hits

januar 2016

Få «bestefaren» på banen!

I 2015 kom over 5000 enslige mindreårige til Norge og søkte asyl. 94,6 prosent var gutter. De er bosatt på omsorgssentra, bofellesskap, fosterhjem og gruppefosterhjem, alt ettersom alder, hvor i landet de er plassert og hva slags kapasitet og tilbud kommunen de er plassert i har å tilby. Gjennomsnittsalder for disse barna i 2015 var 15,5 år. I 2016 skal 4400 enslige mindreårige asylsøkere bosettes i Norge.

Old African black man with characterful face
Licensed from: tish1 / yayimages.com

Disse er unge mennesker som har måttet forlate sine foreldre, søsken, venner og oppvekstmiljøer. De har hatt farefulle reiser som har vart alt fra fire måneder til fem år for å komme til trygge Norge. Mange har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og økonomisk utnyttelse underveis. Alt dette setter preg på unge sinn. Hjelpeapparatet og de som har påtatt seg eller pålagt omsorgsansvar for disse ungen menneskene må ta dette på alvor.

Samtidig vet vi at mange av disse unge guttene kommer fra samfunn der kontakt mellom kjønnene har vært lite eller minimalt. De har lite erfaring og trening i å forholde seg til det motsatte kjønn i et åpent samfunn. I det frie og likestilte Norge møter de imidlertid en hverdag hvor gutter og jenter omgås daglig, hvor jenter har like mye frihet som gutter og hvor koder og normer for kontakt mellom unge mennesker er svært annerledes enn der de kommer fra. Vi skal ikke kimse av at guttenes møte med det nye samfunnet og friheten norsk ungdom nyter, kan fort lede til at de misforstår hvor grensene mellom respektfull og akseptert kontakt og uønsket oppmerksomhet går. Dette kan føre til at guttene krysser grenser de ikke ser. De kan bety alt fra irritasjon og misnøye hos jentene, foreldrene og lokalmiljøet til alvorlige overtramp og overgrep. Dette må vi forebygge.

Det er mye som kan og bør gjøres for at nyankomne gutter gis grundig innføring i skikker og normer i Norge. Her må omsorgssentrene, mottakene og kommunene gi nødvendig og god informasjon til guttene.

Disse ungdommene er imidlertid ikke annerledes en hvilken som helst annen ungdom. De trenger enkelt og greit gode, trygge og tydelige voksne rundt seg. Folk som bryr seg, og som kan og vil bidra i oppdragelsen. Guttene trenger en «bestefar», motstykket til «nabokjerringen». Folk med bakgrunn fra samme land som disse ungdommene kommer fra, bør trå til og ta ansvar for denne «oppdragelsen». Afghanere, somaliere, irakere osv. som har bodd her lenge og som har knekt koden, bør hjelpe nyankomne unge gutter til å forstå hvordan det norske samfunnet fungere, hvilke synlige og usynlig grenser finnes og hvilke normer og skikker finnes og skal respekteres. Dette bør formidles til guttene på et språk de forstår og med en autoritet de er vant til. Dette vil være til stor nytte for guttene og vil bidra til en respektfull integrasjon av nyankomne i de norske ungdomsmiljøene.

Samtidig bør bestefedrene med etnisk norsk bakgrunn trå til. Deres kulturforståelse og kulturkompetanse kan være en positiv oppdragelses- og integrasjonsarena. De må få disse ungdommene med på fjellvandring, hytteturer, skigåing, svømming og lignende. Her kan ungdommen både læres i hvordan de skal te seg i det norske samfunnet, men også komme i kontakt med den norske naturen og kulturen på en positiv måte.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 20.01.2016

Hat mot muslimer må tas på alvor

Debatten om hvordan muslimer blir omtalt og behandlet og hvordan muslimer har det i Norge og Europa er så vidt begynt. I dag slår to unge kvinner alarm. De har begge muslimsk bakgrunn, men har vært uenige med hverandre i nesten alt.  Bushra Ishaq og Amel Aden har vært samfunnsdebattanter lenge. I dag uttaler deg seg til Dagsavisen om hvordan norske muslimske kvinner er redde for gå ut. At unge mennesker ønsker at muslimer som flykter fra vold, overgrep og krig skal dø i Middelhavet, heller enn å komme til Norge. De foreller om muslimske barn som spyr på vei til skolen fordi de er redde. Og Ishaq og Aden er helt enige om siner erfaringer og observasjoner.


