hits

februar 2018

Fra vondt til verre i asylpolitikken!

Ikke bare at denne regjeringen skal f vr generasjon nordmenn til g i historiebkene som den generasjon som s navlebeskuende og selvopptatt at vi sa nei til de som banket p vr dr og bad om beskyttelse, og heller behandlet srbare mennesker med forakt, men n har denne regjeringen brutt en eldgammel tradisjon, nemlig kirkeasylet.

Cry for Liberty
Licensed from: Bambara / yayimages.com

I dag ble en afghansk familie hentet ut av kirkeasyl p Fitjar, meldte lokalavisen Stord24. En sjokkert leder i kirkesamfunnet, Nytt Liv Sunnhordland, forteller til lokalavisen at dette var en dramatisk aksjon. Politiet stilte med tre politibiler i tillegg til en ambulanse. Dei knuste vindene, og det var reine kommandoraidet. Dette er stikk i strid med reglene for kirkeasyl. Frank Hvik er skuffet.

Kirkeasyl er en eldgammel tradisjon, helt fra antikken hvor greske templer fungerte som et trygt sted for de som var forfulgte og fredlse. Denne tradisjonen adopterte Kirken og har blitt respektert gjennom tidene. Det er en del av Kirkens humanistiske arv. Myndighetene har alltid respektert kirkeasylet. Det har fungert som en ndventil, ogs for myndighetene. Et lite pusterom hvor maktpolitiske og humanistiske hensyn har mttes, og funnet en lsning som ingen av partene mente var den beste, men alle kunne leve med den. Kirken og myndighetene hjalp hverandre ut av en knipe, og medmennesker fikk beskyttelse.   

Det er et prinsipielt og alvorlig brudd med den humanistiske tradisjonen nr regjeringen n endrer denne praksisen. Det er enda mer fortvilende at dette skjer under Venstres vakt. Venstre skulle liksom omvende FrP i regjering til et mer humanistisk parti.  

Ordfreren p Fitjar, som hrer til regjeringspartiet Hyre, er opprrt over hendelsen og sier at det er med vantro, jeg hrer hva som har skjedd. Jeg trodde dette var en godkjent mte en kunne kjenne seg relativt trygg p, sier ordfreren til lokalavisen. Kan Hyre og Venstre fortelle henne, og oss alle andre, hva som har skjedd?

Akhtar Chaudhry

Nestleder Hordaland SV,
Stord, 23.02.2018

Takk for tillit og ansvar!

Sndag den 11. februar ble jeg valgt som politisk nestleder i Hordaland SV. Det er en tillit jeg tar imot med ydmyket og respekt. Jeg tolker denne tilliten som en anerkjennelse av min lange politiske innsats for SV og landet, og et nske om at jeg skal bidra med min erfaring fra Oslo, stlandet og rikspolitikken.

Nettopp her vil ogs min strste utfordring ligge. For hva vet en stlending om Vestlandets styrker og utfordringer? Jeg kommer fra Oslo hvor hele tte sykehus ligger tett i tett. Ambulansen spr hvilket sykehus du vil bli fraktet til. I mitt nye fylke kan det g flere timer fr du ankommer nrmeste sykehus, og turen kan omfatte bde en drosje, ferje og et helikopter. Her gr debatten og kampen om lokalsykehusene, og nrheten til helsetilbudet og tryggheten hver dag.

Sammen med Gina Barstad, leder og Marianne Shle organisatorisk nestleder

P stlandet visste jeg knapt om oppdrettsnringen, men p Vestlandet dreier dt seg om verdiskapning, arbeidsplassene, men ogs havforurensingen som oppdrettsnringen str for.  rsmtet som gav meg tillit som nestleder vedtok ogs at primrt br det satsast p lukka anlegg til havs, men der anlegga er landbaserte m ein ta ekstra omsyn til natur og milj og at ...grunnrentebeskatning g skal gjelde oppdrettsnringa. Dette er spennende politiske temaer som gir meg en flott mulighet til lre mer om en viktig nring i vrt land, og vr landsdel, og om hvordan vi kan legge til rette for verdiskapningen samtidig med at forurensningen stanses.

Oslo SV hadde en gang et ml om en trikk hvert femte minutt. Vi fikk det til. I dag gr en trikk hvert femte minutt i byen. T-banen gr to ganger i kvarteret p Furuset. Her p Vestlandet gr ferjen hvert 45. minutt, p de mest trafikkerte rutene, og kan bli avlyst med kort varsel. Du kan miste en kreftbehandling p Haukeland, et beskt til din gamle far som bor p et sykehjem eller en ferie til Roma. Hvordan kan vi legge til rette for at livet gr rundt p Vestlandet, og at sentralmyndighetene i Oslo forstr utforingene vre? Dette gleder jeg meg til ta fatt p.

