hits

januar 2016

F bestefaren p banen!

I 2015 kom over 5000 enslige mindrerige til Norge og skte asyl. 94,6 prosent var gutter. De er bosatt p omsorgssentra, bofellesskap, fosterhjem og gruppefosterhjem, alt ettersom alder, hvor i landet de er plassert og hva slags kapasitet og tilbud kommunen de er plassert i har tilby. Gjennomsnittsalder for disse barna i 2015 var 15,5 r. I 2016 skal4400 enslige mindrerige asylskerebosettes i Norge.

Old African black man with characterful face
Licensed from: tish1 / yayimages.com

Disse er unge mennesker som har mttet forlate sine foreldre, ssken, venner og oppvekstmiljer. De har hatt farefulle reiser som har vart alt fra fire mneder til fem r for komme til trygge Norge. Mange har vrt utsatt for vold, seksuelle overgrep og konomisk utnyttelse underveis. Alt dette setter preg p unge sinn. Hjelpeapparatet og de som har ptatt seg eller plagt omsorgsansvar for disse ungen menneskene m ta dette p alvor.

Samtidig vet vi at mange av disse unge guttene kommer fra samfunn der kontakt mellom kjnnene har vrt lite eller minimalt. De har lite erfaring og trening i forholde seg til det motsatte kjnn i et pent samfunn. I det frie og likestilte Norge mter de imidlertid en hverdag hvor gutter og jenter omgs daglig, hvor jenter har like mye frihet som gutter og hvor koder og normer for kontakt mellom unge mennesker er svrt annerledes enn der de kommer fra. Vi skal ikke kimse av at guttenes mte med det nye samfunnet og friheten norsk ungdom nyter, kan fort lede til at de misforstr hvor grensene mellom respektfull og akseptert kontakt og unsket oppmerksomhet gr. Dette kan fre til at guttene krysser grenser de ikke ser. De kan bety alt fra irritasjon og misnye hos jentene, foreldrene og lokalmiljet til alvorlige overtramp og overgrep. Dette m vi forebygge.

Det er mye som kan og br gjres for at nyankomne gutter gis grundig innfring i skikker og normer i Norge. Her m omsorgssentrene, mottakene og kommunene gi ndvendig og god informasjon til guttene.

Disse ungdommene er imidlertid ikke annerledes en hvilken som helst annen ungdom. De trenger enkelt og greit gode, trygge og tydelige voksne rundt seg. Folk som bryr seg, og som kan og vil bidra i oppdragelsen. Guttene trenger en bestefar, motstykket til nabokjerringen. Folk med bakgrunn fra samme land som disse ungdommene kommer fra, br tr til og ta ansvar for denne oppdragelsen. Afghanere, somaliere, irakere osv. som har bodd her lenge og som har knekt koden, br hjelpe nyankomne unge gutter til forst hvordan det norske samfunnet fungere, hvilke synlige og usynlig grenser finnes og hvilke normer og skikker finnes og skal respekteres. Dette br formidles til guttene p et sprk de forstr og med en autoritet de er vant til. Dette vil vre til stor nytte for guttene og vil bidra til en respektfull integrasjon av nyankomne i de norske ungdomsmiljene.

Samtidig br bestefedrene med etnisk norsk bakgrunn tr til. Deres kulturforstelse og kulturkompetanse kan vre en positiv oppdragelses- og integrasjonsarena. De m f disse ungdommene med p fjellvandring, hytteturer, skiging, svmming og lignende. Her kan ungdommen bde lres i hvordan de skal te seg i det norske samfunnet, men ogs komme i kontakt med den norske naturen og kulturen p en positiv mte.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 20.01.2016

Hat mot muslimer m tas p alvor

Debatten om hvordan muslimer blir omtalt og behandlet og hvordan muslimer har det i Norge og Europa er s vidt begynt. I dag slr to unge kvinner alarm. De har begge muslimsk bakgrunn, men har vrt uenige med hverandre i nesten alt. Bushra Ishaq og Amel Aden har vrt samfunnsdebattanter lenge. I dag uttaler deg seg til Dagsavisen om hvordan norske muslimske kvinner er redde for g ut. At unge mennesker nsker at muslimer som flykter fra vold, overgrep og krig skal d i Middelhavet, heller enn komme til Norge. De foreller om muslimske barn som spyr p vei til skolen fordi de er redde. Og Ishaq og Aden er helt enige om siner erfaringer og observasjoner.


