hits

januar 2018

Segregering i styrerommene m ta slutt!

Nr s du sist en styreleder med minoritetsbakgrunn fronte sin virksomhet p TV? Har du sett en mrkhudet NHO-topp, eller for den saks skyld LO-topp? Debatten br absolutt aktualiseres i kjlvannet av NHO-konferansen i r som ble kritisert for vre blendahvit. Ironien var at man snakket nettopp om minoritetene p konferansen. Snakk om vre hypokrat! Snart 50 r er gtt siden arbeidsinnvandrerne gjorte sitt inntog i Norge. Likevel er styrerommene nesten kjemisk renset for styremedlemmene med innvandrerbakgrunn. Er det fordi det ikke finnes personer med innvandrerbakgrunn som kan gjre en god jobb i styrerommene? Neppe!

I dag finner du personer med minoritetsbakgrunn over hele linjen: Du ser dem i tv-ruten som nyhetsopplesere, analytikere, samfunnsdebattanter, journalister. De er leger, advokater, frivillige, nringsdrivende, forfattere, finansfolk, politikere, kunstnere osv. Talent er som kjent jevnt fordelt og diskriminerer ikke. Sprsmlet er om de som sitter med makt og innflytelse, er villige til dele p makten. Det handler om maktfordeling og nyttiggjrelse av kompetanse i hele folket, ikke bare blant majoriteten.

Faksimile fra BT 18.01.18

Det er en kjensgjerning at makten rekrutterer seg selv. Hvite menn rekrutterer seg selv i styrerommene. Kvinner og personer med minoritetsbakgrunn m i de fleste tilfeller se langt etter makt og innflytelse. Dt er et demokratisk problem; Samfunnet gr glipp av ettertraktet kompetanse, dyktige personer som minoritetsbakgrunn blir stende utenfor det gode selskapet.

For en tid tilbake gjaldt dette problemet ogs kvinner (det er fortsatt en lang vei g der ogs). Ansgar Gabrielsen inns problemet og trosset nringslivet, ja til og med sitt eget parti, da han innfrte et lovkrav om minst 40 % kvinner i ASA styrene. Med kniven p strupen leverte nringslivet. Det var alts mulig, bare ikke nskelig fr loven krevde det.

Bde nringslivet, og det offentlige svikter. Tidligere byrdsleder Stian Berger Rssland svarte til meg en gang at Oslo kommune hadde ikke oversikt over hvor mange styrerepresentanter med minoritetsbakgrunn Oslo hadde utnevnt etter 14 r med makt. Situasjonen er ikke srlig bedre i dag. Oslo har representasjon i over 100 styrer og utvalg og er landets minoritetshovedstad. Nr ikke Oslo engang har fokus p dette, kan en tenke seg hvordan det er rundt omkring i landet.

Oslo og Bergen er storbyer med representasjon i mange styrer, rd og utvalg. Samtidig har de et solid rekrutteringsgrunnlag. Begge disse byene br ta ledelse i dette arbeidet og utnytte ressursene i befolkningen, samtidig vise vei til andre kommuner som absolutt m flge dette opp.
 

Staten har et srlig ansvar nr de utnevner styreledere og styremedlemmer. I SSB rapporten fra 2015 Innvandrere og norskfdte med innvandrerforeldre i et kjnns- og likestillingsperspektiv av Kristin Egge-Hoveid og Toril Sandnes beskrives det tydelig hvilke utfordringer vi str ovenfor. I rapporten kan vi lese: Ser vi p roller i ASA blant personer med innvandrerbakgrunn er det totalt 41 ASA styreroller som bekles av personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Norge. Av disse har 32 bakgrunn fra EU etc. og 10 har bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Av de 41 styrerollene er 25 kvinner og 16 er menn. Kjnnsfordelingen i styreroller er alts jevnere blant de som innehas av personer med innvandrerbakgrunn enn den er nr vi ser alle roller under ett. Av de totalt 30 styremedlemmene i ASA styrene er 25 kvinner, en andel p 83 prosent. 23 av disse styremedlemmene har bakgrunn fra EU etc., noe som indikerer at det er i hovedsak kvinner med bakgrunn fra EU etc. som bekler styremedlemsroller i ASA-styrene. Av de 11 daglige lederne med innvandrerbakgrunn, som alle er menn, har 9 bakgrunn fra EU etc., og to fra Afrika Asia etc. Ingen personer med innvandrerbakgrunn hadde styrelederrolle i 2014.

Rapporten slr alts fast at folk med minoritetsbakgrunn er betydelig underrepresentert i styrerommene. Mens innvandrere mellom 20-67 r som nevnt utgjr 17 prosent av hele befolkningen i denne aldersgruppa, innehar de totalt bare 2,6 prosent av styrerollene i norske ASA. Og mens det er 50 roller per 100 000 i hele befolkningen, gjelder dette kun 7 per 100 000 blant personer med innvandrerbakgrunn.

