hits

april 2016

Godt å være dømt

Den norske stat er dømt for brudd på menneskerettigheter. Det er vanskelig for oss å forstå og fordøye dette slaget i magen. Det er vi - staten Norge og folket - som er den fornærmede part, ikke terroristen. Han drepte 77 mennesker! Han tok liv og livsglede fra ufattelig mange mennesker. Mennesker vil leve med skader han påførte dem i mange, mange år fremover. Det er vi som skal pleie våre sår, ikke terroristen som skal anklage oss for brudd på hans menneskerettigheter. Er det mulig?
 




Men det er mulig. Han saksøkte oss, og vi er dømt. Vi er dømt av oss selv. Våre egne domstoler har dømt oss. Ingen utenfra. Vi har ikke overholdt vårt eget løfte om at alle, selv de mest avskyelige av oss, har grunnleggende rettigheter som vi skal respektere. Uansett.

Det vanskeligste for nasjoner og stater er å ha selvinnsikt nok. Makta er per definisjon god. «Den begår ikke feil, den gjør ikke urett». Det er dette domstolene er satt til å kryssjekke. Og det er kun de beste nasjonene som gir sitt eget rettssystem lover og frihet nok til å kunne bli dømt selv. Det gjør de i trygg forvissning om at staten aldri vil bryte borgernes rettigheter og derfor heller ikke vil bli dømt for det. Men så skjer det likevel. Det skjedde i går. Det viser for det første at vi har bestått prøven. Vi har lover som gir alle mennesker grunnleggende rettigheter som er ukrenkelige. Dernest viser det at vi har et rettssystem som er selvstendig og rakrygget nok til å dømme staten. Samtidig viser dommen at vi må bli enda bedre. Det er nemlig ingen øvre grense for hvor sivilisert en nasjon kan bli. Det er der vi har fått en smekk på fingrene. Har vi evne til å snu dette, slik at det blir en inspirasjonskilde for oss til å bli enda bedre?

Akhtar Chaudhry

Oslo 21.04.2016

Vi lar oss ikke lure av en imam

"Jeg burde ikke ha vært der og involvert meg i politikk", sa imam Nemat Ali Shah i sin pressekonferanse i dag. Han beklaget. "Dersom jeg har blitt tolket feil ved å delta", sa han. Likevel beholder han jobben i Nord-Europas største muslimske menighet. 




Styret tar "langt avstand" fra at imamens har vist støtte til en drapsmann, men i dag har de full tillit til han. Både imamen og styret tror at tilskuerne til dette absurde teateret er dumme. Det er vi ikke. Vi lar oss ikke lure hverken av imamen eller styret. 

Mumtaz Qadri var ikke en person. Han var en ideologi som går ut på å ta livet av dem som tar til ordet for å bevege Pakistan vekk fra intoleranse, vold og religiøs fanatisme, og mot et moderne demokrati. Denne ideologien har tatt kvelertak på Pakistan og pakistanerne rundt om i verden. De som gjentatte ganger deltar i arrangementer eller demonstrasjoner for å hedre Qadri, støtter denne avskyelige ideologien. Basta! Vi lar oss ikke lure, heller ikke vil vi stoppe vår kamp for å bekjempe denne ideologien.

Akhtar Chaudhry

Oslo 15.04.16

Les også hva den pakistanske ambassadøren sier om saken.

Friskt fra en ambassadør

Den pakistanske ambassadøren til Norge er en frisk pust i den offentlige norske debatten som har klare grener til hva som rører på seg utenfor Norges grenser. Hun vil overvåke moskeene, tar klar og tydelig avstand fra tvangsekteskap og ekstrem sosial kontroll, fordømmer holdninger som støtter udemokratiske krefter, formaner norsk-pakistanerne til å bli mer opptatt av det som skjer i Norge enn det som skjer i Pakistan og berømmer den norske velferdsstaten. Det er ikke tradisjon for at ambassadører, særlig de pakistanske, deltar i den offentlige norske debatten. Denne damen, har jeg en viss mistanke om, kommer vi å til høre mer fra i debatten. Jeg ser frem til det.



Riffat Massod, den pakistanske ambassadøren til Norge

Overvåke moskeene
I følge Aftenposten vil hun overvåke moskeene. Ambassadør Masood snakker ikke norsk. Jeg vet derfor ikke hvilket ord hun har brukt i sin samtale med Aftenposten, og i hvilket språk, som Aftenposten har oversatt til overvåkning. Likevel er det interessant at ambassadøren tar til ordet for et så sterkt fokus på moskemiljøene. Vi må huske at ambassadøren kommer fra et land hvor moskeene og madrassene har dessverre vært arnested for udemokratiske holdninger, verdier og profiler gjennom de siste 30 år. Pakistan har våknet og ser nå hva fravær av fokuset på hva som skjer i moskeene og madrassene har avlet frem. Ambassadøren bør derfor tas på alvor når hun vil ha et skjerpet fokus mot moskeene. Vi må imidlertid huske at vi i Norge overvåker ikke noen, moskeene eller ikke moskeer, uten en konkret mistanke om noe lovstridig.

Forsvar av ytringsfrihet
Ambassadør Masood tar tydelig avstand fra terror og drap på mennesker som kun bruker sin ytringsfrihet. Hun legger ikke fingrene imellom og tar et kraftig oppgjør med imam Nemat Ali Shah som har klistret seg til Mumtaz Qadri som ble henrettet for å ha drept Salman Taseer. Jeg er redd imam Nemat Ali Shah kommer til å overleve denne runden også, men da er det viktig at ambassadøren tydelig fordømmer ideologien Shah står for.