Vinneren av Fritt ord-pris og samfunnsdebattant Bushra Ishaq

Nr to kvinner som stort sett har vrt p hver sin side i debatten gr ut med s sterke skildringer, er jeg redd de forteller oss noe som jeg egentlig ikke vil hre og tro p, men som faktisk kan vre riktig og m tas p alvor. De er for vrig ikke de frste til komme denne type advarsler. Professor Per Fugelli var ute i Aftenposten forleden og sa: Jeg ser ting rundt meg som minner meg om Tyskland p 1930-tallet. Jeg hrer folk som sier at muslimene vil overta. Goebbels sa nyaktig det samme p 30-tallet: Jdene vil overta. Hvis vi legger dagens norske aviser ved siden av aviser fra 30-tallet, er jeg redd vi vil se paralleller. Hvis vi tar for oss islamkritiske tekster og bytter ut ordet muslimer med jder, tror jeg mange vil bli skremt av likhetene mellom debattene i dag og den gangen. Det er sterke ord fra en som vet hva han snakker om.


Forfatter, foredragleser og samfunnsdebattant Amal Aden

Jeg har selv skrevet om dette og beslektede temaer p min egen blogg. Mange legger igjen kommentarer som er skremmende og viser hva enkelte tillater seg nr de snakker om medmennesker med muslimsk bakgrunn. Dette er noe vi m ta p alvor.

Akhtar Chaudhry

Medlem av SVs sentrale arbeidsutvalg

Oslo, 20.01.2016

Er muslimer Europas nye jder?

I morges skrev jeg en blogg hvor jeg tok det selvflgelige opp, nemlig at norske muslimers innsats mot vold, terror og ekstremisme br anerkjennes. La n denne debatten ligge, men jeg har lest kommentarene i kommentarfeltet n. Noen kommentarer er meget gode og saklige. S kommer nettrollene md sine usakligheter, men ikke bare det. Kommentaren forteller hvordan hva folk kan tillate seg si om muslimer, og hvordan muslimer kan bli omtalt i den norske offentligheten.

Personlig tar jeg disse kommentarene og omtalen av folk med min tro med ro. Jeg stiller imidlertid sprsml: Hadde samfunnet godtatt dersom andre religise grupper, for eksempel jdene, ble omtalt slik muslimer i dag blir omtalt i Norge? Les selv og bedm! Kommentatorene har skrevet kommentarer med sitt fulle navn, jeg har imidlertid ikke tatt navn med her.

Vr eneste mulighet til bekjempe terror i Norge er forby alle muslimer i Norge.

Enig med N.N, alts enig med kommentatoren ovenfor.

Uten muslimer hadde verden vrt en fredeligere sted.

Muslimsk ideologi er like destruktivt som nazisme, fascisme og kommunisme.

Uten muslimer s hadde det omtrent ikke vrt noe terror i verden, s den tankebanen din er hpls.

Ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer, unntatt Breivik.

Uten muslimer s hadde det ikke vrt noe terror bekjempe...Da hadde det vrt rolig p kloden...

Vel, uten muslimer hadde vi neppe hatt terror.

Ser du ikke at uten muslimer - ville det knapt ha vr noen terror?

??? Det er jo muslimer som str for 99% av terror s legg ned hele jvla ideologien

Akhtar Chaudhry

Oslo, 18.01.16

Muslimsk innsats mot vold og terror br anerkjennes

Pakistansk familienettverk er en sosial gruppe som fungerer nettopp som et nettverk. Stort sett holder nettverket seg til sosiale tilstelninger, unntatt rundt valg i Norge. Da arrangerer de et valgmte hvor de inviterer politiske partier for fremlegge sin politikk i forkant av valget.

I gr inviterte nettverket imidlertid til et hyaktuelt, og i aller hyeste grad, et politisk tema: IS og terror. Sammen med Visjon Forum Norge stod de bak en boklansering. Journalist og forfatter Mah-Rukh Ali presenterte sin nye bok Trusselen fra IS - terror, propaganda og ideologi p Litteraturhuset i Oslo. En fullsatt sal lyttet nye.


Mah-Rukh Ali i Litteraturhuset den 17.01.2016.

