroren har sltt til med full styrke i Quetta, Pakistan. Et mykt ml ble valgt. En politihyskole. Mens studentene sov skal tre menn har tatt seg inn i boligdelen. To av dem sprengte sine egne bombevester i luften. Den tredje ble drept av sikkerhetsvaktene som ble beordret dit. Flere har krevd ansvar for udden.TERROR
Licensed from: chrisdorney / yayimages.com

De som har mttet bte med livet, bryr seg lite om hvem som egentlig stod bak. For dem er det for sent. De overlevende, prrende og resten av nasjonen, derimot, spr hvem stod bak?  Hvem kan drepe og lemleste unge mennesker som ville gjr en jobb for landet som politi? Enda viktigere sprsml er hvordan kan myndighetene stanse disse bdlene som dreper og lemlester uskyldige mennesker, og hvorfor gjr de ikke det.

Pakistan har kjempet en blodig kamp mot terroren i lpet av de siste rene. Det er nesten en borgerkrig som pgr der. Problemet er at denne kampen blir samtidig underminert av Pakistan selv ved ikke endre holdningene som livnrer ekstremismen i landet. Ikke lenge siden krevde en av de fremste teologene i landet ddsstraff for de som ikke benekter at Muhammad var den siste profet: Les Ahmadiyya-muslimer. Han er p regjeringens lnningsliste. Han er ikke alene om disse meningene. Han har full sttte blant de religise ledere i landet. Disse holdningene gir ekstremistene surstoff til fortsette med sin bestialske kamp mot uskyldige pakistanere.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 25.10.2016

Hvordan er det mulig?

Norsk skisport er respektert, fryktet og misunnet i verden. S lenge og s solid som norske utvere har dominert skisporene, er irritasjon over at vi gjr det s bra synlig og merkbart. Man skulle bare vite at fokuset mot vre utveres gjren og laden var tilsvarende skarpt. Da gjelder det vre p alerten. Man skulle vite at den minste feilen ville blitt notert - og mulig blst ut over sine dimensjoner. Likevel viser man igjen og igjen at noen sover i timen. Prver tatt av WADA i desember 2014 og januar 2015 viste at Martin Johnsrud Sundby hadde spor av salbutamol i kroppen, skrev VG en stund tilbake. Skiforbundet tok p seg hele og fulle ansvaret for ikke ha skt fritak for en medisinbruk som viste seg for vre forbudt. Medisinen var lovlig og ndvendig, men mten den ble brukt p var forbudt og mtte skes fritak for. Noen sov i time. 



N har en av norsk skisports desiderte beste utvere, Therese Johaug, avgitt en positiv prve for et dopingmiddel. Medisinen ble kjpt av landslagslegen. Han er ansatt nettopp fordi han har kvalifikasjoner som skal gjre det umulige, ikke mindre enn det, at utverne ikke tar i seg medisiner som kan komme i nrheten av midler oppfrt p dopinglista. Likevel kjper han medisinen i utlandet! Medisinen han kjper er ikke lovlig i Norge. Den er faktisk lovlig i kun to land i verden. Selve esken skal inneholde klar advarsel, med tekst og symbol, om at medisinen inneholder clostebol, en prestasjonsfremmende middel, som igjen str p lista over forbudte midler for utvere. Likevel skal legen ha gitt medisinen til Johaug og forsikret henne at medisinen ikke var p dopinglista. Hvor uansvarlig og blond gr det an vre?

Landslagslegen har tatt konsekvenser og gtt av. Dersom fremstillingen av hele saken i mediene stemmer, skulle dt bare mangle. Likevel m vi sprre: Hvordan er det mulig gjre en slik feil p et s hyt niv hvor han og Johaug befant seg? Er det mulig vise s drlig dmmekraft? En fantastisk utvers karriere er satt p spill. En hel nasjon er satt under lupen. Hvordan kan apparatet svikte s katastrofalt?

Nr det medisinske apparatet rundt vre topputvere svikter, slik de har gjort mer enn en gang, er det grunn til sprre hvor ledelsen har vrt. Jeg har det vanskelig for svelge at det er kun en lege som ikke har gjort jobben sin. Der hvor jeg kommer fra - politikkens verden - vet vi at nr noe gr s galt, er det sjelden et uhell. Stort sett har da flere ledd sviktet over tid fr noe s grovt skjer. Da tar man skikkelig tak i ting. Jeg regner med at det samme vil skje i skiforbundet.

Akhtar Chaudhry

Oslo 15.10.16

En mann med Trumps kvinnesyn kan ikke bli leder av den frie verdenen

Hvordan vil president Donald Trump se p - og behandle - statsminister Erna Solberg eller forsvarsminister Ine Eriksen Sreide hvis de er i samme rom? I lydopptakene som ble lekket i dag, og som Trump slett ikke benekter, beskriver han kvinner som fritt vilt. Han sier rett ut at s lenge han har penger og makt, kan han gjre hva han vil med kvinner. President Trump vil ha langt mer makt enn Donald Trump hadde for 10 r siden da opptaket ble gjort.


 

Det er nesten ingen som har sluppet unna Donald Trumps angrep mens han har drevet sin valgkamp, frst mot Republikanernes landsmte. Dernest mot Det hvite hus. Han har villet nekte muslimer adgang til USA, psttt at meksikanere er kriminelle og voldtar og at han vil bygge en mur mellom USA og Mexico, som Mexico skal betale. Han har herjet med John McCain og angrepet og trukket USAs forpliktelser til NATO i tvil.  Han har bedt Russland spionere i USA. Han har beskylt Barack Obama for ha stiftet IS.

Han har truet folk, kjeftet p mdre som har ammet ellers trstet sine barn i Trumps valgmter og sagt at han vil sl Demokrat-talerne ned. Han har brukt et sprk mot sin motkandidat, Hilary Clinton, som er uhrt selv i den amerikanske valgkampen. Han har likevel klart bli nominert som Republikanernes presidentkandidat. N ser han mot Det hvite hus.

Men opptak som er offentliggjort i dag tar kaka. Han sier rett ut at s lenge han har penger og makt, kan han gjre hva han vil med kvinner. Det dreier seg ikke bare om halvparten av de amerikanske velgerne, men halvparten av verdens befolkning. Uttalelsene her er 10 r gamle. Da hadde han frre penger enn i dag, var mindre kjent enn i dag, og hadde mindre makt enn i dag. Gud forby han blir valgt som leder av The Free World, hvordan vil han behandle halvparten av verdens befolkning da? Hva tenker han egentlig om statsminister Erna Solberg, Kansler Angela Merkel og statsminister Teresa May nr han sitter i samme rom som dem? Hvordan vil han komme forbi sitt kvinnesyn og hndtere sikkerheten i verden, klimakrisen, flyktningkrisen og Nord Koreas atomprogram sammen med disse kvinnene?

En mann med Trumps kvinnesyn kan ikke, og m ikke, bli valgt som leder for den frie verdenen.

Akhtar Chaudhry

Oslo 08.10.16

Lite nskelig debattklima

I hundrevis av r har muslimer debattert hvorvidt muslimske kvinner skal dekke til hele ansiktet eller ei. Bde tilhengerne og motstanderne pberoper seg den hellige skriften og tolkninger gjort av kompetente menn. Pendelen har svingt flere ganger. Min mor var fdt p 1930-tallet i Pakistan. Hun skjulte ikke sitt ansikt. Svrt f i min bestemors generasjon brukte nikab eller hijab. Uenigheten har levd lenge. Muslimer kommer til vre uenige om nikab-bruken i fremtiden ogs.

Portarit of young woman in brown niqab
Licensed from: moodboard / yayimages.com


 

Derfor er det overraskende, og lite nskelig, at partene i debatten velger en tone overfor hverandre som gjr debattklimaet lite hyggelig. I vr hjemlige debatten om forby nikab-bruken har Stortingsrepresentant Abid Raja ftt hets fra muslimer. Ordbruken fra de som har sendt han hat-SMSer er svrt lite elegant og er ment for indignere Raja.

Det er en stortingsrepresentants privilegium, og jobb, initiere og delta i vanskelige debatter. I vrt pne demokrati er det ikke nskelig at folkevalgte blir utsatt for hets eller trusler bare fordi noen misliker standpunktene. Jeg er derfor svrt glad for at imam Hamid Ali Farooq sier fra at dette nivet er unskelig. Han er kanskje selv ikke klar over hvor viktig hans budskap i vrt offentlige rom er. Han fortjener ros for initiativet.

Samtidig m det sies at Stortingsrepresentantens ordvalg har ikke vrt den beste i saken. Som sagt: Det er en stortingsrepresentants privilegium, og jobb, initiere og delta i vanskelige debatter. Samtidig forventer vi at nettopp stortingsrepresentanter viser musikalitet i debatten, med mindre mlet kun er lage sty og overskrifter. Som nevnt, denne debatten har vart i flere hundre r, og jeg regner med at Raja ikke forventer at den vil bli konkludert neste fredag. Da er det viktig holde debatten p et sivilisert niv. Kanskje nettopp slik vi kan bevege oss noen skritt frem i denne omgangen.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 26.09.16

Et mislykket kupp med store etterdnninger

Et mislykket kupp er snart over i Tyrkia. Det vil bli store etterdnninger.

Det er femte gang militret prvde seg i Tyrkia siden 1914 da det nye Tyrkia ble grunnlagt, men frste gang lyktes de ikke lyktes i f viljen sin igjennom. Frank Aarebrot mener at informasjonstekonologien var rsaken til at kuppet var mislykket. Jeg vil pst at det er kun halve sannheten.

Det stemmer visst at den nye informasjonsteknologien bidro til at president Erdogan klarte mobilisere mot kuppmakerne, men ingen teknologi hadde vrt nok dersom 1) Tunge aktrer i hren ikke var enige med presidenten i at demokratiet ikke mtte knebles. 2) Mange nok ikke lot seg mobilisere av sin president og med fare for eget liv ikke konfronterte kuppmakernes nakne og brutale vold. 3) Opposisjonen og den frie pressen ikke ytet motstand mot kuppmakerne. Erdogan skylder dem en takk. I gr kunne vrt siste dag i hans liv, i alle fall som fritt menneske for en lang, lang tid. Vi br se en mye mer ydmyk president fremover enn vi har sett s langt.



 

Det ser imidlertid ikke ut til at presidenten har tenkt vise ydmyket og klokskap. Hans ordbruk, kroppssprk og handlinger s langt tyder p at han vil fortsette med sin harde retorikk og maktbruk mot de som er uenig med han. P samme vis som et kupp ville vrt uakseptabelt, er det uakseptabelt at presidenten setter rettsvesenet ut av spill. suspendere eller fjerne 2700 dommere er ikke akseptalet i et demokrati som han mener han leder, og som folket forsvarte med egne liv som innsats.

Kuppmakerne skal absolutt stilles til ansvar, men en klok president hadde overlatt det til rettsvesenet. Hans rdgivere br rde han til bende samtlige som stod bak kuppet, etter at rettsvesenet er ferdig med dem. flge Nelson Mandelas eksempel hadde bidratt til samle en splittet nasjon.

Selv om Erdogans regjering, og han selv, overlevde dette kuppet, m han endre kursen betraktelig. Det folket som klarte trosse tanks og jagerfly, kan rette nesen mot presidentpalasset i neste omgang. De vet n at de kan trosse makten. Det er en grense for hvor mye folk skal tle. Erdogans Tyrkia har gtt i en gal retning i mange r.

Et vellykket militrkupp i Tyrkia kunne ftt konsekvenser langt utenfor Tyrkia. Pakistanske og tyrkiske generaler har i over 70 r hentet inspirasjon hos hverandre. Det er blitt gjennomfrt kupp (eller kupplignende tilstander) i begge land nesten parallelt. 1960, 1971, 1980 og 1997 i Tyrkia. 1958, 1969, 1977 og 1999 i Pakistan.  Det har alltid vrt tette bnd mellom generalene i begge land, srlig de som har gjennomfrt kupp. Den siste som gjennomfrte kupp i Pakistan og styrte i 11 r, hadde sin hyere militrutdannelse nettopp fra Tyrkia og kan tyrkisk flytende. Et vellykket kupp i Tyrkia i gr kunne gitt inspirasjon til pakistanske generaler til gjre noe lignende hjemme.

I Pakistan pgr det en intens debatt om dagen hvorvidt generalene forbereder et kupp i landet. Det er hengt opp store plakater i Pakistans storbyer hvor hrsjefen oppfordres til overta makta. P samme vis som et vellykket kupp i Tyrkia hadde gitt en inspirasjon til pakistansk generaler til gjennomfre et kupp i Pakistan, vil et mislykket kupp gi dem noe tenke over.

Det siste bde det pakistanske og det tyrkiske folk id ag trenger er udemokratiske regimer, om de kommer med eller uten uniform.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 16.07.16

 

Hva sier man i dag?

Hva sier du nr en strandpromenade fylt av glade mennesker blir snudd om til en ddsmark i lpet av sekunder? Hva sier man nr sm barn som spiste is og lekte med sine teddybjrn blir meid ned av en lastebil tusen ganger tyngre enn deres egen vekt? Hva sier man nr en nasjonaldag blir snudd om til en nasjonal srgedag med flere ti-talls mennesker massakrert mens de feiret nettopp sin nasjonaldag med flagget til topps? Hvordan reagerer man nr et enkeltmenneske klarer spre dd og panikk i en vakker by som Nice, og sjokkblge, sinne og sorg gjennom hele Frankrike og det europeiske kontinentet uten utlse et eneste skudd?



 

Var han en gal og frustrert mann etter et havarert ekteskap, eller var han en innbitt terrorist med trosbekjennelse til IS og bdlene i Raqqa? Var han et resultat av hundrevis av rs undertrykkelse og kolonisering av Vestmaktene utenfor Europa, eller var han et misfoster som ikke visste hvordan han skulle vise sin lojalitet mot et land som hadde gitt ham husly, trygghet og ro?

Er dette er resultat av en mislykket sosialpolitikk hvor forskjell mellom de som har lite og de som har mye ker kraftig i Frankrike og Europa, eller er dette rett og slett en konsekvens av altfor mange muslimer i Europa? Skal dette tolkes som mislykket sikkerhetsberedskap i Frankrike, eller m vi forsone oss med at det ikke finnes noe som heter absolutt trygghet i dag? Er lsningen at vi vil fortsette kampen mot dem som angriper Frankrike, med flere titalls tusen soldater i franske gater, unntakstilstand med svekkede sivile og politiske rettigheter i hjertet av Europa, eller er lsningen mer demokrati, mer penhet?

I dag vil jeg vise min sympati med det franske folk som er rammet enda en gang av en ufattelig tragedie. Jeg hper at det franske folk slipper denne type tragedier i fremtiden. Ellers ser jeg frem til se hvilke svar myndighetene finner p noen av sprsmlene jeg og mange andre sitter igjen med i dag.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 15.07.16  

5-punkts kriseplan for Islamsk rd Norge

Under lupen
Det blser hardt rundt Islamsk rd Norge (IRN). Bde kulturministeren og innvandrings- og integrasjonsministeren har ytret bekymring over utviklingen i IRN. De har ikke en gang forskt tilslre at de ikke har tillit til Kebba Secka som leder av IRN. Samarbeidsutvalget for tros- og livssynsorganisasjoner (STL) er bekymret over hvordan dialogen med IRN skal kunne ivaretas fremover. To av IRNs tre representanter til STL mtte ikke i STLs siste mte. Nyhetssjef i Vrt Land, Trygve W. Jordheim, fremmer flengende kritikk p vegne av journaliststanden mot mten IRNs generalsekretr har skjttet sin jobb.

IRN har en viktig posisjon i samfunnet. IRN representerer en hndfull menigheter, men samfunnet og systemet har forholdt seg til IRN som om de representerte alle norske muslimer. Enkelte vil hevde at samfunnet og systemet har vrt unaturlig omsorgsfulle og imtekommende overfor en IRN som i perioder har gjort en god jobb, men i perioder har vrt ineffektiv, lite proaktiv og lite tilgjengelig. Bakgrunnen for denne rausheten er at systemet trenger en samarbeidspartner med opphav i og tillit fra norske muslimske miljer. Her begynner det imidlertid rakne.



Bildet er lnt av INRs twitterkonto

Mangler tillit og respekt
Kebba Secka eller Zahid Mukhtar, som utgjre flertallet i interimsstyret, mangler tillit som m sies vre ndvendig for kunne representere IRN overfor samfunnet. De vil ikke bli tatt p alvor hverken av samarbeidspartnere eller regjeringen. Generalsekretren oppleves allerede som en mann som det er vanskelig ha dialog med.

Den interne jobben interimsstyret er satt til gjre kan heller ikke gjres av interimsstyret. Bde Secka og Mukhtar var en del av flertallet som stemte for avvise det avgtte styres beslutning om avskjedige generalsekretren. Deres habilitet med tanke p utrede hvorvidt generalsekretren har skjttet sin jobb p en god mte eller ikke, er dermed tvilsomt. I tillegg skal Mukhtar vre en nr venn av Afsar. Rdet som er det verste organet mellom rsmtene, har ikke en leder. Dermed mangler man en balanserende og kontrollene kraft i organisasjonen. IRN befinner seg derfor i en limbo.

5-punkts kriseplan for IRN
IRN m handle n. Her er forsalg til en kriseplan:

  • Interimsstyret erstattes med et nytt uhildet interimsstyret som nyter respekt i alle leiere. Det nye interimsstyret selv tar seg av dialog med omverdenen inntil et nytt styret er valgt. Talspersonsrollen m tas av en eller flere i dette styret.
  • En uavhengig komit med medlemmer som nyter tillit og respekt, bde blant muslimer og storsamfunnet, utnevnes med det som mandat finne ut av hvorvidt forrige styrets beslutning om avsette generalsekretren var korrekt. Komiteen m ha bred kompetanse og erfaring innen politikk, samfunn, juss og kommunikasjon.
  • Komiteen m fremlegge sin rapport og anbefalinger senest innen to mneder.
  • Generalsekretren tar en pause frem til komiteen legger frem sin rapport.
  • Nytt styre velges senest innen september

Dyptgende reformasjon er overmoden
Det nye styre m sin tur nedsette en komit som gr i gjennom hele strukturen og kulturen i IRN. Tiden er overmoden for en dyptgende reformasjon av hele opplegget.  Her m man se p mandatet til IRN og hvordan IRN skal formes, finansieres og kontrolleres.

Dersom IRN skal kunne gjenopprette sin tillit i samfunnet og gjre en jobb p vegne av samfunnet, m det vises handlekraft og fremsynthet - n!

Les ogs: Vil ha reformasjon av Islamsk rd

Les ogs: Islamsk rd trenger en fremoverlent ledelse

Akhtar Chaudhry

Oslo, 16.06.16

Skam dere!








 

Se p disse bildene. De er ikke fra en borgerkrigrammet land eller en diktatorstat langt borte hvor innbyggerne m risikere liv og helse for kreve sine demokratiske rettigheter som ytringsfrihet og retten til samle seg. Disse er fra ytringsfrihetens vugge - Frankrike. De som sloss er borgere av det siviliserte og demokratiske Europa. De aller fleste er gjester. De har kommet kun for lage brk, forstyrre lov og orden, utfordre politiet og gjre det ubehagelig for tusenvis av fotballfans som lenge har gledet seg til happeningen, bde der ute og i vre stuer foran TV-ruten. 

Mediene melder om flere skadde, noen alvorlige, minst n livstruende. Barn meldes fanget midt opp i slsskamper. Dette m kunne defineres som skyggesiden av den europeiske kulturen og sivilisasjonen. Dette gjentar seg igjen og igjen. Dette er den eneste kampen vi garantert taper ved hver fotball EM. Det verste er at ingen kommer til bli krevd ta avstand fra denne volden, ingen fakkeltog vil bli arrangert, knapt noen vil bli arrestert og straffeforfulgt. Like fullt er de en skam for Europa.  

Vi m hpe at det franske politiet har kapasitet nok til bde hndtere disse drittsekkene og forebygge - og gud forby, hvis behov - hndtere en terrorhandling samtidig. Dersom politiets handlekraft blir svekket, m disse drittsekkene ta sin del av ansvaret.

Akhtar Chaudhry

Oulu, Finland 12.06.16

Islamsk rd Norge trenger en fremoverlent ledelse

Det stormer rundt islamsk rd Norge (IRN). Styret i IRN ville sparke generalsekretren, men ble heller selv sparket. Kebba Secka skal lede et interimsstyre i et r, sammen med generalsekretren som fikk sparken av det avgtte styre. Lykke til, Secka!

Secka var leder av islamsk rd i r 2000. Han mtte trekke seg fra vervet da det kom frem i en TV2-reportasje at han stttet kjnnslemlestelse. Nr han i 2016 igjen lar seg velge som leder av IRN forventer vi at han har et krystallklart syn p at kjnnslemlestelse er brudd p norsk lov, og at hverken norske eller andre jenter skal utsettes for denne kriminaliteten, hverken i Norge eller i utlandet. En utvetydig uttalelse m foreligge raskt, hvis ikke m han g av.


 

Styret ville avskjedige IRNs generalsekretr, Mehtab Afsar, fordi Afsar har svekket IRNs omdmme betydelig, skal den avgtte styrelederen ha skrevet p sin Facebookprofil. Flere medier melder dette, men denne meldingen har senere blitt fjernet. Journalist i Vrt Land skriver i en kommentar at Tros- og Livssyns-Norge er samstemt: Samarbeidet med Islamsk Rd Norge har vrt meget krevende de siste rene. Ingen vil kritisere generalsekretr Mehtab Afsar pent, men budskapet er mer enn tydelig nr journalisten har lagt ned pennen: Den mannen er det vanskelig ha dialog med. Han legger til: La meg derfor vre tydelig og legge til: forholde seg til Afsar som intervjuobjekt har vrt en stor prvelse for flere av vre reportere. Dette er drepende kritikk og ikke til misforst. IRN kan ikke leve med det.

Endelig skjnte styret i IRN at de mtte gjre noe. Nr styret imidlertid kommer p banen, skygger menighetene banen. Moskeene og styrene viser igjen at de ikke vil eller kan ta ansvar. Moskeene og styrene viser igjen at de ikke forstr utfordringene i tiden; De m velge kloke, kompetente og modige ledere. De m velge ledere som har evner og ferdigheter til fange opp det som foregr i samfunnet og kommunisere godt med samfunnet, vise frem et positivt ansikt av islam og stake ut en klar og fremtidsrettet kurs for en respektfull sameksistens i Norge. Berettiget kritikk mot muslimer, begrunnede bekymringer hos medmennesker p grunn av voldelige handlinger begtt av enkelte muslimer og ubegrunnet hat mot muslimer i enkelte lommer av Norge og Europa krever vken, kompetent og fremoverlent ledelse. Hvis ikke IRN og dens foresatte mter disse kravene, vil de alle bli irrelevante. Det vil vre en katastrofe for dialogen som trengs mellom norske muslimer og storsamfunnet. Samfunnet kan godt leve med det. Muslimer kan det ikke!

Akhtar Chaudhry

Oslo, 08.06.2016

...men hva om VG hadde rett?

I gr fortalte VG at Oslo tingrett hadde innvilget en tiltalt bnnepause. Avisen skrev under overskriften terrortiltalt (23) fr bnnepauser i retten at hver dag under rettssaken mot den terrortiltalte Syria-fareren (23) fra Oslo tar retten vel 15 minutters pause - slik at 23-ringen fr be til Allah. En slik bnnepause, sanksjonert av en domstol, ville vrt totalt uakseptabelt. Heldigvis viste det seg at VG-saken var uten rot i virkeligheten. Det er jeg bde lei meg for og glad for. Oslo tingrett har korrigert VG i en sak p sine hjemmesider. Jeg hper at VG beklager mten de presenterte saken p for sine lesere.

Jeg skrev en blogg i gr hvor jeg, under forutsetning og inntrykk av at saken hadde rot i virkeligheten, markerte min motstand til at retten skulle ta en pause for at en tiltalt skulle kunne be. Prinsipielt str jeg ved mitt standpunkt. Det er dessverre en lei tendens til at mange muslimer i Norge, og ellers i verden, tror at flere og synlige bnner, strre hijab eller kjortler, lange skjegg, tykke bnnesnor osv. er tegn og bevis for sin sterke tro. Denne tendensen blir forsterket for hver dag som gr. Det ytre er blitt nrmeste viktigere enn den indre spiritualiteten og utvikling av de verdiene som islam nsker at et menneske br ha.

nsker mindre religise symboler og handlinger i det offentlige rom
Dette er en tendens som p den ene siden deler muslimer i to: De som ber tre ganger er bedre muslimer enn de som ber to ganger, hun som gr med hijab er en bedre muslim enn henne som ikke brer hijab osv. P den andre siden vekker det undvendig irritasjon bde blant muslimer som ikke tror p denne type ytre proklamasjon av religion, og blant ikke-muslimer. Langt verre er at muslimer er i ferd med g i en tunnel hvor viktige ting blir mindre og mindre i fokus.

Jeg er en av dem som ikke nsker denne tendensen styrket i Norge, srlig i regi av det offentlige. Jeg har kjempet for rett til bre hijab helt siden unge Ambreen Parvez ble sendt hjem fra A-mbler i Oslo fordi arbeidsgiveren ikke ville at hun skulle bre hijab p jobben. Jeg mener fortsatt at muslimske jenter skal kunne bre hijab dersom de nsker det, og muslimske menn skal kunne g i s lange kjortler de vil, men jeg forbeholder meg retten til mene at vi er ferd med miste retningen og bruker krefter p langt mindre viktige ting enn vi burde brukt dem p.

Vi m samtidig forst at de vestlige samfunnene vi er en del av, har gtt gjennom en utvikling og transformasjon hvor religion og tro, og forfektelse av tro, gradvis har blitt privatisert. Utfrelse av religise ritualer og handlinger i det offentlige rom er lite nskelig og religise symboler er nedtonet. Dette gjelder ikke en bestemt religion, men religion som sdan. I et slikt samfunnet oppleves det unaturlig at flere og flere muslimer krever bnnerop, bnnepauser, halal mat osv. og det generer undvendig irritasjon blant majoriteten. Det siste skal man se bort fra, dersom saken er viktig. En skal ikke vike sine rettigheter og krav, bare fordi noen blir irritert, men man m veie tungt hva som er viktig kjempe for i en et samfunn hvor vi utgjr en minoritet og har strre kamper kjempe enn bnnero og halal mat.