Vinneren av Fritt ord-pris og samfunnsdebattant  Bushra Ishaq

Når to kvinner som stort sett har vært på hver sin side i debatten går ut med så sterke skildringer, er jeg redd de forteller oss noe som jeg egentlig ikke vil høre og tro på, men som faktisk kan være riktig og må tas på alvor. De er for øvrig ikke de første til å komme denne type advarsler. Professor Per Fugelli var ute i Aftenposten forleden og sa: «Jeg ser ting rundt meg som minner meg om Tyskland på 1930-tallet. Jeg hører folk som sier at muslimene vil overta. Goebbels sa nøyaktig det samme på 30-tallet: Jødene vil overta. Hvis vi legger dagens norske aviser ved siden av aviser fra 30-tallet, er jeg redd vi vil se paralleller. Hvis vi tar for oss islamkritiske tekster og bytter ut ordet «muslimer» med «jøder», tror jeg mange vil bli skremt av likhetene mellom debattene i dag og den gangen». Det er sterke ord fra en som vet hva han snakker om.

 


Forfatter, foredragleser og samfunnsdebattant Amal Aden

Jeg har selv skrevet om dette og beslektede temaer på min egen blogg. Mange legger igjen kommentarer som er skremmende og viser hva enkelte tillater seg når de snakker om medmennesker med muslimsk bakgrunn. Dette er noe vi må ta på alvor.

Akhtar Chaudhry

Medlem av SVs sentrale arbeidsutvalg

Oslo, 20.01.2016

Er muslimer Europas nye jøder?

I morges skrev jeg en blogg hvor jeg tok det selvfølgelige opp, nemlig at norske muslimers innsats mot vold, terror og ekstremisme bør anerkjennes. La nå denne debatten ligge, men jeg har lest kommentarene i kommentarfeltet nå. Noen kommentarer er meget gode og saklige. Så kommer nettrollene md sine usakligheter, men ikke bare det. Kommentaren forteller hvordan hva folk kan tillate seg å si om muslimer, og hvordan muslimer kan bli omtalt i den norske offentligheten.

Personlig tar jeg disse kommentarene og omtalen av folk med min tro med ro. Jeg stiller imidlertid spørsmål: Hadde samfunnet godtatt dersom andre religiøse grupper, for eksempel jødene, ble omtalt slik muslimer i dag blir omtalt i Norge? Les selv og bedøm! Kommentatorene har skrevet kommentarer med sitt fulle navn, jeg har imidlertid ikke tatt navn med her.

«Vår eneste mulighet til å bekjempe terror i Norge er å forby alle muslimer i Norge».

«Enig med N.N», altså enig med kommentatoren ovenfor.

«Uten muslimer hadde verden vært en fredeligere sted».

«Muslimsk ideologi er like destruktivt som nazisme, fascisme og kommunisme».

«Uten muslimer så hadde det omtrent ikke vært noe terror i verden, så den tankebanen din er håpløs».

«Ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer, unntatt Breivik».

«Uten muslimer så hadde det ikke vært noe terror å bekjempe...Da hadde det vært rolig på kloden...»

«Vel, uten muslimer hadde vi neppe hatt terror».

«Ser du ikke at uten muslimer - ville det knapt ha vær noen terror?»

«??? Det er jo muslimer som står for 99% av terror så legg ned hele jævla ideologien»

Akhtar Chaudhry

Oslo, 18.01.16

Muslimsk innsats mot vold og terror bør anerkjennes

Pakistansk familienettverk er en sosial gruppe som fungerer nettopp som et nettverk. Stort sett holder nettverket seg til sosiale tilstelninger, unntatt rundt valg i Norge. Da arrangerer de et valgmøte hvor de inviterer politiske partier for å fremlegge sin politikk i forkant av valget. 

I går inviterte nettverket imidlertid til et høyaktuelt, og i aller høyeste grad, et politisk tema: IS og terror. Sammen med Visjon Forum Norge stod de bak en boklansering. Journalist og forfatter Mah-Rukh Ali presenterte sin nye bok Trusselen fra IS - terror, propaganda og ideologi på Litteraturhuset i Oslo. En fullsatt sal lyttet nøye.


Mah-Rukh Ali i Litteraturhuset den 17.01.2016.