Jeg brenner fortsatt for et samfunn fritt og diskriminering basert p etnisitet og kjnn. Fortsatt fr kvinner 85 prosent av manns-lnna for samme jobb, og fortsatt blir innvandrerne og flyktningene utsatt for diskriminering og rasisme. Fortsatt er f kvinner og nesten ingen innvandrere i styrerommene og i lederstoler. Jeg har sett rundt meg og finner ikke en enste rdmann eller kommunalsjef med minoritetsbakgrunn p Vestlandet. For at innvandrerne og flyktningene skal bli rekruttert, m de som skal rekruttere ha samme bakgrunn. S enkelt er det. Hordaland SV er brennende opptatt av denne samfunnsutfordringen, og jeg gleder meg til sette temaet p dagsorden.

Akhtar Chaudhry
nestleder Hordaland SV

En ny rdgrnn regjering i 2021!

Venstre har gtt inn i den bleste regjeringen noen sinne. De borgerlige er i ferd med forene seg. Sett fra de borgerliges side, er det langt bedre ha tre borgerlige partier p innsiden enn to p utsiden av regjeringsfoldet. Langt flere kamper vil n p den borgerlige siden foreg bak lukkede drer. Brket og styen vil bli mindre. Fra statsministerens side er dette en lenge etterlengtet scenariet. Hun vil n presentere regjeringen, men ogs den borgerlige siden, mer samlet, komponert, styringsdyktige og ensrettet.

KrF vil n komme under press. Der hvor de hadde Venstre som sin partner i forrige stortingsperiode og gjorde en felles opposisjon mot Hyre og FrP, vil KrF n st alene mot Hyre, FrP og Venstre som vil komme med en felles, ferdigforhandlet politikk til KrF. Dt vil svekke KrFs forhandlingsrom, selv om tilsynelatende kar KRF strre makt som et vippeparti.

Summen av dette er at den borgerlige siden vil ha bedre muligheter for gjennomfre en borgerlig politikk. Dette vil styrke de borgerlige hos velgerne. Stabilitet og forutsigbarhet er en etterlengtet vare i politikken.  

Hva betyr alt det for oss p venstresiden i norsk politikk?

Foran valget i 2005 hadde de rdgrnne partiene jobbet systematisk i lengre tid for definere og markere en felles politikk. Det ble jobbet p Stortinget for identifisere, utvikle og markere felles politikk. SV, AP og Sp koordinerte sine fraksjoner i alle komiteer p Stortinget. Det ble aktivt jobbet for fremheve felles politikk i form av felles merknader og avstemninger.

Det var samtaler mellom tillitsvalgte fra alle de rdgrnne partiene p flere plan. Man jobbet aktivt for bygge og fremme tillit p tvers av partiene.

rene mellom 2013 og 2017 brukte SV, AP og Sp ?gjenfinne? seg selv etter tte r i den rdgrnne regjeringen. SV brukte forrige stortingsperiode til rendyrke sin politiske profil og spisse politikken, samtidig gikk vi til valg med et lfte om gi landet en rdgrnt regjering.  AP har brukt forrige periode til flrte med sentrumspartiene og holde en armlengdes avstand til partiene p venstresiden. Vi i SV hadde, og har, respekt for det. AP skal selv bestemme over sin politikk og veivalg. Resultatet er imidlertid at venstresiden tapte valget til tross for at bde SV og Sp gjorde bedre valg enn i 2013 og at Rdt kapret et mandat p Stortinget. Hva gjr vi n?

Det er p tide at vi brster stvet av den strategien og entusiasmen vi hadde foran valget i 2005. Et klart ml m defineres: En rdgrnn regjering i 2021. Jobben starter n, og frste milepl er kommunevalget i 2019. Det m vre et ml for venstresiden at vi beholder makten i Troms, Trondheim og Oslo, og at i Bergen finner vi oss sammen igjen. Hvis SV, AP og Sp skal vinne valget i 2021 sammen, m vi ha samme konstellasjon i storbyene. Dette vil styrke fellesskapet, den indre troen i alle partier p at vi kan vinne valget i 2021, og det vil sende et klart og tydelig budskap til velgeren. Denne stortingsperioden m aktivt brukes til utpeke viktige politikkomrder hvor SV, AP og Sp er enige. Troppene m samles og enigheten og politikken m formidles til velgeren.

Vi fikk en glimt av denne strategien da de rdgrnne partiene hadde en felles front mot regjeringen da Stortinget debatterte den utvidete bl-bl-regjeringens regjeringsplattform onsdag den 31.01.18. Da valgte de rdgrnne partiene fremme felles forsag, hadde en sammenfallende retorikk mot regjeringen og til og med lot vre ta replikker mot hverandre. Dette minte meg om dagene og mnedene fr vi valget i 2005.

Styrking av arbeidernes rettigheter og kampen mot sosial dumping, f likestillingspolitikken p sporet igjen, en styrket kamp for klima og milj og et varmere og inkluderende samfunn for minoritetene og innvandrerne skriker etter en ny regjering. Jobben starter n!

Innlegget stod i Klassekampen 02.02.18

Akhtar Chaudhry

Stord, 02. februar 2018