hits

februar 2015

Til Mullah Krekar!

Mullah Krekar,

Jeg henvender meg til deg som en muslim, som en norsk muslim. Du har i dag, igjen, sendt sjokkbølger i mitt lille land. I kveld sitter kanskje et par millioner nordmenn - kristne, hinduer, buddhister, bahai'er, humanetikere, troende, ikke-troende - og selvfølgelig også muslimer - som er redde og fortvilte.

 

Du har tegnet et skremmende bilde av islam og muslimer
Du vet, i det minste burde vite, at folk vet svært lite om islam. Det er vi - muslimer - som er islams ansikt og stemme for folk som ikke kjenner islam inngående. Med din opptreden i kveld, med din aggressivitet, med dine påstander om hva islam er og står for, med din klare oppfordring til drap på medmennesker, har du tegnet et skremmende bilde av islam som hundretusener vil ha på sin netthinne - kanskje for resten av sitt liv. De er redde i kveld, de vil være redde for islam og muslimer for resten av sitt liv. Mange vil hate begge deler. Og muslimer hater deg for det. Mange vil i dag få «dokumentert» sine påstander om at islam og muslimer er voldelige og usiviliserte. Kanskje bør du tenke litt over det?

Du har i kveld gjort et ærlig forsøk på å hviske vekk det arbeidet norske muslimer i sin hverdag gjør for å vise at islam betyr kun fred, barmhjertighet, tilgivelse og nestekjærlighet. I dag har du spyttet i ansikt på oss alle og særlig hele vår unge generasjonen som forleden viste en vakker og modig side av islam og seg selv ved å slå ring rundt synagogen i Oslo

Tenker du på dine egne barn og barnebarn?
Har du tenkt på hvordan din adferd har blitt en belastning for dine barn og barnebarn og tusenvis av muslimsk barn i Norge? Har du tenkt over hvordan mennesker som aldri har møtt en muslim, og vet lite om islam, vil, etter å ha hørt på deg, oppføre seg overfor en muslim som har måttet flykte fra dine meningsfeller fra Syria og har fått asyl i en liten norsk kommune? Har du tenkt over hvordan ditt barnebarn, og mitt barnebarn, vil bli møtt av en arbeidsgiver som kun har deg som referanse for å forså islam og muslimer? Hvilken fremdtid skaper du for unge norske muslimer?

Du er ikke en lærd
Du er ikke en lærd. Du har blitt holdt på en armlengdes avstand av muslimske leder i Norge. Kun en håndfull av forvirrede og misledede unge menn og kvinner ser opptil deg.  Men millioner av mennesker som i dag så og hørte på deg har fått en grunn til å tro at muslimer er voldelige mennesker som sprer hat og død rundt seg. Dette må du stå til ansvar for overfor hele det muslimske fellesskapet.

Terror i Paris
Du sa følgende om terrordåden gjennomført i Paris forrige måned: «Det som skjedde i Frankrike, selvfølgelig er jeg glad for det». Vel, har du ofret én tanke til moren til Kouachi-brødrene som ble drept av politiet etter slev å ha drept flere mennesker? Tror du hun er glad for å ha mistet sine barn på grunn av mennesker som deg som villeder unge menn og kvinner til å begå de verste handlingene mot menneskeheten - på tvers av det islam lærer oss? Denne moren vil aldri se barna sine igjen. Hun har kun to graver å gå til - hvis hun noen sinne finner ut hvor de ble begravet.

Hva med alle de andre mødrene, fedrene, brødrene, barna og kjærestene som mistet sine kjære en kald januardag i Paris? Tor du de er like glad som deg over det som skjedde i Paris?

Koranen er hellig for muslimer, ikke for andre
Jeg er ingen teolog. Det er ikke du heller. Men jeg vet at du tror på og sprer en vranglære om islam. Koranen og Profeten er hellig for oss muslimer, men kun for oss muslimer. Koranen og Profeten har ingen verdi for andre enn oss, og dermed kan vi ikke tvinge andre til å respektere dem. Langt i fra å drepe noen for å ha behandlet dem respektløst. Vi kan i alle fall ikke forvente at de skal vise respekt til vår bok og vår profet når folk som deg sprer hat og vold i nettopp Koranens og Profetens navn. Respekt vinnes med respekt og kjærlighet, ikke med vold og død.