Arrangementet viser at debatten om terror begtt i islams navn og unge norske og europeiske muslimers dragning til og deltagelse i terrorhandlinger, er stadig p dagsordenen til norske muslimer. For at terroren og unge europeiske muslimers lefling med ekstremisme og deltagelse i terrorhandlinger skal kunne bekjempes, er dette engasjementet avgjrende.

En fullsatt sal lytter engasjert.

En og en halvtime at n muslimsk forfatter presenterte funn i sin over 300 sider lange bok, i et mte arrangert av et muslimsk nettverk, laget VG en sak. VG presenterer en oversikt over norske islamistiske miljer som etter VGs analyse er svekket og sliter. rsaken, etter VGs analyse, ene og alene er"dd og straffeforflgelse". Norske muslimers innsats i kampen mot IS, terror og vold glimret med sitt fravr i artikkelen.

Avisen presenterer en grundig oversikt over mange radikale og ekstreme stemmer som enten er drept eller forsvunnet i Midtsten eller sitter bak ls og sl i Norge. Det er ikke til unng legge merke til at avisen ikke ofrer ett eneste ord for nevne jobben de norske muslimske miljene selv har gjort for bekjempe terror og ekstremisme.

Det norske samfunnet har gjort en fabelaktig jobb for bekjempe ekstremisme og terror sammen. Bde forrige og denne regjeringen har hatt et hyt fokus p saken. Stortinget har vedtatt lover og bevilget penger. Kommunene har styrket sitt tjenesteapparat for forebygge ekstremisme og utenforskap. Forskermiljene har gitt sitt bidrag. Det er slik vi har lst store og lignende oppgaver tidligere. Det er samtidig viktig at norske muslimers bidrag blir sett og anerkjent i denne sammenheng. Uten at muslimer selv er med p bekjempe ekstremismen og terroren utvd i dere navn, vil vi aldri lykkes. De har sannelig tatt ansvar. Da er det svrt viktig at denne innsatsen anerkjennes.

I etterkant av terrordden i Paris i november 2105 skrev den unge, norske muslimen Layila Ayoub et innlegg p sin Facebook-profil der hun oppfordret norske muslimer til ta avstand fra terrorangrepet. TV2 meldte at Ayoub oppfordrer i innlegget til poste et hjerte i kommentarfeltet, og signerte med #jegtaravstand. Sammen med den hndskrevne meldingen l det en rose. Hun er kun ett eksempel p dette individbaserte engasjementet.

The Daily Telegraph lagde ogs en sak den 15.11.2015 hvor storavisen viste hvordan europeiske muslimer brukte sosiale medier til vise sin avsky til terroren.

I etterkant av Mullah Krekars sterke uttalelser i NRK tok imamer i Norge avstand fra uttalelsene. Jeg skrev selv et blogginnlegg som ble lest av over 170000 mennesker. Unge norske muslimer tok kraftig til motmle. Flere andre viste et sterkt engasjement i saken.

Mest av alt imponerte to unge muslimske jenter. Faten Mahdi Al-Husseini tok initiativ til en demonstrasjon og inviterte norske muslimer til ta avstand fra uttalelsene Ubaydullah Hussain hadde kommet med noen dager tidligere. Over 5000 mennesker fra alle samfunnslag deltok. Norske muslimer benyttet anledning til virkelig sl tilbake mot Profetens Ummah, en gang for alle.

Den andre unge jenten som imponerte med sitt fredsbudskap p vegne av unge norske muslimer var Hajra Arshad. Hun tok initiativ til en symbolsk fredsring rundt synagogen i Oslo. Slik viste hun og unge norske muslimer, at de tar avstand fra rasisme, anti-semitisme og terror og str heller for fred og fordragelighet i samfunnet.


Hajra Arshad foran synagogen i Oslo.