Bekymret for utviklingen
Som muslim er jeg srs bekymret for at andre skal definere min tro og hvor mye muslim jeg er, eventuelt ikke er. Jeg vil ikke f et samfunn hvor andre skal definere hvordan jeg skal g kledd, leve, spise eller opptre. Jeg har sett og studert samfunn hvor alminnelige muslimer ikke tok kampen jeg, og mange med meg, n tar, da konservative krefter begynte tilegne seg definisjonsmakt der. Resultatet er at ytringsfriheten, frihet til leve slik en selv nsker, retten til velge en religion, eller velge den vekk, eller religis retning er forsvunnet. Raushet og takhyde er erstattet med vold mot annerledestenkende. Lover, systemer, institusjoner og holdninger er blitt nesten uutholdelige for frittenkende mennesker. Et slikt samfunn vil ikke jeg ha i Norge eller Europa. Et slikt samfunn begynner alltid i det sm og ender opp der hvor, for eksempel, Bangladesh eller Pakistan har havnet.  I disse samfunnene blir en Malala Yousufzai skutt kun fordi hun ville at jenter skal kunne g p skole og kreve sine rettigheter. I disse samfunnene blir bloggere, lrer og journalister drept p hylys dag fordi de velger leve annerledes eller kjemper for andres rett til leve annerledes.

Hva om VG hadde rett?
Jeg takker for tilbakemeldinger p min blogg i gr. Mange har ppekt at VG hadde presentert saken feil, men hva om VG hadde rett? Vi har opplevd at imamer har nektet muslimer fire bursdager og jul. Vi har ogs sett at skoler og barnehager har misforsttt totalt og ikke ville feire tradisjonell jul i en misforsttt respekt for nye kulturer. S hva om det faktisk ble bedt om en bnnepause i denne pgende rettsaken, og den faktisk ble innvilget? Ville man da vrt enig med meg og tilkjennegitt denne enigheten hyt og tydelig?

Akhtar Chaudhry

Oslo, 19.05.2016

En misforsttt domstol?

Oslo tingrett skal ha innfridd et nske fra en tiltalt om en bnnepause mens rettsaken pgr, i flge VG. Dersom det stemmer er det en fin gest fra rettstaten Norge, men kan sende skadeligere signaler enn dommeren kan ha sett for seg.

I muslimske land, slik som Saudi Arabia, stoppes alt liv rundt bnnetider. Folk fr mulighet til be. Mange vil mene at de blir tvunget til det. Samtidig pner islam for at en bnn kan utsettes, selv om det be i tide er sterkt nskelig. Norge er ikke en muslimsk stat. Derfor er det verken ndvendig, naturlig eller riktig legge til rette for at folk ber mens rettsmter pgr.



Ved pne for en slik pause kan dommere sende et feil signal. En slik avgjrelse kan danne en presedens. Avgjrelsen vil bli opplevd som et nederlag for de av oss som kjemper en motbakkekamp for at det pne og offentlige rommet skal holdes fritt for religion og religise ritualer. I tillegg er det feil at domstolenes og politiets tilmlte ressurser skal brukes p at folk skal kunne be, noe som anses for vre en hyst privat og frivillig sak.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 18.05.2016

Gratulerer med dagen

Gratulerer med dagen, det norske folk. Vr stolt over det vi har klart skape sammen: Demokratiet, likheten og likestillingen, solidaritetstanken, velferdsstaten og rettsstaten. La oss ta godt vare disse verdiene og gjerne dele dem med andre. Det vil vre vrt bidrag til en bedre verden.



 

Akhtar Chaudhry

Kvinnherad, 17.mai, 2016

Godt vre dmt

Den norske stat er dmt for brudd p menneskerettigheter. Det er vanskelig for oss forst og fordye dette slaget i magen. Det er vi - staten Norge og folket - som er den fornrmede part, ikke terroristen. Han drepte 77 mennesker! Han tok liv og livsglede fra ufattelig mange mennesker. Mennesker vil leve med skader han pfrte dem i mange, mange r fremover. Det er vi som skal pleie vre sr, ikke terroristen som skal anklage oss for brudd p hans menneskerettigheter. Er det mulig?
 




Men det er mulig. Han sakskte oss, og vi er dmt. Vi er dmt av oss selv. Vre egne domstoler har dmt oss. Ingen utenfra. Vi har ikke overholdt vrt eget lfte om at alle, selv de mest avskyelige av oss, har grunnleggende rettigheter som vi skal respektere. Uansett.

Det vanskeligste for nasjoner og stater er ha selvinnsikt nok. Makta er per definisjon god. Den begr ikke feil, den gjr ikke urett. Det er dette domstolene er satt til kryssjekke. Og det er kun de beste nasjonene som gir sitt eget rettssystem lover og frihet nok til kunne bli dmt selv. Det gjr de i trygg forvissning om at staten aldri vil bryte borgernes rettigheter og derfor heller ikke vil bli dmt for det. Men s skjer det likevel. Det skjedde i gr. Det viser for det frste at vi har besttt prven. Vi har lover som gir alle mennesker grunnleggende rettigheter som er ukrenkelige. Dernest viser det at vi har et rettssystem som er selvstendig og rakrygget nok til dmme staten. Samtidig viser dommen at vi m bli enda bedre. Det er nemlig ingen vre grense for hvor sivilisert en nasjon kan bli. Det er der vi har ftt en smekk p fingrene. Har vi evne til  snu dette, slik at det blir en inspirasjonskilde for oss til  bli enda bedre?

Akhtar Chaudhry

Oslo 21.04.2016

Vi lar oss ikke lure av en imam

"Jeg burde ikke ha vrt der og involvert meg i politikk", sa imam Nemat Ali Shah i sin pressekonferanse i dag. Han beklaget. "Dersom jeg har blitt tolket feil ved delta", sa han. Likevel beholder han jobben i Nord-Europas strste muslimske menighet. 




Styret tar "langt avstand" fra at imamens har vist sttte til en drapsmann, men i dag har de full tillit til han. Bde imamen og styret tror at tilskuerne til dette absurde teateret er dumme. Det er vi ikke. Vi lar oss ikke lure hverken av imamen eller styret. 

Mumtaz Qadri var ikke en person. Han var en ideologi som gr ut p ta livet av dem som tar til ordet for bevege Pakistan vekk fra intoleranse, vold og religis fanatisme, og mot et moderne demokrati. Denne ideologien har tatt kvelertak p Pakistan og pakistanerne rundt om i verden. De som gjentatte ganger deltar i arrangementer eller demonstrasjoner for hedre Qadri, sttter denne avskyelige ideologien. Basta! Vi lar oss ikke lure, heller ikke vil vi stoppe vr kamp for bekjempe denne ideologien.

Akhtar Chaudhry

Oslo 15.04.16

Les ogs hva den pakistanske ambassadren sier om saken.

Friskt fra en ambassadr

Den pakistanske ambassadren til Norge er en frisk pust i den offentlige norske debatten som har klare grener til hva som rrer p seg utenfor Norges grenser. Hun vil overvke moskeene, tar klar og tydelig avstand fra tvangsekteskap og ekstrem sosial kontroll, fordmmer holdninger som sttter udemokratiske krefter, formaner norsk-pakistanerne til bli mer opptatt av det som skjer i Norge enn det som skjer i Pakistan og bermmer den norske velferdsstaten. Det er ikke tradisjon for at ambassadrer, srlig de pakistanske, deltar i den offentlige norske debatten. Denne damen, har jeg en viss mistanke om, kommer vi til hre mer fra i debatten. Jeg ser frem til det.



Riffat Massod, den pakistanske ambassadren til Norge

Overvke moskeene
I flge Aftenposten vil hun overvke moskeene. Ambassadr Masood snakker ikke norsk. Jeg vet derfor ikke hvilket ord hun har brukt i sin samtale med Aftenposten, og i hvilket sprk, som Aftenposten har oversatt til overvkning. Likevel er det interessant at ambassadren tar til ordet for et s sterkt fokus p moskemiljene. Vi m huske at ambassadren kommer fra et land hvor moskeene og madrassene har dessverre vrt arnested for udemokratiske holdninger, verdier og profiler gjennom de siste 30 r. Pakistan har vknet og ser n hva fravr av fokuset p hva som skjer i moskeene og madrassene har avlet frem. Ambassadren br derfor tas p alvor nr hun vil ha et skjerpet fokus mot moskeene. Vi m imidlertid huske at vi i Norge overvker ikke noen, moskeene eller ikke moskeer, uten en konkret mistanke om noe lovstridig.

Forsvar av ytringsfrihet
Ambassadr Masood tar tydelig avstand fra terror og drap p mennesker som kun bruker sin ytringsfrihet. Hun legger ikke fingrene imellom og tar et kraftig oppgjr med imam Nemat Ali Shah som har klistret seg til Mumtaz Qadri som ble henrettet for ha drept Salman Taseer. Jeg er redd imam Nemat Ali Shah kommer til overleve denne runden ogs, men da er det viktig at ambassadren tydelig fordmmer ideologien Shah str for.

Tvangsekteskap
I en tale til norsk-pakistanerne forleden, ytret hun en meget sterkt forundring over at tvangsekteskap fortsatt forekommer i den norsk-pakistanske gruppen i Norge. Hennes utgangspunkt var ikke til misforst: Legge dette ondet fra dere. Kom dere videre. Gi ungdommer mulighet til leve egne, frie liv. En slik ambassadr er gull verd for oss. Vi kjemper en beinhard kamp mot tvangsekteskap som dessverre har kommet med oss fra vrt gamle hjemland. Selv i 2016 har vi en spesialutsending til Islamabad med mandat og oppdrag forebygge tvangsekteskap. Norsk-pakistanerne i Norge har godt av hre en ambassadr fra sitt gamle hjemland som forteller dem at tvangsekteskap er brudd p bde pakistansk og norsk lov.

Overfr gode verdier til Pakistan
Det er ikke frste gang en pakistansk ambassadr sier at norsk-pakistanerne br bli mer opptatt av Norge enn Pakistan. Det er likevel et budskap som ikke kan gjentas ofte nok. Det viktigste budskapet jeg leser ambassadren kommer med, er at Norsk-pakistanerne br bidra til at deres erfaring med  leve i et pent, fungerende og solid demokrati blir overfrt til Pakistan. Norsk-pakistanerne br absolutt bli enda mer opptatt av Pakistan, men da med dt som ml bidra til at Pakistan blir et tolerant, pluralistisk og sekulrt demokrati.

Akhtar Chaudhry

Oslo 14.04.16

En Stortings-president i utakt med tiden

Med tillit og innflytelse flger ansvar. Er du s heldig at du har et samlet Stortings tillit til bli utpekt som den fremste tillitsvalgt i Stortinget ? nemlig stortingspresident ? ja, da m du flge nye med. Stortingspresidenten Olemic Thommessen har brutt reglene som sier at dersom en stortingsrepresentant eier aksjer verdt mer enn kr. 90 000 m de oppgis i et register Stortinget selv har opprettet. Denne plikten har ikke Thommessen overholt. Dette er et drlig eksempel til etterflgelse for andre stortingsrepresentanter.



Ikke nok med det, nr forslaget om endre denne nedre grensen p kr. 90 000 fremmes fjernet, finner Thommessen det ndvendig markere sin kraftige motstand mot det. Jeg har vrt selv medlem av presidentskapet. Jeg vet hvordan det tenkes og reflekteres der. Det er det mest konservative organet i Stortinget. Det skal de vre ogs. De skal holde tradisjonene i hevd og passe p at tomme flelser og ikke-gjennomtenkte ideer og forslag ikke tar overtaket p huset. De skal vre vkne i timen. Men i denne iveren klarer enkelte medlemmer av presidentskapet ikke se at de har ogs et ansvar for holde Stortinget til enhver tid i takt med tiden og faktisk se fremover og modernisere det. Enkelte ganger m de vekkes til dt ogs.

Det var rett og slett skuffende hre stortingspresidenten i dagens politisk kvarter i NRK da han markerte sterk motstand mot et forslag fra SV om at den nedre grensen p kr 90 000 for registrere aksjeeierskap for stortingsrepresentantene fjernes. Det kledde rett og slett ikke Stortingspresidenten, for ikke snakke om den enkle logikken: Hvorfor skal grensen ligge p kr. 90 000 og ikke p kr. 15 000, eller p kr. 0 som SV foreslo?  

 

Akhtar Chaudhry, SV

Oslo 12.04.16

Nr det er godt ha tatt feil

Etter massedrap p 72 mennesker i et selvmordsangrep i Lahore Pakistan, for en uke tilbake, skrev jeg en blogg hvor jeg prvde forklare en del av rsakene til denne type barbariske angrep p sivile i Pakistan. I bloggen brukte jeg et bilde av en fatwa (en religis-juridisk betenkning innen islam) utstedt av Jamia Binoria, Karachi, Pakistan. I fatwaen rettferdiggjres dette og denne type selvmordsangrep. Senere har Jamia Binoria, Karachi, Pakistan dementer denne fatwaen og hevder at dokumentet var forfalsket. La meg si det snn: Ingenting er mer gledelig at en anerkjent institusjon i Pakistan mener at fatwaen som rettferdiggjr selvmordsangrep ikke er ekte og at de ikke har utstedt denne.

Jeg fikk kopien av fatwaen fra sikre kilder som jeg har grunn til ha full tillit til. At de ogs har blitt lurt, kan vi ikke utelukke. Jeg er uansett lei meg for ha brukt et dokument som kan vise seg vre falsk. Nr jeg siker kan vise seg vre falsk s er det fordi det er et problem i Pakistan at dersom en uttalelse fr kritikk, trekker bde personer og institusjoner fra sine egne uttalelser. De skylder da p feiltolkning, forfalskning osv. Det kan vre tilfellet denne gangen ogs. Likevel er det viktig si at innholdet i min blogg str jeg ved. Denne fatwaen, falsk eller ekte, svekker ikke min analyse av situasjonen.

Det som imidlertid hadde vrt fint var at i dementiet tok Jamia Binoria, Karachi, Pakistan klar og tydelig avstand fra selvmordsangrep. Slik jeg leser dementiet kommer ikke det tydelig frem. Det hadde ikke kostet denne svrt s kompetente institusjonen bruke anledningen til veilede muslimer som blir usikre i denne type sprsml klar og tydelig. Jeg har derfor sendt samme sprsml som den opprinnelige fatwaen tok stilling til og bedt Jamia Binoria, Karachi, Pakistan svare Hva sier shariaen om selvmordsangrep, og var angrepet i Lahore den 27. mars tillat (i islam).

Jeg venter i spenning.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 03.04.16

Flagget p halv stang, men det vil smelle igjen!

En klippe norskpakistanere, noen f etniske nordmenn og utenriksministeren viste sin solidaritet med ofrene for terrorangrepet i Pakistan i gr foran den pakistanske ambassaden i Oslo i kveld. Minnemarkeringen var enkel, preget av sorg og samhold. Slike markeringer er blitt holdt og vil bli holdt flere steder i Pakistan og utenfor Pakistan i lpet av de kommende dagene. Sosiale medier er smekkfulle av fordmmelse av angrepet som tok livet av over 70 mennesker, de fleste av dem kvinner og barn og kristne. 



Det smerter si, men jeg er redd at det vil smelle igjen i Pakistan - og utenfor Pakistan. Flere sivile liv vil g tapt. Hatet sitter dypt, og den fr nring hele tiden. Det dreier seg ikke lenger om personer som brer hat, men holdninger og meninger som legitimerer dette hatet uten at meningsbrerne vet det selv.


I over 30 r har mektige grupper preket hat mot minoriteter. Det startet med Ahmadiyya-muslimer, men ingen er spart lenger. Sjiamuslimer, whabier, kristne, liberale stemmer - alle er utsatt. Toleransen for annerledes tenkende er som om fordampet. Fanatismen har tatt kveletak p Pakistan. Denne fanatismen gir nring til ekstreme grupper som i ytterste konsekvens er villig til ta liv. Da pakistanske myndigheter henrettet en straffedmt fanatiker for noen uker siden for drept en guvernr som tok til ordet for ende blasfemiloven i Pakistan, fant hundretusener fordmme myndighetene og forherlige drapsmannen. Ogs i Oslo demonstrert norskpakistanere mot henrettelsen. Ikke nok med det. Det meldes at imamen som stod i bresjen for stttemarkering til denne drapsmannen har ogs deltatt i en minnemarkering for drapsmannen i Pakistan. Dette viser hvilke holdninger som finnes i samfunnet og hvor dypt de sitter. Jeg forventer at styret i den angjeldende mosk tar affren.

De pakistanske myndighetene bekjemper faktisk ekstremistene. Hren er satt imot ekstremistene. Det sies at over 60000 mennesker er blitt drept i denne kampen. Problemet bare at de gjr tilnrmet ingenting for endre holdningene i de brede samfunnslag. De er bde redde inkompetente. Rett under nesen p myndigheten utstedes fatwaer (se bildet med tekst) hvor selvmordsangrep erklres tillatt i islam.



Fatwa utsetdet i Pakistan hvor selvmordsangrepet i Lahore forsvares

Konsekvenser er at nye generasjoner lres opp til hate de de ikke er enige med. Det finnes ikke et eneste teselskap hvor noen ikke rakkes ned p. Det kan vre de andre grenene innen islam, India, USA, jdene, kvinnesaksaktivister, menneskerettighetaktivister, Vesten generelt eller gud vet hva. Det tas ikke udelt avstand fra hat og vold.

Uten at Pakistan erkjenner at hatet har forgiftet brede samfunnslag og at enhver pakistaner har ansvar for at samfunnet tar et lite steg i riktig retning, vil det ikke hjelpe holde minnemarkeringer etter terrorangrep. Det vil fortsette smelle. Dessverre.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 28.03.16

Vi er i krig

Denne gangen er det Brussel som er rammet. Over 40 mennesker meldes drept. Langt flere er skadd. Livsviktig samfunnsinfrastruktur slik som flyplass og t-bane er rammet og lammet. Ikke bares Brussel og Belgia, men hele Europa er i hyspenning. Vi er ikke lenger sjokkerte, det var vi da Paris ble rammet for et r siden og i hst. Krigen som lenge har blitt varslet er her. Ingen by, ingen flyplass, ingen T-banestasjon over hele Europa er sikker lenger. Politiet i Norge er i ferd med bevpne seg, og det har vi full forstelse for. Nordmenn og Europeere er redde og engstelige.


 

Vi m ikke la oss skremme
Denne redselen m tas p alvor. Terroren m bekjempes, da m staten ta i bruk alle lovlige maktmidler i bruk, men parallelt med dette m vi huske at terroristene m ikke lykkes i skremme oss. Det skremme oss er et av hovedmlene til terroristene. Vi m ikke la oss skremmes vekk fra vre gater, flyplasser, T-banestasjoner, museer og parker. Det er vi som eier dem, og det er vi som skal hevede vr rett til ferdes der nr vi vil. la oss skremme vil vre ensbetydende med gi fra oss noe av den demokratiske kapitalen: Retten til ferdes fritt der vi vil nr vi vil. Det er demokratiet de som angriper oss vil knekke. Vi m gjre oss klare for at denne krigen vil vare lenge. Kanskje 20, 30 r til. Vi kan ikke vre redde i en hel generasjon.


 

Forebygging er nkkelen
Terroren m ogs forebygges. Denne krigen kan vi ikke vinne med skuddsikre vester og automatvpen, alene. Konfliktens bakgrunn og rsaker m forsts. Dersom ogs denne gangen er det ekstremister med islamist bakgrunn som str bak angrepene, og det er all grunn til tro, m vi huske at ikke all propaganda fra ekstremistene vrvl. Mye de bygger sin motstand og propaganda p er gyldig. Krigen i Afghanistan, okkupasjonen av Irak, stedfortredende krig i Syria, demontering av Libya som stat og samfunn, droneangrep i Pakistan og Jemen, vedvarende okkupasjon av Palestina med pflgende smerte og ydmykelse av palestinerne er noe av det ekstremistene bygger sin propaganda p. Midlene de har valgt for ske oppmerksomhet og rettferdighet p er avskyelige og m fordmmes p det sterkeste. Men bakgrunnen og mlene m vi sette oss inn i. Det er da vi kan adressere rsakene bak rekrutteringen til ekstreme grupper. I dag trenger vi politiker som er modige, utradisjonelle, fremtidsrettet og er villige til strekke en hnd til de vi m samarbeide med for knekke ekstremismen. Minst av alt vi trenger er ledere som Donald Trump som vil starte en ny politisk krig mot Iran, undergrave en felles institusjon som FN og drive valgkamp p la Israel fortsette med sin undertrykkelse p okkupert jord. Alt dette er finskrevet resept p hvordan ekstremismen kan fortsette og ke.

De som har bragt denne krigen til Europa er ikke redde for miste liv. De bruker sin egen kropp og sitt eget liv som vpen for drive denne krigen og drepe flest mulige uskyldige mennesker. De er ikke redde for kuler som mter dem. Derfor er det avgjrende viktig at vi forstr deres ideologiske og politiske beveggrunn for erklre krig mot oss. Vi m mte dem p ideologisk og politisk grunn. Det m en overordnet plan til for demme opp for og gradvis vinne over ekstremismen og terroren. En slik plan m ha som ml skaffe rettferdighet og frihet til grupper som fungerer som rekrutteringsbank for dagens ekstremister. Vi m ske samarbeidspartnere i land hvor ekstremismen er p fremmarsj og bygge et felles forsvarsverk mot ekstremismen. Bare slik kan vi lykkes.

Akhtar Chaudhry, SV

22.02.16 Oslo

Godt nyttr! (Men hvem bryr seg)

I dag feiret norske kurdere newroz - nyttr. Newroz feires over hele verden av mennesker med opphav i Midtsten. Feiringen bar preg av bde glede og fortvilelse. Over n million mennesker har blitt fordrevet fra sine hjem i srst Tyrkia, et omrde hvor kurdere er i majoritet. Hundrevis er drept, barn og kvinner inkludert. Mange sulter fordi portforbudet innfrt av tyrkiske styrker hindre folks tilgang til mat.


Den kurdiske nyttrsdagen feires i Oslos gater

Mens alle snakker om syrere som har blitt fordrevet fra sine hjem, er det redvende stillhet om kurdere som lider under kollektiv avstraffelse. NATO-landet Tyrkia bruker alle midler for tie det kurdiske folk. Ingen skal snakke eller hre nr kurderne lider i Tyrkia. Den gamle kampen for det kurdiske sprket, den kurdiske kulturen og stolthet over de kurdiske rttene prves bekjempet med samme brutalitet som Assad bruker mot sitt eget folk i Syria.

Delegasjonslederen i Stortingets delegasjon til OSSEs palamentarisk frosamling fordmmer Tyrkias undertrykkesle av kurderne

En hel verden er opptatt av, og protesterer mot, Assads brutalitet og brudd p menneskerettigheter. Nr den sammen brutaliteten utves mot kurdere er det ingen som bryr seg om det.

Brudd p kurdernes rettigheter har aldri vrt en sak - hverken for de som bryter dem - eller verden rundt. Tvert imot har Europa vrt delaktig i slakt av kurdere igjen og igjen. Da Saddam Hussein brukte kjemiske vpen mot kurderne i Halabja i 1988, var det europeiske kjemiske vpen som ble brukt. Vi holdt i tillegg kjeft og lot Saddam herje p mot kurderne fordi vi trengte en blle mot Iran.

Som leder av Stortingets delegasjon til OSSEs parlamentarisk forsamling fremmet jeg en resolusjon hvor jeg tok til ordet for en fordmmelse av Tyrkia for brudd p kurdernes rettigheter i 2013. Resolusjonen kom aldri til hovedsesjonen. At de mindre demokratiske landene i Sentral Asia skulle la seg presse av Tyrkia for ikke sttte resolusjonen, var langt mer forstelig for den norske delegasjonen enn sviket fra de europeiske nasjonene. En i den tyrkiske delegasjonen sa what Kurdish issue, Mr. Chaudhry? We don?t have any Kurdish issue in Turkey. Han visste han ville f full sttte fra sine venner i Europa.

Det samme skjer i dag. Mens Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner konstaterer grove brudd p rettigheter i Tyrkia, er det redvende stillhet i Europa. For EU og resten av Europa er det holde flyktningestrmmen under kontroll langt viktigere enn at n million kurdere er fordrevet fra sine hjem. Det er skammelig vre Europa i dag nr vi hestehandler med tyrkerne om mennesker i nd og menneskerettigheter. Europa kjper skam. Tyrkerne kjper vr stillhet

Godt nyttr!

Akhtar Chaudhry, SV

Oslo 20.03.2016

Gratulerer med dagen!

Likestilling mellom menn og kvinner er enn ikke ndd. Selv i vrt eget land, hvor likestillingskampen har vart lenge, er vi fortsatt ikke i ml. Vold mot kvinner er fortsatt et stort problem, menn eier fortsatt langt mer enn kvinner, kvinner fr fortsatt mindre lnn for samme jobb sammenlignet med menn, det er fortsatt langt flere menn i lederstillinger enn kvinner. Det er fortsatt mye arbeid som gjenstr fr en reell likestilling mellom menn og kvinner er ndd i vrt lang. Denne kampen m vinnes, frst og fremst for kvinners del, men en oppndd likestilling mellom menn og kvinner vil ogs gavne likestillingskampen mellom majoriteten og minoritetene.

60 years old man and woman posing with 30 years old man and woman
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Kvinner rundt om i verden kjemper imidlertid i en langt mer brutal kamp for sine rettigheter enn vi aner. Hvert annet sekund giftes en mindrerig jente bort i verden. 1, 2, en mindrerig jente er giftet bort i dette yeblikket. Tidlig gifteml delegger ikke bare en barndom, men mest sannsynlig et helt liv. Det rer brudd p grunnleggende menneskerettigheter bli tvunget inn i et gifteml uten at jentene en gang forstr hva de er utsatt for.

Kvinner er utsatt for vold, og langt verre er at lovgiverne ofte mangler kunnskap, empati og mot til lage lover som kan beskytte kvinner mot vold. Men der hvor de prver mter de religise krefter og aktrer som fortsatt lever i middelalderen. I skrivende stund pgr det en maktkamp mellom de som vil forby vold mot kvinner og voldsomme religise krefter i Pakistan. Det er slik at man skammer seg nr en ser hvordan religise krefter nesten unisont kjemper en innbitt kamp for hindre at lovgiverne kan lage lover som vi gi kvinner beskyttelse.

Pakistan er ikke det eneste land i verden hvor kvinner er annenrangs borgere, men heller et godt eksempel p at likestilling mellom menn og kvinner er langt fra vunnet.