Du er feig og uærlig
Du viser svært lite respekt for andres liv. Men hva med ditt eget liv, da? Joda, det er visst mye mer verdt enn alle andres som du vil sende i døden, om det er unge menn og kvinner som du klarer å villede eller de som «tråkker på vår verdighet, våre prinsipper og vår tro...», som du sa til Dagsrevyen 25.02.2015.

Hvilke verdier har du? Står du for fred og fordragelighet i samfunnet? Har du skapt fred med dine uttalelser i dag, eller med dine handlinger og holdninger gjennom alle de år du har bodd i Norge mens dette lille fredelige landet har gitt deg beskyttelse fra tortur og sikker død? Du står for vold, anarki, lovløshet og ufred. Dette landet har gitt deg ro, rettsvern og fred. Det er dette du sitter her for. Ditt liv er visst mer verdt enn andres! Hvis ikke hadde du kjøpt en enviesbillett til Irak, vel!

Skapte du ro, fred og velferd i det samfunnet du kommer fra? Skapte du rettsvern for medmennesker der? Bygde du skoler, sykehus, infrastruktur, arbeidsplasser og velferd der du kommer fra? Nei, du skapte kun kaos og ufred. Du spredte død og fordervelse der du kommer fra. Du er en vandrende katastrofe. Alle samfunn du har bodd i har lidd av ditt nærvær.

Du er veldig opptatt av ære og verdighet. Er du en mann av ære, bør du faktisk dra tilbake og stå til ansvar for dine handlinger i Irak. Men du er ingen mann av ære eller verdighet. Tvert i mot er du en feig mann som nyter godt av vårt demokrati og våre verdier, men samtidig ønsker å brenne det hele ned. Du skal vite at du skal ikke vinne denne kampen. Historisk sett er du en fotnote som ingen kommer til å huske om noen få år.

Akhtar Chaudhry

FrP, frustrasjon og Per Sandberg

 

Desperasjonen har nådd nye høyder i FrP. Det har vi sett i løpet av de siste dagene og ukene. Toppen ble nådd da Frp-nestleder Per Sandberg gikk til et frontalangrep på KrF.  Utspillet var sikkert gjennomtenkt, men likevel et klart resultat av bunnløs frustrasjon og følelsen av maktesløshet i FrP.

Frp klarte seg overraskende bra frem til regjeringen la frem sitt første selvstendige budsjett i oktober i fjor, men så begynte det å rakne. Partiet har mistet over 5 prosentpoengs oppslutning siden forrige Stortingsvalg. (Ipsos MMI, se grafen nedenfor)



 

Frustrasjonen
Det er stor murring innad i partiet. Dette må de takke seg selv. Det har blitt skapt store forventninger hva FrP skulle gjennomføre, ikke hvis, men når de fikk makt. Nå har de fått makta. Problemet bare er at partiet ikke har flertall i Stortinget. Det er ikke sikkert at partiet hadde klart å gjennomføre sitt program 100 prosent selv om de hadde fått over 50 prosent av stemmene ved forrige valg. Partiets program og uttalt politikk på noen punkter er rett og slett ikke gjennomførbart. Tre gode eksempler på dette er utvisning av Mullah Krekar, full innvandringsstopp og nei til bompenger.  

Politikk har sin egen dynamikk og sine egne begrensinger. Verre er det at regjeringen FrP sitter i ikke har flertall bak seg i Stortinget, heller ikke FrP har flertall i regjeringen. For å få flertall i stortinget må de søke støtte fra et eller flere partier. For å få gjennomslag for FrP-politikk må de forhandle først med Høyre i regjering, dernest få støtte fra enten Venstre og KrF sammen, eller fra et av disse partiene. Problemet er at de sakene som er symbolsk viktige for FrP, har en motsatt klang hos KrF og Venstre. Partiene ligger på hver sin ytterkant av den politiske skalaen på for eksempel innvandringspolitikk, integrasjonspolitikk, asylpolitikk (utkrystallisert med asylbarna), alkoholpolitikk og internasjonal solidaritet. De skiller seg ikke bare på poltikk, men også på retorikk. Bare legg merke til hvordan politikerne fra FrP og KrF snakker. Dette begrenser FrPs handlingsrom. De kan ikke regjere uten at KrF og Venstre gir dem støtte, og de kan ikke få støtte fra disse partiene på FrP sine kjernesaker. Dette frustrerer.