Muslimer verden rundt, ogs i Norge, er under sterkt og vedvarende press. Det forventes og kreves stadig, noen ganger rettmessig, andre ganger urettmessig, at de tar avstand fra vold og terror begtt i islam og muslimers navn. Da er det viktig at det positive engasjementet norske muslimer stadig viser for forebygge og bekjempe vold og terror ogs anerkjennes. Manglende anerkjennelse fra storsamfunnet kan bety at motivasjonen til vre engasjert kan dale. I verste fall kan noen oppleve at uansett hva de gjr, blir innsatsen ikke anerkjent. Da kan de vre tapt til nettopp vold og terror.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 18.01.2016

Imponerende god ledelse fra en mosk

For tre dager siden ble han landskjent for sine uttalelser om at muslimske barn br ikke feire bursdag og muslimer br ikke nske god jul til de som feirer det. Imam Abdikadir Mahamed Yussuf har satt sinnene i kok. Uttalelsene har vekket kraftige reaksjoner fra muslimer og ikke-muslimer. Han var imam i en mindre mosk i en liten norsk by, likevel fikk budskapet hans stor oppmerksomhet landet rundt, og det negativt. I dag er han fjernet som imam.



Styret i Muslimsk Union Agder har tatt affren. I en uttalelse til Fdrelandsvennen sier styreleder Akmal Ali at han (imamen) beklaget veldig at det skapte s mye uro og har tatt ansvar. Jeg tviler p det. Jeg tror ikke at imamen inns hvor dumme hans uttalelser var. Hans uttalelser for tre dager siden viser at han mangler grunnleggende forstelse for hvilken verden og hvilket land han bodde i. Han har vist total mangel p hva muslimer i dag trenger for vre en integrert del av verdenssamfunnet. Med hans kaliber tror jeg ikke at han har forsttt alvor av sine egne uttalelser og trakk seg frivillig. Derfor er jeg glad for at styrelederen sier at de har lrt at de m gjr rekrutteringsarbeid bedre nr de skal rekruttere nye imamer. Det vre imam er en svrt viktig jobb. En imam har stor innflytelser over tilhrerne. En imam skal vre religis veileder. Han skal tolke bde Koranen og tradisjonen for de som selv ikke kan det. I kraft av vre en religis leder besitter han stor autoritet og innflytelse. Hans lre, eller vranglre i dette tilfellet, kan f katastrofale konsekvenser for enkeltmennesker, moskeen han leder og storsamfunnet. Derfor m styrene i moskeene vre svrt nye med hvem de innsetter i imamstolen.

Jeg vil i dette tilfellet bermme styret og styrelederen som har handlet resolutt og tatt ansvar fra frste stund. De skjnte tidlig at imamen har trkket i salaten. De har vist at norske muslimer trenger og fortjener bedre ledelse enn det imam Yussuf kunne tilby. Det skulle bare mange, vil noen si. Jeg kan ikke vre mer enig i det. Nr jeg likevel vil rose styret med styrelederen i spissen er det fordi ledelse fra det hold har dessverre vrt en sjelden vare i Norge. Det er dessverre altfor for f ledere i moskeene som har vist at de forstr hvilken verden og hvilket land de bor i. I krisetider har de vist spektakulr mangel p visjon, mot og ledelse. La oss hper at flere i det muslimske religise miljene er like raske, kloke og tydelige slik som styret i Muslimsk Union Agder har vrt i denne saken.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 15.01.16

Ikke hr p stupide imamer, feir bursdag!

I desember 2015 feiret muslimer verden over Profeten Muhammad bursdag. Den falt omtrent sammen med julen som oppfattes som Jesus? bursdag. (Debatten om hvorvidt Jesus har bursdag den 25. desember eller ikke, er ikke tema her, og vi lar den saken derfor ligge.) Muslimer i Vesten gjorde faktisk et poeng av at bursdagsfeiringer til Jesus og Muhammad falt omtrent sammen i tid og gratulerte hverandre med det. Muhammads bursdag ble feiret med brask og bram i alle troende hjem med masse aktiviteter, bnn, god mat og lyssetting i og utenfor hus og hjem. Moskeene feirer alltid denne begivenheten, faktisk til enkeltes besvr, med g i tog i Oslos gater. S kommer en imam og viser katastrofalt mangel p sosial intelligens, men ogs mangel p kunnskap om religis og kulturell praksis innen islam. Hvis det n er slik at det feire bursdager ikke er tillat i islam, slik denne imamen hevder, m frst moskeene slutte markere bursdager til Profeten og hans disipler noe som skjer hvert eneste r.



Moskeen Jamaaet Ahle Sunnat i Oslo er pyntet i anledning Profeten Muhammads bursdag i 2015.

