hits

mars 2016

Flagget p halv stang, men det vil smelle igjen!

En klippe norskpakistanere, noen f etniske nordmenn og utenriksministeren viste sin solidaritet med ofrene for terrorangrepet i Pakistan i gr foran den pakistanske ambassaden i Oslo i kveld. Minnemarkeringen var enkel, preget av sorg og samhold. Slike markeringer er blitt holdt og vil bli holdt flere steder i Pakistan og utenfor Pakistan i lpet av de kommende dagene. Sosiale medier er smekkfulle av fordmmelse av angrepet som tok livet av over 70 mennesker, de fleste av dem kvinner og barn og kristne. 



Det smerter si, men jeg er redd at det vil smelle igjen i Pakistan - og utenfor Pakistan. Flere sivile liv vil g tapt. Hatet sitter dypt, og den fr nring hele tiden. Det dreier seg ikke lenger om personer som brer hat, men holdninger og meninger som legitimerer dette hatet uten at meningsbrerne vet det selv.


I over 30 r har mektige grupper preket hat mot minoriteter. Det startet med Ahmadiyya-muslimer, men ingen er spart lenger. Sjiamuslimer, whabier, kristne, liberale stemmer - alle er utsatt. Toleransen for annerledes tenkende er som om fordampet. Fanatismen har tatt kveletak p Pakistan. Denne fanatismen gir nring til ekstreme grupper som i ytterste konsekvens er villig til ta liv. Da pakistanske myndigheter henrettet en straffedmt fanatiker for noen uker siden for drept en guvernr som tok til ordet for ende blasfemiloven i Pakistan, fant hundretusener fordmme myndighetene og forherlige drapsmannen. Ogs i Oslo demonstrert norskpakistanere mot henrettelsen. Ikke nok med det. Det meldes at imamen som stod i bresjen for stttemarkering til denne drapsmannen har ogs deltatt i en minnemarkering for drapsmannen i Pakistan. Dette viser hvilke holdninger som finnes i samfunnet og hvor dypt de sitter. Jeg forventer at styret i den angjeldende mosk tar affren.

De pakistanske myndighetene bekjemper faktisk ekstremistene. Hren er satt imot ekstremistene. Det sies at over 60000 mennesker er blitt drept i denne kampen. Problemet bare at de gjr tilnrmet ingenting for endre holdningene i de brede samfunnslag. De er bde redde inkompetente. Rett under nesen p myndigheten utstedes fatwaer (se bildet med tekst) hvor selvmordsangrep erklres tillatt i islam.



Fatwa utsetdet i Pakistan hvor selvmordsangrepet i Lahore forsvares

Konsekvenser er at nye generasjoner lres opp til hate de de ikke er enige med. Det finnes ikke et eneste teselskap hvor noen ikke rakkes ned p. Det kan vre de andre grenene innen islam, India, USA, jdene, kvinnesaksaktivister, menneskerettighetaktivister, Vesten generelt eller gud vet hva. Det tas ikke udelt avstand fra hat og vold.

Uten at Pakistan erkjenner at hatet har forgiftet brede samfunnslag og at enhver pakistaner har ansvar for at samfunnet tar et lite steg i riktig retning, vil det ikke hjelpe holde minnemarkeringer etter terrorangrep. Det vil fortsette smelle. Dessverre.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 28.03.16

Vi er i krig

Denne gangen er det Brussel som er rammet. Over 40 mennesker meldes drept. Langt flere er skadd. Livsviktig samfunnsinfrastruktur slik som flyplass og t-bane er rammet og lammet. Ikke bares Brussel og Belgia, men hele Europa er i hyspenning. Vi er ikke lenger sjokkerte, det var vi da Paris ble rammet for et r siden og i hst. Krigen som lenge har blitt varslet er her. Ingen by, ingen flyplass, ingen T-banestasjon over hele Europa er sikker lenger. Politiet i Norge er i ferd med bevpne seg, og det har vi full forstelse for. Nordmenn og Europeere er redde og engstelige.


 

Vi m ikke la oss skremme
Denne redselen m tas p alvor. Terroren m bekjempes, da m staten ta i bruk alle lovlige maktmidler i bruk, men parallelt med dette m vi huske at terroristene m ikke lykkes i skremme oss. Det skremme oss er et av hovedmlene til terroristene. Vi m ikke la oss skremmes vekk fra vre gater, flyplasser, T-banestasjoner, museer og parker. Det er vi som eier dem, og det er vi som skal hevede vr rett til ferdes der nr vi vil. la oss skremme vil vre ensbetydende med gi fra oss noe av den demokratiske kapitalen: Retten til ferdes fritt der vi vil nr vi vil. Det er demokratiet de som angriper oss vil knekke. Vi m gjre oss klare for at denne krigen vil vare lenge. Kanskje 20, 30 r til. Vi kan ikke vre redde i en hel generasjon.