De politiske tyngdelovene er i ferd med å gjelde
Denne situasjonen er vanskelig for KrF og Venstre også. De har ikke likt bråket rundt for eksempel asylbarna. Også de har måtet betale prisen for dette, men FrP betaler en mye større pris. Velgerne krever resultater, og mediene godter seg over fella FrP er havnet i.

I tillegg opplever sentrale politikere i FrP en maktesløshet når de hver gang må forhandle med KrF og Venstre. Erkjennelse av at politikken har sine begrensinger, har sakte, men sikkert gått opp for politikerne i FrP. Dette har bygd opp en frustrasjon som toppet med Per Sandbergs kraftsalve mot KrF denne uken. Var det gjennomtenkt? Tja. Var dette utspillet klarert i partiledelsen? Ikke nødvendigvis, men virkelighetsforståelsen og irritasjonen mot KrF og Venstre er neppe begrenset kun til Per Sandberg.

Siv Jensen sitter med svarte per
Per Sandberg er en dreven politiker. Han vet hva han gjør, men selv drevne politikere gjør feil. Denne gangen har han tråkket adskillig i salaten. Han har gjort KrF forbanna. Tillitsvalgtapparatet i KrF er indignert, og det med rette. Sentralledelsen i KrF må ta innover seg og målbære dette sinnet. Dette gjør ikke samarbeidsklimaet mellom KrF og FrP, og i neste omgang mellom KrF og regjeringspartiene, lettere og bedre. Sandberg har satt sin egen leder i en pinlig situasjon hvor hun har måtte beklage hans utspill. Nå er det en kalkulert risiko som Siv Jensen alltid har tatt i og med Sandbergs rolle har vært som «sinnataggen» i partiet. Han skulle brøle. Han skulle snakke fra leveren. Han skulle si det selv ikke Siv Jensen kunne si. Likevel er det surt for en partileder å beklage så tydelig som Jensen har måttet gjøre. Dette redusere hennes politiske kraft innad i regjeringen og overfor KrF og Venstre.




Faller regjeringen?
Svaret på dette spørsmålet må være et klart nei. Til det er det investert altfor mye prestisje i prosjektet fra både Høyre og FrP, men også fra KrF og Venstre. Også her gjelder poltikkens tyngdelover med full kraft inn. Ingen av de fire partiene er tjent med at Høyre-FrP-regjeringen faller. Faller regjeringen, står Arbeiderpartiet parat til å ta over på timen. Dette vil stemple FrP som styrings-udyktige. Partiet har brukt 40 år på å overbevise velgerne, og andre partier, til at de kan styre. Faller regjeringen, vil de måtte bruke 40 nye år til at de vil få tillit igjen. Høyre vil heller ikke la prosjektet gå i grus. De har vært garantister for at FrP er et styringsdyktig parti. Faller regjeringen, vil Høyre måtte stå ansvarlig for en dårlig dømmekraft - og kaoset som vil oppstå på borgerlig side. I tillegg vil de miste makten i minst denne og antageligvis i neste stortingsperiode. Venstre har vært høye og mørke for et borgerlig flertall. Arrogansen i Venstre, møtt med arroganse i Arbeiderpartiet, vil frata partiet all innflytelse som de tross alt har i nåværende situasjonen. Alle i dette samarbeidet er derfor tjent med at regjeringen består til valget i 2017.

Akhtar Chaudhry, tidligere stortingsrepresentant

Takk, Hajrah!

 

Hajrah er det arabiske/muslimske navnet til profeten Abrahams kone. Hun som ble etterlatt i ørkenen sammen med sitt lille barn. Abraham er stamfaren til både muslimer og jøder. Det var en mektig tilfeldighet at nettopp en Hajrah stod for å lage «fredens ring»rundt Abrahams barn som er truet i Europa i dag.




«Jeg heter Hajrah. Jeg er 17 år gammel. Jeg er en muslim», lød det fra denne svært bestemte unge damen. «Det er ikke en markering for å beklage. Det er for å vise at vi står sammen med dere», sa hun i det hun stod rett utenfor synagogen i Oslo.