Den nye nringsministeren Thorbjrn Red Isaksen, oppfordres sterkt til vre sitt ansvar bevisst og rekruttere dyktige personer med innvandrerbakgrunn i statlige styrer og utvalg. Statsminister Erna Solberg, som er svrt opptatt av integrering, br pse at Regjeringen faktisk legger til rette for maktdelingen og inkluderingen i i delskapene staten selv eier. Staten er en viktig og mektig aktr som br g foran, som et godt eksempel for nringslivet.  KS, fylkeskommunene og kommunene m og komme p banen. Tiden for segregering i styrerommene m ta slutt!

En forkortet utgave dette innlegget str p trykk i Bergens Tidendene torsdag den 18.01.18, underskrevet av undertegnede og Lubna Jaffery, bystyrerepresentant i Bergen (AP). BT valgte gi innlegget sin egen tittel. 

Akhtar Chaudhry,

Stord 18.01.2018

Nulltoleranse overfor imamer som sprer hat

Muslimske samfunn verden rundt er under press. Fanatiske krefter med ensidig dogmatisk overbevisning herjer rundt. Siste eksempelet er en religis liten ukjent gruppe som lammet hele Pakistan i november 2017. Resultatet var at regjeringen og den mektige hren kapitulerte. Slike krefter kaster skygger over muslimske samfunn i Europa, ogs i Norge. Imamer i Norge, srlig med bakgrunn fra Pakistan, hadde sympatier med denne bevegelsen. Jeg er kjent at minst et sted mtte ansvarlige folk i styret gi sin imam beskjed om at han mtte holde seg p matta og ikke la seg rive med. Fra tidligere hendelser vet vi at imamen i den strste moskeen i Norge viste sympati med en mann som ble dmt i Pakistan for drapet p en guvernr som problematiserte blasfemiloven i landet.

Muslim Teacher in a Mosque
Licensed from: TheBlackRhino / yayimages.com

Forleden ringte en frustrert person til meg fra Oslo. Han refererte fra en fredagsbnn i Oslo hvor imamen for pen mikrofon skal ha formanet navngitte grupperinger som etter imamens mening ikke var muslimer. De ordentlige muslimene, etter hans mening, ikke skulle ha omgang med dem. Det er dessverre ikke frste gang jeg hrer om en imams oppgulp mot mennesker og grupper som tenker annerledes, tror annerledes eller er annerledes. Disse imamene er fanatisk opptatt av hvem som er muslim og ikke muslim, hva gjr at noen er muslim og andre ikke, og hvordan kan og skal de som defineres ikke-muslimer behandles, heller enn fortelle folk hvordan de kan bli gode naboer, gode arbeidskollegaer, gode familiemedlemmer, gode foreldre osv.

De som er s uheldige at de defineres som ikke-muslimer, kan utsettes for alt  fra ubehag til drap. Altfor mange har mistet sine liv fordi fanatikere ser det som sin livsoppgave drepe mennesker som ikke tenker nyaktig som dem. S ille er det heldigvis ikke i Norge, for all del. Men for dem det gjelder er det ille nok at en imam nekter forta bnn for et dd familiemedlem, eller nekter vie noen. Andre har opplevd at imamer pent har oppfordret folk til ikke handle p butikker som er drevet av mennesker som imamen mener ikke er rettroende.  

Imamer har et stort nedslagsfelt. De av dem som sitter bom-fast i kulturer og tankeganger de har tatt med seg fra sine opprinnelsesland, og forfekter splittende budskap, kan volde stor skade. Disse imamer bygger hele sin eksistens p en svrt dogmatisk og ekskluderende tolkning av islam. Vi vet at disse imamene er ikke mange, men vi er ndt for ta hver eneste av dem p alvor.

I et pent samfunn hvor religionsfrihet er en innebygd del av vrt demokrati, det frst og fremst muslimenes eget ansvaret ruske opp i denne type holdninger og bekjempe dem. Vi m ha nulltoleranse overfor imamer som har et splittende budskap. De imamer som har dogmatisk tolkning av islam, hvor kvinner ikke har plass i styre og stell og forsamlinger, hvor hat og skepsis prekes fremfor kjrlighet og tilgivelse, hvor muslimer blir anbefalt holde avstand til ikke-muslimer, hvor demokrati og kritisk tenkning blir uglesett, m absolutt fjernes fra moskeene. Det er en ubehagelig jobb, men alternativet er langt verre. slike imamer legge til rette for at srbare ungdommer blir radikalisert og voldelige. Vi har ikke rd til imamer og holdniner som delegger vrt fellesskap.

Akhtar Chaudhry

Stord, 08.01.2017