Arrangementet viser at debatten om terror begått i islams navn og unge norske og europeiske muslimers dragning til og deltagelse i terrorhandlinger, er stadig på dagsordenen til norske muslimer. For at terroren og unge europeiske muslimers lefling med ekstremisme og deltagelse i terrorhandlinger skal kunne bekjempes, er dette engasjementet avgjørende.

En fullsatt sal lytter engasjert.

En og en halvtime at n muslimsk forfatter presenterte funn i sin over 300 sider lange bok, i et møte arrangert av et muslimsk nettverk, laget VG en sak. VG presenterer en oversikt over norske islamistiske miljøer som etter VGs analyse er svekket og sliter. Årsaken, etter VGs analyse, ene og alene er "død og straffeforfølgelse". Norske muslimers innsats i kampen mot IS, terror og vold glimret med sitt fravær i artikkelen.  

Avisen presenterer en grundig oversikt over mange radikale og ekstreme stemmer som enten er drept eller forsvunnet i Midtøsten eller sitter bak lås og slå i Norge. Det er ikke til å unngå å legge merke til at avisen ikke ofrer ett eneste ord for å nevne jobben de norske muslimske miljøene selv har gjort for å bekjempe terror og ekstremisme. 

Det norske samfunnet har gjort en fabelaktig jobb for å bekjempe ekstremisme og terror sammen. Både forrige og denne regjeringen har hatt et høyt fokus på saken. Stortinget har vedtatt lover og bevilget penger. Kommunene har styrket sitt tjenesteapparat for å forebygge ekstremisme og utenforskap. Forskermiljøene har gitt sitt bidrag. Det er slik vi har løst store og lignende oppgaver tidligere. Det er samtidig viktig at norske muslimers bidrag blir sett og anerkjent i denne sammenheng. Uten at muslimer selv er med på å bekjempe ekstremismen og terroren utøvd i dere navn, vil vi aldri lykkes. De har sannelig tatt ansvar. Da er det svært viktig at denne innsatsen anerkjennes. 

I etterkant av terrordåden i Paris i november 2105 skrev den unge, norske muslimen Layila Ayoub et innlegg på sin Facebook-profil der hun oppfordret norske muslimer til å ta avstand fra terrorangrepet. TV2 meldte at «Ayoub oppfordrer i innlegget til å poste et hjerte i kommentarfeltet, og signerte med #jegtaravstand. Sammen med den håndskrevne meldingen lå det en rose». Hun er kun ett eksempel på dette individbaserte engasjementet.

The Daily Telegraph lagde også en sak den 15.11.2015 hvor storavisen viste hvordan europeiske muslimer brukte sosiale medier til å vise sin avsky til terroren.

I etterkant av Mullah Krekars sterke uttalelser i NRK tok imamer i Norge avstand fra uttalelsene. Jeg skrev selv et blogginnlegg som ble lest av over 170 000 mennesker. Unge norske muslimer tok kraftig til motmæle. Flere andre viste et sterkt engasjement i saken.

Mest av alt imponerte to unge muslimske jenter. Faten Mahdi Al-Husseini tok initiativ til en demonstrasjon og inviterte norske muslimer til å ta avstand fra uttalelsene Ubaydullah Hussain hadde kommet med noen dager tidligere. Over 5000 mennesker fra alle samfunnslag deltok. Norske muslimer benyttet anledning til virkelig å slå tilbake mot Profetens Ummah, en gang for alle.

Den andre unge jenten som imponerte med sitt fredsbudskap på vegne av unge norske muslimer var Hajra Arshad. Hun tok initiativ til en symbolsk fredsring rundt synagogen i Oslo. Slik viste hun og unge norske muslimer, at de tar avstand fra rasisme, anti-semitisme og terror og står heller for fred og fordragelighet i samfunnet.


Hajra Arshad foran synagogen i Oslo.