Akhtar Chaudhry, SV

Oslo 08.03.2016

Kamp mellom liberale og fanatiske krefter i Pakistan

Pakistanerne utenfor Pakistan er et speilbilde av den pakistanske nasjonen. De henter fortsatt inspirasjon fra Pakistan. Derfor er det viktig se hvordan landet hndterer ekstremister og rettstasprinsippet. Det at den pakistanske staten har sttt lpet ut og hevdet sin rett til irettefre en drapsmann og fullfre straffeprosessen er bra for den videre debatten om hvilken vei Pakistan og den pakistanske befolkningen i og utenfor landet skal velge. Dette skrev jeg i en blogg etter at Mumtaz Qadri ble henrettet i Pakistan 29.02. I gr viste en del norskpakistanere at de fortsatt henter inspirasjon fra fanatiske hold. Det er meldt at rundt 120 mennesker demonstrerte foran den pakistanske ambassaden i Oslo.

demonstrere mot en ddsdom er ikke noe nytt. Heller ikke i Pakistan. Faktisk protesterte halve Pakistan da Pakistans davrende avsatte statsminister, Z. A. Bhutto, ble henrettet 04.04.1979. Forskjell fra den ganen og i dag er at de som protesterer mot Qadris henrettelse kjemper for bevare enkelte deler av den pakistanske grunnloven, samtidig som de nekter respektere andre deler av samme grunnlov og lover laget under den. De som protesterte mot Bhuttos henrettelse i 1979 protesterte mot hele styresettet og lover laget under det fordi landet ble den gang styrt av en general og en unntakslov. Blasfemiloven er faktisk etterlevning av samme general som fikk Bhutto henrettet.

Det er ikke uventet, men likevel trist, at enkelte norskpakistanere sttter en drapsdmt for ha drept en politiker hvis eneste forbrytelse var at han tok til ordet for revurdere en lov som utvilsomt har delt nasjonen og som utvilsomt har blitt misbrukt mot bde muslimer og ikke-muslimer i Pakistan. Etter snart 50 r i Norge burde pakistaner forsttt hvordan et demokrati fungere og hvilke friheter og rettigheter som ligger i demokratiet. Det er trist oppleve at folk som nyter godt av ytringsfriheten i Norge, demonstrer for en som tok livet av en pakistaner som brukte sin ytringsfrihet.

Fanatiske krefter i Pakistan har tatt kveletak over Pakistan, men de kaster ogs lange skygger over pakistanere som bor i utlandet. Derfor er det viktig at liberale krefter sier fra at vi sttter ytringsfriheten og demokratiet - bde i Pakistan og utenfor Pakistan. Det pgr en kamp mellom liberale og fanatiske krefter i Pakistan. Vi har ikke rd til at fanatismen vinner frem. 

Akhtar Chaudhry, SV

Oslo 07.03.2016

 

 

Lov og rett i Pakistan

Et delt Pakistan har tatt seg selv p alvor. Drapsmannen etter Salman Taseer, guvernren i den folkerike pakistanske provinsen Punjab, er henrettet. Med vold kan ikke vold fordrives, men her er det mye mer som str p spill i Pakistan. Ddsstraff m absolutt avskaffes, ogs i Pakistan, men s lenge loven er der, er det viktig at den er lik for alle, ikke minst at Staten Pakistan hevder sin autoritet overfr krefter som har tatt kveletak p Pakistan. Det er svrt viktigst at Pakistan faktisk klarer vise at loven gjelder alle - ogs religise fanatikere. Det vil ikke lse alle Pakistans problemer, men dersom Pakistan ikke klarer st imot det presset fanatiske religise krefter byr p, vil situasjonen g fra vondt til verre.



Protester i Pakistan etter henrettelsen av Mumtaz Qadri.

Mumtaz Qadri var en politimann og livvakt for Taseer som hadde tatt til ordet for revurdere blasfemiloven i Pakistan. Denne loven gjr det straffbart fornrme Profeten Muhammad og Koranen. Loven er en etterlevning av general Muhammad Zia ul Haq som dro Pakistan i en religist ekstrem retning voldsomt. Loven blir ofte misbrukt for straffe landets ikke-muslimske borgere, men ogs muslimer blir beskyldt for bryte loven. Konsekvenser for de som blir beskyldt, mistenkt, etterforsket eller dmt for lovbruddet er store. Mange mener at loven br endres. Taseer var en av dem. 

Qadri likte ikke Taseers nske om revurdere loven. P sin vakt brukte han sitt tjenestevpen og henrettet guvernren. Flere andre livvakter stod og bivnet udden uten gjre noe som helst for redde guvernren de hadde ansvar for redde. Rett etter forbrytelsen tok sted viste ogs den pakistanske nasjonen at den var splittet p midten. Voldsomme og mektige krefter mente at Qadri burde ikke blitt siktet eller dmt i en rettsal. Tvert i ot betegnet de han som en helt. Folk med lite utdanning, lite kjennskap prinsipper som likhet for loven og ubegrensede religise kjensler strmmet ut i gatene. For dem var ikke mulig se at Qadri ble straffeforfulgt. Han forsvarte bare religionen og Profetens re. Ikke at det er akseptabelt, men det var langt mer forstelig enn at advokater kom ut i gatene. Mange advokater tilbd sine tjenester gratis for forsvare Qadri i retten. Advokatene kastet blomster p Qadri da han kom til retten. Det var absurde sener se. Alle som har respekt for lov og rett grt i sitt stille sinn. Advokatforeningen i Islamabad har meldt sin protest nr Qadri n er henrettet.

Religise ledere har hele veien krevd at Qadri mtte lslates. De har n varslet protester mot henrettelsen som er faktisk sanksjonert av landets hyesterett.

Det har vrt en frykt for at staten Pakistan ville knele for vold og ekstremisme. Altfor mange fryktet at rettsapparatet ikke ville vre i stand til st imot det voldsomme presset fra ekstremt hold. S stor er presset at presidentens familie ble flyet ut av sitt hjem og til presidentpalasset for unng eventuelle represalier fra ekstremister nr henrettelsen skulle blir offentlig kjent i morges.

Pakistanerne utenfor Pakistan er et speilbilde av den pakistanske nasjonen. De henter fortsatt inspirasjon fra Pakistan. Derfor er det viktig se hvordan landet hndterer ekstremister og rettstasprinsippet. Det at den pakistanske staten har sttt lpet ut og hevdet sin rett til irettefre en drapsmann og fullfre straffeprosessen er bra for den videre debatten om hvilken vei Pakistan og den pakistanske befolkningen i og utenfor landet skal velge.

Akhtar Chaudhry, SV

Oslo 01.03.2016

Odins og Allahs idioter

Pappa sa hvis du m skjule ansiktet ditt mens du handler, er handlingen gal. Enkelt og greit. Vi har ftt en gruppe i vrt land som gr rundt i vre gater ifrt mrke jakker med merkelige symboler p. De aller fleste av Odins soldater skjuler sine ansikter. En m gjerne sprre dem om hvorfor de skjuler ansiktene. De pstr at de vil trygge gatene vre. Ingen som skjuler ansikt kan fremme trygghet. Skjulte ansikter fremmer i beste fall nysgjerrighet, i verste fall frykt. De aller fleste av oss ser at det er det siste Odins idioter fremmer - frykt. Det verste er at de er redde selv. De gr i flokk fordi de er redde for sin sikkerhet. Hvordan kan redde mennesker fremme trygghet? For en idioti!

Men de er ikke uskyldige idioter. Vi m ikke g i den fellen bare le av dem og overse dem. De m tas p alvor. Selv om de skjuler sine ansikter og motiver, vet vi hva de vil. De vil spille p folks frykt for det ukjente. De vil fremme rekruttering til hyreekstreme ideologier og grupperinger for s ke og sementere avstand mellom mennesker i vrt land. Derfor ble jeg bde overrasket og skuffet over at en svrt dreven og erfaren justispolitiker fra FrP gav gruppen anerkjennelse de absolutt ikke burde hatt. Jeg er ikke sikker p om stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen forstod rekkevidden av sine egne uttalelser da han gav sin anerkjennelse til Odins soldater p NRKs politisk kvarter tirsdag den 23.02.16. Ellingsens uttalelser viser i best fall grenselst naivitet, i verste fall en gjennomtenkt sttte til hyreekstreme ideologier. Hans uttalelser var s uakseptable at selv statsministeren og Ellingsens egen partileder Siv Jensen mtte rykke ut og dimittere dem. Solberg og Jensen mtte demonstrerer en klar og tydelig avstand mellom Regjeringen politikk og Ellingsens uttalelser. Her er hva Ellingsen sa i politisk kvarter: I utgangspunktet synes jeg ikke noen skal gi borgervern, men hvis noen enkeltpersoner nsker vre ute og bidra til redusere kriminaliteten, og redusere utryggheten som borgerne fler, s er det hvor de kommer fra, etnisitet, religion, hudfarge og sprk ganske uvesentlig. For min del ligger det noe prinsipielt under, nemlig at man operer innenfor loven. Og at man gjr det til beste for samfunnet.

Odins soldater har n oppndd ett av sine ml. De har klart vekke ekstremister p den muslimske siden. Allah idioter har meldt seg p. De vil n ogs trygge vre gater. Dette var et av de skjulte motivene bak Odins soldaters skjulte ansikter og angivelig edle motiver om skape trygghet i vre gater. Hvis ikke Ellingsen forstod dette, m han ha sovet i timen. I s fall har han vrt en nyttig idiot for Odins soldater.



Hgreekstremister og ekstremister p den muslimske siden styrker hverandre med slike manvre. Makten de opparbeider seg vil de bruke mot vrt samfunn. Jeg lurer p hva Ellingsen n mener om saken? Mener han fortsatt at hvis noen enkeltpersoner nsker vre ute og bidra til redusere kriminaliteten, og redusere utryggheten som borgerne fler, s er det hvor de kommer fra, etnisitet, religion, hudfarge og sprk ganske uvesentlig? Jeg er enig med statsministeren, finansministeren og justisministeren i at det er kun politiet som har mandat til g i vre gater skape trygghet, hverken Odins soldater eller Allahs soldater.

Akhtar Chaudhry, SV

Lillehammer 27.02.20016

Ulf Leirstein er en mobber

Ulf Leirstein er en mobber. Han er ikke alene om det, men han er en svrt mektig mobber fordi han er en stortingsrepresentant. Som stortingsrepresentant har han stor slagkraft og nedslagsfelt. Mobbingen hans pfrer ofre direkte og indikerte store smerter. Hans sjef, Stortingspresidenten, kan gi han en smekk p fingrene hvis og nr han fremfring mobbing i Stortingssalen. Nr Leirstein imidlertid driver mobbing utenfor salen og i mediene, kan ikke Stortingspresident gjr noe med det. Da str Stortingspresidenten like maktesls som en rektor som har elever som mobber skjult, utenfor skoletiden og digitalt.




Stortingsrepresentant Ulf Leirstein (FrP)

Mobbing vert definert som aggressiv tferd som er gjentatt over tid og er karakterisert ved eit ujamt styrkeforhold der mobbinga vert utvd av in eller fleire personar. Det er vanleg seie at det er mobbing nr plaginga skjer kvar veke eller oftare, men for den som vert ramma, kan plaging som skjer sjeldnare enn ein gong per veke, vere ei vesentleg belastning.Slik beskriver store norske leksikon mobbing.

Siste offer for Leirsteins mobbing er norske samer. Typisk som mobbere flest, viser Leirstein kunnskapslshet av himmelske dimensjoner. Det svekker imidlertid ikke mobbingens effekt. Han mente pfre norske samer smerte. Det lyktes han i.

Jeg er sikker p at norske samer, som mange andre ofre for Leirsteins mobbing, kommer til overleve ogs dette angrepet. Det er imidlertid grunn til beklage sterkt at en stortingsrepresentant velger en tone, ordvalg og tidspunkt for sine ytringer som blir opplevd som mobbing av de som blir utsatt for den.

Les ogs:FrP suger anstendigheten ut av det norske samfunnet

Fokuset p mobbingen i vrt samfunn har aldri vrt strre enn n. Unge mennesker blir utsatt for ubeskrivelige smerter. Noen orker ikke lenger og avslutter sitt eget liv. Vi bruker milliarder av kroner og svrt mye innsats fra foreldre, lrere, rektorer, unge selv og fagfolk for forebygge mobbing. Alt dette kommer i skyggen nr nasjonens mektigte menn velger mobbe en minoritet p sin nasjonal dag. Jeg hper at Leirstein ser at hans tweet var ikke srlig annerledes enn nr en blir mobbet p sin bursdag.

Vi vil aldri vinne kampen mot mobbingen i skolen og p arbeidsplassene fr politikkens mektige menn og kvinner slutter mobbe sine ofre.

Akhtar Chaudhry

Medlem av SVs sentrale arbeidsutvalg

Oslo, 08.03.2016

F bestefaren p banen!

I 2015 kom over 5000 enslige mindrerige til Norge og skte asyl. 94,6 prosent var gutter. De er bosatt p omsorgssentra, bofellesskap, fosterhjem og gruppefosterhjem, alt ettersom alder, hvor i landet de er plassert og hva slags kapasitet og tilbud kommunen de er plassert i har tilby. Gjennomsnittsalder for disse barna i 2015 var 15,5 r. I 2016 skal4400 enslige mindrerige asylskerebosettes i Norge.

Old African black man with characterful face
Licensed from: tish1 / yayimages.com

Disse er unge mennesker som har mttet forlate sine foreldre, ssken, venner og oppvekstmiljer. De har hatt farefulle reiser som har vart alt fra fire mneder til fem r for komme til trygge Norge. Mange har vrt utsatt for vold, seksuelle overgrep og konomisk utnyttelse underveis. Alt dette setter preg p unge sinn. Hjelpeapparatet og de som har ptatt seg eller plagt omsorgsansvar for disse ungen menneskene m ta dette p alvor.

Samtidig vet vi at mange av disse unge guttene kommer fra samfunn der kontakt mellom kjnnene har vrt lite eller minimalt. De har lite erfaring og trening i forholde seg til det motsatte kjnn i et pent samfunn. I det frie og likestilte Norge mter de imidlertid en hverdag hvor gutter og jenter omgs daglig, hvor jenter har like mye frihet som gutter og hvor koder og normer for kontakt mellom unge mennesker er svrt annerledes enn der de kommer fra. Vi skal ikke kimse av at guttenes mte med det nye samfunnet og friheten norsk ungdom nyter, kan fort lede til at de misforstr hvor grensene mellom respektfull og akseptert kontakt og unsket oppmerksomhet gr. Dette kan fre til at guttene krysser grenser de ikke ser. De kan bety alt fra irritasjon og misnye hos jentene, foreldrene og lokalmiljet til alvorlige overtramp og overgrep. Dette m vi forebygge.

Det er mye som kan og br gjres for at nyankomne gutter gis grundig innfring i skikker og normer i Norge. Her m omsorgssentrene, mottakene og kommunene gi ndvendig og god informasjon til guttene.

Disse ungdommene er imidlertid ikke annerledes en hvilken som helst annen ungdom. De trenger enkelt og greit gode, trygge og tydelige voksne rundt seg. Folk som bryr seg, og som kan og vil bidra i oppdragelsen. Guttene trenger en bestefar, motstykket til nabokjerringen. Folk med bakgrunn fra samme land som disse ungdommene kommer fra, br tr til og ta ansvar for denne oppdragelsen. Afghanere, somaliere, irakere osv. som har bodd her lenge og som har knekt koden, br hjelpe nyankomne unge gutter til forst hvordan det norske samfunnet fungere, hvilke synlige og usynlig grenser finnes og hvilke normer og skikker finnes og skal respekteres. Dette br formidles til guttene p et sprk de forstr og med en autoritet de er vant til. Dette vil vre til stor nytte for guttene og vil bidra til en respektfull integrasjon av nyankomne i de norske ungdomsmiljene.

Samtidig br bestefedrene med etnisk norsk bakgrunn tr til. Deres kulturforstelse og kulturkompetanse kan vre en positiv oppdragelses- og integrasjonsarena. De m f disse ungdommene med p fjellvandring, hytteturer, skiging, svmming og lignende. Her kan ungdommen bde lres i hvordan de skal te seg i det norske samfunnet, men ogs komme i kontakt med den norske naturen og kulturen p en positiv mte.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 20.01.2016

Hat mot muslimer m tas p alvor

Debatten om hvordan muslimer blir omtalt og behandlet og hvordan muslimer har det i Norge og Europa er s vidt begynt. I dag slr to unge kvinner alarm. De har begge muslimsk bakgrunn, men har vrt uenige med hverandre i nesten alt. Bushra Ishaq og Amel Aden har vrt samfunnsdebattanter lenge. I dag uttaler deg seg til Dagsavisen om hvordan norske muslimske kvinner er redde for g ut. At unge mennesker nsker at muslimer som flykter fra vold, overgrep og krig skal d i Middelhavet, heller enn komme til Norge. De foreller om muslimske barn som spyr p vei til skolen fordi de er redde. Og Ishaq og Aden er helt enige om siner erfaringer og observasjoner.


Vinneren av Fritt ord-pris og samfunnsdebattant Bushra Ishaq

Nr to kvinner som stort sett har vrt p hver sin side i debatten gr ut med s sterke skildringer, er jeg redd de forteller oss noe som jeg egentlig ikke vil hre og tro p, men som faktisk kan vre riktig og m tas p alvor. De er for vrig ikke de frste til komme denne type advarsler. Professor Per Fugelli var ute i Aftenposten forleden og sa: Jeg ser ting rundt meg som minner meg om Tyskland p 1930-tallet. Jeg hrer folk som sier at muslimene vil overta. Goebbels sa nyaktig det samme p 30-tallet: Jdene vil overta. Hvis vi legger dagens norske aviser ved siden av aviser fra 30-tallet, er jeg redd vi vil se paralleller. Hvis vi tar for oss islamkritiske tekster og bytter ut ordet muslimer med jder, tror jeg mange vil bli skremt av likhetene mellom debattene i dag og den gangen. Det er sterke ord fra en som vet hva han snakker om.


Forfatter, foredragleser og samfunnsdebattant Amal Aden

Jeg har selv skrevet om dette og beslektede temaer p min egen blogg. Mange legger igjen kommentarer som er skremmende og viser hva enkelte tillater seg nr de snakker om medmennesker med muslimsk bakgrunn. Dette er noe vi m ta p alvor.

Akhtar Chaudhry

Medlem av SVs sentrale arbeidsutvalg

Oslo, 20.01.2016

Er muslimer Europas nye jder?

I morges skrev jeg en blogg hvor jeg tok det selvflgelige opp, nemlig at norske muslimers innsats mot vold, terror og ekstremisme br anerkjennes. La n denne debatten ligge, men jeg har lest kommentarene i kommentarfeltet n. Noen kommentarer er meget gode og saklige. S kommer nettrollene md sine usakligheter, men ikke bare det. Kommentaren forteller hvordan hva folk kan tillate seg si om muslimer, og hvordan muslimer kan bli omtalt i den norske offentligheten.

Personlig tar jeg disse kommentarene og omtalen av folk med min tro med ro. Jeg stiller imidlertid sprsml: Hadde samfunnet godtatt dersom andre religise grupper, for eksempel jdene, ble omtalt slik muslimer i dag blir omtalt i Norge? Les selv og bedm! Kommentatorene har skrevet kommentarer med sitt fulle navn, jeg har imidlertid ikke tatt navn med her.

Vr eneste mulighet til bekjempe terror i Norge er forby alle muslimer i Norge.

Enig med N.N, alts enig med kommentatoren ovenfor.

Uten muslimer hadde verden vrt en fredeligere sted.

Muslimsk ideologi er like destruktivt som nazisme, fascisme og kommunisme.

Uten muslimer s hadde det omtrent ikke vrt noe terror i verden, s den tankebanen din er hpls.

Ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer, unntatt Breivik.

Uten muslimer s hadde det ikke vrt noe terror bekjempe...Da hadde det vrt rolig p kloden...

Vel, uten muslimer hadde vi neppe hatt terror.

Ser du ikke at uten muslimer - ville det knapt ha vr noen terror?

??? Det er jo muslimer som str for 99% av terror s legg ned hele jvla ideologien

Akhtar Chaudhry

Oslo, 18.01.16

Muslimsk innsats mot vold og terror br anerkjennes

Pakistansk familienettverk er en sosial gruppe som fungerer nettopp som et nettverk. Stort sett holder nettverket seg til sosiale tilstelninger, unntatt rundt valg i Norge. Da arrangerer de et valgmte hvor de inviterer politiske partier for fremlegge sin politikk i forkant av valget.

I gr inviterte nettverket imidlertid til et hyaktuelt, og i aller hyeste grad, et politisk tema: IS og terror. Sammen med Visjon Forum Norge stod de bak en boklansering. Journalist og forfatter Mah-Rukh Ali presenterte sin nye bok Trusselen fra IS - terror, propaganda og ideologi p Litteraturhuset i Oslo. En fullsatt sal lyttet nye.


Mah-Rukh Ali i Litteraturhuset den 17.01.2016.

Arrangementet viser at debatten om terror begtt i islams navn og unge norske og europeiske muslimers dragning til og deltagelse i terrorhandlinger, er stadig p dagsordenen til norske muslimer. For at terroren og unge europeiske muslimers lefling med ekstremisme og deltagelse i terrorhandlinger skal kunne bekjempes, er dette engasjementet avgjrende.

En fullsatt sal lytter engasjert.

En og en halvtime at n muslimsk forfatter presenterte funn i sin over 300 sider lange bok, i et mte arrangert av et muslimsk nettverk, laget VG en sak. VG presenterer en oversikt over norske islamistiske miljer som etter VGs analyse er svekket og sliter. rsaken, etter VGs analyse, ene og alene er"dd og straffeforflgelse". Norske muslimers innsats i kampen mot IS, terror og vold glimret med sitt fravr i artikkelen.

Avisen presenterer en grundig oversikt over mange radikale og ekstreme stemmer som enten er drept eller forsvunnet i Midtsten eller sitter bak ls og sl i Norge. Det er ikke til unng legge merke til at avisen ikke ofrer ett eneste ord for nevne jobben de norske muslimske miljene selv har gjort for bekjempe terror og ekstremisme.

Det norske samfunnet har gjort en fabelaktig jobb for bekjempe ekstremisme og terror sammen. Bde forrige og denne regjeringen har hatt et hyt fokus p saken. Stortinget har vedtatt lover og bevilget penger. Kommunene har styrket sitt tjenesteapparat for forebygge ekstremisme og utenforskap. Forskermiljene har gitt sitt bidrag. Det er slik vi har lst store og lignende oppgaver tidligere. Det er samtidig viktig at norske muslimers bidrag blir sett og anerkjent i denne sammenheng. Uten at muslimer selv er med p bekjempe ekstremismen og terroren utvd i dere navn, vil vi aldri lykkes. De har sannelig tatt ansvar. Da er det svrt viktig at denne innsatsen anerkjennes.

I etterkant av terrordden i Paris i november 2105 skrev den unge, norske muslimen Layila Ayoub et innlegg p sin Facebook-profil der hun oppfordret norske muslimer til ta avstand fra terrorangrepet. TV2 meldte at Ayoub oppfordrer i innlegget til poste et hjerte i kommentarfeltet, og signerte med #jegtaravstand. Sammen med den hndskrevne meldingen l det en rose. Hun er kun ett eksempel p dette individbaserte engasjementet.

The Daily Telegraph lagde ogs en sak den 15.11.2015 hvor storavisen viste hvordan europeiske muslimer brukte sosiale medier til vise sin avsky til terroren.

I etterkant av Mullah Krekars sterke uttalelser i NRK tok imamer i Norge avstand fra uttalelsene. Jeg skrev selv et blogginnlegg som ble lest av over 170000 mennesker. Unge norske muslimer tok kraftig til motmle. Flere andre viste et sterkt engasjement i saken.

Mest av alt imponerte to unge muslimske jenter. Faten Mahdi Al-Husseini tok initiativ til en demonstrasjon og inviterte norske muslimer til ta avstand fra uttalelsene Ubaydullah Hussain hadde kommet med noen dager tidligere. Over 5000 mennesker fra alle samfunnslag deltok. Norske muslimer benyttet anledning til virkelig sl tilbake mot Profetens Ummah, en gang for alle.

Den andre unge jenten som imponerte med sitt fredsbudskap p vegne av unge norske muslimer var Hajra Arshad. Hun tok initiativ til en symbolsk fredsring rundt synagogen i Oslo. Slik viste hun og unge norske muslimer, at de tar avstand fra rasisme, anti-semitisme og terror og str heller for fred og fordragelighet i samfunnet.


Hajra Arshad foran synagogen i Oslo.

Muslimer verden rundt, ogs i Norge, er under sterkt og vedvarende press. Det forventes og kreves stadig, noen ganger rettmessig, andre ganger urettmessig, at de tar avstand fra vold og terror begtt i islam og muslimers navn. Da er det viktig at det positive engasjementet norske muslimer stadig viser for forebygge og bekjempe vold og terror ogs anerkjennes. Manglende anerkjennelse fra storsamfunnet kan bety at motivasjonen til vre engasjert kan dale. I verste fall kan noen oppleve at uansett hva de gjr, blir innsatsen ikke anerkjent. Da kan de vre tapt til nettopp vold og terror.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 18.01.2016

Imponerende god ledelse fra en mosk

For tre dager siden ble han landskjent for sine uttalelser om at muslimske barn br ikke feire bursdag og muslimer br ikke nske god jul til de som feirer det. Imam Abdikadir Mahamed Yussuf har satt sinnene i kok. Uttalelsene har vekket kraftige reaksjoner fra muslimer og ikke-muslimer. Han var imam i en mindre mosk i en liten norsk by, likevel fikk budskapet hans stor oppmerksomhet landet rundt, og det negativt. I dag er han fjernet som imam.



Styret i Muslimsk Union Agder har tatt affren. I en uttalelse til Fdrelandsvennen sier styreleder Akmal Ali at han (imamen) beklaget veldig at det skapte s mye uro og har tatt ansvar. Jeg tviler p det. Jeg tror ikke at imamen inns hvor dumme hans uttalelser var. Hans uttalelser for tre dager siden viser at han mangler grunnleggende forstelse for hvilken verden og hvilket land han bodde i. Han har vist total mangel p hva muslimer i dag trenger for vre en integrert del av verdenssamfunnet. Med hans kaliber tror jeg ikke at han har forsttt alvor av sine egne uttalelser og trakk seg frivillig. Derfor er jeg glad for at styrelederen sier at de har lrt at de m gjr rekrutteringsarbeid bedre nr de skal rekruttere nye imamer. Det vre imam er en svrt viktig jobb. En imam har stor innflytelser over tilhrerne. En imam skal vre religis veileder. Han skal tolke bde Koranen og tradisjonen for de som selv ikke kan det. I kraft av vre en religis leder besitter han stor autoritet og innflytelse. Hans lre, eller vranglre i dette tilfellet, kan f katastrofale konsekvenser for enkeltmennesker, moskeen han leder og storsamfunnet. Derfor m styrene i moskeene vre svrt nye med hvem de innsetter i imamstolen.