Nettopp der ligger hennes kraft. Hun beklaget ikke. Hun tok ikke ansvar for det som skjedde i Brussel, Paris og København. Hvordan kunne hun? Ingen, andre enn gjerningspersoner, kan ta ansvar for terror og drap på uskyldige mennesker. Men vi kan, og må, ta ansvar for fellesskapet. For fremtiden, og for tiden vi lever i. Det gjorde Hajrah i dag. Hun gav flere hundre andre anledning til å gjøre det samme. Tusenvis som ikke stod foran synagogen var enige med henne.




Omtrent 1400 mennesker samlet seg i Bergstien i Oslo. Gaten var fylt av mennesker med alle farger og fra alle tro. Ringen som ungdommen kalte «fredens ring» stod muslimsk ungdom selv for. Det var vakkert. Det var symbolsk. Det var ikke til å ta feil av. Det var historisk. Unge mennesker født og oppvokst i Norge, oppfostret i muslimsk tro, tok steget og viste solidaritet med jøder. De viste at de ikke vil bli tatt til inntekt for hat, terror og drap mot jøder i Europa. Ingen kan håne eller drepe jøder i deres navn. Herfra kan ingen «påberope» å drive med hat og vold mot jøder i muslimenes navn.

Forstanderen i Det mosaiske trossamfunn, Ervik Kohn, svarte med takknemlighet og håp. Bergstien var fylt med kjærlighet og håpets lys. Alt ligger til rette for å bygge videre på følelser og handlinger som utspilte seg i Bergstien i Oslo i dag. Norske muslimer er takknemlige for steget ungdommen tok.

Dette føyer seg i rekken av initiativ muslimsk ungdom har tatt i den siste tiden for å markere norske muslimer ståsted i vanskelig og viktige saker. 25. august i fjor stod Faten Mehdi al-Husseini i bresjen for en demonstrasjon mot Profetens Ummah og ISILs groteske fremmarsj i Midt Østen.

Norske muslimer har så langt manglet stemmer som behersker det norske språket, kan forstå mediene og er i stand til å initiere og delta i den offentlige debatten. De religiøse miljøene har manglet evne til å kommunisere med storsamfunnet. De muslimene som har gått, og gjort det bra, i den politiske sfæren har forståelig nok ikke kunne gi de religiøse følelsene en stemme. Den tiden er over. Vi kommer til å høre fra muslimsk ungdom i fremtiden.

Akhtar Chaudhry, tidligere stortingsrepresentant

Muslimsk ungdom tar ansvar

I dag skal muslimsk ungdom vise sin solidaritet med jødene ved å lage en ring rundt synagogen i Oslo. Meg bekjent er det første gang i vår moderne historie en slik inter-religiøs markering arrangeres av ungdommen selv. Ingen har bedt disse ungdommene å ta initiativ til å vise sin solidaritet for en gruppe mennesker som i det siste har blitt utpekt som terrormål og hatobjekt. De har imidlertid selv innsett at de er nødt for å gjøre noe fordi deres jevnaldrende prøver å stemple dem som intolerante, voldsforherligende og jødehatere. Dette lover bra!

 

Allerede i 2011 ble synagogen i Oslo angrepet. Personer med muslimsk bakgrunn tok ansvar for skytingen, meldte Nettavsien.no. I senere tid har jøder og jødiske mål blitt angrepet i Brussel, Paris, og sist i København. I alle disse angrepene var muslimsk ungdom på et eller annet vis involvert. Det begynner å bli et mønster hvor ungdom med muslimsk bakgrunn viser voldelig hat mot jøder.

Mange ungdommer 

Muslimsk ungdom kunne ikke sitte stille å se på at voldelige elementer som deler deres tro bruke sin felles religiøst identitet til å begå volds- og terrorhandlinger mot jøder. Når noen fra din egen gruppe gjør noe så grusomt som å begå terrorhandlinger mot medmennesker i ditt navn, må man faktisk tre frem og vise sin avsky mot det. Å vise det ved å slå ring rundt en synagoge er kraftfullt, symboltungt og vakkert.

Jeg er redd at dette ikke kommer til å sette en endelig stopper for hat og voldshandlinger mot jødene i Europa. Slikt tar tid, men de som har begått slike behandlinger, eller eventuelt vil begå i fremtiden, kan ikke lenger påberope å representere all muslimsk ungdom sin støtte i sine avskyelige handlinger. Den støtten har de ikke. Tvert i mot viser muslimsk ungdom at de aktivt tar avstand fra vold og hat mot medmennesker av annen tro og livssyn.

