hits

mars 2016

Flagget på halv stang, men det vil smelle igjen!

En klippe norskpakistanere, noen få etniske nordmenn og utenriksministeren viste sin solidaritet med ofrene for terrorangrepet i Pakistan i går foran den pakistanske ambassaden i Oslo i kveld. Minnemarkeringen var enkel, preget av sorg og samhold. Slike markeringer er blitt holdt og vil bli holdt flere steder i Pakistan og utenfor Pakistan i løpet av de kommende dagene. Sosiale medier er smekkfulle av fordømmelse av angrepet som tok livet av over 70 mennesker, de fleste av dem kvinner og barn og kristne. 



Det smerter å si, men jeg er redd at det vil smelle igjen i Pakistan - og utenfor Pakistan. Flere sivile liv vil gå tapt. Hatet sitter dypt, og den får næring hele tiden. Det dreier seg ikke lenger om personer som bærer hat, men holdninger og meninger som legitimerer dette hatet uten at meningsbærerne vet det selv.


I over 30 år har mektige grupper preket hat mot minoriteter. Det startet med Ahmadiyya-muslimer, men ingen er spart lenger. Sjiamuslimer, whabier, kristne, liberale stemmer - alle er utsatt. Toleransen for annerledes tenkende er som om fordampet. Fanatismen har tatt kveletak på Pakistan. Denne fanatismen gir næring til ekstreme grupper som i ytterste konsekvens er villig til å ta liv. Da pakistanske myndigheter henrettet en straffedømt fanatiker for noen uker siden for å drept en guvernør som tok til ordet for å ende blasfemiloven i Pakistan, fant hundretusener å fordømme myndighetene og forherlige drapsmannen. Også i Oslo demonstrert norskpakistanere mot henrettelsen. Ikke nok med det. Det meldes at imamen som stod i bresjen for støttemarkering til denne drapsmannen har også deltatt i en minnemarkering for drapsmannen i Pakistan. Dette viser hvilke holdninger som finnes i samfunnet og hvor dypt de sitter. Jeg forventer at styret i den angjeldende moské tar affæren.

De pakistanske myndighetene bekjemper faktisk ekstremistene. Hæren er satt imot ekstremistene. Det sies at over 60000 mennesker er blitt drept i denne kampen. Problemet bare at de gjør tilnærmet ingenting for å endre holdningene i de brede samfunnslag. De er både redde inkompetente. Rett under nesen på myndigheten utstedes fatwaer (se bildet med tekst) hvor selvmordsangrep erklæres tillatt i islam.



Fatwa utsetdet i Pakistan hvor selvmordsangrepet i Lahore forsvares

Konsekvenser er at nye generasjoner læres opp til å hate de de ikke er enige med. Det finnes ikke et eneste teselskap hvor noen ikke rakkes ned på. Det kan være de andre grenene innen islam, India, USA, jødene, kvinnesaksaktivister, menneskerettighetaktivister, Vesten generelt eller gud vet hva. Det tas ikke udelt avstand fra hat og vold.

Uten at Pakistan erkjenner at hatet har forgiftet brede samfunnslag og at enhver pakistaner har ansvar for at samfunnet tar et lite steg i riktig retning, vil det ikke hjelpe å holde minnemarkeringer etter terrorangrep. Det vil fortsette å smelle. Dessverre.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 28.03.16

Vi er i krig

Denne gangen er det Brussel som er rammet. Over 40 mennesker meldes drept. Langt flere er skadd. Livsviktig samfunnsinfrastruktur slik som flyplass og t-bane er rammet og lammet. Ikke bares Brussel og Belgia, men hele Europa er i høyspenning. Vi er ikke lenger sjokkerte, det var vi da Paris ble rammet for et år siden og i høst. Krigen som lenge har blitt varslet er her. Ingen by, ingen flyplass, ingen T-banestasjon over hele Europa er sikker lenger. Politiet i Norge er i ferd med å bevæpne seg, og det har vi full forståelse for. Nordmenn og Europeere er redde og engstelige.