 

Forebygging er nkkelen
Terroren m ogs forebygges. Denne krigen kan vi ikke vinne med skuddsikre vester og automatvpen, alene. Konfliktens bakgrunn og rsaker m forsts. Dersom ogs denne gangen er det ekstremister med islamist bakgrunn som str bak angrepene, og det er all grunn til tro, m vi huske at ikke all propaganda fra ekstremistene vrvl. Mye de bygger sin motstand og propaganda p er gyldig. Krigen i Afghanistan, okkupasjonen av Irak, stedfortredende krig i Syria, demontering av Libya som stat og samfunn, droneangrep i Pakistan og Jemen, vedvarende okkupasjon av Palestina med pflgende smerte og ydmykelse av palestinerne er noe av det ekstremistene bygger sin propaganda p. Midlene de har valgt for ske oppmerksomhet og rettferdighet p er avskyelige og m fordmmes p det sterkeste. Men bakgrunnen og mlene m vi sette oss inn i. Det er da vi kan adressere rsakene bak rekrutteringen til ekstreme grupper. I dag trenger vi politiker som er modige, utradisjonelle, fremtidsrettet og er villige til strekke en hnd til de vi m samarbeide med for knekke ekstremismen. Minst av alt vi trenger er ledere som Donald Trump som vil starte en ny politisk krig mot Iran, undergrave en felles institusjon som FN og drive valgkamp p la Israel fortsette med sin undertrykkelse p okkupert jord. Alt dette er finskrevet resept p hvordan ekstremismen kan fortsette og ke.

De som har bragt denne krigen til Europa er ikke redde for miste liv. De bruker sin egen kropp og sitt eget liv som vpen for drive denne krigen og drepe flest mulige uskyldige mennesker. De er ikke redde for kuler som mter dem. Derfor er det avgjrende viktig at vi forstr deres ideologiske og politiske beveggrunn for erklre krig mot oss. Vi m mte dem p ideologisk og politisk grunn. Det m en overordnet plan til for demme opp for og gradvis vinne over ekstremismen og terroren. En slik plan m ha som ml skaffe rettferdighet og frihet til grupper som fungerer som rekrutteringsbank for dagens ekstremister. Vi m ske samarbeidspartnere i land hvor ekstremismen er p fremmarsj og bygge et felles forsvarsverk mot ekstremismen. Bare slik kan vi lykkes.

Akhtar Chaudhry, SV

22.02.16 Oslo

Godt nyttr! (Men hvem bryr seg)

I dag feiret norske kurdere newroz - nyttr. Newroz feires over hele verden av mennesker med opphav i Midtsten. Feiringen bar preg av bde glede og fortvilelse. Over n million mennesker har blitt fordrevet fra sine hjem i srst Tyrkia, et omrde hvor kurdere er i majoritet. Hundrevis er drept, barn og kvinner inkludert. Mange sulter fordi portforbudet innfrt av tyrkiske styrker hindre folks tilgang til mat.


Den kurdiske nyttrsdagen feires i Oslos gater

Mens alle snakker om syrere som har blitt fordrevet fra sine hjem, er det redvende stillhet om kurdere som lider under kollektiv avstraffelse. NATO-landet Tyrkia bruker alle midler for tie det kurdiske folk. Ingen skal snakke eller hre nr kurderne lider i Tyrkia. Den gamle kampen for det kurdiske sprket, den kurdiske kulturen og stolthet over de kurdiske rttene prves bekjempet med samme brutalitet som Assad bruker mot sitt eget folk i Syria.

Delegasjonslederen i Stortingets delegasjon til OSSEs palamentarisk frosamling fordmmer Tyrkias undertrykkesle av kurderne

En hel verden er opptatt av, og protesterer mot, Assads brutalitet og brudd p menneskerettigheter. Nr den sammen brutaliteten utves mot kurdere er det ingen som bryr seg om det.

Brudd p kurdernes rettigheter har aldri vrt en sak - hverken for de som bryter dem - eller verden rundt. Tvert imot har Europa vrt delaktig i slakt av kurdere igjen og igjen. Da Saddam Hussein brukte kjemiske vpen mot kurderne i Halabja i 1988, var det europeiske kjemiske vpen som ble brukt. Vi holdt i tillegg kjeft og lot Saddam herje p mot kurderne fordi vi trengte en blle mot Iran.

Som leder av Stortingets delegasjon til OSSEs parlamentarisk forsamling fremmet jeg en resolusjon hvor jeg tok til ordet for en fordmmelse av Tyrkia for brudd p kurdernes rettigheter i 2013. Resolusjonen kom aldri til hovedsesjonen. At de mindre demokratiske landene i Sentral Asia skulle la seg presse av Tyrkia for ikke sttte resolusjonen, var langt mer forstelig for den norske delegasjonen enn sviket fra de europeiske nasjonene. En i den tyrkiske delegasjonen sa what Kurdish issue, Mr. Chaudhry? We don?t have any Kurdish issue in Turkey. Han visste han ville f full sttte fra sine venner i Europa.