Akhtar Chaudhry, tidligere stortingsrepresentant

Tiden krever tillit blant muslimer og jøder i Europa

Igjen er ytringsfriheten og det jødiske trossamfunnet blitt angrepet i Europa. Skadeomfanget er lagt mindre enn i Paris - heldigvis - men symbolkraften gjør at effekten er det samme som i Paris for noen uker siden. Uten å vite hva folk inne i «kruttønde»  diskuterte, skjøt gjerningsmannen flere ti-talls skudd mot huset. Dette er den mest treffsikre definisjonen av angrep på ytringsfriheten.

Etter noen timer går gjerningsmannen til angrep på en synagoge. Alt tyder på at gjerningsmannen hadde muslimsk tro. Ikke rart at mange vil si at dette er islam mot Vesten eller muslimer mot jødene. Da er det godt å ha en justisminister som klarer å holde hodet kaldt. «Jeg oppfatter ikke (at dette har noe med islam å gjøre), jeg oppfatter at disse er ekstremister som har et forkvaklet syn på religion som de benytter for å ramme uskyldige mennesker», sa justisministeren på Dagsrevyen i kveld. Statsministeren Erna Solberg sa på Dagsrevyen at «hvis dette bildet fester seg at det er en krig mellom islam og Vesten, har terroristene vunnet». Jeg kan ikke være mer enig med justisministeren og statsministeren. Mange vil likevel prøve å klistre denne ugjerningen på muslimene. Dette kan vi ikke la dem lykkes i.

Jøder har en helt spesiell historie i Europa. Det må en særskilt innlevelsesevne til å ta innover seg den smerten de ble påført i 1930- og 1940-tallet. At jødiske liv og symbolhus er blitt angrepet i Europa i det siste, vekker onde minner. Det sender en kraftig fryktbølge. Vi må alle ta dette på alvor.

Muslimer og jøder har et skjebnefellesskap i Europa. Begge er utsatt for hat, mobbing og trakassering. Ytterliggående grupper utpeker dem begge som syndebukker. Internt finnes det enkeltpersoner i begge grupper som mener at den andre gruppen er roten til alt ondskap i verden. Dette kan vi ikke akseptere. Vi er begge minoriteter. Vi har et skjebnefellesskap. Vi må stå sammen mot enkeltpersoner og enkeltmiljøer i våre egne rekker som ønsker å sette oss opp mot hverandre, samtidig mot den ytre fienden som ønsker oss vekk fra jordens overflate. Jeg er glad for at det er god kontakt mellom den jødiske og muslimske ledelsen i Norge. Tilliten kan alltid bli bedre, men at en respektfull dialog er tilstede er betryggende. Jeg er redd denne tilliten og dialogen kan være nødvendig i nær fremtid. Vi kan dessverre ikke utelukke at lignende hendelser som i Paris og København kan skje Norge.

Akhtar Chaudhry, tidligere stortingsrepresentant

Flere enn Vesten må definere ytringsfrihetens grenser

Det finnes ingenting som heter «absolutt ytringsfrihet». I beste fall er det mangel på kunnskap, i verste fall absolutt arroganse når samfunnstopper fortsetter med å si at ytringsfriheten er absolutt.

 

Gjeldende norsk lov
En hel rekke ytringer er gjort straffbare i den norske straffelovens § 135 a, den såkalte «rasismeparagrafen». «Jarle Synnevåg ble ilagt en bot på 10 000 kroner av påtalemakten, som fant en rekke utsagn presentert på intenettforum i årene før 2002, var egnet til å forhåne og skape ringeakt for personer tilhørende islam», skriver Hans Morten Haugen, dr.jur., førsteamanuensis Diakonhjemmet Høgskole, i sin artikkel i Aftenposten 09.02.2009. Stavanger Aftenblad meddelte den 19.01.2012 at en 21 år gammel mann ble dømt til 45 dagers fengselsstraff og kr. 10 000 i bot for brudd på rasismeparagrafen. Altså ble ytringer straffet etter norsk lov. Mullah Krekar har sonet to år og ti måneder for å ha truet daværende stortingsrepresentant Erna Solberg og to andre personer med kurdisk bakgrunn. Igjen var det ytringer, og ikke handlinger, som ble funnet straffbare. De som likevel, og fortsatt, mener, og roper høyt, om at ytringsfriheten er ubegrenset, bør sette seg ordentlig i loven. Særlig gjelder det stortingsrepresentanter, fordi de er lovgivere og det forventes et særdeles høyt kunnskaps- og presisjonsnivå fra norske lovgivere. Det samme gjelder journalister, skribenter, forfattere og statsråder.