Jeg vil i dette tilfellet bermme styret og styrelederen som har handlet resolutt og tatt ansvar fra frste stund. De skjnte tidlig at imamen har trkket i salaten. De har vist at norske muslimer trenger og fortjener bedre ledelse enn det imam Yussuf kunne tilby. Det skulle bare mange, vil noen si. Jeg kan ikke vre mer enig i det. Nr jeg likevel vil rose styret med styrelederen i spissen er det fordi ledelse fra det hold har dessverre vrt en sjelden vare i Norge. Det er dessverre altfor for f ledere i moskeene som har vist at de forstr hvilken verden og hvilket land de bor i. I krisetider har de vist spektakulr mangel p visjon, mot og ledelse. La oss hper at flere i det muslimske religise miljene er like raske, kloke og tydelige slik som styret i Muslimsk Union Agder har vrt i denne saken.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 15.01.16

Ikke hr p stupide imamer, feir bursdag!

I desember 2015 feiret muslimer verden over Profeten Muhammad bursdag. Den falt omtrent sammen med julen som oppfattes som Jesus? bursdag. (Debatten om hvorvidt Jesus har bursdag den 25. desember eller ikke, er ikke tema her, og vi lar den saken derfor ligge.) Muslimer i Vesten gjorde faktisk et poeng av at bursdagsfeiringer til Jesus og Muhammad falt omtrent sammen i tid og gratulerte hverandre med det. Muhammads bursdag ble feiret med brask og bram i alle troende hjem med masse aktiviteter, bnn, god mat og lyssetting i og utenfor hus og hjem. Moskeene feirer alltid denne begivenheten, faktisk til enkeltes besvr, med g i tog i Oslos gater. S kommer en imam og viser katastrofalt mangel p sosial intelligens, men ogs mangel p kunnskap om religis og kulturell praksis innen islam. Hvis det n er slik at det feire bursdager ikke er tillat i islam, slik denne imamen hevder, m frst moskeene slutte markere bursdager til Profeten og hans disipler noe som skjer hvert eneste r.



Moskeen Jamaaet Ahle Sunnat i Oslo er pyntet i anledning Profeten Muhammads bursdag i 2015.

Hvorvidt muslimske foreldre skal feire sine barns bursdag overlater jeg til den enkelte foreldre. Jeg har imidlertid aldri mtt en muslimsk far eller mor som ikke feirer bursdag til sine barn. Tvert imot.

Vi kan ikke frata barna en sann glede
Det feire bursdag er en sosial begivenhet. Barn gelder seg til feire sin egen, sine sskens og sine venners bursdag. frata barna mulighet til feire bursdag er ikke bare frata barn en uskyldig og sann glede, men det er ogs sterkt skadelig for en normal og forstelsesfull sameksistens i et pluralistisk samfunn.

Jeg vet ikke hvor denne imamen bor. De aller fleste muslimer, imidlertid, bor og lever i det normale samfunnet hvor de har klassekamerater fra alle religioner, kulturer, etnisiteter og med alle farger. Det bli invitert til bursdagen til Nina, Rajesh eller Mbusa betyr ikke bare feire Ninas Rajeshs og Mbusas bursdag, spise kake og drikke brus. Det betyr ogs bli kjent med den kulturen de bre med seg. Her bryter barn ned bareierne og bygger relasjoner som er avgjrende for at de skal bli trygge voksne med respekt for hverandre over etniske, religise og kulturelle grenser. I morgen skal de jobbe sammen, sitte i fotballagets styre sammen, drive borrettslaget sammen, ta ansvar for lokalmiljet og vre hverandres samtalepartner i kommunestyrer. De skal bygge landet sammen og forsvare det, ikke minst. Hvis vi har nektet dem dra hjem til hverandre for feire bursdag og spise kaker sammen, hvordan kan vi forvente at de skal lse alle de oppgavene de skal lse som voksne og trekke samfunnet sammen i samme retning? Men det er mulig at denne imamen ikke har det som et ml. Det har imidlertid norske muslimer. Derfor tar vi avstand fra slike stupide utspill.

Styrelederen tar avstand
Derfor er jeg glad for at styrelederen i moskeen er alt p ballen og tar avstand fra imamens utspill. Det er grunn til understreke at jeg har aldri truffet en imam i mine snart 34 r i Norge som har nektet barna feire bursdag eller delta i andre barns bursdagsfeiring. Likevel er det viktig ta til motmle mot denne ene imamens utspill. Ogs slike imamer blir oppfattet som muslimenes representant og de fremmer derfor fremmedfrykt og intoleranse mot muslimer i Vesten. De danner grunnlag for at svake sjeler isolere seg, lager parallelle samfunn i Vesten, bygger opp hat mot samfunnet og i verst fall tyr til vold mot sine egne samfunn.

Mine barn har alltid feiret sin egen bursdag og deltatt i sine kameraters bursdagsfeiringer. Det kommer de til fortsette med!

Akhtar Chaudhry

Oslo, 14.01.2016

Ingen krig, bare noe verre

Saudi Arabia har henrettet en sjia skriftlrd. Det er ikke frste gang at Saudi Arabia henretter, heller ikke det at en sjia skriftlrd blir henrettet. Likevel er det sprengstoff i saken.

Saudi Arabia er en stat basert p en teologi. Statens religion er sunni-islam. Nr saudierne henretter en sjia skriftlrd er det mer enn en vanlig henrettelse.

Rett over p den andre siden av den persiske gulfen ligger Iran. Iran er ogs en teologisk stat. Hvis mulig, litt mer teologisk enn Saudi Arabia, men den er en sjia stat. N er det slik at sjiaer og sunnere finnes i alle muslimske land, men hvis det er to land som kan kalles for sunni-stat eller sjia-stat s er det Saudi Arabia og Iran i denne rekkeflgen.

Sunni-islam og sjia-islam har vrt fiender i vel 1400 r. Samtidig har tilhengere av begge grener akseptert at de m leve side og side. Folk har venner p begge sider, innimellom gifter de seg med hverandre, og i de aller aller fleste land fr mindretallene vrt med p styre og stell ogs.



Dette vennskapet er imidlertid satt p en ordentlig prve i lpet av de siste tre, fire ti-r. Saudi Arabia har erobret ledelse i den sunni-verdenen selv om de str for en konservativ form for sunni-islam, nemlig wahabi-islam noe som er en bokstavtro fortolkning av islam. Blant sunnimuslimer har ikke Saudi-islam noe stjerne. Tvert imot, men Saudierne har penger og de har kjpt goodwill blant sunnimuslimer ved bruk av oljepenger. For saudierne dreier det hele seg om politisk hegemoni. Det er forbundet tvil rundt hvor religise de egentlig er, og hvor rett deres islam-tolkning er. Mange mener de utnytter religion for holde p med makta og misbruke den for holde folket nede.

For Iran sin del kan man vre trygg p at de leker ikke islam. De mener sjia islam. De bruker gjerne sin versjon av islam til skaffe seg makt bde hjemme og ute, men de lever for den. Sjiaene har en verdensordenen som er basert p en teologi, og der vil de ikke kompromisse. De vil tvert imot spre sin ideologi og mener at de har en absolutt misjon i verden.

Disse to tolkningene av islam har sloss mot hverandre i over 1400 r, og har vrt i en intens konflikt for de siste tre ti-r. 10-rskrigen mellom Iran og Irak, dype konflikter i Irak etter at USA trakk seg ut av landet og n den intense konflikten i Syria/Irak hvor IS herjer og i Jemen, er tydeligste slagmark mellom sjia-islam og sunni-islam. Saudi Arabia og Iran leder troppene p hver sin side. I kampen om sin sort av islam og sin egen makt, bruker disse to landene muslimer verden rundt mot hverandre. De gjr klften mellom tilhengere av sunni-islam og sjia-islam strre hver eneste dag.

Saudi Arabias henrettelse av Nimr Al-Nimr og Irans krasse ordbruk overfor saudierne er farlig. De leker med ilden p en farlig mte, sier Cecilie Hellestveit, seniorrdgiver ved International Law and Policy Institute (ILPI) til NTB. Dette har hun rett i, men blir det krig mellom Saudi Arabia og Iran? Nei, mener eksperter. Ogs det er jeg enig i. Det vil neppe bli en krig mellom Saudi Arabia og Iran. I alle fall ikke en pen krig. Til det ligger ikke forholdene til rette.

Iran ser seg ikke tjent med noen krig for tiden. Det er ikke mange mneder siden iranerne klarte lage en avtale med USA og resten av verdens maktelite over sitt atomprogram. De har slitt med konomiske sanksjoner i mange r. Landets konomi ligger nede. Arbeidsledigheten blant ungdom er skyhy. Oljeindustrien sliter. De er involvert i konflikter i Syria, Irak og Jemen. En pen krig mot Saudi Arabia vil vre lite populr blant muslimer generelt. Tross alt er saudierne sunni-muslimer, de gir millioner av ryal i hjelp til muslimske land verden over og de er voktere av de hellige byene Mekka og Medina.

Saudierne p sin side har sine utfordringer. Militrt er de underlegen Iran, og for drive en krig med Iran vil de vre avhengig av lpende vpenforsyning fra USA noe som er lite nskelig for tiden i kongehuset. Slike bnd mellom Saudi Arabia og USA vil vre lite populre blant muslimer generelt. Tross alt er Iran et muslimsk land. Et vennskap mellom Saudi Arabia og USA mot et muslimsk land har en drlig klang. I tillegg er saudierne dypt involvert i Syria og Jemen. De trenger holde hode over vannet nettopp for demme opp for Irans politiske innflytelse i regionen.

Derfor vil det ikke bli en krig mellom Saudi Arabia og Iran, men skadene de pfrer regionen er ikke mindre for det. Problemet er at Saudi Arabia er inne med Vesten mens Iran er den store, stygge ulven, enda vi vet at Iran besitter avgjrende innflytelse ndvendig for lse bde Syria-, Irak-, Jemen- og IS-konflikten. Saudi Arabia vet at Vesten ikke vil dra Iran inn i varmen. Ingen vil hre p nr Iran eller sjiaene protesterer. Dette utnytter saudierne til fulle. Derfor var det mulig for Saudi Arabia og henrette Nimr Al-Nimr. De vet at Iran ikke vil eller kan g til en pen krig, og de vet at verdenssamfunnet ikke vil reagere overfor det saudierne selv holder p med. Derfor har de drept denne sjiaene. Det vil ikke bli en krig mellom Iran og Saudi Arabia, bare noe verre.

Akhtar Chaudhry

Stord/Oslo 03.01.2016

Julen, freden, fremtiden - for palestinerne

Vi gr inn i julehelgen. Velfortjent og rolig. De aller fleste har gledet seg til julen og vil f en fin feiring med sine kjre rundt seg. Ikke alle, imidlertid, har dessverre gledet seg til julen. Noen er ensomme, andre frykter forventningene de ikke vil takle. Noen har en voldelig partner og frykten for at volden vil tilta i helgen har bekymret dem lenge. Mange vil oppleve at partneren eller pappa eller mamma drikker seg full og vil bli en belastning heller enn en man skal dele julefreden og julegleden med. De av oss som har familie og trygge rammer rundt oss, vi som har gledet oss til jul, vi m i det minste tenke p alle de som har det vanskelig i julen. Julen br vre tid til ettertanke.

Tross alle utfordringer er vi et stabilt land med god konomi, og mest av alt et fredfullt og fritt land. Vi m derfor ofre en tanke eller to til millioner av mennesker som har mtte forlate sine hjem p grunn av krig, forflgelse og overgrep. Noen av dem har banket p vr dr. Vi m ta dem imot med respekt og verdighet. De har krav p f behandlet sine saker innenfor norsk lovgivning og vre internasjonale forpliktelser. Mange av dem vil f lov til bli, andre vil mtte forlate landet. Begge deler m bli mtt med varme, respekt og rettssikkerhet.



Det er en annen gruppe flyktninger som vi m huske nr avisoverskriftene er dominert av flyktninger fra Syria, Afghanistan og Eritrea: De palestinske flyktningene! De som har bodd i flyktningleirene siden de ble fordrevet for sine hjem i 1948. De ble fordrevet fra sine olivenlunder med ydmykelse og nklene til forfedrenes hjem i bagasjen. Disse nklene er overlevert fra far til snn i flere generasjoner. De bor som rettighetslse i nabolandene. De bor fortsatt i flyktningleire som var ment for vre midlertidige. Her har de blitt boende generasjon etter generasjon. I f land har de fulle rettigheter. I noen land har de ingen rettigheter. De er vr generasjons drlige samvittighet. De fortjener vende tilbake til sine hjem og f bedre behandling enn det verden har gitt dem i 67 r. Uansett hvor hpls og ulselig Palestinakonflikten mtte se ut som, m denne konflikten lses slik at de palestinske flyktningene kan f rettigheter som vi andre nyter godt av og en forutsigbar fremtid.

I disse juletider hvor fred, forsoning og tilgivelse er rettesnor, m det reflekteres over hvordan palestinske folk kan f sin fred, frihet og verdighet tilbake.

God jul!

Akhtar Chaudhry,
medlem av SVs sentrale utvalg

Stord, 23.12.15

Espen Ottosens farlige retorikk

Espen Ottosen skrev et innlegg i Aftenposten forleden. Jeg har lest det mange ganger, men m rlig innrmme at jeg fortsatt ikke forstr mlet med innlegget. Er mlet indremedisinsk? Vil han fortelle menigheten at han kan sette minoritetene p plass? N har jeg fortalt hvor skapet skal st, gutta!, eller er mlet provosere? Da kan jeg fortelle at jeg er ikke provosert, men jeg er kraftig irritert. Ikke som muslim, men som en som ser at det minste av alt mitt samfunn i dag trenger er innstilling, ordvalg og retorikk som Ottosen har valgt.




Innlegget er drlig skrevet og forteller kun om en leder som ikke klarer se lengre enn fredagen (eller sndag for Ottosen sin del, siden han er kristen). Han klarer ikke se at dette landet er i kraftig endring, heller ikke det at hans retorikk og mten snakke p om og med minoritetene kun vil skape splid. Vi trenger i dag ledere som erkjenner at det er flere enn dem som bor i dette landet og veien til en fredelig og konstruktiv sameksistens er vise nysgjerrighet og respekt overfor hverandre - ikke fortelle at barn av veganer (eller muslimer) m finne seg i. Det er en type retorikk som kun skaper motstand.

Jeg er en muslim, men har kristne og ateister i min familie. Jeg jobber hardt for finne min plass i et samfunn som fortsatt er gjennom-kristnet, men hvor jeg opplever at den brede majoriteten ikke har det som ml pdytte meg kristendom. Til gjengjeld prver jeg bidra til at ikke-kristne skal tilegne seg mest mulig kunnskap om kristendommen og landets kristne kulturarv. Jeg har alltid nsket, og oppfordret foreldre med ikke-kristen tro, til la barna sine oppleve kirken ? srlig i forbindelse med jul. Jeg nsker at ikke-kristne barn skal se hvordan kirken ser ut, hvordan alteret ser ut, hvordan kirkerommet er smykket, hvordan folk oppfrer seg i kirken, hvordan prestene leder forsamlingen, hvordan klassekameratene ber osv. Det vil minke avstand og mystifiseringen og kse tillit og forstelse.

Forleden skrev jeg en blogg om det og fikk mye kjeft. Ikke av muslimske, hinduistiske eller jdiske foreldre, men av arvtagere av den kristne kulturarven. De vil ha seg frabedt bli fortalt at de br la barna beske kriken i juletider. Det forstr jeg godt. De har brukt mange ti-r p lsrive seg fra kirken, religisiteten og alt kirkens sterke plass i dette samfunnet har betydd for dem. Fra mitt ststed er det imidlertid viktig at jeg, og folk med min tro - og gjerne de nye religionene som har kommet til Norge - viser respekt for at dette landet har en 1000-rig kristen historie. Men derfra bli fortalt, slik Ottosen gjr i sitt innlegg, at da m de (ikke kristne barn) utsette for kristne julesanger, er totalt bak ml. Det gir gjerne Ottosen strre makt blant sine egne, men er svrt skade for vr felles samtale og tillit. Dette vil skape irritasjon i de ikke-kristne miljene og strre avstand oss imellom. Slikt ordbruk og innstilling er rett og slett farlig for vrt samfunn.

Ellers nsker jeg god jul til alle!

Akhtar Chaudhry

20.12.15

Samlet kraft mot IS er velkommen

Av og til er man heldig. Du trenger ikke vente lenge p at nskene dine blir oppfylt. To dager siden ytret jeg et nske p denne bloggen om at de muslimske landene skulle forne seg mot terror (nrmere bestemt IS). Frst og fremt m de skalte muslimske land forenes i kampen mot IS. De m legge egne kortsiktige ml til side og forenes mot denne gruppen som er blitt s stor og farlig at muslimer ikke kan leve med den lenger. Det er bde riktig og ndvendig at muslimske land tar terroren p alvor og ser hvilke skader den volder millioner av mennesker, muslimene renomm generelt og verdensfreden.



I dag kom meldingen om at dette er i ferd med skje. Saudi-Arabia og 33 andre land kunngjorde sent mandag kveld at de har dannet en militrkoalisjon som skal bekjempe terrorisme, skriver NRK. Her snakker vi om Qatar, Malysia, Tyrkia, Pakistan og Egypt. Disse er viktige og mektige land i den muslimske verden. De har militr- og etterretningskapasitet. Denne alliansen nskes velkommen.

Her dreier det seg om land som har, p en og samme tid, svake og sterke etterretningstjenester, hrstyrker og andre militrkapasiteter. Pakistan, for eksempel, som er en del av denne alliansen, har en av verdens 10 beste hr og dens militretterretningen er beryktet. Likevel har bde denne etterretningsorganisasjonen og hren selv vrt rammet av alvorlige terroranslag. De har hverken kunne forutse eller hindre terror. Det samme gjelder Tyrkia. Det er likevel ikke usannsynlig at alle disse landene samlet kan bety en betydelig motkraft mot terror.



For oss i Vesten, er det viktig at vi passer p og bidrar til at denne nye alliansen ikke blir brukt som en undertrykkende kraft i muslimske land. Det er ikke til stikke under en stol at menneskerettigheter og sivile rettigheter og friheter har svake kr i mange muslimske land. Regimene har lenge holdt befolkningen under streng kontroll. At det er Saudi Arabia som skal lede denne alliansen, er ikke udelt positivt. Denne styrkede alliansen mot terror kan fort utnyttes til frata folk grunnleggende menneskerettigheter eller sl hardere til mot tanker, ideer og bevegelser som myndighetene ikke liker. Det er ikke velkommen!

Akhtar Chaudhry

Medlem av SVs sentrale arbeidsutvalg

15.12.15 Oslo,

IS er problemet, men hva er lsningen?

La meg gjre det klart: Hverken jeg eller SV er pasifister. Av og til er det riktig og ndvendig bruke makt. Ikke alle onde krefter kan temmes med dialog og politiske eller diplomatiske tiltak. Maktbruken krever imidlertid at alle andre politiske og diplomatiske midler er brukt opp, maktbruken er proporsjonalt, det foreligger en klar plan nr og hvordan maktbruken skal avsluttes, aksjonene ligger innenfor folkerettens klare rammer, utsiktene til lykkes med n mlene er sannsynlige og at det foreligger klare strategier for bygge delagte hjem og samfunn etter at maktbruken er avsluttet. Dersom ikke disse vilkrene er oppfylt, vil maktbruken kun volde strre skader enn de makten var ment demme opp for. Det har vi sett i Afghanistan, Irak og Libya.



Vettskremte vestlige ledere
N er Vestlige ledere vettskremte igjen. Massakrene i Paris i november er nok til skremme en hvilken som helst leder. Vettskremte ledere er imidlertid ikke de beste ledere. De tramper bare i salaten som fra fr er blitt en gjrme. I Syria er n alles kamp mot alle. Iran og Saudi Arabia forsyner sine tilhengere med vpen og ammunisjon. Russland mangler bare stvler p bakken, ellers er de ikke langt unna det engasjementet de hadde i Afghanistan en gang. I tillegg har de pnet en skarp front mot Tyrkia ? som p sin side har sine fotsoldater i Syria. USA, Frankrike og Stor Britannia har sine tokter, men ingen vet hvem de bomber og hvilke ml de har satt for seg. Ingen m bli overrasket dersom et russisk fly skyter p et fransk, eller et amerikansk fly p et russisk base p bakken. At det s langt ikke er skjedd, m ikke tas som et tegn p kontroll, men heller som flaks. Det som n vises som handlekraft er kun en velse i mllse og planlse handlinger fra vettskremte politikere. Salaten er ikke til kjennes igjen. I dag mintes jeg om Robin Cook som gikk av som utenriksminister i 2003 da Tony Blair ville sttte den amerikanske invasjonen av Irak. En modig leder.

IS m bekjempes militrt
Jeg mener personlig at IS m bekjempes militrt. Det er en gruppe ? brere av verdier og holdninger ? som ikke hrer til vr tid i menneskehetens historie. Det er mange som er fasinerte av volden IS utver og holdninger de heier frem. De kan tenke seg slutte seg til IS. Historien har vrt vitne til tilsvarende bevegelser og deres tiltrekningskraft. Nazismen og fasismen i forrige rhundre er eksempler p det. En totalt utryddelse av bevegelsen er den eneste lsning ? ogs med tanke p demme opp for nyrekruttering til gruppen. En slik offensiv krever imidlertid en koordinering fra alle kanter. Verden m st samlet. Frst og fremt m de skalte muslimske land forenes i kampen mot IS. De m legge egne kortsiktige ml til side og forenes mot denne gruppen som er blitt s stor og farlig at muslimer ikke kan leve med den lenger. Store muslimske land m g i bresjen. Gruppen er stor, men ikke s stor at den ikke kan knuses dersom muslimske land, slik som Pakistan, Bangladesh, Egypt, Saudi Arabia, Iran, Tyrkia og Sudan gr sammen og koordinert bruker sin militrkapasitet. Disse landene deler troen med IS-terroristene. Dermed vil de ha en strre troverdighet i denne kampen. IS vil ikke kunne spille p Vesten mot muslimer i en slik konfrontasjon.

De islamske skriftlrde m ta sin del av ansvar
Kampen mot IS er ikke kun militrt. Den er i aller hyeste grad teologisk. De muslimske teologene m komme p banen. De m begynne forene grenene innen islam ? slik som sjia og sunnier og salafier og sofier. Tid for splittelse er over. Tiden er inne for at de tar ansvar for det muslimske fellesskapet, dets renomm, kommende generasjoner muslimer og klodens fred. Det er et stort ansvar, men de har intet valg.

Vesten m besinne seg
Det er en lang historie, men det m sies at mye av skylden for at s aggressive krefter med muslimsk tro har samlet seg i Midtsten og sprer ondskap, ligger i Vesten. Altfor mange konflikter hvor muslimer over siste syv, tte tir har lidt, har Vesten enten vrt direkte overgriper, stttet overgriperne eller ikke stoppet overgrepene selv om den kunne.

Vesten bygde opp en brutal leder som Saddam Hussain og lot han drepe tusenvis av irakere med kjemiske vpen skaffet ved hjelp av Vesten. Afghanistan ble gjort til en krigssone i to ti-r og unge muslimer ble innlrt i jihad-kulturen og hyllet kun for at Vesten ville straffe USSR. Brutale regimer slik som Hosni Mubarak i Egypt og det saudiske regimet ble holdt, og fortsatt holdes, i livet med klar sttte fra Vesten. I konflikter slik som i Tsjetsjenia og Kashmir har overgriperne ftt stilltiende sttte fra Vesten til fortsette med sine overgrep mot befolkning med muslimsk bakgrunn. Verst av alt: Israel har kunnet fortsette med sin brutale og folkerettslig okkupasjon av de palestinske omrdene og det palestinske folk med klar sttte fra Vesten. Vestlig utnyttelse av naturressursene i de muslimske land har etterlatt dype sr i unge muslimers bevissthet. Over tre tusen mennesker er drept i droneangrep i Pakistan og Jemen. I beste fall er disse drapene i folkerettens grsone, i verste fall et klart brudd p folkeretten og de angjeldende landenes suverenitet.

Okkupasjonen av Afghanistan og Irak har vrt katastrofalt med tanke p frustrasjon og aggresjon blant unge muslimer. De er sinte. De vil ha hevn, og de vil ha utlp for sin frustrasjon. Det gr utover frst muslimer selv, s utover Vesten generelt. Hverken Paris, London eller New York er trygge lenger.

Tomme ord
Festtaler om bygge bedre forhold mellom Vesten og muslimer og lfter om bidrag til kt velferd og rettferdighet har druknet i ekkoen etter bomber som faller bde her og der. FN-vedtaket om redde folk i Ben Ghazi ble strukket til det ytterste, ikke s veldig lenge etter Obamas tale i Kairo i 2009 hvor han lovet bygge et nytt og positivt forhold til muslimer.

Hva m til?
Ingen har alle svar, men noen tanker har jeg. Til begynne med m Vesten innrmme, og helst beklage, sin feilgrep. Flere og flere er enige om at det bekjempe IS vil ta flere r. Kanskje opptil 25 r. Det er en prve i tlmodighet. Vi m vre standhaftige og ikke frasttte vestlige ungdommer med muslimsk bakgrunn. De er unge mennesker p let etter sin identitet. Det er ikke lengere enn tre, fire generasjon siden deres forfedre flyttet til Europa. Besteforeldrene dere lever fortsatt. De m gis like muligheter i sine hjemland. Slik m vi bygge en ny europeisk muslimsk identitet.

For at kampen mot IS skal vinnes, m det frst bygges en tillit mellom muslimer og resten av verden. Vi vil tape kampen dersom vi fortsetter med tro at vi kan vinne dette alene. For at tillit mellom Vesten og muslimer skal bygges m vi begynne sttte sivile borgerrettighetsbevegelser i muslimske land, og vi m slutte sttte regimer som undertrykker dem. Vi m slutte oppfre oss arrogante og fremheve oss som mestre av ytringsfriheten og menneskerettighetene. Det er vi ikke, i tillegg fremmer vi med vr adferd frustrasjon mot oss selv i resten av verden.

Vi m finne en lsning p Israel/Palestinakonflikten snarest. Denne skammens konflikt m snarest lses. Flere millioner palestinere m f sin verdighet, frihet og sin rettferdighet.

Snakke med Iran og Russland
For lse IS/Syria-konflikten m vi snakke med de vi misliker mest: Russland og Iran. Uansett hvor mye vi misliker dem, sitter de to landene med nkkelen til mye av lsninger i Syria-konflikten. Dette ble bevist da Russland klarte f Assad til gi fra seg kjemiske vpen. Vi m klare vre profesjonelle og se at mens vi ikke klarer lse Syria-konflikten, har Iran og Russland ndvendig innflytelse over Assad. Vi m presse den irakiske regjeringen til gi sunnimuslimer sin rettmessige plass i samfunnet for trekke dem vekk fra IS. S m vi innse at Tyrkia spiller et skittent spill. Tyrkia m tvinges til stenge sine grener inn mot Syria og la dem samtidig vre pne inn mot Tyrkia. Vpen og terrorister m ikke smugles inn i Syria via Tyrkia, og flyktninger m ha anledning til flykte til Tyrkia. Det m faktisk underskes om tyrkerne kjper, eller bidra til at andre kjper, olje fra IS. Denne finansielle livslinjen til IS m stenges effektivt. Det er s mye uprvd ugjort at det snakke om en militraksjon hvor Norge skal delta er meningslst og direkte kontra-produktivt.