Tvangsekteskap
I en tale til norsk-pakistanerne forleden, ytret hun en meget sterkt forundring over at tvangsekteskap fortsatt forekommer i den norsk-pakistanske gruppen i Norge. Hennes utgangspunkt var ikke til å misforstå: Legge dette ondet fra dere. Kom dere videre. Gi ungdommer mulighet til å leve egne, frie liv. En slik ambassadør er gull verd for oss. Vi kjemper en beinhard kamp mot tvangsekteskap som dessverre har kommet med oss fra vårt gamle hjemland. Selv i 2016 har vi en spesialutsending til Islamabad med mandat og oppdrag å forebygge tvangsekteskap. Norsk-pakistanerne i Norge har godt av å høre en ambassadør fra sitt gamle hjemland som forteller dem at tvangsekteskap er brudd på både pakistansk og norsk lov.

Overfør gode verdier til Pakistan
Det er ikke første gang en pakistansk ambassadør sier at norsk-pakistanerne bør bli mer opptatt av Norge enn Pakistan. Det er likevel et budskap som ikke kan gjentas ofte nok. Det viktigste budskapet jeg leser ambassadøren kommer med, er at Norsk-pakistanerne bør bidra til at deres erfaring med å leve i et åpent, fungerende og solid demokrati blir overført til Pakistan. Norsk-pakistanerne bør absolutt bli enda mer opptatt av Pakistan, men da med dét som mål å bidra til at Pakistan blir et tolerant, pluralistisk og sekulært demokrati.

Akhtar Chaudhry

Oslo 14.04.16

En Stortings-president i utakt med tiden

Med tillit og innflytelse følger ansvar. Er du så heldig at du har et samlet Stortings tillit til å bli utpekt som den fremste tillitsvalgt i Stortinget ? nemlig stortingspresident ? ja, da må du følge nøye med. Stortingspresidenten Olemic Thommessen har brutt reglene som sier at dersom en stortingsrepresentant eier aksjer verdt mer enn kr. 90 000 må de oppgis i et register Stortinget selv har opprettet. Denne plikten har ikke Thommessen overholt. Dette er et dårlig eksempel til etterfølgelse for andre stortingsrepresentanter.



Ikke nok med det, når forslaget om å endre denne nedre grensen på kr. 90 000 fremmes fjernet, finner Thommessen det nødvendig å markere sin kraftige motstand mot det. Jeg har vært selv medlem av presidentskapet. Jeg vet hvordan det tenkes og reflekteres der. Det er det mest konservative organet i Stortinget. Det skal de være også. De skal holde tradisjonene i hevd og passe på at tomme følelser og ikke-gjennomtenkte ideer og forslag ikke tar overtaket på huset. De skal være våkne i timen. Men i denne iveren klarer enkelte medlemmer av presidentskapet ikke se at de har også et ansvar for å holde Stortinget til enhver tid i takt med tiden og faktisk se fremover og modernisere det. Enkelte ganger må de vekkes til dét også.

Det var rett og slett skuffende å høre stortingspresidenten i dagens politisk kvarter i NRK da han markerte sterk motstand mot et forslag fra SV om at den nedre grensen på kr 90 000 for å registrere aksjeeierskap for stortingsrepresentantene fjernes. Det kledde rett og slett ikke Stortingspresidenten, for ikke å snakke om den enkle logikken: Hvorfor skal grensen ligge på kr. 90 000 og ikke på kr. 15 000, eller på kr. 0 som SV foreslo?  

 

Akhtar Chaudhry, SV

Oslo 12.04.16

Når det er godt å ha tatt feil

Etter massedrap på 72 mennesker i et selvmordsangrep i Lahore Pakistan, for en uke tilbake, skrev jeg en blogg hvor jeg prøvde å forklare en del av årsakene til denne type barbariske angrep på sivile i Pakistan. I bloggen brukte jeg et bilde av en fatwa (en religiøs-juridisk betenkning innen islam) utstedt av Jamia Binoria, Karachi, Pakistan. I fatwaen rettferdiggjøres dette og denne type selvmordsangrep. Senere har Jamia Binoria, Karachi, Pakistan dementer denne fatwaen og hevder at dokumentet var forfalsket. La meg si det sånn: Ingenting er mer gledelig at en anerkjent institusjon i Pakistan mener at fatwaen som rettferdiggjør selvmordsangrep ikke er ekte og at de ikke har utstedt denne.

Jeg fikk kopien av fatwaen fra sikre kilder som jeg har grunn til ha full tillit til. At de også har blitt lurt, kan vi ikke utelukke. Jeg er uansett lei meg for å ha brukt et dokument som kan vise seg å være falsk. Når jeg siker kan vise seg å være falsk så er det fordi det er et problem i Pakistan at dersom en uttalelse får kritikk, trekker både personer og institusjoner fra sine egne uttalelser. De skylder da på feiltolkning, forfalskning osv. Det kan være tilfellet denne gangen også. Likevel er det viktig å si at innholdet i min blogg står jeg ved. Denne fatwaen, falsk eller ekte, svekker ikke min analyse av situasjonen.

Det som imidlertid hadde vært fint var at i dementiet tok Jamia Binoria, Karachi, Pakistan klar og tydelig avstand fra selvmordsangrep. Slik jeg leser dementiet kommer ikke det tydelig frem. Det hadde ikke kostet denne svært så kompetente institusjonen å bruke anledningen til å veilede muslimer som blir usikre i denne type spørsmål klar og tydelig. Jeg har derfor sendt samme spørsmål som den opprinnelige fatwaen tok stilling til og bedt Jamia Binoria, Karachi, Pakistan å svare «Hva sier shariaen om selvmordsangrep, og var angrepet i Lahore den 27. mars tillat (i islam)».

Jeg venter i spenning.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 03.04.16