 

Vi må ikke la oss skremme
Denne redselen må tas på alvor. Terroren må bekjempes, da må staten ta i bruk alle lovlige maktmidler i bruk, men parallelt med dette må vi huske at terroristene må ikke lykkes i å skremme oss. Det å skremme oss er et av hovedmålene til terroristene. Vi må ikke la oss skremmes vekk fra våre gater, flyplasser, T-banestasjoner, museer og parker. Det er vi som eier dem, og det er vi som skal hevede vår rett til å ferdes der når vi vil. Å la oss skremme vil være ensbetydende med å gi fra oss noe av den demokratiske kapitalen: Retten til å ferdes fritt der vi vil når vi vil. Det er demokratiet de som angriper oss vil knekke. Vi må gjøre oss klare for at denne krigen vil vare lenge. Kanskje 20, 30 år til. Vi kan ikke være redde i en hel generasjon.


 

Forebygging er nøkkelen
Terroren må også forebygges. Denne krigen kan vi ikke vinne med skuddsikre vester og automatvåpen, alene. Konfliktens bakgrunn og årsaker må forstås. Dersom også denne gangen er det ekstremister med islamist bakgrunn som står bak angrepene, og det er all grunn til å tro, må vi huske at ikke all propaganda fra ekstremistene vrøvl. Mye de bygger sin motstand og propaganda på er gyldig. Krigen i Afghanistan, okkupasjonen av Irak, stedfortredende krig i Syria, demontering av Libya som stat og samfunn, droneangrep i Pakistan og Jemen, vedvarende okkupasjon av Palestina med påfølgende smerte og ydmykelse av palestinerne er noe av det ekstremistene bygger sin propaganda på. Midlene de har valgt for å søke oppmerksomhet og rettferdighet på er avskyelige og må fordømmes på det sterkeste. Men bakgrunnen og målene må vi sette oss inn i. Det er da vi kan adressere årsakene bak rekrutteringen til ekstreme grupper. I dag trenger vi politiker som er modige, utradisjonelle, fremtidsrettet og er villige til å strekke en hånd til de vi må samarbeide med for å knekke ekstremismen. Minst av alt vi trenger er ledere som Donald Trump som vil starte en ny politisk krig mot Iran, undergrave en felles institusjon som FN og drive valgkamp på å la Israel fortsette med sin undertrykkelse på okkupert jord. Alt dette er finskrevet resept på hvordan ekstremismen kan fortsette og øke.

De som har bragt denne krigen til Europa er ikke redde for å miste liv. De bruker sin egen kropp og sitt eget liv som våpen for å drive denne krigen og å drepe flest mulige uskyldige mennesker. De er ikke redde for kuler som møter dem. Derfor er det avgjørende viktig at vi forstår deres ideologiske og politiske beveggrunn for å erklære krig mot oss. Vi må møte dem på ideologisk og politisk grunn. Det må en overordnet plan til for å demme opp for og gradvis vinne over ekstremismen og terroren. En slik plan må ha som mål å skaffe rettferdighet og frihet til grupper som fungerer som rekrutteringsbank for dagens ekstremister. Vi må søke samarbeidspartnere i land hvor ekstremismen er på fremmarsj og bygge et felles forsvarsverk mot ekstremismen. Bare slik kan vi lykkes.

Akhtar Chaudhry, SV

22.02.16 Oslo

Godt nyttår! (Men hvem bryr seg)

I dag feiret norske kurdere newroz - nyttår. Newroz feires over hele verden av mennesker med opphav i Midtøsten. Feiringen bar preg av både glede og fortvilelse. Over én million mennesker har blitt fordrevet fra sine hjem i sørøst Tyrkia, et område hvor kurdere er i majoritet. Hundrevis er drept, barn og kvinner inkludert. Mange sulter fordi portforbudet innført av tyrkiske styrker hindre folks tilgang til mat.


Den kurdiske nyttårsdagen feires i Oslos gater

Mens alle snakker om syrere som har blitt fordrevet fra sine hjem, er det øredøvende stillhet om kurdere som lider under kollektiv avstraffelse. NATO-landet Tyrkia bruker alle midler for å tie det kurdiske folk. Ingen skal snakke eller høre når kurderne lider i Tyrkia. Den gamle kampen for det kurdiske språket, den kurdiske kulturen og stolthet over de kurdiske røttene prøves bekjempet med samme brutalitet som Assad bruker mot sitt eget folk i Syria.

Delegasjonslederen i Stortingets delegasjon til OSSEs palamentarisk frosamling fordømmer Tyrkias undertrykkesle av kurderne

En hel verden er opptatt av, og protesterer mot, Assads brutalitet og brudd på menneskerettigheter. Når den sammen brutaliteten utøves mot kurdere er det ingen som bryr seg om det.

Brudd på kurdernes rettigheter har aldri vært en sak - hverken for de som bryter dem - eller verden rundt. Tvert imot har Europa vært delaktig i slakt av kurdere igjen og igjen. Da Saddam Hussein brukte kjemiske våpen mot kurderne i Halabja i 1988, var det europeiske kjemiske våpen som ble brukt. Vi holdt i tillegg kjeft og lot Saddam herje på mot kurderne fordi vi trengte en bølle mot Iran.

Som leder av Stortingets delegasjon til OSSEs parlamentarisk forsamling fremmet jeg en resolusjon hvor jeg tok til ordet for en fordømmelse av Tyrkia for brudd på kurdernes rettigheter i 2013. Resolusjonen kom aldri til hovedsesjonen. At de mindre demokratiske landene i Sentral Asia skulle la seg presse av Tyrkia for ikke å støtte resolusjonen, var langt mer forståelig for den norske delegasjonen enn sviket fra de europeiske nasjonene. En i den tyrkiske delegasjonen sa «what Kurdish issue, Mr. Chaudhry? We don?t have any Kurdish issue in Turkey». Han visste han ville få full støtte fra sine venner i Europa.

Det samme skjer i dag. Mens Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner konstaterer grove brudd på rettigheter i Tyrkia, er det øredøvende stillhet i Europa. For EU og resten av Europa er det å holde flyktningestrømmen under kontroll langt viktigere enn at én million kurdere er fordrevet fra sine hjem. Det er skammelig å være Europa i dag når vi hestehandler med tyrkerne om mennesker i nød og menneskerettigheter. Europa kjøper skam. Tyrkerne kjøper vår stillhet

Godt nyttår!

Akhtar Chaudhry, SV

Oslo 20.03.2016

Gratulerer med dagen!

Likestilling mellom menn og kvinner er ennå ikke nådd. Selv i vårt eget land, hvor likestillingskampen har vart lenge, er vi fortsatt ikke i mål. Vold mot kvinner er fortsatt et stort problem, menn eier fortsatt langt mer enn kvinner, kvinner får fortsatt mindre lønn for samme jobb sammenlignet med menn, det er fortsatt langt flere menn i lederstillinger enn kvinner. Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår før en reell likestilling mellom menn og kvinner er nådd i vårt lang. Denne kampen må vinnes, først og fremst for kvinners del, men en oppnådd likestilling mellom menn og kvinner vil også gavne likestillingskampen mellom majoriteten og minoritetene.

60 years old man and woman posing with 30 years old man and woman
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Kvinner rundt om i verden kjemper imidlertid i en langt mer brutal kamp for sine rettigheter enn vi aner. Hvert annet sekund giftes en mindreårig jente bort i verden. 1, 2, en mindreårig jente er giftet bort i dette øyeblikket. Tidlig giftemål ødelegger ikke bare en barndom, men mest sannsynlig et helt liv. Det rer brudd på grunnleggende menneskerettigheter å bli tvunget inn i et giftemål uten at jentene en gang forstår hva de er utsatt for.

Kvinner er utsatt for vold, og langt verre er at lovgiverne ofte mangler kunnskap, empati og mot til å lage lover som kan beskytte kvinner mot vold. Men der hvor de prøver møter de religiøse krefter og aktører som fortsatt lever i middelalderen. I skrivende stund pågår det en maktkamp mellom de som vil forby vold mot kvinner og voldsomme religiøse krefter i Pakistan. Det er slik at man skammer seg når en ser hvordan religiøse krefter nesten unisont kjemper en innbitt kamp for å hindre at lovgiverne kan lage lover som vi gi kvinner beskyttelse.

Pakistan er ikke det eneste land i verden hvor kvinner er annenrangs borgere, men heller et godt eksempel på at likestilling mellom menn og kvinner er langt fra vunnet.

Akhtar Chaudhry, SV

Oslo 08.03.2016

Kamp mellom liberale og fanatiske krefter i Pakistan

«Pakistanerne utenfor Pakistan er et speilbilde av den pakistanske nasjonen. De henter fortsatt inspirasjon fra Pakistan. Derfor er det viktig å se hvordan landet håndterer ekstremister og rettstasprinsippet. Det at den pakistanske staten har stått løpet ut og hevdet sin rett til å iretteføre en drapsmann og fullføre straffeprosessen er bra for den videre debatten om hvilken vei Pakistan og den pakistanske befolkningen i og utenfor landet skal velge». Dette skrev jeg i en blogg etter at Mumtaz Qadri ble henrettet i Pakistan 29.02. I går viste en del norskpakistanere at de fortsatt henter inspirasjon fra fanatiske hold. Det er meldt at rundt 120 mennesker demonstrerte foran den pakistanske ambassaden i Oslo.

Å demonstrere mot en dødsdom er ikke noe nytt. Heller ikke i Pakistan. Faktisk protesterte halve Pakistan da Pakistans daværende avsatte statsminister, Z. A. Bhutto, ble henrettet 04.04.1979. Forskjell fra den ganen og i dag er at de som protesterer mot Qadris henrettelse kjemper for å bevare enkelte deler av den pakistanske grunnloven, samtidig som de nekter å respektere andre deler av samme grunnlov og lover laget under den. De som protesterte mot Bhuttos henrettelse i 1979 protesterte mot hele styresettet og lover laget under det fordi landet ble den gang styrt av en general og en unntakslov. Blasfemiloven er faktisk etterlevning av samme general som fikk Bhutto henrettet.

Det er ikke uventet, men likevel trist, at enkelte norskpakistanere støtter en drapsdømt for å ha drept en politiker hvis eneste «forbrytelse» var at han tok til ordet for å revurdere en lov som utvilsomt har delt nasjonen og som utvilsomt har blitt misbrukt mot både muslimer og ikke-muslimer i Pakistan. Etter snart 50 år i Norge burde pakistaner forstått hvordan et demokrati fungere og hvilke friheter og rettigheter som ligger i demokratiet. Det er trist å oppleve at folk som nyter godt av ytringsfriheten i Norge, demonstrer for en som tok livet av en pakistaner som brukte sin ytringsfrihet.

Fanatiske krefter i Pakistan har tatt kveletak over Pakistan, men de kaster også lange skygger over pakistanere som bor i utlandet. Derfor er det viktig at liberale krefter sier fra at vi støtter ytringsfriheten og demokratiet - både i Pakistan og utenfor Pakistan. Det pågår en kamp mellom liberale og fanatiske krefter i Pakistan. Vi har ikke råd til at fanatismen vinner frem. 

Akhtar Chaudhry, SV

Oslo 07.03.2016

 

 

Lov og rett i Pakistan

Et delt Pakistan har tatt seg selv på alvor. Drapsmannen etter Salman Taseer, guvernøren i den folkerike pakistanske provinsen Punjab, er henrettet. Med vold kan ikke vold fordrives, men her er det mye mer som står på spill i Pakistan. Dødsstraff må absolutt avskaffes, også i Pakistan, men så lenge loven er der, er det viktig at den er lik for alle, ikke minst at Staten Pakistan hevder sin autoritet overfør krefter som har tatt kveletak på Pakistan. Det er svært viktigst at Pakistan faktisk klarer å vise at loven gjelder alle - også religiøse fanatikere. Det vil ikke løse alle Pakistans problemer, men dersom Pakistan ikke klarer å stå imot det presset fanatiske religiøse krefter byr på, vil situasjonen gå fra vondt til verre.



Protester i Pakistan etter henrettelsen av Mumtaz Qadri.

Mumtaz Qadri var en politimann og livvakt for Taseer som hadde tatt til ordet for å revurdere blasfemiloven i Pakistan. Denne loven gjør det straffbart å fornærme Profeten Muhammad og Koranen. Loven er en etterlevning av general Muhammad Zia ul Haq som dro Pakistan i en religiøst ekstrem retning voldsomt. Loven blir ofte misbrukt for å straffe landets ikke-muslimske borgere, men også muslimer blir beskyldt for å bryte loven. Konsekvenser for de som blir beskyldt, mistenkt, etterforsket eller dømt for lovbruddet er store. Mange mener at loven bør endres. Taseer var en av dem. 

Qadri likte ikke Taseers ønske om å revurdere loven. På sin vakt brukte han sitt tjenestevåpen og henrettet guvernøren. Flere andre livvakter stod og bivånet udåden uten å gjøre noe som helst for å redde guvernøren de hadde ansvar for å redde. Rett etter forbrytelsen tok sted viste også den pakistanske nasjonen at den var splittet på midten. Voldsomme og mektige krefter mente at Qadri burde ikke blitt siktet eller dømt i en rettsal. Tvert i ot betegnet de han som en helt. Folk med lite utdanning, lite kjennskap prinsipper som likhet for loven og ubegrensede religiøse kjensler strømmet ut i gatene. For dem var ikke mulig å se at Qadri ble straffeforfulgt. «Han forsvarte bare religionen og Profetens ære». Ikke at det er akseptabelt, men det var langt mer forståelig enn at advokater kom ut i gatene. Mange advokater tilbød sine tjenester gratis for å forsvare Qadri i retten. Advokatene kastet blomster på Qadri da han kom til retten. Det var absurde sener å se. Alle som har respekt for lov og rett gråt i sitt stille sinn. Advokatforeningen i Islamabad har meldt sin protest når Qadri nå er henrettet.

Religiøse ledere har hele veien krevd at Qadri måtte løslates. De har nå varslet protester mot henrettelsen som er faktisk sanksjonert av landets høyesterett.

Det har vært en frykt for at staten Pakistan ville knele for vold og ekstremisme. Altfor mange fryktet at rettsapparatet ikke ville være i stand til å stå imot det voldsomme presset fra ekstremt hold. Så stor er presset at presidentens familie ble fløyet ut av sitt hjem og til presidentpalasset for å unngå eventuelle represalier fra ekstremister når henrettelsen skulle blir offentlig kjent i morges.

Pakistanerne utenfor Pakistan er et speilbilde av den pakistanske nasjonen. De henter fortsatt inspirasjon fra Pakistan. Derfor er det viktig å se hvordan landet håndterer ekstremister og rettstasprinsippet. Det at den pakistanske staten har stått løpet ut og hevdet sin rett til å iretteføre en drapsmann og fullføre straffeprosessen er bra for den videre debatten om hvilken vei Pakistan og den pakistanske befolkningen i og utenfor landet skal velge.

Akhtar Chaudhry, SV

Oslo 01.03.2016