Akhtar Chaudhry, medlem av SVs sentrale arbeidsutvalg

Oslo, 13.12.15

La barna beske en kirke i julen

Snart er det jul. I disse dagene skal skoleklasser beske kirker. Det vil bli gudstjenester hvor barn kan delta. Ikke-kristne barn kan og vil ikke delta i gudstjeneste, men dette er en fin anledning ogs for disse barna beske kirker.



I et slikt besk kan de se og oppleve hva en kirke er, hvordan kirkebygget er utformet og utsmykket - bde inne og ute. De skal oppleve hvordan kirkegjengere sitter, str, gr og oppholder seg i kirken. De kan se hvordan prestene og andre i kirken leder forsamlingene. Det vil vre en opplevelse se klassekamerater delta i gudstjeneste
en selv ikke deltar i. Dette vil fremme forstelse og samhold mellom klassekamerater over religise identiteter.

Dette vil fremme toleranse for "de andre". Dette kan vekke respektfull nysgjerrighet rundt bde engen og andres religion, kikker, tradisjoner, vremte og tenkemte. Hvis det er noe vi trenger mer av i dag, s er det dette.

I det hele tatt kan dette bety en berikelse for alle barn som besker en kirke i denne settingen, kristne og ikke-kristne.

Vi skylder barna vre denne opplevelsen. Jeg vil oppfordre foreldre med ikke-kristen tro til la barna sine oppleve denne flotte begivenheten.

Akhtar Chaudhry

Stord05.12.15

Litt selvinnsikt er nskelig - takk!

I kjlvannet av Paris-terroren denne uken skrev jeg en blogg. http://akhtarchaudhry.blogg.no/1447600140_et_brev_til_mine_barn.html

Jeg er fornyd med at over 50 000 mennesker har lest bloggen. Jeg hper at noen har ftt med seg mitt perspektiv. Det viktigste for meg var- og er at unge europeiske muslimer forstr kompleksiteten i saken.

Mange mennesker har kommentert bloggen. Magne gode kommentarer, men mange finner det riktig ppeke alt muslimer har gjort galt i verden. Det interessante er at disse menneskene viser en historielshet av dimensjoner. De ser splinten i andres ye, men ikke bjelken i sitt eget. Jeg er ikke en som skyver det forholdet under teppet at muslimer - bde enkelt individer og regimer - har pfrt mennesker lidelser, men jeg blir stadig overrasket over at de som er kritiske til muslimer og islam ikke ser det andre har pfrt verden av vold og lidelser. Korsfarerne f.eks.? Er det noen som husker dem? Kirken i gamle dager? Nazistene som hadde Gud p sin side? Kristne europeere som utvandret til Amerika og utraderte urbefolkningen der? Herrens Motstands-hr i Afrika? Amerikanerne som bombet Afghanistan snder og sammen etter 2001? Irak som ligger i ruiner fordi noen mente at USA kunne spre demokrati og fred i Midt-sten ved hjelp av krutt og kanoner? Jeg er ikke interessert i g i denne type polemikk, men en m huske at nettopp det ikke innrmme at ogs andre har blod p hendene og kun demonvisere islam og muslimer, er en medvirkende rsak til at enkelte unge skende muslimer blir tiltrukket av terroren i dag. Dette m vi unng.

Det er avgjrende viktig atikke graver oss i skyttergravene og prver finne hverandres synder, for da er vi tapt - alle sammen. Det viktigste er at vi ser fremover og prver gjre verden til et bedre sted leve i, fordi vre barn skal leve her etter oss. Da er det faktisk viktig ha en smule selvinnsikt.

Akhtar Chaudhry, Nairobi, Kenya

17.11.15

Et brev til mine barn

Det var en mening bak angrepet i Paris. Utover det drepe, skade og spre lidelser. Terrorangrepene var ment til vekke sterke flelser - p begge sider, hvis det er noen sider her. Vi ser at akkurat dette mlet har gribbene lykkes i n. Gribbene som livnrer seg av dd og fordervelse. De bruker n bildene fra Paris for suge til seg enda mer liv og kraft. Bildene fra Paris brukes n for trigge hat p den ene siden og begeistring p den andre. Ytterflyene vil bli styrket.

Senaid Koblicia, sjefimam i det bosniske fellesskapet i Norge, og tidligere leder i Islamsk Rd i Norge, har ftt denne melding p sin Facebookprofil: Hei, dere er alle medskyldige i mord. Dagen vil komme da dere skal st til ansvar for deres handlinger. Islam er ikke forenlig med vestlige verdier. Vi vet hvem dere er og hvor dere bor. Hilsen. Disse ordene minner oss om mrke perioder i menneskets historie i Asia, Europa og Afrika. Gribbene jubler over at de har klart vekke hat mot muslimer i Europa.



Melding sendt til Senaid Koblicia

P den andre siden vil unge, skende uskyldige mennesker med muslimsk bakgrunn - bde i st og Vest - forskes rekruttert til spre enda mer vold, dd, fordervelse og hat ved forherlige terrorangrepene. Ikke bare at terrodden i seg selv vil bli brukt for rekruttere flere direkte, men ogs samholdet Europa og verden n viser for ofrene, og mot terroren, vil bli brukt i kampen for vekke provokasjon og hat i unge muslimske sinn.

Hvorfor er det slik at dere viser sorg og sinne over de dde i Europa, og bare i Europa? Er europeiske liv mer verdt enn vre? Er et palestinsk liv mindre verdt enn et fransk? Hvorfor holder dere kjeft nr bilbomber eksploderer i Baghdad, men samler i sorg og sinne nr deres egne barn blir drept? Hvorfor sender dere bombefly mot oss, uten tro at vi skal svare tilbake?

Disse, og mange lignende sprsml, stilles. Gjennomtenkt strategi! Det er et forsk p f unge mennesker med muslimsk bakgrunn til innta en offerrolle, vise (ubevisst) empati med terroristene, melde seg ut av sine samfunn dersom de bor i Vesten, og i verste fall: Melde seg som kanonfder for slakterne i Al-Qaida og den skalte Islamsk Stat og deres underleverandrer av dd og fordervelse.

Husk, mine barn n: Dette m dere gjennomskue. Det blir alltid slik at de nre hendelsene preger deg mer enn de fjerne. Jordanerene blir mer preget av drap i Beirut eller Bagdad, og mindre nr drap skjer i Paris eller i Boston - og omvendt. Pakistanerne srger over sine ofre i Lahore og Peshawar, men jeg har aldri sett en minnemarkering for ofrene i London. Slik er mennesker skrudd sammen. Nr Europa n samler seg i sorg, er det bare naturlig. I dette ligger ikke hat for andre, men empati for egne. Det er menneskelig. En av dere var i Paris forleden, den andre i Tyskland frem til i dag. Jeg har i dag beskt West Gate shopping center, i Nairobi, Kenya. Dette senteret ble rammet av et terrorangrep for to r siden. En nordmann - muslim til og med - stod bak terroren. Det kunne skjedd i dag da jeg var innom. Vi kunne vrt ofre for alle disse terrorangrepene. Vi er en del av det europeiske fellesskapet, samtidig som vi er en del av det muslimske fellesskapet. Det er en krevende posisjon og velse, men vi m takle det. Vi m forst denne kompleksiteten.



Foran Westgate shoppingsenter som ble angrepet av terrorister i 2013.


Noen prver lure oss inn i den retorikken at et muslimsk liv er mindre verdt enn et ikke-muslimsk. Det er et svrt komplisert materie. Her m vi virkelig passe oss. For det frste: Disse menneskene selv tar s mange muslimske liv at fienden tilsammen ikke har tatt. Det er muslimer som dreper muslimer i Pakistan, Afghanistan og i Syria. For det andre: Det ligger undertoner av at Vesten dreper muslimer. Det er en sannhet med modifikasjoner. Ja, Vesten har vrt egoistisk, lite rlig og har tatt mange liv for ivareta sine egne interesser, men slikt kan man ogs si om sten. Tyrkerne begikk folkemord mot armenerne, og muslimene fra Sentral-Asia og Afghanistan begikk flere massakre i India som kunne defineres som folkemord dersom de skjedde i dag.En hel million mennesker ble drept i en krig mellom Irak og Iran. Alle drept av muslimer.

S m vi huske at vanlige folk i Vesten stiller opp for medmennesker i hele verden. Rde Kors (som senere ble Rde Halvmne), Leger uten grenser, Flyktninghjelpen, uttaleligeenkeltmennesker som har stilt opp under Syriakrisen med pflgende flyktningstrmmen er noen bevis for det.

Jeg kjenner godt deres smerte, bde fordi jeg er faren deres og fordi vi har en felles bakgrunn, religion, kultur og referanseramme. Mange andre har samme smerte og samme tanker. Da er det viktig reflektere sammen og rolig om rsakene og konsekvensene. Ting er ikke s enkle som gribbene prver fremstille som.

Husk: De ytterliggende er som gribber. De livnrer seg av dd og fordervelse. Hvem som dr, bryr de seg ikke om. Nr kristne dr og folk srger, spr de: Hvorfor srger dere mer over deres egne, men aldri over vre dde? Nr muslimer dr: Sier de, se de dreper vre brdre og sstre. Selv dreper de bde muslimer og ikke-muslimer som fluer. De bryter alle prinsipper og etiske retningslinjer som vr egen profet lagde for krig allerede for 1450 r siden. Da han sendte tropper i krig fikk hrsjefen et skriftlig dekr: Du skal ikke drepe sivile, eldre, kvinner og barn. Du skal ikke drepe de som legger ned vpnene. Du skal ikke brenne avlinger eller kappe ned trr. Du skal ikke skjende fiendens gudshus eller religise ledere. Vi m heller sprre gribbene i dag: Hvorfor dreper dere sivile, kvinner og barn? Hvorfor brenner dere ned andres gudshus? Er ikke det mot islam? Fremmer ikke dere slik forakt og hat mot muslimer?

Akhtar Chaudhry

Nairobi, Kenya 15.11.15

Paris under angrep igjen

Kl er 0309. Jeg blir vekket av alarmen som ble satt p slumring for noen minutter siden. Jeg skal ta et tidlig fly til Afrika. Jeg har gledet meg til min frste reise til Afrika.

Jeg ser p mobiltelefonen. Ser at noen har meldt seg trygge i Paris. For h?, tenker jeg. N igjen? Jeg vet selvsagt ikke hva som har skjedd, men hjernen kobler meldingene til noe uvanlig og farlig. Jeg pner telefonen. Nettavisen melder koordinerte terrorangrep i Paris. Over 100 mennesker meldes drept. Europa er under angrep igjen.



Vi vet enn ikke med sikkerhet hvem som str bak, men for ofrene og prrende er det uansett ikke viktig hvem som str bak. Tapet og smerten er den samme. For Paris, Frankrike, Europa og verden er det selvsagt viktig vite hvem som str bak. Ikke minst europeiske muslimer vil vite hvem som str bak.

Det er ikke mange mneder siden Frankrike ble rammet av flere koordinerte terrordd. Det er ekstra smertefullt at Paris rammes igjen. Verdiene som frihet, likhet og brorskap er satt p prve. Igjen! Det samme er Europa.

Mye tider p at terroristene hadde muslimsk bakgrunn. I en tid hvor mange muslimer fra Syria sker tilflukt i Europa, og debatten om hvor mange asylanter og muslimer Europa kan ta imot, gr hylytt, er det ikke hyggelig at islamister ser ut til ha gjennomfrt terrorhandlinger i Europa igjen. Dersom deg er islamister som str bak terroren vil mlet vre splitte Europa. Sette det liberale Europa opp mot det mindre liberale og islam- og muslimkritiske Europa. Verdier som likhet og brorskap er utfordret og satt under press.

Hvorfor velger muslimer gjennomfre terrordd mot sitt eget kontinent?
Dersom det viser seg n at det er mennesker med muslimske bakgrunn som str bak denne udden, m det muslimske europeiske fellesskapet ta dette p alvor. Debatten er i gang, men har ikke kommet s langt at man klarer analysere ting klart nok. Det motet som trengs for g inn i oss selv og se hva er det som gjr at unge muslimer, fdt og oppvokst i Europa, forlater Europa og slutter seg til terrorregimer som IS, kommer hjem og utfrer terrorhandlinger p eget kontinent, m frem. Lars Akerhaug utfordrer europeiske muslimer nettopp p dette i sin siste bok. Boka handler den norske terroristen Hassan Abdi Dhuhulow og hva er det som fr unge europeiske muslimer til delta i terror.

Europeiske politikere m analysere sine disposisjoner
De europeiske politikerne er ndt for se hvilke koblinger vre politiske disposisjoner har til at mange muslimer fr det forholdet de fr til den europeiske politikken overfor den muslimske verdenen. Terroristene skal selvsagt ikke styre v r politikk, men en rlig og realistisk analyse av vre disposisjoner er absolutt p plass.

Hvor har sikkerhetsmyndighetene vrt?
Til slutt kan man sprre seg hva har franske sikkerhetsmyndigheter gjort i lpet av de siste mnedene etter terrorangrep p Charlie Hebdo? Hvordan er det mulig at flere terrorister klarer planlegge og gjennomfre koordinerte terrorangrep p hjerte av Paris? Har noen sovet i time? Noen m t ansvar.

Akhtar Chaudhry, Oslo, Gardermoen

14.11.2015

Hva er galt med Oslopolitikerne?

n politiker med innvandrerbakgrunn skal bekle et bystyreverv. 11 Andre verv forbeholdes politikere med majoritetsbakgrunn. n byrdpost skal bekles av en politiker som har innvandrerbakgrunn. Om lag 29 andre poster i byregjeringen er forbeholdt politikere med majoritetsbakgrunn. Hva er galt med Oslopolitikerne?

32 prosent av Oslos befolkning har innvandrerbakgrunn. 13 av bystyrets 59 representanter har innvandrerbakgrunn. Frste politiker med innvandrerbakgrunn ble valgt inn i Oslo bystyre allerede p 1980-tallet.

Nr vi imidlertid ser p konstitueringen av Oslo bystyre og byregjeringen speiler det dessverre ikke hverken denne realiteten eller Oslos befolkning generelt. Det er urovekkende. Dette er skuffende. Mange vil mene direkte provoserende.



Bystyret
Bystyret har 12 heltidsverv: Ordfreren, varaordfreren, fem komitledere og fem komitnestledere. Kune n av dem er besatt av en politiker med minoritetsbakgrunn. Dette gjenspeiler hverken bystyrets sammensetning, velgernes vilje, Oslos befolkning eller politikerne ambisjoner om maktdeling eller fagre ord og lfter om inkludering.

Her m alle partier ta sin del av ansvar - alle etter strrelse og pondus. Alle partiet HAR politikere som kunne vrt utmerkede lederemner. Oslo Arbeiderparti kommer best ut av denne runden likevel. De har fremforhandlet en avtale hvor de har ftt valgt en politiker med minoritetsbakgrunn som varaordfrer. Men det er det. Halve Arbeiderpartiets gruppe bestr av politikere med minoritetsbakgrunn. Det mangler hverken p erfaring eller ambisjoner. Dette er skuffende!

Her er det imidlertid ikke bare AP som har sviktet: Ingen av de andre partiene klarte hoste frem en politiker med minoritetsbakgrunn heller. Rettere stat: Ingen har brydd seg om dele makta med minoritetene, enda de alle hadde fremstt mot velgere med minoritetsbakgrunn under valgkampen. Er det fordi politikere med innvandrerbakgrunn ikke kunne sl i bordet? Fordi de mangler de nettverkene som m til for komme p innsiden av maktens indre sirklene? Hadde dette gtt dersom det gjaldt for eksempel fagbevegelse, kvinnebevegelse eller ungdommen?

Byregjeringen
P byregjeringens side ser det like ille ut. Lan Marie Nguyen Berg er byrd for milj. Hun har en bakgrunn som kan defineres som minoritetsbakgrunn, dersom hun selv vil det. Jeg er svrt glad for at hun er en del av byregjeringen. MDG skal ha ros for det. Men der stopper det. Resten av kollegiet - hele 30 menn og kvinner - aller kommer fra majoriteten. Raymond Johansen og andre gruppeledere har ikke klart hoste frem n enste byrd eller byrdssekretr med etnisk minoritetsbakgrunn, unntatt Nguyen Berg. Dette er g med ryggen i fremtiden, en direkte benektelse av hvilke grep politikken m ta for sveise samfunnet sammen for hndtere de gigantiske utfordringene vrt samfunn str overfor. Hvordan kan en forvente at dette kollegiet skal kunne sette de gigantiske utfordringene Oslo har hva gjelder integrering, en skole med lsninger for barn med innvandrerbakgrunn, forebygging av fattigdom blant innvandrerfamilier, forebygging av utenforskapet, hyere sysselsetting blant innvandrerkvinner og mye annet sette p dagsorden? Nr skal troen om at the white man will fix it ta slutt?

Fr noen tar meg, la meg si det: Jeg er ikke stolt over hvordan mitt eget parti - Oslo SV - har hndtert situasjonen. For frste gang siden 1999 har Oslo SV ingen bystyrerepresentant med minoritetsbakgrunn i Oslo. Alle verv Oslo SV skal bekle i Oslo bystyre og byregjering er besatt av politikere med majoritetsbakgrunn. Det er lite hyggelig for oss som alltid har nsket, kjempet og jobbet for at politikk skal brukes for bygge bru, maktfordeling, kompetanseoverfring og politikkutvikling. Oslo SV kunne gjort bedre, og det er bare beklage. La oss n hpe at disse mlene ns via gjennomfring av den daglige politikken i Oslo.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 27.10.2015

Identitetstyveri p hjemmebane

Tirsdag morgen vknet jeg av telefoner, SMS'er og Messenger-meldinger om at mine venner hadde mottatt en e-post fra meg. I Eposten stod det at jeg hadde mistet passet, pengene or mobilen i Newcastle, og trengte 1500 britiske pund, raskt!


Bilde av eposten mange av mine venner fikk p torsdag morgen.

De aller fleste skjnte med en gang at dette var en svindel, men n gikk i fella. Han er min nrmeste venn; En vken, erfaren og svrt klok mann. Kombinasjon av tillitsforholdet oss imellom, hans travle hverdag og en svrt troverdig og profesjonelt forfattet e-post gjorde at han sendte 1500 pund fr han gikk i et mte hvor han skulle sl av sin telefon for flere timer. Han ville bare ikke la vennen sin sitte i Newcastle uten penger til kaffe, som han fortalte meg senere. Men etter at han sendte penger, og fr han gikk i mtet, kommuniserte han med meg flere ganger p e-post og fikk svar p korrekt norsk. Som min venn sa: Han ordla seg nettopp som deg. Han ble blant annet bedt om sende en kopi av pengeoverfringskvitteringen. Minst tre andre kommuniserte med svindleren som svarte p feilfri norsk.

Det var etter at min venn kom ut av mtet at han hadde anledning til ringe meg. Med en gang svindlet ble avslrt, kjrte han til nrmeste Western Union-kontor for stoppe pengeoverfringen. Da hadde det gtt flere timer siden han sendte penger, men flaksen skulle gjre at pengene ikke var hevet av svindleren. Han fikk pengene sine tilbake, minus et gebyr p om lag kr. 900. Han slapp billig unna. Damen i luken sa at det er en tilto lignende saker p hennes kontor hver dag. Det er skremmende.

En annen var ogs i ferd med sende penger, men ringte min kone like fr hun gikk til banken, for sjekke sannhetsgehalten i eposten. Slik ble hun reddet.

Det har vrt noen uvirkelige og skumle timer. Svindleren hacket min konto og sendte svindel-posten til samtlige kontakter. Han viderefrte alle e-poster som ble sendt til min konto til seg. I tillegg opprettet han minst to falske epostkonti i mitt navn.

Min snn har hjulpet meg med rydde opp i dette og fortalte meg at kontoen ble hacket flere dgn fr frste e-post ble sendt ut. Innloggingen skjedde fra Lagos i Nigeria. Min snn er overrasket over at jeg aldri fikk en melding om at noen har logget inn p min epostkonto fra Nigeria. Svindleren endret ogs telefonnummeret Google kunne n meg p. Alt var svrt godt gjennomfrt.

Det er frste gang jeg er blitt utsatt for identitetstyveri. Jeg har lrt at e-postsystemer er ikke sikre, at man m skifte passord oftere, at man br ha flere lag av sikkerhet rundt epostkonti, at man ikke br sende sensitive opplysninger vis e-post, og at det er nesten ingenting du kan gjre nr uhellet frst er ute.

Jeg har oppskt politiet og saken vil bli anmeldt, selv om, slik jeg forstod i en samtale med politiet, det er svrt lite politiet kan gjre.

Oslo, 10.09.2015

re som tar liv!

Hun er vever, enke, sint og offer for et begrep som kalles for re. Det er et menneskesyn som har tatt livet av hennes unge ektemann. Han ble bare 25 r.

Men hva er re? Det er jo mennesker som tar livet, ikke begreper, ikke tradisjoner. Det er en far og en mor som n str tiltalt for ha bestilt et drap p sin egen svigersnn. Det er en onkel som har tilsttt for ha arrangert et drap p en ung mann hvis eneste forbrytelse var elske og ekte en ung jente som ville ha han, og bare han. Er det en forbrytelse stor nok til at han skulle bli torturert til dde? Er det en forbrytelse stor nok til at ogs hans bror og far mtte bte med livet?



Og hva er denne unge damen sin forbrytelse for fortjene at hennes kjrlighet og ektemann ble brutalt revet vekk fra henne? Av hennes egen foreldre, hvis de blir funnet skyldige? Hvorfor er hun straffet med bli skjvet ut av sin egen familien, sitt nettverk og n m leve et anonymt liv i en anonymisert leilighet lang, lang tid i fremover?

Drapet p denne unge mannen og den svrt triste historien til denne unge damen reiser minst tre viktige sprsml: Hva galt har hun gjort? Hvorfor er re s forbannet strre enn livet? Hvordan lses konflikter i det norskpakistanske miljet?

Hva halt har hun gjort?
Det har aldri vrt ulovlig for voksne mennesker gifte seg med den de elsker. Tvert imot. Det er en rett ogs innen islam, hvis religionen frst skal blandes opp i dette. Det er heller ondsinnede tradisjoner og ondsinnede mennesker som hindrer unge mennesker i realisere sine liv og leve ut sine drmmer. Det er tradisjoner som tar liv. Etter femti r siden den frste pakistaneren kom til Norge, og n nr tredjegenerasjonen n vokser opp i Norge, er det p tide at tradisjoner som tar liv avlives!

Hvorfor er re helligere enn livet?
Og hvilken re ligger i ta liv? Det er ingen re brutalisere en hel ung generasjon. Det er ikke frste gang mennesker har mttet bte med livet fordi noen tar egne selvstendige valg. Ogs i 2006 ble tre mennesker, alle unge kvinner, drept av sin egen bror i Oslo. Der l igjen re bak ugjerningen, dog det ble bestridet. I dag ligger en hel storfamilie ned og lider under tap av familiemedlemmer bare fordi noen mente at en ung kvinne ikke skulle ta egne selvstendige valg. I dag str tre mennesker - en far, en mor og en onkel - tiltalt for ha planlagt drap p medmennesker. Minst n er p rmmen. ren har kostet ufattelig mye smerte. Det er ingen re i det.

Hvordan lses konflikter i det norskpakistanske miljet?
Konflikter og uenigheter en en del av livet. De m hndteres. Denne hndteringen kan vre drepe de man er uenig med, men det kan ogs vre forbli saklig uenig og vre enig om det. Det sier seg selv at vi ikke kan velge drepe folk vi er uenig med, men uansett hvor horribel og uforstelig denne lsningen er, m vi erkjenne at denne lsningen brukes. Den m vi fordmme og ta avstand fra.

Den unge kvinnen sa i retten at det finnes folk i det norskpakistanske milj som mener at jeg fortjener det jeg har vrt utsatt for. Det er ingen grunn til betvile hverken pstanden eller holdningene hun fremhever. I enkelte deler av den norskpakistanske gruppen i Norge er det dessverre slik. Norskpakistanere har kommet langt i ryste vekk ukulturen som enkelte av dem dessverre hadde med seg da de kom fra Pakistan. Likevel m det innrmmes at veien er lang til vi kan si at vi lever opptil det et sivilisert samfunn krever av oss som medborgere. Vi kan gjerne startet med innrmme vr yngre generasjon de rettighetene som de har ftt tildelt i norsk lov.

Akhtar Chaudhry
Oslo, 02.09.2015

Hva gjr Anundsen egentlig? Fordi jobben sin gjr han jo ikke!

Nettavisen meldte i gr at et vdeskudd gikk tirsdag av i politiets garderobe hos Orkdal og Agdenes lensmannskontor. Prisverdig er politimesteren i distriktet pen om saken. Hun forteller hva som skjedde og hvordan. Hun beroliger innbyggere i sitt distrikt. Det er ikke tilfellet alltid.



Forrige uke smalt det i et vpenrom p et lensmannskontor i Haugland og Sunnhordland politidistrikt. Der valgte politimesteren legge lokk p saken. Ingen informasjon ble gitt til befolkningen. Av hensyn til etterforskning, iflge politimester Steinar Langholm. Det var merkelig og uakseptabelt.

Jeg bor halvveis i Haugland og Sunnhordland politidistrikt. Det er mitt politidistrikt, og om jeg ikke bodd der, hadde jeg likevel stilt sprsml: Hva skjedde? Hvilket lensmannskontor gjaldt det? Hvorfor skjedde det? Har politifolkene der nok trening i hndtere og bruke vpen? Har lensmannskontoret riktig og ndvendig vpenhbdteringsrutiner?

Men nei. Jeg kan ikke f svar p alle disse sprsmlene fordi Anders Anundsen ikke bryr seg om svare p disse sprsmlene. Han synes ikke at et vdeskudd p et vpenrom er alvorlig nok til underrette det norske folk om forholdene rundt det. Folk i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt skal holdes uvitende om et spass alvorlig hendelse som et vdeskudd p et lensmannskontor. Et skudd som kunne ha vrt langt mere fatalt enn det som er tilfellet denne gangen. Hvordan kan jeg vre sikker p at nr jeg handler melk og frukt p en Kiwi, side om side politimannen som gr med en fulladet pistol i hofta, har nok kompetanse til hndtere vpenet forsvarlig nok? Er det samme politimann som avfyrte vdeskuddet den 07. august? Hvem vet? Jeg har ingen informasjon.