Muslimer verden rundt, også i Norge, er under sterkt og vedvarende press. Det forventes og kreves stadig, noen ganger rettmessig, andre ganger urettmessig, at de tar avstand fra vold og terror begått i islam og muslimers navn. Da er det viktig at det positive engasjementet norske muslimer stadig viser for å forebygge og bekjempe vold og terror også anerkjennes. Manglende anerkjennelse fra storsamfunnet kan bety at motivasjonen til å være engasjert kan dale. I verste fall kan noen oppleve at uansett hva de gjør, blir innsatsen ikke anerkjent. Da kan de være tapt til nettopp vold og terror.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 18.01.2016

Imponerende god ledelse fra en moské

For tre dager siden ble han landskjent for sine uttalelser om at muslimske barn bør ikke feire bursdag og muslimer bør ikke ønske god jul til de som feirer det. Imam Abdikadir Mahamed Yussuf har satt sinnene i kok. Uttalelsene har vekket kraftige reaksjoner fra muslimer og ikke-muslimer. Han var imam i en mindre moské i en liten norsk by, likevel fikk budskapet hans stor oppmerksomhet landet rundt, og det negativt. I dag er han fjernet som imam.



Styret i Muslimsk Union Agder har tatt affæren. I en uttalelse til Fædrelandsvennen sier styreleder Akmal Ali at «han (imamen) beklaget veldig at det skapte så mye uro» og har tatt ansvar. Jeg tviler på det. Jeg tror ikke at imamen innså hvor dumme hans uttalelser var. Hans uttalelser for tre dager siden viser at han mangler grunnleggende forståelse for hvilken verden og hvilket land han bodde i. Han har vist total mangel på hva muslimer i dag trenger for å være en integrert del av verdenssamfunnet. Med hans kaliber tror jeg ikke at han har forstått alvor av sine egne uttalelser og trakk seg frivillig. Derfor er jeg glad for at styrelederen sier at de har lært at de må gjør rekrutteringsarbeid bedre når de skal rekruttere nye imamer. Det å være imam er en svært viktig jobb. En imam har stor innflytelser over tilhørerne. En imam skal være religiøs veileder. Han skal tolke både Koranen og tradisjonen for de som selv ikke kan det. I kraft av å være en religiøs leder besitter han stor autoritet og innflytelse. Hans lære, eller vranglære i dette tilfellet, kan få katastrofale konsekvenser for enkeltmennesker, moskeen han leder og storsamfunnet. Derfor må styrene i moskeene være svært nøye med hvem de innsetter i imamstolen.

Jeg vil i dette tilfellet berømme styret og styrelederen som har handlet resolutt og tatt ansvar fra første stund. De skjønte tidlig at imamen har tråkket i salaten. De har vist at norske muslimer trenger og fortjener bedre ledelse enn det imam Yussuf kunne tilby. Det skulle bare mange, vil noen si. Jeg kan ikke være mer enig i det. Når jeg likevel vil rose styret med styrelederen i spissen er det fordi «ledelse» fra det hold har dessverre vært en sjelden vare i Norge. Det er dessverre altfor for få ledere i moskeene som har vist at de forstår hvilken verden og hvilket land de bor i. I krisetider har de vist spektakulær mangel på visjon, mot og ledelse. La oss håper at flere i det muslimske religiøse miljøene er like raske, kloke og tydelige slik som styret i Muslimsk Union Agder har vært i denne saken.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 15.01.16

Ikke hør på stupide imamer, feir bursdag!

I desember 2015 feiret muslimer verden over Profeten Muhammad bursdag. Den falt omtrent sammen med julen som oppfattes som Jesus? bursdag. (Debatten om hvorvidt Jesus har bursdag den 25. desember eller ikke, er ikke tema her, og vi lar den saken derfor ligge.) Muslimer i Vesten gjorde faktisk et poeng av at bursdagsfeiringer til Jesus og Muhammad falt omtrent sammen i tid og gratulerte hverandre med det. Muhammads bursdag ble feiret med brask og bram i alle troende hjem med masse aktiviteter, bønn, god mat og lyssetting i og utenfor hus og hjem. Moskeene feirer alltid denne begivenheten, faktisk til enkeltes besvær, med å gå i tog i Oslos gater. Så kommer en imam og viser katastrofalt mangel på sosial intelligens, men også mangel på kunnskap om religiøs og kulturell praksis innen islam. Hvis det nå er slik at det å feire bursdager ikke er tillat i islam, slik denne imamen hevder, må først moskeene slutte å markere bursdager til Profeten og hans disipler noe som skjer hvert eneste år.



Moskeen Jamaaet Ahle Sunnat i Oslo er pyntet i anledning Profeten Muhammads bursdag i 2015.