Hvorvidt muslimske foreldre skal feire sine barns bursdag overlater jeg til den enkelte foreldre. Jeg har imidlertid aldri mtt en muslimsk far eller mor som ikke feirer bursdag til sine barn. Tvert imot.

Vi kan ikke frata barna en sann glede
Det feire bursdag er en sosial begivenhet. Barn gelder seg til feire sin egen, sine sskens og sine venners bursdag. frata barna mulighet til feire bursdag er ikke bare frata barn en uskyldig og sann glede, men det er ogs sterkt skadelig for en normal og forstelsesfull sameksistens i et pluralistisk samfunn.

Jeg vet ikke hvor denne imamen bor. De aller fleste muslimer, imidlertid, bor og lever i det normale samfunnet hvor de har klassekamerater fra alle religioner, kulturer, etnisiteter og med alle farger. Det bli invitert til bursdagen til Nina, Rajesh eller Mbusa betyr ikke bare feire Ninas Rajeshs og Mbusas bursdag, spise kake og drikke brus. Det betyr ogs bli kjent med den kulturen de bre med seg. Her bryter barn ned bareierne og bygger relasjoner som er avgjrende for at de skal bli trygge voksne med respekt for hverandre over etniske, religise og kulturelle grenser. I morgen skal de jobbe sammen, sitte i fotballagets styre sammen, drive borrettslaget sammen, ta ansvar for lokalmiljet og vre hverandres samtalepartner i kommunestyrer. De skal bygge landet sammen og forsvare det, ikke minst. Hvis vi har nektet dem dra hjem til hverandre for feire bursdag og spise kaker sammen, hvordan kan vi forvente at de skal lse alle de oppgavene de skal lse som voksne og trekke samfunnet sammen i samme retning? Men det er mulig at denne imamen ikke har det som et ml. Det har imidlertid norske muslimer. Derfor tar vi avstand fra slike stupide utspill.

Styrelederen tar avstand
Derfor er jeg glad for at styrelederen i moskeen er alt p ballen og tar avstand fra imamens utspill. Det er grunn til understreke at jeg har aldri truffet en imam i mine snart 34 r i Norge som har nektet barna feire bursdag eller delta i andre barns bursdagsfeiring. Likevel er det viktig ta til motmle mot denne ene imamens utspill. Ogs slike imamer blir oppfattet som muslimenes representant og de fremmer derfor fremmedfrykt og intoleranse mot muslimer i Vesten. De danner grunnlag for at svake sjeler isolere seg, lager parallelle samfunn i Vesten, bygger opp hat mot samfunnet og i verst fall tyr til vold mot sine egne samfunn.

Mine barn har alltid feiret sin egen bursdag og deltatt i sine kameraters bursdagsfeiringer. Det kommer de til fortsette med!

Akhtar Chaudhry

Oslo, 14.01.2016

Ingen krig, bare noe verre

Saudi Arabia har henrettet en sjia skriftlrd. Det er ikke frste gang at Saudi Arabia henretter, heller ikke det at en sjia skriftlrd blir henrettet. Likevel er det sprengstoff i saken.

Saudi Arabia er en stat basert p en teologi. Statens religion er sunni-islam. Nr saudierne henretter en sjia skriftlrd er det mer enn en vanlig henrettelse.

Rett over p den andre siden av den persiske gulfen ligger Iran. Iran er ogs en teologisk stat. Hvis mulig, litt mer teologisk enn Saudi Arabia, men den er en sjia stat. N er det slik at sjiaer og sunnere finnes i alle muslimske land, men hvis det er to land som kan kalles for sunni-stat eller sjia-stat s er det Saudi Arabia og Iran i denne rekkeflgen.

Sunni-islam og sjia-islam har vrt fiender i vel 1400 r. Samtidig har tilhengere av begge grener akseptert at de m leve side og side. Folk har venner p begge sider, innimellom gifter de seg med hverandre, og i de aller aller fleste land fr mindretallene vrt med p styre og stell ogs.