Pågående kamp om ytringsfrihetsgrenser i Europa
Ytringsfrihet har aldri vært en fast eller endelig vedtatt størrelse, hverken i Norge, Europa eller andre steder i verden. Denne erkjennelsen må komme snarest mulig frem i Norge og i Europa. I forbindelse med ny straffelov ville den rødgrønne regjeringen i 2008 fjerne blasfemiparagrafen. Da ble det en voldsom debatt i Norge. Frp, Høyre og Krf ville beholde blasfemiparagrafen.

Vebjørn Selbekk har villet beholde og senere fjernet blasfemiparagrafen. Slik fortsetter det norske samfunnet kampen om stadig å definere og utvide ytringsfrihetens grenser.

I Danmark var det så sent som i 2012 et klart flertall for en blasfemiparagraf i dansk lov, mens mange har villet avskaffe den.

Flere må med
Når Vesten fortsetter å hevde, og tviholder på, at ytringsfriheten er absolutt og ubegrenset, detter resten av verden av lasset. Vesten er ikke verden. Verden består av langt flere enn de som bor i Vesten. Vesten har ikke monopol på å bestemme om ytringsfrihetens grenser for evig og alltid er definert, eller kreve at Vesten alene skal bestemme hvor disse grensene skal gå.

Det er legitimt å kjempe for å forsvare ytringsfrihetens grenser slik de ligger i Europa i dag, men det er lurt å tilkjenne resten av verden rett til å være med på å definere hvor grensene skal gå. Vi trenger ikke nødvendigvis å bli enige med de som er uenig med oss, men ved å innrømme dem retten til å være en legitim aktør, på samme nivå som oss, vil vi få flere til å stå på samme side. Ved stadig, og feilaktig, hevde at ytringsfriheten er ubegrenset, stenger man milliarder av mennesker utenfor debattarenaen. Dette gjør noe med mennesker. «Når vi nektes å definere ytringsfrihetens rammer, hvorfor skal vi da forsvare de dere har fastlagt?»

Det er svært få som vil bruke vold for å definere og forsvare ytringsfrihets grenser slik de ser det, men kun ved å nekte flere milliarder mennesker å være med på å diskutere hvor ytringsfrihetens grenser i vår moderne verden bør gå, skyver vi sistnevnte gruppen fra oss som alliansepartnere. De støtter selvsagt ikke voldsbruken, slik som i Paris. Tvert i mot blir de sinte på de som bruker vold i islams navn, men samtidig oppgitte over Vesten som ikke ønsker å snakke med dem, men heller forteller dem hva som forventes av dem.

 

For å isolere og bekjempe de få menneskene som legitimerer vold for å begrense ytringsfriheten slik vi kjenner den i Vesten, må vi åpne en dialog med andre som beboer vår klode. Mennesker forsvarer verdier de selv har vært med på å utvikle og definere med livet som innsats. Men da må vi akseptere dem som likeverdige partnere i verden heller enn å fortelle dem at vi har definert ytringsfrihetens grenser for evig og alltid. Basta!

Akhtar Chaudhry, tidligere stortingsrepresentant

Når jeg har noe på hjertet!

Som et aktivt og samfunnsengasjert menneske har jeg alltid noe på hjertet. Det er alltid noe jeg vil forandre, utvikle eller være med på. Jeg liker å skrive, slik får jeg utvikle meg selv, dele mine tanker med andre og få tilbakemeldinger. På denne bloggen skal jeg dele mine tanker fremover.

På denne bloggen skal jeg dele mine tanker som privatperson, selvsagt som den offentlige personen jeg er, og av og til som tillitsvalgt i SV. Dersom jeg ikke gjør det helt klart at innlegget er skrevet som SV-tillitsvalgt, kan ikke SV lastes for tankene presentert det.

Jeg jobber som seniorrådgiver ved Politihøgskolen. Heller ikke PHS kan kobles til mine tanker, med mindre jeg eksplisitt skriver som ansatt ved PHS.

Jeg er ikke noe teknisk menneske, så bære med meg mens jeg utvikler denne bloggen, rent teknisk.