Hvorvidt muslimske foreldre skal feire sine barns bursdag overlater jeg til den enkelte foreldre. Jeg har imidlertid aldri møtt en muslimsk far eller mor som ikke feirer bursdag til sine barn. Tvert imot.

Vi kan ikke frata barna en sann glede
Det å feire bursdag er en sosial begivenhet. Barn gelder seg til å feire sin egen, sine søskens og sine venners bursdag. Å frata barna mulighet til å feire bursdag er ikke bare å frata barn en uskyldig og sann glede, men det er også sterkt skadelig for en normal og forståelsesfull sameksistens i et pluralistisk samfunn.

Jeg vet ikke hvor denne imamen bor. De aller fleste muslimer, imidlertid, bor og lever i det normale samfunnet hvor de har klassekamerater fra alle religioner, kulturer, etnisiteter og med alle farger. Det å bli invitert til bursdagen til «Nina», «Rajesh» eller «Mbusa» betyr ikke bare å feire «Nina»s «Rajesh»s og «Mbusa»s bursdag, spise kake og drikke brus. Det betyr også å bli kjent med den kulturen de bære med seg. Her bryter barn ned bareierne og bygger relasjoner som er avgjørende for at de skal bli trygge voksne med respekt for hverandre over etniske, religiøse og kulturelle grenser. I morgen skal de jobbe sammen, sitte i fotballagets styre sammen, drive borrettslaget sammen, ta ansvar for lokalmiljøet og være hverandres samtalepartner i kommunestyrer. De skal «bygge landet sammen» og forsvare det, ikke minst. Hvis vi har nektet dem å dra hjem til hverandre for å feire bursdag og spise kaker sammen, hvordan kan vi forvente at de skal løse alle de oppgavene de skal løse som voksne og trekke samfunnet sammen i samme retning? Men det er mulig at denne imamen ikke har det som et mål. Det har imidlertid norske muslimer. Derfor tar vi avstand fra slike stupide utspill.

Styrelederen tar avstand
Derfor er jeg glad for at styrelederen i moskeen er alt på ballen og tar avstand fra imamens utspill. Det er grunn til å understreke at jeg har aldri truffet en imam i mine snart 34 år i Norge som har nektet barna å feire bursdag eller delta i andre barns bursdagsfeiring. Likevel er det viktig å ta til motmæle mot denne ene imamens utspill. Også slike imamer blir oppfattet som muslimenes representant og de fremmer derfor fremmedfrykt og intoleranse mot muslimer i Vesten. De danner grunnlag for at svake sjeler isolere seg, lager parallelle samfunn i Vesten, bygger opp hat mot samfunnet og i verst fall tyr til vold mot sine egne samfunn.

Mine barn har alltid feiret sin egen bursdag og deltatt i sine kameraters bursdagsfeiringer. Det kommer de til å fortsette med!

Akhtar Chaudhry

Oslo, 14.01.2016

Ingen krig, bare noe verre

Saudi Arabia har henrettet en sjia skriftlærd. Det er ikke første gang at Saudi Arabia henretter, heller ikke det at en sjia skriftlærd blir henrettet. Likevel er det sprengstoff i saken.

Saudi Arabia er en stat basert på en teologi. Statens religion er sunni-islam.  Når saudierne henretter en sjia skriftlærd er det mer enn en «vanlig» henrettelse.

Rett over på den andre siden av den persiske gulfen ligger Iran. Iran er også en teologisk stat. Hvis mulig, litt mer teologisk enn Saudi Arabia, men den er en sjia stat. Nå er det slik at sjiaer og sunnere finnes i alle muslimske land, men hvis det er to land som kan kalles for «sunni-stat» eller «sjia-stat» så er det Saudi Arabia og Iran i denne rekkefølgen.

Sunni-islam og sjia-islam har vært fiender i vel 1400 år. Samtidig har tilhengere av begge grener akseptert at de må leve side og side. Folk har venner på begge sider, innimellom gifter de seg med hverandre, og i de aller aller fleste land får mindretallene vært med på styre og stell også.