Justisministeren har kanskje ikke tid til gjre jobben sin: reflekterer rundt sprsmlene generell bevpning av politiet reiser, og som et enstemmig Storting nsker skal behandles av Stortinget selv. Nr jeg n har sett en 50-minutters video som FrPs partiorganisasjon bruker i som valgkampmaterialet hvor Anundsen er hovedrolleinnehaver p skattebetalernes regning, skjnner jeg hvorfor han ikke har tid til svare p sprsml folk flest stiller om generell bevpning av politiet.Slutt leke skuespiller, Anundsen. Ta ansvar for trygghet i landet.

Akhtar Chaudhry,
Medlem av SVs sentrale arbeidsutvalg

29.08.15 Drangedal

FrP suger anstendigheten ut av det norske samfunnet

Stein-Robin Kleven Bergh er en lokalpolitiker for FrP i Eidskog. Han har laget avisoverskrifter flere ganger. Denne gangen har han klart lage en storm ved skrive flgende p sin Facebookprofil: Snne sitter p Stortinget - selvsagt for Ap. La oss hylle terrorister! Er ho tilhenger av ABB ogs? Fan? Han har videre skrevet: Dette vesenet nr ikke justisminister Anders til anklene engang!



Utsagnet er rettet mot Stortingsrepresentant og nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik. Tajik har sagt jeg er sterk kritisk til forby ytringer som hyller terror. Denne uttalelsen har egget Kleven Bergh til g hardt mot lederen av justiskomiteen p Stortinget. Her benytter han seg av nettopp den friheten Tajik vil beskytte, nemlig ytringsfriheten. Dette er ironien i saken.

Det er formen som er problemet
Det er imidlertid ikke innholdet i utsagnet til Kleven Bergh som er problematisk denne gangen. Det er formen og sprket! Uttalelsene har en ekstra dimensjon all den tid Kleven Bergh er ansatt som politimann. Det er Kleven Bergh utmerket klar over. Hvis ikke, mangler han ndvendig IQ han selv etterlyser hos andre. Kleven Bergh mener selv han har uttalt seg som politiker, og ikke som politimann, men det er hans sjef rettmessig uenig i. Politimesteren i Hedmark mener at formen er uheldig. Kleven Bergh prver legge seg p samme taktikk som enkelte fra Profetens Ummah har brukt i det siste: Dette er ingen trussel. Dette er kun en advarsel!

Det er ikke frste gang Kleven Bergh har uttalt seg s ubehvlet. Pressen har dratt frem en sak fra 2013 hvor Kleven Bergh kalte davrende statsminister, Jens Stoltenberg, for en krapyl. Uttalelsene vekket reaksjoner og han ble avskjediget av det lokale ansettelsesrdet. Beslutningen ble reversert av det sentrale ansettelsesrdet, men saken var klar: Uttalelsene ble oppfattet som uanstendige og uforenlige med hans stilling som politimann enda han uttalte seg som politiker og ikke som politimann.

Kjent FrP-stil
Kleven Bergh er ikke den frste og eneste politiker fra FrP som har brukt et sprk og lagt seg p en form som tapper den offentlige debatten for anstendighet. Ingen politisk parti i Norge kan helgardere seg mot medlemmer og tillitsvalgte som fra tid til annen kan bruke et sprk og form som er uforenlig med debattkulturen i det offentlig rom. FrP utmerket seg imidlertid srskilt. Ikke minst - og kanskje nettopp fordi - FrP ledelse stilltiende samtykker i forsple samfunnsdebatten.

Alt henger sammen med alt
Nr fremstende politikere fra FrP bruker s uanstendig sprk i det offentlige rom mot sine motstandere og partileder Siv Jensen, som ogs er regjeringens nummer to, velger ikke ta avstand fra uttalelsene, legger hun listen svrt lavt. Denne type uttalelser og sprkbruk ? og det ikke sl ned p dem ? er med p sanksjonere mobbing av medmennesker i det daglige. All den tid regjeringen nsker komme mobbing til livs i vrt samfunn, burde Siv Jensen for lengst sltt ned p uttalelsene til Kleven Bergh. Ikke innholdet, men formen og sprkbruken. S lenge ingen fra FrPs sentralledelse har funnet det riktig eller ndvendig offentlig ta avstand fra Kleven Berghs mte uttale seg p, m de vite at de er med p suge anstendigheten ut av vrt samfunn og legitimere mobbing i vrt samfunn.

Akhtar Chaudhry
medlem av SVs sentrale arbeidsutvalg

Oslo, 06.08.2015

Hvor lenge skal hevn og vold herje?

Enda en mann tilknyttet en mosk er utsatt for vold. Han er styreleder i samme mosk hvis imam ble angrerepet i fjor. Politiet mener at volden er ikke tilfeldig. De kobler disse to voldsepisodene sammen.



Det er ikke en hvilken som helst mosk, men heller Nord Europas strste mosk. Moskeen har spilt en sentral rolle som medspiller og partner for viktige offentlige instanser i tidsaktuelle samfunnsdebatter, slik som forebygging av radikalisering, tvangsekteskap osv. Nr statsrder, politiet, Kirken, eller det offentlige Norge sker kontakt mot det organiserte muslimske fellesskapet i Norge og Oslo, er det gjerne denne moskeen som oppskes slik davrende utenriksminister Jonas Gahr Stre gjorde i august 2007.

Samtidig har moskeen vrt en arena for konflikt og krangel i mer enn 30 r. Allerede p 1980-tallet ble tilhrerne delt i minst to grupper. De beskyldte hverandre for misbruk av moskeen midler. Slssing og krangel forekom ofte. Politiet ble involvert, og saken endte opp i retten. Det er ingen teologisk uenighet som ligger bak konfliktene.

Angrepet p imam Nemat Ali Shah i fjor og styreleder Ghulam Sarwar en uke siden er en forlengelse av denne triste historien. Det er gjerne nye personer og allianser, men konflikten og kulturen er den samme. Det er bekymringsfullt all den tid muslimer i Norge str overfor store samfunnsutfordringer.

Fravr av kompromiss
Et vedvarende og stort problem i de muslimske miljene er fravr av kompromissking. Her skal man vinne eller tape alt. Hevn str sentralt. Dette er en tradisjon som har hindret utvikling i mange muslimske land. Denne tradisjonen har muslimene tatt med seg til Norge. Det skuffende er at selv 50 rs botid i et samfunn som har gtt vekk fra hevn og heller brukt kompromissets kunst til utvikle samfunnet, ikke ser ut til pvirke enkelte, men innflytelsesrike, aktrer i de muslimske miljene. Vi slser kreftene p konflikter som kunne blitt lst, ikke enkelt, men likevel, med gi og ta etter samtaler eller ved hjelp av rettsinstanser. Etter snart 50 t i Norge br muslimer forst at konfliktlsning i et moderne rettssamfunn br skje ved hjelp av samtaler og innenfor lovens rammer, og ikke med vold.

Arv til neste generasjon
Fortsatt konflikt pvirker ikke bare vr evne til lse de store samtidsutfordringer, men det viser ogs hvordan morgensdagens generasjoner oppdras med tanke p konfliktlsningsmekanismer. Hevn og indrejustis viderefres som konfliktlsningsmekanismer. Alt eller ingenting kan ikke overleveres til nestegnerasjonen som konfliktlsningsmekanisme. En fortsatt hevn og alt eller ingenting-tankegang pvirker da alle deler av livet dersom man velger den. Konflikter innad i familien, innad i trossamfunnet, p idrettsbanen, p jobben, i samfunnet generelt og i verden lses da med samme steile holdningen. Denne holdningen sender ogs signaler til storsamfunnet om hvordan vi vil leve sammen og lse eventuelle konflikter med det. Det har ikke muslimer rd til lenger.

Oslo, 23.07.15

22. juli - da vi valgte demokratiet!

Terror er skape frykt. Ikke bare i yeblikket, men gjerne for lang tid fremover. Folk skal hindres i tenke og handle fritt og slik de liker og nsker det. Politisk terror har mer enn all annen terror frykt som ml. Det var ogs Anders Behring Breiviks ml: Det norsk folk skulle endres fra vre pne, rause og internasjonale mennesker. Med drap p 77 mennesker, de fleste av dem unge, hpefulle, skulle nordmenn skremmes vekk fra det multikulturelle og internasjonale samfunnet. Dette har Breivik mislyktes i.

Det er ikke uten grunn at Breivik mislyktes i sin plan. Det norske samfunnet er solid forankret i demokratiet. Helt siden 1814, og gjerne fr det, har man funnet lsninger i fellesskapet. Kompromisser og gjensidig respekt, p tvers av politisk ststed, religis identitet og etnisk tilhrighet har dannet grunnlag for det demokratiet som vi i dag kjenner og nyter godt av. Det er lov vre uenige om det meste. Det er imidlertid ikke lov bruke vold, misbruke makt og utve terror for n sine ml. Derfor har det norske folk avvist Breiviks forsk p endre samfunnet med vold og terror.


Dette bildet, med Utya i bakgrunnen, er tatt 26. juli 2011. Helt siden terrorangrepet har folk lagt ned blomster p denne steinen. Foto: Frode Johansen (Ringerikes Blad)

Et klart tegn p Breiviks nederlag er at AUF tar Utya i bruk i dag. Breivik mislyktes i skremme unge mennesker fra vre politisk selvtenkende og fylt med nestekjrlighet og internasjonal solidaritet.

Forskjellige mter hndtere terror
P en slik dag som 22 juli skal vi vre ydmyke overfor mange land og samfunn som sliter med terror. Vi hadde historiske grunner til hndtere terroren og dagene og rene etterp, men ting skjer ikke av seg selv. Blir man rammet av terror har man klare valg: Samfunnet kan velge forbli demokratisk, humanistisk og pent, slik vi valgte gjre. Eller samfunnet kan velge bli redde og svare med massiv maktbruk, vold mot meningsmotstandere, innstramme og innsnevre demokratiske rettigheter og bruke statsmakten uhemmet. Mange land rundt omkring i verden velger det siste. Da ender det galt uansett.

Fellesskapet m vise respekt
Vi m samtidig huske at det er forskjell mellom individet og fellesskapet. Det norske felleskapet har taklet terrordden bra, men enkeltmennesker som ble rammet av terroren direkte eller indirekte sliter fortsatt. Her m fellesskapet vise respekt for de menneskelige prosessene som hvert individ m g igjennom for hndtere sin egen sorg p sin egen mte. Fellesskapet m bare stille opp med midler og raushet overfor de som ble rammet slik at de klarer hndtere og bearbeide sorgen.

Oslo, 22 juli 2015

Folkemordet i Srebrenica - Never again?

11. juli er en svart dag for Europa. Det er gtt 20 r, men for noen fles det som om det var i gr. ret er 1995. Krigen raser p Balkan. Det er alle mot alle. Serberne er p fremmarsj. Bosniske muslimer str for tur. Noen ser hvilken vei det gr. Srebrenica erklres som FNs sikre sone. Sultne, syke, trste og livredde bosniere trekker seg mot denne sikre sonen. De har n troen p at FN vil redde dem om omrdet trues. Serberne ser derimot at FN ikke har kraft eller vilje nok til stoppe dem. Verdenssamfunnet har tidligere ikke klart hverken hindre eller straffe krigsforbrytelser, folkemord eller etnisk rensing. Bare ret fr ble omlag 800000 tutsier i Rwanda massakrert. Verden s det komme, men klarte hverken forebygge eller stoppe dette i tide. Serberne vet det. Derfor har de en plan. Srebrenica faller den 11. juli 1995. Samtidig faller et jernteppe over Srebrenica.



Slik s det ut i 2008 da jeg avla et besk til minnestedet i Potacari i Srebrenica.

Menneskeslakt i srklasse
I dag vet vi at serbiske styrker begikk en bestialsk massakre i lpet av de neste dagene bak dette jernteppet. Det er n enighet om at dette var en menneskelig slakt uten sammenligning i Europa ? den strste siden holocaust.

Serberne skilte alle menn helt ned til 14 rs alder fra kvinner. Omrdet ble et slakteri. Over 8000 menn og unge gutter ble drept i lpet av n uke. Det er over 46 mennesker hver eneste time uten opphold i syv dager. De var krigsfanger og sivile ? i alle aldre.


(POTOCARI Over 6000 er gravlagt i Potocari. Amel Emric (Scanpix)

Kvinner gr selv i dag og leter retter levningene etter sine brdre, fedre, snner og ektefeller. Fortsatt oppdages nye massegraver. Fortsatt identifiseres og begraves ofrene fra 1995. I dag markeres 20-rsdagen etter massakren i Potacari i Srebrenica. 136 ofre skal gravlegges i dagens anledning. Overlevende og prrende leter etter bde levninger og rettferdighet.

Kvinner ble rammet opptil flere ganger
Kvinner betaler alltid mye hyere pris i en krig, enda det er nesten alltid menn som starter krig og konflikt. De mister sine barn, ektefeller, fedre og brdre. De mister sine forsrgere og fr svrt drlig konomi, men for menn er ikke det nok. Kvinner m brukes som et vpen i krigen. Fienden skal pfres den absolutte skammen og skylden. Da m kvinner voldtas! S skjedde i Bosnia. Mange bosniske kvinner lever i dag med sr og traumer fra krigen. Flere orket det ikke. De har tatt sitt eget liv etter overgrepene.

Folkemord?
Europa sliter selv i dag med om hva som skjedde i Srebrenica i 1995. FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia har konkludert med at det som skjedde i Srebrenica var et folkemord. Det samme har Den internasjonale domstolen i Haag.

Jeg initierte en interpellasjonsdebatt i Stortinget den 09. juni 2010 etter at jeg hadde beskt Bosnia og Srebrenica ret fr. Et av sprsmlene jeg stilte til davrende utenriksminister, Jonas Gahr Stre, som svarte interpellasjonen p vegne av den norske regjeringen, var:

Mitt sprsml til regjeringen er (derfor) om det ikke er naturlig at Norge flger Europaparlamentet og den amerikanske kongressen i erklre handlingene i Srebrenica for folkemord?

Jeg er veldig glad for svaret fra den norske regjeringen som ld slikt:

Jeg vil gjre det veldig klart at Norge hele veien har stttet og forholdt seg til Den internasjonale straffedomstol, som har gjort det klart at Serbia har forbrutt seg mot forpliktelsen til forhindre folkemord, genocid, og viser til de gjeldende konvensjoner for det. Personer er alts dmt for ha gjennomfrt folkemord. Det flger av dette at vi anerkjenner den bruken av domstolen.

Men ikke alle er enige. Denne uken nedla Russland veto mot en resolusjon i FNs Sikkerhetsrd som ville erklre det som skjedde i Srebrenica i juli 1995 som folkemord. Det er skuffende, skammelig og lite fremtidsrettet. Jeg er enig med USAs ambassadr at dette fyer seg i den delen av Sikkerhetsrdets historie som en absolutt ikke skal vre stolt av.

Siden 1995 er det funnet flere massegraver i omrdet rundt Srebrenica, og fremdeles pgr jobben med identifisere de dde. Foto av Damir Sagolj Scanpix

Historien blir brukt som rekrutteringsgrunnlag
Vi prver hele tiden forst hvordan unge muslimske menn, og noen kvinner, lar seg rekruttere til Al Qaeda, Den skalte Islamske Stat og lignende grupper som herjer rundt i verden i dag, full av hat mot Vesten. Litt av svaret ligger her. Serbernes folkemord og overgrep mot bosniske muslimer - og verdenssamfunnets manglende evne og vilje til erklre det som et folkemord og straffe de skyldige - er en viktig brikke i propagandaen og rekrutteringsstrategien. Mlet med rekrutteringen er feil. Det samme er konklusjonene som strategene i de gruppene trekker, men hendelsene gir dem gode kort p hendene: Folkemord mot muslimer, FN som svikter bde i beskyttelse, men ogs i fordmme, en verden som ikke tar ansvar, straffeprosessen er treg og svak, Vesten som ikke bryr seg!

Never again?
Ofte sier vi etter denne type hendelser: Never again! Men mener vi det? Jeg tviler litt p det. Ja, enkelte av de skyldige er blitt dmt p Balkan, men rettsprosessen svarer slett ikke omfanget av det barbariske som utfoldet seg i Srebrenica for 20 r siden. Forbrytere har fortsatt makt og innflytelse i omrdet. Den Bosniske presidenten sa etter Russlands veto i FN for tre dager siden at dette var en stor dag for Serbia.

Verden klarer hverken forebygge, stoppe eller straffe folkemord. Folkemordet i Srebrenica skjedde kun ett r etter folkemordet i Rwanda. Avstand mellom folkemordet i Halabja, Irak, og Rwanda var ikke mer enn 8 r. (I Halabja ble omtrent 5000 mennesker drept i lpet av n dag i et gassangrep, mens om lag 100000 kurdere ble drept i lpet av hele 1988). Det tok ikke flere enn 14 r etter Srebrenica-massakren at sivilbefolkningen p Sri Lanka ble utsatt for det FN har definert som brudd p Genve-konvensjonen. Mange har brukt begrepet folkemord om hendelsene, deriblant Visepresident p Stortinget Marit Nybakk (AP). FN mente at bde LTTE og regjeringen p Sri Lanka hadde blod p hendene. I mellomtiden har flere hundre tusen mennesker blitt drept i Sudan og Darfur.

S hvorfor klarer vi ikke forebygge folkemord eller slakt? Svaret er: s lenge nasjonale interesser er strre enn verdien av menneskelig liv, vil politikere la dem g foran menneskeliv. Vi kan ikke utelukke at det som skjedde i Srebrenica i 1995, kan skje igjen. Dessverre!

Stord, 11. juli 2015

En svart dag for verden

5. juli er en svart dag i Pakistans historie, men ikke bare i Pakistans historie. 5. juli er faktisk en svart dag i verdens historie.

5. juli 1977 gjennomfrte davrende general Muhammad Zia-ul-Haq et militrt kupp mot landets frste valgte parlament og statsminister. Det var tredje militrkupp i landets 30 rige historie. De to tidligere var deleggende for landet, men dette skulle vise seg vre en katastrofe for Pakistan.
(bildet er lnt av The Express Tribune)

General Haq skjnte tidlig at han kunne bruke religionen for kunne kontrollere landet og nasjonen. Han allierte seg raskt med de meste konservative og reaktive religise kreftene i landet. Det var da den skalte islamiseringen av landet startet. Vi kan trygt si at den dype splittelse Pakistan i dag befinner seg i, er general Haq sin skyld. Han spilte p folks religise identitet, satte etniske gruppe opp mot hverandre og undergravde demokratiske verdier og holdninger. Religise minoriteter og liberale grupperinger i Pakistan lider under hekseprosessen han startet mot disse gruppene i sin tid.

Men historien ender ikke her. Vi kan faktisk trekke linjer direkte fra 05. juli 1977 og general Zia-ul-Haq til den skalte Islamske Stat og det vi ser i Syria og Irak i dag.

Etter at general Zia-ul-Haq avsatte en demokratiske valgte regjering og parlamentet, ble livet svrt vanskelig for politisk tenkende mennesker i Pakistan. Juntaen avsatte statsminister Zulfikar Ali Bhutto. Han ble funnet skyldig i en Kafka-lignende rettsak og senere hengt. Verden reagerte. Strenge sanksjoner fra verdenssamfunnets side ble iverksatt mot militrjuntaen. Hpet var at de skulle fungere og generalene skulle bli tvunget til gjeninnfre demokratiet, men plutselig fant USA og general Zia-ul-Haq tonen. rsak: Sovjet Union invaderte Afghanistan. USA bestemte seg for g i krig mot Sovjet Unionen. Da trengte USA en alliert. Generalen stilte opp! Men selvsagt ikke gratis. Han krevde at sanksjonene skulle oppheves, at han skulle f frie tyler mot opposisjonen, at han skulle lede hele operasjonen i Afghanistan. Alt ble godtatt.

Verden rundt ble stemningen opphisset. Mujahedin - Allahs krigere - ble rekruttert fra hele den muslimske verdenen. Unge menn kom fra Saudi Arabia, Irak, Syria, Indonesia, Malaysia, Kina, Tsjetsjenia, Sudan, osv. osv. USA og resten av Vesten skaffet til veie penger, vpen og etterretning. I Pakistan ble madrasser -de religise skolene - og moskeene brukt for indoktrinere unge menn om at islam var i fare og at Allahs fiende mtte bekjempe i Afghanistan. Alt dreide seg om JIHAD. Mujahedin var helter og ble invitert inn i Det hvite hus. Osama bin Laden var en av dem. President Reagan og general Zia-ul-Haq gikk i tospann og drev en kamp mot Sovjet Union. Det var kun ett problem: Ingen tenkte hva som ville skje etter at Sovjet Unionen ble nedkjempet i Afghanistan. Minst av alle tenkte general Zia-ul-Haq om dette.

Til slutt ble USSR nedkjempet. Ingenting beklagelig i det. Problemet var at ingen hadde en plan for dagen etter at USSR skulle trekke seg ut av Afghanistan. Mujahedin var n beruset av seieren. De hadde vpen, trening, men ingen ml lenger. Mange slo rtter i Afghanistan og Pakistan. Andre dro tilbake til sine respektive hjemland. Da slo tanken og ideen om snu kanonene mot USA og Vesten og mot sine enge samfunn for islamisere alt og alle an.

Alle de som i dag kriger i Syria og Irak er ndelige og ideologiske arvtagere av de som kjempet en gang i Afghanistan. Det er mange som har skyld i denne galskapen som har bredt verden rundt og som har ammet oss alle, men n mann har strre skyld enn andre: General Zia-ul-Haq.

Og hvor er sunn fornuft da?

P Stord, Hordaland, har vi en liten, men relativt romslig handleklynge p Heiane Storsenter. Midt i handelssenteret har vi selvsagt en parkeringsplass ? selvsagt gratis. Rundt P-plassen finner man et Coop Ekstra, en blomsterhandel, Clas Ohlson, et apotek, Europris, Intersport, Biltema, en bank, Elkjp, Bygg Max, Jysk, et gatekjkken, en cafe, Sparkjp, Kiwi, en sjmatbod, Elkjp, og. Som alle andre smsteder i Norge, m man selvsagt kjre til dette handlesenteret. Det gr visst ingen trikk eller T-bane dit, og bussen gr en gang om timen ? frem til kl 1700. Et helt nabolag kjrer til Heiande-senteret og gjr sin daglige handel og er fornyd. Men hva om du i samme sleng vil postlegge et brev? Det mtte vi nemlig, i dag. Er det en postkasse i eller et postkontor i nrheten? Men det finnes jo kun 40 postkontorer i hele Norge. S det forvente at det skal ligge et postkontor her er tro p julenissen. Men en postboks som kunne henge p veggen ved Ekstraet? Det hadde vel vrt logisk ? og ikke mist miljvennlig. Moderne byutvikling handler nettopp om plasser flest mulige offentlige og kollektive funksjoner nr hverandre slik at man sparer miljet for undvendig kjring og dermed belastning.



Jo da, det var en Post-i-butikk-sak i Coop Ekstra frem til forrige uke. Man kunne kjpe frimerker og postlegge et brev samtidig med at man hadde handlet melk og brd, vrt innom apoteket, handlet sjmat eller beskt banken. Men s fant markedskreftene at en annen butikk skulle f denne funksjonen.

Plantasjen (!) som har vunnet anbudet, ligger langt utenfor senteret. Denne butikken har ingen direkte kobling til resten av senteret. Det sier seg selv at man kjrer ikke daglig til Plantasjen, noe man gjerne gjr til den lokale matvarehandelen, banken eller apoteket. Man m faktisk kjre dit ? ens ren postlegge et brev (Dt gjorde vi i dag.) Det gr selvsagt ingen buss dit om man vil postlegge brevet. Ikke nok med at det avsidesliggende plantebutikken har vunnet anbud og skal selge frimerker og behandle rekommandert brev, man har rett og slett fjernet postkassen fra lokalsenteret. Folk skal tvinges til kjre til en butikk langt utenfor sentrert kun for postlegge et lite brev. Slik virker markedskreftene. Dette er hverken god service, distriktspolitikk, miljpolitikk eller sunn fornuft. Forst den som kan!

Stord, 02.07.2015

Hva skjedde ystein?

ystein Djupedal har meldt seg ut av SV og inn i Arbeiderpartiet. ystein har vrt en markant politiker for SV. Han var nestleder da Kristin Halvorsen gjorde partiet klart for regjeringsmakten. ystein var hennes frstevalg som utdanningsminister i vr frste regjering, mellom 2005 og 2007.


ystein var en dyktig politiker med markante meninger. Med Kristins fulle tillit mlbar han ogs meninger som var mindre populre. Meninger som uten Kristins fulle tillit ville kvelt en hvilken som helst politikers politiske fremtid i SV, men ystein ble statsrd.

ystein meddeler til offentligheten at drpen som fikk begeret hans til flyte over, var at hans gamle parti SV, valgte trekke seg fra forhandlingene om syriaflyktninger. Dermed gjorde SVs seg irrelevante, sier ystein til mediene.

Jeg er klar over at ystein lenge har hatt et drlig forhold til partiet. Noen er overrasket over at han har holdt ut s lenge i SV etter at han gikk av som Stortingsrepresentant i 2009. Jeg finner derfor vanskelig forst at SVs beslutning om ha en offensiv solidaritetspolitikk ble grunnen til at ystein gikk ut av SV.

ystein hadde et langt liv som politiker fr han ble Fylkesmann, det meste som en opposisjonspolitiker. Han var en dristig og modig politiker. Han tok standpunkt som folk til begynne med lo av. Men var ystein overbevist, stod han p og til slutt fikk han det til. Det er det som gjr en politiker til en politiker. ystein mente for eksempel at Stortinget skulle lage etiske retningslinjer for det davrende Oljefondet. Oljefondet skulle trekke seg ut av, og ikke investere i, bedrifter som drev med noe vi mente var uetisk og uakseptabelt. Ingen ville hre p ystein, men ystein var overbevist over at forslaget var rett og rimelig. Han jobbet videre og prvde overbevise andre partier p Stortinget. Forslaget ble frste gang fremmet i 1999, og det tok over fem r fr ystein fikk flertall for forslaget.

En annen sak ystein skal spesielt huskes for er full barnehagedekning og makspris. Forslaget var gammelt. Allerede p 1970-tallet mente SV at alle barn burde f rett til barnehage. ystein var overbevist om at dette mtte bare skje, enda folk fniste av bde full barnehagedekning og makspris. ystein sin overbevisning dro han fra mte til mte, og endelig klarte han overbevise FrPs Siv Jensen til vre med p forslaget. Da mtte regjeringspartiene, Hyre, Venstre og Krf krype til korset. Full barnehagedekning og makspris er verk av flere, men ogs av en svrt overbevist politiker. Det viktigste den gang var vre saksbevisst og modig. I dag mener samme ystein at SVs standpunkt til mene at Norge burde tatt imot 10000 syriske flyktninger i lpet av to r gjr SV politisk irrelevant.