Dette vennskapet er imidlertid satt p en ordentlig prve i lpet av de siste tre, fire ti-r. Saudi Arabia har erobret ledelse i den sunni-verdenen selv om de str for en konservativ form for sunni-islam, nemlig wahabi-islam noe som er en bokstavtro fortolkning av islam. Blant sunnimuslimer har ikke Saudi-islam noe stjerne. Tvert imot, men Saudierne har penger og de har kjpt goodwill blant sunnimuslimer ved bruk av oljepenger. For saudierne dreier det hele seg om politisk hegemoni. Det er forbundet tvil rundt hvor religise de egentlig er, og hvor rett deres islam-tolkning er. Mange mener de utnytter religion for holde p med makta og misbruke den for holde folket nede.

For Iran sin del kan man vre trygg p at de leker ikke islam. De mener sjia islam. De bruker gjerne sin versjon av islam til skaffe seg makt bde hjemme og ute, men de lever for den. Sjiaene har en verdensordenen som er basert p en teologi, og der vil de ikke kompromisse. De vil tvert imot spre sin ideologi og mener at de har en absolutt misjon i verden.

Disse to tolkningene av islam har sloss mot hverandre i over 1400 r, og har vrt i en intens konflikt for de siste tre ti-r. 10-rskrigen mellom Iran og Irak, dype konflikter i Irak etter at USA trakk seg ut av landet og n den intense konflikten i Syria/Irak hvor IS herjer og i Jemen, er tydeligste slagmark mellom sjia-islam og sunni-islam. Saudi Arabia og Iran leder troppene p hver sin side. I kampen om sin sort av islam og sin egen makt, bruker disse to landene muslimer verden rundt mot hverandre. De gjr klften mellom tilhengere av sunni-islam og sjia-islam strre hver eneste dag.

Saudi Arabias henrettelse av Nimr Al-Nimr og Irans krasse ordbruk overfor saudierne er farlig. De leker med ilden p en farlig mte, sier Cecilie Hellestveit, seniorrdgiver ved International Law and Policy Institute (ILPI) til NTB. Dette har hun rett i, men blir det krig mellom Saudi Arabia og Iran? Nei, mener eksperter. Ogs det er jeg enig i. Det vil neppe bli en krig mellom Saudi Arabia og Iran. I alle fall ikke en pen krig. Til det ligger ikke forholdene til rette.

Iran ser seg ikke tjent med noen krig for tiden. Det er ikke mange mneder siden iranerne klarte lage en avtale med USA og resten av verdens maktelite over sitt atomprogram. De har slitt med konomiske sanksjoner i mange r. Landets konomi ligger nede. Arbeidsledigheten blant ungdom er skyhy. Oljeindustrien sliter. De er involvert i konflikter i Syria, Irak og Jemen. En pen krig mot Saudi Arabia vil vre lite populr blant muslimer generelt. Tross alt er saudierne sunni-muslimer, de gir millioner av ryal i hjelp til muslimske land verden over og de er voktere av de hellige byene Mekka og Medina.

Saudierne p sin side har sine utfordringer. Militrt er de underlegen Iran, og for drive en krig med Iran vil de vre avhengig av lpende vpenforsyning fra USA noe som er lite nskelig for tiden i kongehuset. Slike bnd mellom Saudi Arabia og USA vil vre lite populre blant muslimer generelt. Tross alt er Iran et muslimsk land. Et vennskap mellom Saudi Arabia og USA mot et muslimsk land har en drlig klang. I tillegg er saudierne dypt involvert i Syria og Jemen. De trenger holde hode over vannet nettopp for demme opp for Irans politiske innflytelse i regionen.

Derfor vil det ikke bli en krig mellom Saudi Arabia og Iran, men skadene de pfrer regionen er ikke mindre for det. Problemet er at Saudi Arabia er inne med Vesten mens Iran er den store, stygge ulven, enda vi vet at Iran besitter avgjrende innflytelse ndvendig for lse bde Syria-, Irak-, Jemen- og IS-konflikten. Saudi Arabia vet at Vesten ikke vil dra Iran inn i varmen. Ingen vil hre p nr Iran eller sjiaene protesterer. Dette utnytter saudierne til fulle. Derfor var det mulig for Saudi Arabia og henrette Nimr Al-Nimr. De vet at Iran ikke vil eller kan g til en pen krig, og de vet at verdenssamfunnet ikke vil reagere overfor det saudierne selv holder p med. Derfor har de drept denne sjiaene. Det vil ikke bli en krig mellom Iran og Saudi Arabia, bare noe verre.

Akhtar Chaudhry

Stord/Oslo 03.01.2016