Dette «vennskapet» er imidlertid satt på en ordentlig prøve i løpet av de siste tre, fire ti-år. Saudi Arabia har erobret ledelse i den sunni-verdenen selv om de står for en konservativ form for sunni-islam, nemlig wahabi-islam noe som er en bokstavtro fortolkning av islam. Blant sunnimuslimer har ikke Saudi-islam noe stjerne. Tvert imot, men Saudierne har penger og de har «kjøpt» goodwill blant sunnimuslimer ved bruk av oljepenger. For saudierne dreier det hele seg om politisk hegemoni. Det er forbundet tvil rundt hvor religiøse de egentlig er, og hvor rett deres islam-tolkning er. Mange mener de utnytter religion for å holde på med makta og misbruke den for å holde folket nede.

For Iran sin del kan man være trygg på at de leker ikke islam. De mener sjia islam. De bruker gjerne sin versjon av islam til å skaffe seg makt både hjemme og ute, men de lever for den. Sjiaene har en verdensordenen som er basert på en teologi, og der vil de ikke kompromisse. De vil tvert imot spre sin ideologi og mener at de har en absolutt misjon i verden. 

Disse to tolkningene av islam har sloss mot hverandre i over 1400 år, og har vært i en intens konflikt for de siste tre ti-år. 10-årskrigen mellom Iran og Irak, dype konflikter i Irak etter at USA trakk seg ut av landet og nå den intense konflikten i Syria/Irak hvor IS herjer og i Jemen, er tydeligste slagmark mellom sjia-islam og sunni-islam. Saudi Arabia og Iran leder troppene på hver sin side. I kampen om sin «sort» av islam og sin egen makt, bruker disse to landene muslimer verden rundt mot hverandre. De gjør kløften mellom tilhengere av sunni-islam og sjia-islam større hver eneste dag.

Saudi Arabias henrettelse av Nimr Al-Nimr og Irans krasse ordbruk overfor saudierne er farlig. «De leker med ilden på en farlig måte», sier Cecilie Hellestveit, seniorrådgiver ved International Law and Policy Institute (ILPI) til NTB. Dette har hun rett i, men blir det krig mellom Saudi Arabia og Iran? Nei, mener eksperter. Også det er jeg enig i. Det vil neppe bli en krig mellom Saudi Arabia og Iran. I alle fall ikke en åpen krig. Til det ligger ikke forholdene til rette.  

Iran ser seg ikke tjent med noen krig for tiden. Det er ikke mange måneder siden iranerne klarte å lage en avtale med USA og resten av verdens maktelite over sitt atomprogram. De har slitt med økonomiske sanksjoner i mange år. Landets økonomi ligger nede. Arbeidsledigheten blant ungdom er skyhøy. Oljeindustrien sliter. De er involvert i konflikter i Syria, Irak og Jemen. En åpen krig mot Saudi Arabia vil være lite populær blant muslimer generelt. Tross alt er saudierne sunni-muslimer, de gir millioner av ryal i hjelp til muslimske land verden over og de er «voktere av de hellige byene» Mekka og Medina.

Saudierne på sin side har sine utfordringer. Militært er de underlegen Iran, og for å drive en krig med Iran vil de være avhengig av løpende våpenforsyning fra USA noe som er lite ønskelig for tiden i kongehuset. Slike bånd mellom Saudi Arabia og USA vil være lite populære blant muslimer generelt. Tross alt er Iran et muslimsk land. Et «vennskap» mellom Saudi Arabia og USA mot et muslimsk land har en dårlig klang. I tillegg er saudierne dypt involvert i Syria og Jemen. De trenger å holde hode over vannet nettopp for å demme opp for Irans politiske innflytelse i regionen.

Derfor vil det ikke bli en krig mellom Saudi Arabia og Iran, men skadene de påfører regionen er ikke mindre for det. Problemet er at Saudi Arabia er «inne» med Vesten mens Iran er «den store, stygge ulven», enda vi vet at Iran besitter avgjørende innflytelse nødvendig for å løse både Syria-, Irak-, Jemen- og IS-konflikten. Saudi Arabia vet at Vesten ikke vil dra Iran inn i varmen. Ingen vil høre på når Iran eller sjiaene protesterer. Dette utnytter saudierne til fulle. Derfor var det mulig for Saudi Arabia og henrette Nimr Al-Nimr. De vet at Iran ikke vil eller kan gå til en åpen krig, og de vet at verdenssamfunnet ikke vil reagere overfor det saudierne selv holder på med. Derfor har de drept denne sjiaene. Det vil ikke bli en krig mellom Iran og Saudi Arabia, bare noe verre.

Akhtar Chaudhry

Stord/Oslo 03.01.2016