Det fr n vre ystein sin jobb overbevise oss om hvordan hans nye parti klarte senke ned sine egne ambisjoner om ta imot 10000 syriske flyktninger i lpet av to r, til 8000 i lpet av tre r, enda det var dundrende flertall i Stortinget. Legger man regjeringens nvrende poltikk til grunn, ville man uansett ta imot 4500 flyktninger i lpet av de neste tre rene. I realiteten betyr det kun 3500 flyktninger fra Syria. I tillegg m han gjerne forklare hva som er s visjonrt i flytte bistandspenger fra verdens fattige og over til syriske flyktninger.

Syriakrisen er den strste flyktningkrisen etter Den andre verdenskrig. Ikke bare det at Syria er i opplsning, men syriske flyktninger er i ferd med knekke nabolandenes drlig utbygde infrastruktur. En hel generasjon er i ferd med g tapt. Norge som i sin tid tok imot 13000 bosniere og senere 10000 kosovoalbanere, sier i dag nei til 10000 syrere, enda krisen er langt verre i dag. Da trenger vi visjonre politikere, ystein. Det er slike politikere folk husker, ikke de som senker ambisjoner enda de har makt til f gjennomslag for sine standpunkt, men det er vel ikke SVs politikk, ikke sant?

Akhtar Chaudhry

Medlem av SVs sentrale arbeidsutvalg

Jeg er loppa du snakker om, jeg er lusa

Bare herlig lese en blogg fra en 20-ring. Hun definerer seg som Verdaling og skriver at "det er sant at jeg kom til landet som flyktning for tolv r siden, men Norge og Verdal er mitt hjem. Jeg kjenner ikke til en annen realitet, jeg drmmer ikke om en annen realitet".



Kraften i hennes stemme kommer av at hun har definert seg selv som nordmann. Frst nr man har definert seg selv som nordmann, fr man bruke den kraften som kommer frem i denne bloggen. Mot folk og stemmer som Hans Rotmo er kun denne medisinen som fungerer, men da er dette en svrt effektiv medisin.

(Bildet er hentet fra ABCnyheter med en takk, hvor det er titulert som "privat".

Slik taler en smlig politiker

Slik taler en liten mann og smlig politiker. tildele de som vil bo i Oslo skyld og skam er skammelig. Du kan gjerne vre en liten og smlig politiker, Hagen, men vi vil ikke la deg gjre byen vr liten og smlig. Denne byen har vrt storhjertet og moderlig pen for de som vil komme til den i rhundrer. Slik vil vi fortsatt at den skal vre i fremtiden.

S skal vi lse alle utfordringer - bde de som du og ditt parti har skapt - og som kommer som resultat av at flere velger bo i Oslo - sammen og med pent sinn.

Hilsen, alle vi som er glad i Oslo!

(Bildet er hentet fra dagens Aftenposten)



En verge til besvr?

Livet kan vre uforutsigbart og ikke alt kan bli planlagt i detaljer, men det er et par ting du br passe deg for fr du havner i en situasjon hvor du kanskje trenger en verge. En verge er en person som i rettslig forstand skal ivareta dine interesser dersom du selv ikke er i stand til det. Han skal styre din konomi, betale regninger, selge eiendommer, betale til jule-, bursdags- og konfirmasjonsgaver til dine barnebarn, avgjre om dine barn skal f forskudd i arv dersom de trenger det, st for bisettelseseremonien for din ektefelle dersom det skulle inntreffe osv. Han skal rett og slett gjre alt du i dag gjr selv.




Grossister
De aller fleste fr utnevnt en verge i familien eller en som kjenner den vergetrengende godt. Det skjer imidlertid ikke alltid. Du kan f tildelt en offentlig verge. Da kan utfordringene melde seg. Mange verger er nemlig grossister i bransjen. En verge i Hordaland fylke har 88 vergetrengende i sin porteflje. Havner du i hans bunke er det ikke sikkert at han har tid til deg. Han har faktisk ikke tid til deg. Han har en saksbehandler som jobber nesten fulltid med administrere vergemlene. Saksbehandleren betaler regningene, inngr nedbetalingsavtaler, og styrer kontoer. I tillegg tar saksbehandleren imot mange henvendelser fra de som har verge. Det sier seg selv at denne vergen, som har ansvar for 88 personer, ikke klarer ivareta de han er verge for p en tilfredsstillende mte. En kan faktisk lure p hva hans juridiske posisjon (for ikke snakke om den menneskelige dimensjonen) er i forhold til dem han er verge for s lenge det er en saksbehandler, og ikke han selv, som str for viktige disposisjoner.

Berges Tidende (BT) skrev den 17.04.2015 en sak om Sverre som sier at han ikke har sett sin verge p et r. Dette er bare ett eksempel. Og det er ikke unikt. Min egen svigerfar fikk, s vidt vi i familien vet, besk av sin verge kun to ganger i lpet de ni rene han var verge for ham.

BT har gjennomfrt en sprreunderskelse i Hordaland. 50 institusjonsledere, de fleste av dem p sykehjem, svarte. 30 prosent av dem har eller har hatt beboere som ikke er blitt fulgt opp av vergen sin i det hele tatt. 60 prosent svarte at vergene besker de vergetrengende en gang i halvret eller sjeldnere. Dette er et hn mot de vergetrengende.

Hvem kjenner den vergetrengende best?
Det er du som kjenner din gamle far. Det er du som vet hva som fr han til smile og bli irritert. Det er du som vet historien bak at moren fikk slag, og hvordan hun ville bo dersom hun fikk bestemt selv. Det er du som kjenner farens personlige behov og datterens autisme best, ikke vergen. Likevel er det vergen som har den juridiske myndighet til flge opp og bestemme hva slags hjelp og assistanse han/hun skal f. S langt er det greit. Problemet ofte er at vergen ikke er interessert i, eller har tid til, ha kontakt med familien. Han opplever familien som hr i suppen. Familien krever at vergen stiller opp. Gjr jobben sin. Bruker sin posisjon til legge rammene best mulig rundt den vergetrengende. Familien vil fortsatt vre far, mor, datter, bror og barnebarn. De vil ikke abdisere. Ikke blir fremmedgjort eller umyndiggjort, skjnt at det er vergen som har det juridiske mandatet til foreta de konomiske disposisjonene. Men livet er ikke bare en bankkonto og noen regninger fra kommunen. Livet er langt mer enn det. Det har ikke vergen hverken tid eller interesse for. Da blir det ekstra byrde for familien at ingen hrer p dem. Ingen vil lytte til dem. Ingen vil vite hva de kan og vil bidra med. Ingen vil f kjennskap til den kunnskapen de sitter med om den vergetrengende.

BT skriver den 17.04.2015 Mange prrende opplever at vergene ikke er interessert i deres kunnskap om hvilken person den demente er, og hva som er til deres beste.

Det finnes mange gode verger. Ingen tvil om det. Det det finnes, dessverre, altfor mange drlige ogs. Det m gjres noe med.

Stortinget nsker en bedre ordning
Stortinget foretok en lovendring i 2010 og flyttet myndighet til utnevne vergeml og tilsynsansvaret til Fylkesmannsembete. Min erfaring er at Fylkesmennene landet rundt ser ut til ikke ha satt seg inn i hva Stortinget ville med lovendringene. Min egen families kontakt med Fylkesmannen i Hordaland har dessverre vrt et godt bevis for nettopp det. Nr saksbehandlere p Fylkesmannen sier at Fylkesmannen tar aldri initiativ til et mte med familien (til en vergetrengende), nr en familie har varslet om forhold, da har Fylkesmannsembete ikke forsttt sin rolle definert av lovgiveren.

Stortinget var meget opptatt av at den nye loven skulle bedre ivareta den vergetrengende. En enstemmig justiskomit p Stortinget skrev i merknader at komiteen er srlig opptatt av at vergeml etter (justisdepartementets) forslag skal individtilpasses. (?) Vergemlet vil bli skreddersydd for den enkeltes behov, og gi kt selvbestemmelsesrett, integritet og rettssikkerhet.

Komiteen erkjente videre familienes innsats og rolle for de vergetrengende. Komiteen vil srlig fremheve den store innsatsen som mange prrende gjr for sine familiemedlemmer, gjennom relang innsats som hjelpeverger. Det er en svrt ansvarsfull og krevende oppgave pta seg, og det spiller en avgjrende rolle for den vergetrengendes livssituasjon, skrev komiteen i sine enstemmige merknader i saken.

Lovgiveren har vrt krystallklar p hva han forventer av bde Fylkesmannsembete og vergene: Et vergeml som er skreddersydd for den enkeltes behov, selvbestemmelsesrett, integritet, rettsikkerheten og familiens klare og deltagende rolle. Her svikter Fylkesmannsembete. Det holder ikke at Fylkesmannen i Hordaland kun er obs p problemstillingen nr en av deres vegrer har hele 88 mennesker ta seg av. (bilde) Dette gr utover disse menneskene og dere prrende.

Fylkesmannsembete svikter
Hva gjre Fylkesmannen nr prrende tar kontakt med han? Min egen families opplevelse er at de gjr vondt verre. Vi har opplevd Fylkesmannen i Hordaland som arrogante, avvisende, svrt lite villig til lytte, systemforsvarlige og svrt lite etterrettelige. Vi er en ressurssterk familie som kan bde lovverket og systemet. Vi kan ringe, gjerne flere ganger. Vi kan formulere brev og e-poster og kreve svar. Vi kan stille krav. Vi fremmer lsningsforslag og vi tilbyr tid og engasjement. Nr vi opplever Fylkesmannen som en vegg av avvisning, kan jeg forestille meg hvordan en som er allerede tynget av omsorgsoppgavene og sorgen over ha en autist datter vil oppleve Fylkesmannen nr hun mter denne veggen.

Fylkesmannen i Hordaland sa til BT 17.04.2015: Vi kan ikke se i mrket. Institusjonene og prrende m varsle hvis noe er galt. Vel, vi har gjort det. Vi har varslet. Konklusjonen er: Ingen p ditt kontor vil hre p prrende. Jeg snakker av egen erfaring, Sponheim!

La muslimske kvinner definere sin egen islam

Hadia Tajik har giftet seg med en ikke-muslim mann, jeg har giftet meg med en ikke-muslimsk kvinne. Likevel er det Hadia som stadig blir avkrevd svar som om hun har begtt en kriminell handling. Det har hun ikke. Det at kvinner stilles andre krav enn menn, m vi menn, og muslimer, ta p alvor.

Vi lever i 2015 hvor migrasjonen er s kolossalt at bare lille Norge huser alle verdens religioner og kulturer. Da vil det uunngelige skje: Mennesker vil finne sammen over religise og etniske grenser. Det er naturloven. Det m vi finne oss i, og faktisk vre glad for.

Hadia kreves svar av flere. Hennes privatliv prves gjort til en offentlig sak. Det er en overtramp. Selv ikke Arbeiderpartiets nestleder skal utstille sitt privatliv til offentlige skue. Hun velger heller ikke g inn i debatten om sin tro. Det er klokt. Hun er en politiker, ikke en teolog. Det interessante er at ingen av de som krever svar fra Hadia om hennes tro, kan selv pberope seg teologisk kompetanse. Det morsomme er at den som har religionskompetanse i Norge, nemlig Kari Vogt, prves underkjent sin kompetanse.

Muslimer verden rundt prver definere sin islam i det 21. rhundre. Det er en kamp som pgr bde med ord og kanonkuler. Midtsten er den ene ytterligheten. Der bruker gale menn brutalitet p tolke og implementere sin islam.

P den andre siden prver muslimske kvinner definere sin stilling innen islam. Mange har tatt p seg hijab, mens bestemdrene dere kastet burka i sin tid. Andre velger gifte seg med menn som ikke er muslimer, men selv beholder sin muslimske identitet oppe. Vi er lei av narrespillet om at alle andre enn individet selv definerer om noen er muslim eller ikke. Troen er en sak mellom individet og skaperen. Det viktigste er individet selv. Det sier ogs Koranen: Ingen str ansvarlig for andres handlinger. Den slr fast at en har frihet til velge, for s st til ansvar for egne handleringer. Det er det det hele dreier seg om.

Si neil til fjorddeponi i Frdefjorden

Frp og Hyre vant valget under slagordet nye ideer og bedre lsninger. S langt har vi sett et par liter taxfree vin, en segway, skatt p handleposer og sndagspnebutikker. I denne serien har i tillegg regjeringen kommet frem til at det dumpe slam fra gruvedrift i Engebfjellet er ogs en god id, eller en lsning.

Denne lsningen er imidlertid kontant avvist av de som bor her og et dundrende flertall av det norske folk. Bde fagmiljene og interesseorganisasjonene mener at dette ikke er noe god id. For det frste mener man at det er nok fakta tilgjengelig som sier at det dumpe millioner av tonn slam i en fjord er skadelig for fisk og natur. For det ande mener man at fre-var-prinsipp uansett burde gjelde nr spass viktige interesser som sjmat til hudundretusener av mennesker str p spill.




Regjeringen og de som er enig med regjeringen mener at dette deponiet vil skape arbeidsplasser. Ogs dt er betvilt av fagmiljene. Om det da skulle stemme, s vil ikke ungdommene her ha disse arbeidsplassene. Det var lederen av Natur i Ungdom i fylket og AUF-lederen i fylket grundig enige om. De vil ha grnne arbeidsplasser som ikke setter naturen p spill.




Jeg har sett et brennende engasjement hos folk i Sogn og Fjordane i dag mot dette deponiet. Alt som kan krype og g i fylket er fylt av engasjement. Dette br regjeringen legge merke til. Regjeringen har anledning til omgjre sitt eget vedtak innen tre uker etter at vedtaket er fattet etter forvaltningsloven. Det br regjeringen benytte seg av.

Akhtar Chaudhry, medlem av SVs abeidsutvalg

Regjeringen og Hyre m levere, men hva med fagbevegelsen?

"De er ingenirer, men kjrer taxi og vasker hotellrom. Hrte kjent ut? Dette har vi hrt i "hundre r". Likevel er det mulig lage en avisoverskrift p saken - i dag i 2015.

Sitatet er hentet fra en sak i dagens VG.net hvor Akademikerne-leder Knut Aarbakke utfordrer statsminister, Erna Solberg fra Hyre, til gjre en strre innsats for at innvandrerne kommer inn i arbeidslivet, deres kompetanse fra utlandet blir godkjent og brukt og slik lfte dem ut av en situasjon hvor de tjener opptil Kr 240 000 mindre enn nordmenn generelt med tilsvarende utdanning.

All re til Aarbakke. Og selvsagt m Hyre og regjeringen levere p dette svrt viktige feltet. Frst og fremst fordi det er slsing med nasjonens ressurser, men ogs fordi Hyre lover dette i sitt eget program.

Nr innvandrerne ikke fr jobb som tilsvarer deres utdanning, eller ikke fr hjelp og veiledning til supplere sin utdannelse for f den godkjent, gr samfunnet glipp av dyrebar ressurser. I tillegg sprer dette misnye og frustrasjon i deler av befolkningen.

Jeg har nylig mtt tre leger, alle norske statsborgere, fdt og oppvokst i Norge, med utdannelse fra utlandet. Norge har ikke plass til dem. De har mttet ske jobb i Sverige. Sverige der imot har stilt mblerte leiligheter til rdighet, og selvsagt gitt dem jobb. Vi har mistet tre leger. Familiene og venner er skuffet og motivasjonen for ta hyere utdannelse i disse legenes omgangskrets har ftt en ordentlig knekk.

Da er det viktig sette skelyset, ikke bare p myndighetene, men ogs p fagbevegelsen, inkludert Akademikerne. Nr det er slik at altfor mange innvandrere med hy utdannelse ikke fr godkjent sin utdannelse fra utlandet og holdes dermed ute av arbeidslivet, er det ikke bare myndighetene som sover i timen. Vi kan ogs sprre: Hvor er fagbevegelsen? Totalt borte fra scenene! Her er alle arbeidstakerorganisasjonene like drlige, inkludert min egen og landets strste organisasjon: LO.




Jeg er svrt skuffet over fagbevegelsens manglende engasjement for trekke innvandrerne inn og opp i arbeidslivet. Nr var det sist du hrte, eller leste, at en arbeidsgiverorganisasjon gikk ut og sa "vi mener at innvandrerne blir diskriminert i arbeidslivet og vi vil bekjempe det med praktiske tiltak"? Du hrer gjerne innimellom en festtale hvor saken blir tatt opp, men p tiltakssiden er det rimelig trt.

Saken er enkelt og greit ikke p dagsordenen. Ingen tar det opp p mter, arrangementer, samlinger og seminarer. Innvandrerne er jo uansett svak representert p disse arenaene. S hvorfor skal de andre bruke tid p dette?

Tilsetningsrd fr fremlagt rene "hvite" innstillingslister p arbeidsplasser hver dag rundt om i landet. Fagbevegelsens representanter i tilsetningsrd i bedriftene spr aldri rsaken til hvorfor ogs denne gangen er en kandidat med minoritetsbakgrunn fravrende. Makten fagbevegelse besitter p arbeidsplassene blir ikke brukt for hente innvandrerne inn og opp i arbeidslivet. Topp-tillitsvalgt-apparat i fagbevegelsen er fortsatt blendahvitt, etter at frste innvandrer i denne runden krysset grensene allerede p slutten av 1960-tallet. Dette er rett og slett srgelig, og det gjr mange sinte og oppgitte.






Fagbevegelsen har mye lre av NHO. NHO har vrt svrt flinke p se kompetansen som ligger i innvandrerbefolkningen. NHO har n i flere r kjrt et program som heter Global Future.

Over 500 personer fra over 100 land med hy utdanning har deltatt i programmet. Mlet, slik NHO selv definerer med programmet er " mobilisere innvandrere med hy utdanning til sentrale stillinger og styreverv i norsk nringsliv". Jeg har selv mtt svrt engasjere deltagere og holdt motivasjonsforedrag for dem. I r skal jeg vre mentor for en deltager sammen med mange andre engasjerte mentorer. Dette gir deltagerne unik innsikt og inngang i det norske samfunnet og norsk nrings- og arbeidsliv. De vil f knytte og styrke nettverk som vil tilfre kunnskap og informasjon til dem. Slik legger NHO til rette for at kunnskapsrike innvandrere fr muligheter til utnytte sin utdannelse og sitt potensialet bedre. Her har fagbevegelsen mye lre av NHO.

Modig ledelse i Islamsk Rd Norge etterlyses

Aldri tidligere har det vrt strre behov for Islamsk Rd i Norge (IRN). Aldri tidligere har det vrt strre behov for en tydelig og markert IRN. Muslimer i verden, i Europa og ikke minst i Norge har vrt i fokus i lpet av de siste rene. Radikaliseringen av norsk og europeisk ungdom, som bde har tatt veien til Syria for kjempe side om side ved terrororganisasjonen ISIL, og som har laget overskrifter i Norge, unge muslimers deltagelse i terrordder i Paris og Kbenhavn, folk som Mullah Krekar som har sendt sjokkblger i det norske samfunnet, skriker etter ledelse i det muslimske fellesskapet i Norge. Et FrP som har vrt svrt islamkritisk og har innfrt begreper som snikislamisering er havnet i regjeringskontorene. Det krever p sin side et skjerpet og kraftfullt IRN som klarer hevde muslimene rettmessig plass i samfunnet.

IRN har ftt ny ledelse. Det er svrt velkomment. Den den avgtte lederen var helt usynlig i det ret han ledet organisasjonen. Generalsekretr Mehtab Afsar har ikke imponert med sin ledelse. Rdet har manglet en klar og tydelig linje. Ved avgjrende korsveier har man inntatt en offerrolle i stedet for lede rdet og det muslimske fellesskapet med innsikt, innlevelse og mot.

IRN har store utfordringer og hvis ikke forholdene legges til rette for, og ledelsen mislykkes i forst sin rolle i samtiden og leve opp til den, er jeg redd IRN vil d en stille dd. Ingen andre enn muslimer vil lide da, selv om det norske samfunnet har et stort og selvstendig behov for et fungerende IRN.

Ressursmangelen
IRN representer i dag, i flge sin egen hjemmeside, 41 muslimske organisasjoner og 60 000 medlemmer. Det finnes ikke klare tall p hvor mange muslimske menigheter som finnes i Norge, heller ikke om hvor mange muslimer som bor i Norge. En forsiktig antagelse likevel forteller at kanskje frre enn halvparten av bde menighetene og muslimene er tilsluttet IRN. Her ligger litt av grunne til at IRN har slitt med bli en tydeligere og tilstedevrende stemme i samfunnet.

Det finnes ikke godt nok engasjement blant norske muslimer for styrke IRN. Medlemsorganisasjonene har blitt enige om betale kr. 4000 hver til IRN sin drift hvert r. Det er et latterlig lavt belp som forteller hvor lite menighetene forstr viktigheten av IRN i Norge. Jeg har latt meg fortelle at selv dette lille belpet ikke blir betalt av mange medlemsorganisasjoner. Manglende ressurstilfrelse har resultert i at IRN ikke har hatt rd til tiltrekke seg ndvendig kompetanse, hverken i ledelsen, fagkompetanse eller kommunikasjon. Menighetene vil ikke felle en tre dersom IRN kveles av ressursmangelen.

Tillitskrise og manglende oppbakking
Det har vrt nrmest tillitskrise mellom menighetene og IRN. Menighetene har ikke forsttt fullt ut at IRN skal fungere som en politisk representasjon for norske muslimer. Der hvor offentligheten, det politiske Norge og mediene har krevd tilstedevrelse, klar tale og modig ledelse, har medlemsorganisasjonene nesten fnist av IRN sitt forsk p tangere dette krevende farvannet. Menighetene har vrt mer opptatt av halal mat, begravelsesseremonier og bnnerom. Uten redusere viktigheten av halal mat og bnnerom, m en kunne si at de viktigste oppgavene for muslimenes eneste og viktigste organisasjon er noe helt annet. Oppdragelsen av muslimer som en minoritet, oppfostring av en robust og konstruktiv dialog og samkvem mellom norske muslimer og samfunnet rundt, innsiktsfull deltagelse i det offentlige ordskiftet, en kompetent samtalepartnerskap overfor myndighetene, er noe av de oppgavene som har vrt lite fokusert eller neglisjert totalt. IRNs viktigste oppgave m bli vre med p tegne en felles ramme som alle i Norge skal respektere og leve innenfor.

Manglende respekt for institusjonsbygging
Institusjonsbygging har aldri vrt muslimenes sterkeste side, hverken i Norge eller andre steder. Dessverre. Mten IRN drives p i Norge er et tydelig bevis p det. Problemet kun er at i Norge hvor institusjonene har en lang historie og en svrt viktig plass i samfunnet, blir mangel p levende og robuste institusjoner som representerer muslimer svrt skadelig for muslimer. I tillegg savner det norske fellesskapet dialogpartner som kan bidra til utvikle fellesregler og fellesnormer for samkvem i et multi-religist samfunn.

To svrt dyktige og tydelige ledere har kommet i IRNs ledelse. Bde tidligere leder i IRN, Senaid Kobilica, og forstander i det Islamske Forbundet, Basim Ghozlan er erfarne ledere og har vrt en vinternatt ute tidligere i livet. De er fullt ut i stand til tilby strategisk ledelse dersom ogs menighetene nsker det. De kan sprket, samfunnet og mediene. I tillegg har Kobilica bde teologisk utdannelse og mot som kreves i krevende tider. Det lover bra. Lykke til!

Takk, Hajrah II

Kjre Hajrah,

Frste gang jeg leste om ditt utspill om fredens ring rundt synagogen i Oslo, ble jeg veldig glad. Medmennesker hadde mistet liv i Frankrike, Belgia og Danmark, og muslimer hadde vrt involvert i ugjerninger. Da var det tung tid for oss alle, og muslimer hadde det litt tyngre enn andre. Ditt utspill kom som en frisk bris. Endelig skulle en ung muslim vise at vi muslimer er ikke terrorister, men vanlige mennesker som nsker leve i fred og harmoni sammen med vre medborgere.




Det var ungdommens arena
Jeg bestemte meg umiddelbart for holde meg unna markeringen. Jeg stttet utspillet ditt helhjertet, men nsket at det skulle vre ungdommens arena. Da var det viktig at folk som meg holdt en lav profil og avstand til tiltaket. Jeg kom selvsagt for hre p deg. Jeg stod 15 meter unna deg, p den andre siden av Bergstien og hrte p deg. Du er en av de beste talerne jeg noen sinne har hrt. Du var tygg, klar og gjennomtenkt. Du talte fra hjertet, til hjertene. Du talte godt. Jeg omtalte talen din i et blogginnlegg og takket deg.

Et tankevekkende innlegg du skrev
Jeg har n lest et innlegg du har skrevet i Aftenposten. Det var tankevekkende. Mens nyheten om fredens ring har gtt verden rundt og Norge er stolt av deg, er du fortvilet og lei deg. Du har grtt. Det vekker mange tanker og flelser i meg.

Du er ikke en sau som flger en saueflokk. Du flger ikke strmmen bare fordi det er det enkleste, som du skriver. Det viste du jo ogs den dagen du stod foran synagogen i Oslo. Bare de som flger hjertet sitt og viser mot skaper historie. Du har skapt historie. Du har satt spor etter deg. Dette er Norge takknemlig for og dette skal du vre stolt av, ikke fortvilet over.

Jeg forstr at du har ftt masse negativt oppmerksomhet. Det er trist, men ikke overraskende. Det du gjorde var noe s unikt at mange i det muslimske fellesskapet ble overrasket. De som lever med konspirasjonsteorier har sikkert laget sine mrke historier om deg. Det skal du ikke bry deg om.

Mange er sikkert misunnelige. Andre nsker knekke deg. De liker ikke motet og framsyntheten som du har vist. De er redd hva du vil bety i fremtiden. Jeg er trygg p at du ikke vil la deg knekke. Jeg er sikker p at dine venner som stttet deg frem til fredens ring, vil n sl ring rundt deg. Det er behov for deg i vrt samfunn.

Du har et solid etisk fundament
For kunne gjre noe s modig som danne en solidarisk ring rundt en synagoge m en muslim ha et sterkt politisk, moralsk og personlig fundament, historien tatt i betraktning. Som en syttenring har du allerede dette fundamentet. Dt er imponerende, og da er det ikke rart at du har klart danne en slik ring. Du har vrt rettferdig. Du har tidligere valgt kritisere Israel for sin undertrykkelse av palestinerne. Det har gitt deg det etiske fundamentet som dannet det moralske grunnlaget for at du forsvarte jdene i Norge og i Europa. Fortsetter du flge dette sporet vil flere vise deg og dine standpunkter respekt.