Det samme skjer i dag. Mens Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner konstaterer grove brudd p rettigheter i Tyrkia, er det redvende stillhet i Europa. For EU og resten av Europa er det holde flyktningestrmmen under kontroll langt viktigere enn at n million kurdere er fordrevet fra sine hjem. Det er skammelig vre Europa i dag nr vi hestehandler med tyrkerne om mennesker i nd og menneskerettigheter. Europa kjper skam. Tyrkerne kjper vr stillhet

Godt nyttr!

Akhtar Chaudhry, SV

Oslo 20.03.2016

Gratulerer med dagen!

Likestilling mellom menn og kvinner er enn ikke ndd. Selv i vrt eget land, hvor likestillingskampen har vart lenge, er vi fortsatt ikke i ml. Vold mot kvinner er fortsatt et stort problem, menn eier fortsatt langt mer enn kvinner, kvinner fr fortsatt mindre lnn for samme jobb sammenlignet med menn, det er fortsatt langt flere menn i lederstillinger enn kvinner. Det er fortsatt mye arbeid som gjenstr fr en reell likestilling mellom menn og kvinner er ndd i vrt lang. Denne kampen m vinnes, frst og fremst for kvinners del, men en oppndd likestilling mellom menn og kvinner vil ogs gavne likestillingskampen mellom majoriteten og minoritetene.

60 years old man and woman posing with 30 years old man and woman
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Kvinner rundt om i verden kjemper imidlertid i en langt mer brutal kamp for sine rettigheter enn vi aner. Hvert annet sekund giftes en mindrerig jente bort i verden. 1, 2, en mindrerig jente er giftet bort i dette yeblikket. Tidlig gifteml delegger ikke bare en barndom, men mest sannsynlig et helt liv. Det rer brudd p grunnleggende menneskerettigheter bli tvunget inn i et gifteml uten at jentene en gang forstr hva de er utsatt for.

Kvinner er utsatt for vold, og langt verre er at lovgiverne ofte mangler kunnskap, empati og mot til lage lover som kan beskytte kvinner mot vold. Men der hvor de prver mter de religise krefter og aktrer som fortsatt lever i middelalderen. I skrivende stund pgr det en maktkamp mellom de som vil forby vold mot kvinner og voldsomme religise krefter i Pakistan. Det er slik at man skammer seg nr en ser hvordan religise krefter nesten unisont kjemper en innbitt kamp for hindre at lovgiverne kan lage lover som vi gi kvinner beskyttelse.

Pakistan er ikke det eneste land i verden hvor kvinner er annenrangs borgere, men heller et godt eksempel p at likestilling mellom menn og kvinner er langt fra vunnet.

Akhtar Chaudhry, SV

Oslo 08.03.2016

Kamp mellom liberale og fanatiske krefter i Pakistan

Pakistanerne utenfor Pakistan er et speilbilde av den pakistanske nasjonen. De henter fortsatt inspirasjon fra Pakistan. Derfor er det viktig se hvordan landet hndterer ekstremister og rettstasprinsippet. Det at den pakistanske staten har sttt lpet ut og hevdet sin rett til irettefre en drapsmann og fullfre straffeprosessen er bra for den videre debatten om hvilken vei Pakistan og den pakistanske befolkningen i og utenfor landet skal velge. Dette skrev jeg i en blogg etter at Mumtaz Qadri ble henrettet i Pakistan 29.02. I gr viste en del norskpakistanere at de fortsatt henter inspirasjon fra fanatiske hold. Det er meldt at rundt 120 mennesker demonstrerte foran den pakistanske ambassaden i Oslo.

demonstrere mot en ddsdom er ikke noe nytt. Heller ikke i Pakistan. Faktisk protesterte halve Pakistan da Pakistans davrende avsatte statsminister, Z. A. Bhutto, ble henrettet 04.04.1979. Forskjell fra den ganen og i dag er at de som protesterer mot Qadris henrettelse kjemper for bevare enkelte deler av den pakistanske grunnloven, samtidig som de nekter respektere andre deler av samme grunnlov og lover laget under den. De som protesterte mot Bhuttos henrettelse i 1979 protesterte mot hele styresettet og lover laget under det fordi landet ble den gang styrt av en general og en unntakslov. Blasfemiloven er faktisk etterlevning av samme general som fikk Bhutto henrettet.

Det er ikke uventet, men likevel trist, at enkelte norskpakistanere sttter en drapsdmt for ha drept en politiker hvis eneste forbrytelse var at han tok til ordet for revurdere en lov som utvilsomt har delt nasjonen og som utvilsomt har blitt misbrukt mot bde muslimer og ikke-muslimer i Pakistan. Etter snart 50 r i Norge burde pakistaner forsttt hvordan et demokrati fungere og hvilke friheter og rettigheter som ligger i demokratiet. Det er trist oppleve at folk som nyter godt av ytringsfriheten i Norge, demonstrer for en som tok livet av en pakistaner som brukte sin ytringsfrihet.

Fanatiske krefter i Pakistan har tatt kveletak over Pakistan, men de kaster ogs lange skygger over pakistanere som bor i utlandet. Derfor er det viktig at liberale krefter sier fra at vi sttter ytringsfriheten og demokratiet - bde i Pakistan og utenfor Pakistan. Det pgr en kamp mellom liberale og fanatiske krefter i Pakistan. Vi har ikke rd til at fanatismen vinner frem. 

Akhtar Chaudhry, SV

Oslo 07.03.2016

 

 

Lov og rett i Pakistan

Et delt Pakistan har tatt seg selv p alvor. Drapsmannen etter Salman Taseer, guvernren i den folkerike pakistanske provinsen Punjab, er henrettet. Med vold kan ikke vold fordrives, men her er det mye mer som str p spill i Pakistan. Ddsstraff m absolutt avskaffes, ogs i Pakistan, men s lenge loven er der, er det viktig at den er lik for alle, ikke minst at Staten Pakistan hevder sin autoritet overfr krefter som har tatt kveletak p Pakistan. Det er svrt viktigst at Pakistan faktisk klarer vise at loven gjelder alle - ogs religise fanatikere. Det vil ikke lse alle Pakistans problemer, men dersom Pakistan ikke klarer st imot det presset fanatiske religise krefter byr p, vil situasjonen g fra vondt til verre.



Protester i Pakistan etter henrettelsen av Mumtaz Qadri.

Mumtaz Qadri var en politimann og livvakt for Taseer som hadde tatt til ordet for revurdere blasfemiloven i Pakistan. Denne loven gjr det straffbart fornrme Profeten Muhammad og Koranen. Loven er en etterlevning av general Muhammad Zia ul Haq som dro Pakistan i en religist ekstrem retning voldsomt. Loven blir ofte misbrukt for straffe landets ikke-muslimske borgere, men ogs muslimer blir beskyldt for bryte loven. Konsekvenser for de som blir beskyldt, mistenkt, etterforsket eller dmt for lovbruddet er store. Mange mener at loven br endres. Taseer var en av dem. 

Qadri likte ikke Taseers nske om revurdere loven. P sin vakt brukte han sitt tjenestevpen og henrettet guvernren. Flere andre livvakter stod og bivnet udden uten gjre noe som helst for redde guvernren de hadde ansvar for redde. Rett etter forbrytelsen tok sted viste ogs den pakistanske nasjonen at den var splittet p midten. Voldsomme og mektige krefter mente at Qadri burde ikke blitt siktet eller dmt i en rettsal. Tvert i ot betegnet de han som en helt. Folk med lite utdanning, lite kjennskap prinsipper som likhet for loven og ubegrensede religise kjensler strmmet ut i gatene. For dem var ikke mulig se at Qadri ble straffeforfulgt. Han forsvarte bare religionen og Profetens re. Ikke at det er akseptabelt, men det var langt mer forstelig enn at advokater kom ut i gatene. Mange advokater tilbd sine tjenester gratis for forsvare Qadri i retten. Advokatene kastet blomster p Qadri da han kom til retten. Det var absurde sener se. Alle som har respekt for lov og rett grt i sitt stille sinn. Advokatforeningen i Islamabad har meldt sin protest nr Qadri n er henrettet.

Religise ledere har hele veien krevd at Qadri mtte lslates. De har n varslet protester mot henrettelsen som er faktisk sanksjonert av landets hyesterett.

Det har vrt en frykt for at staten Pakistan ville knele for vold og ekstremisme. Altfor mange fryktet at rettsapparatet ikke ville vre i stand til st imot det voldsomme presset fra ekstremt hold. S stor er presset at presidentens familie ble flyet ut av sitt hjem og til presidentpalasset for unng eventuelle represalier fra ekstremister nr henrettelsen skulle blir offentlig kjent i morges.

Pakistanerne utenfor Pakistan er et speilbilde av den pakistanske nasjonen. De henter fortsatt inspirasjon fra Pakistan. Derfor er det viktig se hvordan landet hndterer ekstremister og rettstasprinsippet. Det at den pakistanske staten har sttt lpet ut og hevdet sin rett til irettefre en drapsmann og fullfre straffeprosessen er bra for den videre debatten om hvilken vei Pakistan og den pakistanske befolkningen i og utenfor landet skal velge.

Akhtar Chaudhry, SV

Oslo 01.03.2016