PR-stunt?
At du blir beskyldt for ha gjennomfrt et sinnsykt drlig PR-stunt for muslimer skal du bare ta det med ro. Det du, og flere med deg, gjorde var ekteflt og genuint. Et falskt og overflatisk tiltak hadde blitt gjennomskuet fr det var gjennomfrt. Nr en 17-ring klarer samle hele det muslimske fellesskapet, og flere til, bak seg for forsvare jder, m det vre s ekte som det gr an. Og klart det var et PR-tiltak ogs, men hva er da galt med det da? Nr ekstremister bruker sine energier for dra muslimer ned i sla, m noen andre bruke tid og krefter for f muslimer i et positivt lys. Du viste at muslimsk ungdom og muslimer er folk som viser respekt og kjrlighet for medmennesker. Det kalles vel Public Relations (PR) p fagsprket, om vi vil det eller ikke. Folk bruker millioner for kjpe et godt PR. Du brukte bare hjertet ditt, PR eller ikke.

Du har gjort en forskjell
Det gjr inntrykk nr du skriver at du har sittet alene p rommet mitt, ristet hodet i fortvilelse og grtt. Du er like gammel som min snn og stedatter. Jeg blir stolt nr de gjr noe positivt. Gjr de noe positivt som i tillegg skaper motreaksjoner sttter jeg dem fullt ut. Det gjelder alle ungdommer. Hvis dere gjr noe feil, er det ikke verre enn de feilene jeg og mine jevnaldrende gjorde i sin ungdomstid.

Denne gangen har du faktisk ikke gjort noe du skal angre eller beklage. Tver ti mot. Du og dine jevnaldrende har all grunn til vre fornyde og stolte av det dere gjorde 21. februar i r. Dere er Norges fremtid. Dere skal leve som dere vil. Dere skal velge egne veger. Vi skal ikke dmme dere. Vi skal heller legge til rette for at dere overtar dette samfunnet og lede det i retning strre samhold.

Akhtar Chaudhry, tidligere stortingsrepresentant

Til Mullah Krekar!

Mullah Krekar,

Jeg henvender meg til deg som en muslim, som en norsk muslim. Du har i dag, igjen, sendt sjokkblger i mitt lille land.I kveld sitter kanskje et par millioner nordmenn- kristne, hinduer, buddhister, bahai'er, humanetikere, troende, ikke-troende- og selvflgelig ogs muslimer-som er redde og fortvilte.

Du har tegnet et skremmende bilde av islam og muslimer
Du vet, i det minste burde vite, at folk vet svrt lite om islam. Det er vi- muslimer- som er islams ansikt og stemme for folk som ikke kjenner islam inngende. Med din opptreden i kveld, med din aggressivitet, med dine pstander om hva islam er og str for, med din klare oppfordring til drap p medmennesker, har du tegnet et skremmende bilde av islam som hundretusener vil hap sin netthinne- kanskje for resten av sitt liv. De er redde i kveld, de vil vre redde for islam og muslimer for resten av sitt liv. Mange vil hate begge deler. Og muslimer hater deg for det. Mange vil i dag f dokumentert sine pstander om at islam og muslimer er voldelige og usiviliserte. Kanskje br du tenke litt over det?

Du har i kveld gjort et rlig forsk p hviske vekk det arbeidet norske muslimer i sin hverdag gjr for vise at islam betyr kun fred, barmhjertighet, tilgivelse og nestekjrlighet. I dag har du spyttet i ansikt p oss alle og srlig hele vr unge generasjonen som forleden viste en vakker og modig side av islam og seg selv ved sl ring rundt synagogen i Oslo.

Tenker du p dine egne barn og barnebarn?
Har du tenkt p hvordan din adferd har blitt en belastning for dine barn ogbarnebarn og tusenvis av muslimsk barn i Norge? Har du tenkt over hvordan mennesker som aldri har mtt en muslim, og vet lite om islam, vil, etter ha hrt p deg, oppfre seg overfor en muslim som har mttet flykte fra dine meningsfeller fra Syria og har ftt asyl i en liten norsk kommune? Har du tenkt over hvordan ditt barnebarn, og mitt barnebarn, vil bli mtt av en arbeidsgiver som kun har deg som referanse for fors islam og muslimer? Hvilken fremdtid skaper du for unge norske muslimer?

Du er ikke en lrd
Du er ikke en lrd. Du har blitt holdt p en armlengdes avstand av muslimske leder i Norge. Kun en hndfull av forvirrede og misledede unge menn og kvinner ser opptil deg. Men millioner av mennesker som i dag s og hrte p deg har ftt en grunn til tro at muslimer er voldelige mennesker som sprer hat og dd rundt seg. Dette m du st til ansvar for overfor hele det muslimske fellesskapet.

Terror i Paris
Du sa flgende om terrordden gjennomfrt i Paris forrige mned: Det som skjedde i Frankrike, selvflgelig er jeg glad for det. Vel, har du ofret n tanketil moren til Kouachi-brdrene som ble drept av politiet etter slev ha drept flere mennesker? Tror du hun er glad for ha mistet sine barn p grunn av mennesker som deg som villeder unge menn og kvinner til beg de verste handlingene mot menneskeheten- p tvers av det islam lrer oss?Denne moren vil aldri se barna sine igjen. Hun har kun to graver g til- hvis hun noen sinne finner ut hvor de ble begravet.

Hva med alle de andre mdrene, fedrene, brdrene, barnaog kjrestene som mistet sine kjre en kald januardag i Paris? Tor du de er like glad som deg over det som skjedde i Paris?

Koranen er hellig for muslimer, ikke for andre
Jeg er ingen teolog. Det er ikke du heller. Men jeg vet at du tror p og sprer en vranglre om islam. Koranen og Profeten er hellig for oss muslimer, men kun for oss muslimer. Koranen og Profeten har ingen verdi for andre enn oss, og dermed kan vi ikke tvinge andre til respektere dem. Langt i fra drepe noen for ha behandlet dem respektlst. Vi kan i alle fall ikke forvente at de skal vise respekt til vr bok og vr profet nr folk som deg sprer hat og vold i nettopp Koranens og Profetens navn. Respekt vinnes med respekt og kjrlighet, ikke med vold og dd.

Du er feig og urlig
Du viser svrt lite respekt for andres liv. Men hva med ditt eget liv, da? Joda, det er visst mye mer verdt enn alle andres som du vil sende i dden, om det er unge menn og kvinner som du klarer villede eller de som trkker p vr verdighet, vre prinsipper og vr tro..., som du sa til Dagsrevyen 25.02.2015.

Hvilke verdier har du? Str du for fred og fordragelighet i samfunnet? Har du skapt fred med dine uttalelser i dag, eller med dine handlinger og holdninger gjennom alle de r du har bodd i Norge mens dette lille fredelige landet har gitt deg beskyttelse fra tortur og sikker dd? Du str for vold, anarki, lovlshet og ufred. Dette landet har gitt deg ro, rettsvern og fred. Det er dette du sitter her for. Ditt liv er visst mer verdt enn andres! Hvis ikke hadde du kjpt en enviesbillett til Irak, vel!

Skapte du ro, fred og velferd i det samfunnet du kommer fra? Skapte du rettsvern for medmennesker der? Bygde du skoler, sykehus, infrastruktur, arbeidsplasser og velferd der du kommer fra? Nei, du skapte kun kaos og ufred. Du spredte dd og fordervelse der du kommer fra. Du er en vandrende katastrofe. Alle samfunn du har bodd i har lidd av ditt nrvr.

Du er veldig opptatt av re og verdighet. Er du en mann av re, br du faktisk dra tilbake og st til ansvar for dine handlinger i Irak.Men du er ingen mann av re eller verdighet. Tvert i mot er du en feig mann som nyter godt av vrt demokrati og vre verdier, men samtidig nsker brenne det hele ned. Du skal vite at du skal ikke vinne denne kampen. Historisk sett er du en fotnote som ingen kommer til huske om noen f r.

Akhtar Chaudhry

FrP, frustrasjon og Per Sandberg

Desperasjonen har ndd nye hyder i FrP. Det har vi sett i lpet av de siste dagene og ukene. Toppen ble ndd da Frp-nestleder Per Sandberg gikk til et frontalangrep p KrF. Utspillet var sikkert gjennomtenkt, men likevel et klart resultat av bunnls frustrasjon og flelsen av makteslshet i FrP.

Frp klarte seg overraskende bra frem til regjeringen la frem sitt frste selvstendige budsjett i oktober i fjor, men s begynte det rakne. Partiet har mistet over 5 prosentpoengs oppslutning siden forrige Stortingsvalg. (Ipsos MMI, se grafen nedenfor)



Frustrasjonen
Det er stor murring innad i partiet. Dette m de takke seg selv. Det har blitt skapt store forventninger hva FrP skulle gjennomfre, ikke hvis, men nr de fikk makt. N har de ftt makta. Problemet bare er at partiet ikke har flertall i Stortinget. Det er ikke sikkert at partiet hadde klart gjennomfre sitt program 100 prosent selv om de hadde ftt over 50 prosent av stemmene ved forrige valg. Partiets program og uttalt politikk p noen punkter er rett og slett ikke gjennomfrbart. Tre gode eksempler p dette er utvisning av Mullah Krekar, full innvandringsstopp og nei til bompenger.

Politikk har sin egen dynamikk og sine egne begrensinger. Verre er det at regjeringen FrP sitter i ikke har flertall bak seg i Stortinget, heller ikke FrP har flertall i regjeringen. For f flertall i stortinget m de ske sttte fra et eller flere partier. For f gjennomslag for FrP-politikk m de forhandle frst med Hyre i regjering, dernest f sttte fra enten Venstre og KrF sammen, eller fra et av disse partiene. Problemet er at de sakene som er symbolsk viktige for FrP, har en motsatt klang hos KrF og Venstre. Partiene ligger p hver sin ytterkant av den politiske skalaen p for eksempel innvandringspolitikk, integrasjonspolitikk, asylpolitikk (utkrystallisert med asylbarna), alkoholpolitikk og internasjonal solidaritet. De skiller seg ikke bare p poltikk, men ogs p retorikk. Bare legg merke til hvordan politikerne fra FrP og KrF snakker. Dette begrenser FrPs handlingsrom. De kan ikke regjere uten at KrF og Venstre gir dem sttte, og de kan ikke f sttte fra disse partiene p FrP sine kjernesaker. Dette frustrerer.

De politiske tyngdelovene er i ferd med gjelde
Denne situasjonen er vanskelig for KrF og Venstre ogs. De har ikke likt brket rundt for eksempel asylbarna. Ogs de har mtet betale prisen for dette, men FrP betaler en mye strre pris. Velgerne krever resultater, og mediene godter seg over fella FrP er havnet i.

I tillegg opplever sentrale politikere i FrP en makteslshet nr de hver gang m forhandle med KrF og Venstre. Erkjennelse av at politikken har sine begrensinger, har sakte, men sikkert gtt opp for politikerne i FrP. Dette har bygd opp en frustrasjon som toppet med Per Sandbergs kraftsalve mot KrF denne uken. Var det gjennomtenkt? Tja. Var dette utspillet klarert i partiledelsen? Ikke ndvendigvis, men virkelighetsforstelsen og irritasjonen mot KrF og Venstre er neppe begrenset kun til Per Sandberg.

Siv Jensen sitter med svarte per
Per Sandberg er en dreven politiker. Han vet hva han gjr, men selv drevne politikere gjr feil. Denne gangen har han trkket adskillig i salaten. Han har gjort KrF forbanna. Tillitsvalgtapparatet i KrF er indignert, og det med rette. Sentralledelsen i KrF m ta innover seg og mlbre dette sinnet. Dette gjr ikke samarbeidsklimaet mellom KrF og FrP, og i neste omgang mellom KrF og regjeringspartiene, lettere og bedre. Sandberg har satt sin egen leder i en pinlig situasjon hvor hun har mtte beklage hans utspill. N er det en kalkulert risiko som Siv Jensen alltid har tatt i og med Sandbergs rolle har vrt som sinnataggen i partiet. Han skulle brle. Han skulle snakke fra leveren. Han skulle si det selv ikke Siv Jensen kunne si. Likevel er det surt for en partileder beklage s tydelig som Jensen har mttet gjre. Dette redusere hennes politiske kraft innad i regjeringen og overfor KrF og Venstre.




Faller regjeringen?
Svaret p dette sprsmlet m vre et klart nei. Til det er det investert altfor mye prestisje i prosjektet fra bde Hyre og FrP, men ogs fra KrF og Venstre. Ogs her gjelder poltikkens tyngdelover med full kraft inn. Ingen av de fire partiene er tjent med at Hyre-FrP-regjeringen faller. Faller regjeringen, str Arbeiderpartiet parat til ta over p timen. Dette vil stemple FrP som styrings-udyktige. Partiet har brukt 40 r p overbevise velgerne, og andre partier, til at de kan styre. Faller regjeringen, vil de mtte bruke 40 nye r til at de vil f tillit igjen. Hyre vil heller ikke la prosjektet g i grus. De har vrt garantister for at FrP er et styringsdyktig parti. Faller regjeringen, vil Hyre mtte st ansvarlig for en drlig dmmekraft - og kaoset som vil oppst p borgerlig side. I tillegg vil de miste makten i minst denne og antageligvis i neste stortingsperiode. Venstre har vrt hye og mrke for et borgerlig flertall. Arrogansen i Venstre, mtt med arroganse i Arbeiderpartiet, vil frata partiet all innflytelse som de tross alt har i nvrende situasjonen. Alle i dette samarbeidet er derfor tjent med at regjeringen bestr til valget i 2017.

Akhtar Chaudhry, tidligere stortingsrepresentant

Takk, Hajrah!

Hajrah er det arabiske/muslimske navnet til profeten Abrahams kone. Hun som ble etterlatt i rkenen sammen med sitt lille barn. Abraham er stamfaren til bde muslimer og jder. Det var en mektig tilfeldighet at nettopp en Hajrah stod for lage fredens ringrundt Abrahams barn som er truet i Europa i dag.




Jeg heter Hajrah. Jeg er 17 r gammel. Jeg er en muslim, ld det fra denne svrt bestemte unge damen. Det er ikke en markering for beklage. Det er for vise at vi str sammen med dere, sa hun i det hun stod rett utenfor synagogen i Oslo.




Nettopp der ligger hennes kraft. Hun beklaget ikke. Hun tok ikke ansvar for det som skjedde i Brussel, Paris og Kbenhavn. Hvordan kunne hun? Ingen, andre enn gjerningspersoner, kan ta ansvar for terror og drap p uskyldige mennesker. Men vi kan, og m, ta ansvar for fellesskapet. For fremtiden, og for tiden vi lever i. Det gjorde Hajrah i dag. Hun gav flere hundre andre anledning til gjre det samme. Tusenvis som ikke stod foran synagogen var enige med henne.




Omtrent 1400 mennesker samlet seg i Bergstien i Oslo. Gaten var fylt av mennesker med alle farger og fra alle tro. Ringen som ungdommen kalte fredens ring stod muslimsk ungdom selv for. Det var vakkert. Det var symbolsk. Det var ikke til ta feil av. Det var historisk. Unge mennesker fdt og oppvokst i Norge, oppfostret i muslimsk tro, tok steget og viste solidaritet med jder. De viste at de ikke vil bli tatt til inntekt for hat, terror og drap mot jder i Europa. Ingen kan hne eller drepe jder i deres navn. Herfra kan ingen pberope drive med hat og vold mot jder i muslimenes navn.

Forstanderen i Det mosaiske trossamfunn, Ervik Kohn, svarte med takknemlighet og hp. Bergstien var fylt med kjrlighet og hpets lys. Alt ligger til rette for bygge videre p flelser og handlinger som utspilte seg i Bergstien i Oslo i dag. Norske muslimer er takknemlige for steget ungdommen tok.

Dette fyer seg i rekken av initiativ muslimsk ungdom har tatt i den siste tiden for markere norske muslimer ststed i vanskelig og viktige saker. 25. august i fjor stod Faten Mehdi al-Husseini i bresjen for en demonstrasjon mot Profetens Ummah og ISILs groteske fremmarsj i Midt sten.

Norske muslimer har s langt manglet stemmer som behersker det norske sprket, kan forst mediene og er i stand til initiere og delta i den offentlige debatten. De religise miljene har manglet evne til kommunisere med storsamfunnet. De muslimene som har gtt, og gjort det bra, i den politiske sfren har forstelig nok ikke kunne gi de religise flelsene en stemme. Den tiden er over. Vi kommer til hre fra muslimsk ungdom i fremtiden.

Akhtar Chaudhry, tidligere stortingsrepresentant

Muslimsk ungdom tar ansvar

I dag skal muslimsk ungdom vise sin solidaritet med jdene ved lage en ring rundt synagogen i Oslo. Meg bekjent er det frste gang i vr moderne historie en slik inter-religis markering arrangeres av ungdommen selv. Ingen har bedt disse ungdommene ta initiativ til vise sin solidaritet for en gruppe mennesker som i det siste har blitt utpekt som terrorml og hatobjekt. De har imidlertid selv innsett at de er ndt for gjre noe fordi deres jevnaldrende prver stemple dem som intolerante, voldsforherligende og jdehatere. Dette lover bra!



Allerede i 2011 ble synagogen i Oslo angrepet. Personer med muslimsk bakgrunn tok ansvar for skytingen, meldte Nettavsien.no. I senere tid har jder og jdiske ml blitt angrepet i Brussel, Paris, og sist i Kbenhavn. I alle disse angrepene var muslimsk ungdom p et eller annet vis involvert. Det begynner bli et mnster hvor ungdom med muslimsk bakgrunn viser voldelig hat mot jder.

Mange ungdommer

Muslimsk ungdom kunne ikke sitte stille se p at voldelige elementer som deler deres tro bruke sin felles religist identitet til beg volds- og terrorhandlinger mot jder. Nr noen fra din egen gruppe gjr noe s grusomt som beg terrorhandlinger mot medmennesker i ditt navn, m man faktisk tre frem og vise sin avsky mot det. vise det ved sl ring rundt en synagoge er kraftfullt, symboltungt og vakkert.

Jeg er redd at dette ikke kommer til sette en endelig stopper for hat og voldshandlinger mot jdene i Europa. Slikt tar tid, men de som har begtt slike behandlinger, eller eventuelt vil beg i fremtiden, kan ikke lenger pberope representere all muslimsk ungdom sin sttte i sine avskyelige handlinger. Den sttten har de ikke. Tvert i mot viser muslimsk ungdom at de aktivt tar avstand fra vold og hat mot medmennesker av annen tro og livssyn.

Akhtar Chaudhry, tidligere stortingsrepresentant

Tiden krever tillit blant muslimer og jder i Europa

Igjen er ytringsfriheten og det jdiske trossamfunnet blitt angrepet i Europa. Skadeomfanget er lagt mindre enn i Paris - heldigvis - men symbolkraften gjr at effekten er det samme som i Paris for noen uker siden. Uten vite hva folk inne i kruttnde diskuterte, skjt gjerningsmannen flere ti-talls skudd mot huset. Dette er den mest treffsikre definisjonen av angrep p ytringsfriheten.

Etter noen timer gr gjerningsmannen til angrep p en synagoge. Alt tyder p at gjerningsmannen hadde muslimsk tro. Ikke rart at mange vil si at dette er islam mot Vesten eller muslimer mot jdene. Da er det godt ha en justisminister som klarer holde hodet kaldt. Jeg oppfatter ikke (at dette har noe med islam gjre), jeg oppfatter at disse er ekstremister som har et forkvaklet syn p religion som de benytter for ramme uskyldige mennesker, sa justisministeren p Dagsrevyen i kveld. Statsministeren Erna Solberg sa p Dagsrevyen at hvis dette bildet fester seg at det er en krig mellom islam og Vesten, har terroristene vunnet. Jeg kan ikke vre mer enig med justisministeren og statsministeren. Mange vil likevel prve klistre denne ugjerningen p muslimene. Dette kan vi ikke la dem lykkes i.

Jder har en helt spesiell historie i Europa. Det m en srskilt innlevelsesevne til ta innover seg den smerten de ble pfrt i 1930- og 1940-tallet. At jdiske liv og symbolhus er blitt angrepet i Europa i det siste, vekker onde minner. Det sender en kraftig fryktblge. Vi m alle ta dette p alvor.

Muslimer og jder har et skjebnefellesskap i Europa. Begge er utsatt for hat, mobbing og trakassering. Ytterliggende grupper utpeker dem begge som syndebukker. Internt finnes det enkeltpersoner i begge grupper som mener at den andre gruppen er roten til alt ondskap i verden. Dette kan vi ikke akseptere. Vi er begge minoriteter. Vi har et skjebnefellesskap. Vi m st sammen mot enkeltpersoner og enkeltmiljer i vre egne rekker som nsker sette oss opp mot hverandre, samtidig mot den ytre fienden som nsker oss vekk fra jordens overflate. Jeg er glad for at det er god kontakt mellom den jdiske og muslimske ledelsen i Norge. Tilliten kan alltid bli bedre, men at en respektfull dialog er tilstede er betryggende. Jeg er redd denne tilliten og dialogen kan vre ndvendig i nr fremtid. Vi kan dessverre ikke utelukke at lignende hendelser som i Paris og Kbenhavn kan skje Norge.

Akhtar Chaudhry, tidligere stortingsrepresentant

Flere enn Vesten m definere ytringsfrihetens grenser

Det finnes ingenting som heter absolutt ytringsfrihet. I beste fall er det mangel p kunnskap, i verste fall absolutt arroganse nr samfunnstopper fortsetter med si at ytringsfriheten er absolutt.

Gjeldende norsk lov
En hel rekke ytringer er gjort straffbare i den norske straffelovens 135 a, den skalte rasismeparagrafen. Jarle Synnevg ble ilagt en bot p 10 000 kroner av ptalemakten, som fant en rekke utsagn presentert p intenettforum i rene fr 2002, var egnet til forhne og skape ringeakt for personer tilhrende islam, skriver Hans Morten Haugen, dr.jur., frsteamanuensis Diakonhjemmet Hgskole, i sin artikkel i Aftenposten 09.02.2009. Stavanger Aftenblad meddelte den 19.01.2012 at en 21 r gammel mann ble dmt til 45 dagers fengselsstraff og kr. 10000 i bot for brudd p rasismeparagrafen. Alts ble ytringer straffet etter norsk lov. Mullah Krekar har sonet to r og ti mneder for ha truet davrende stortingsrepresentant Erna Solberg og to andre personer med kurdisk bakgrunn. Igjen var det ytringer, og ikke handlinger, som ble funnet straffbare. De som likevel, og fortsatt, mener, og roper hyt, om at ytringsfriheten er ubegrenset, br sette seg ordentlig i loven. Srlig gjelder det stortingsrepresentanter, fordi de er lovgivere og det forventes et srdeles hyt kunnskaps- og presisjonsniv fra norske lovgivere. Det samme gjelder journalister, skribenter, forfattere og statsrder.

Pgende kamp om ytringsfrihetsgrenser i Europa
Ytringsfrihet har aldri vrt en fast eller endelig vedtatt strrelse, hverken i Norge, Europa eller andre steder i verden. Denne erkjennelsen m komme snarest mulig frem i Norge og i Europa. I forbindelse med ny straffelov ville den rdgrnne regjeringen i 2008 fjerne blasfemiparagrafen. Da ble det en voldsom debatt i Norge. Frp, Hyre og Krf ville beholde blasfemiparagrafen.

Vebjrn Selbekk har villet beholde og senere fjernet blasfemiparagrafen. Slik fortsetter det norske samfunnet kampen om stadig definere og utvide ytringsfrihetens grenser.

I Danmark var det s sent som i 2012 et klart flertall for en blasfemiparagraf i dansk lov, mens mange har villet avskaffe den.

Flere m med
Nr Vesten fortsetter hevde, og tviholder p, at ytringsfriheten er absolutt og ubegrenset, detter resten av verden av lasset. Vesten er ikke verden. Verden bestr av langt flere enn de som bor i Vesten. Vesten har ikke monopol p bestemme om ytringsfrihetens grenser for evig og alltid er definert, eller kreve at Vesten alene skal bestemme hvor disse grensene skal g.

Det er legitimt kjempe for forsvare ytringsfrihetens grenser slik de ligger i Europa i dag, men det er lurt tilkjenne resten av verden rett til vre med p definere hvor grensene skal g. Vi trenger ikke ndvendigvis bli enige med de som er uenig med oss, men ved innrmme dem retten til vre en legitim aktr, p samme niv som oss, vil vi f flere til st p samme side. Ved stadig, og feilaktig, hevde at ytringsfriheten er ubegrenset, stenger man milliarder av mennesker utenfor debattarenaen. Dette gjr noe med mennesker. Nr vi nektes definere ytringsfrihetens rammer, hvorfor skal vi da forsvare de dere har fastlagt?

Det er svrt f som vil bruke vold for definere og forsvare ytringsfrihets grenser slik de ser det, men kun ved nekte flere milliarder mennesker vre med p diskutere hvor ytringsfrihetens grenser i vr moderne verden br g, skyver vi sistnevnte gruppen fra oss som alliansepartnere. De sttter selvsagt ikke voldsbruken, slik som i Paris. Tvert i mot blir de sinte p de som bruker vold i islams navn, men samtidig oppgitte over Vesten som ikke nsker snakke med dem, men heller forteller dem hva som forventes av dem.

For isolere og bekjempe de f menneskene som legitimerer vold for begrense ytringsfriheten slik vi kjenner den i Vesten, m vi pne en dialog med andre som beboer vr klode. Mennesker forsvarer verdier de selv har vrt med p utvikle og definere med livet som innsats. Men da m vi akseptere dem som likeverdige partnere i verden heller enn fortelle dem at vi har definert ytringsfrihetens grenser for evig og alltid. Basta!

Akhtar Chaudhry, tidligere stortingsrepresentant

Nr jeg har noe p hjertet!

Som et aktivt og samfunnsengasjert menneske har jeg alltid noe p hjertet. Det er alltid noe jeg vil forandre, utvikle eller vre med p. Jeg liker skrive, slik fr jeg utvikle meg selv, dele mine tanker med andre og f tilbakemeldinger. P denne bloggen skal jeg dele mine tanker fremover.

P denne bloggen skal jeg dele mine tanker som privatperson, selvsagt som den offentlige personen jeg er, og av og til som tillitsvalgt i SV. Dersom jeg ikke gjr det helt klart at innlegget er skrevet som SV-tillitsvalgt, kan ikke SV lastes for tankene presentert det.

Jeg jobber som seniorrdgiver ved Politihgskolen. Heller ikke PHS kan kobles til mine tanker, med mindre jeg eksplisitt skriver som ansatt ved PHS.

Jeg er ikke noe teknisk menneske, s bre med meg mens jeg utvikler denne bloggen, rent teknisk.





Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen