hits

mai 2016

...men hva om VG hadde rett?

I gr fortalte VG at Oslo tingrett hadde innvilget en tiltalt bnnepause. Avisen skrev under overskriften terrortiltalt (23) fr bnnepauser i retten at hver dag under rettssaken mot den terrortiltalte Syria-fareren (23) fra Oslo tar retten vel 15 minutters pause - slik at 23-ringen fr be til Allah. En slik bnnepause, sanksjonert av en domstol, ville vrt totalt uakseptabelt. Heldigvis viste det seg at VG-saken var uten rot i virkeligheten. Det er jeg bde lei meg for og glad for. Oslo tingrett har korrigert VG i en sak p sine hjemmesider. Jeg hper at VG beklager mten de presenterte saken p for sine lesere.

Jeg skrev en blogg i gr hvor jeg, under forutsetning og inntrykk av at saken hadde rot i virkeligheten, markerte min motstand til at retten skulle ta en pause for at en tiltalt skulle kunne be. Prinsipielt str jeg ved mitt standpunkt. Det er dessverre en lei tendens til at mange muslimer i Norge, og ellers i verden, tror at flere og synlige bnner, strre hijab eller kjortler, lange skjegg, tykke bnnesnor osv. er tegn og bevis for sin sterke tro. Denne tendensen blir forsterket for hver dag som gr. Det ytre er blitt nrmeste viktigere enn den indre spiritualiteten og utvikling av de verdiene som islam nsker at et menneske br ha.

nsker mindre religise symboler og handlinger i det offentlige rom
Dette er en tendens som p den ene siden deler muslimer i to: De som ber tre ganger er bedre muslimer enn de som ber to ganger, hun som gr med hijab er en bedre muslim enn henne som ikke brer hijab osv. P den andre siden vekker det undvendig irritasjon bde blant muslimer som ikke tror p denne type ytre proklamasjon av religion, og blant ikke-muslimer. Langt verre er at muslimer er i ferd med g i en tunnel hvor viktige ting blir mindre og mindre i fokus.

Jeg er en av dem som ikke nsker denne tendensen styrket i Norge, srlig i regi av det offentlige. Jeg har kjempet for rett til bre hijab helt siden unge Ambreen Parvez ble sendt hjem fra A-mbler i Oslo fordi arbeidsgiveren ikke ville at hun skulle bre hijab p jobben. Jeg mener fortsatt at muslimske jenter skal kunne bre hijab dersom de nsker det, og muslimske menn skal kunne g i s lange kjortler de vil, men jeg forbeholder meg retten til mene at vi er ferd med miste retningen og bruker krefter p langt mindre viktige ting enn vi burde brukt dem p.

Vi m samtidig forst at de vestlige samfunnene vi er en del av, har gtt gjennom en utvikling og transformasjon hvor religion og tro, og forfektelse av tro, gradvis har blitt privatisert. Utfrelse av religise ritualer og handlinger i det offentlige rom er lite nskelig og religise symboler er nedtonet. Dette gjelder ikke en bestemt religion, men religion som sdan. I et slikt samfunnet oppleves det unaturlig at flere og flere muslimer krever bnnerop, bnnepauser, halal mat osv. og det generer undvendig irritasjon blant majoriteten. Det siste skal man se bort fra, dersom saken er viktig. En skal ikke vike sine rettigheter og krav, bare fordi noen blir irritert, men man m veie tungt hva som er viktig kjempe for i en et samfunn hvor vi utgjr en minoritet og har strre kamper kjempe enn bnnero og halal mat.

Bekymret for utviklingen
Som muslim er jeg srs bekymret for at andre skal definere min tro og hvor mye muslim jeg er, eventuelt ikke er. Jeg vil ikke f et samfunn hvor andre skal definere hvordan jeg skal g kledd, leve, spise eller opptre. Jeg har sett og studert samfunn hvor alminnelige muslimer ikke tok kampen jeg, og mange med meg, n tar, da konservative krefter begynte tilegne seg definisjonsmakt der. Resultatet er at ytringsfriheten, frihet til leve slik en selv nsker, retten til velge en religion, eller velge den vekk, eller religis retning er forsvunnet. Raushet og takhyde er erstattet med vold mot annerledestenkende. Lover, systemer, institusjoner og holdninger er blitt nesten uutholdelige for frittenkende mennesker. Et slikt samfunn vil ikke jeg ha i Norge eller Europa. Et slikt samfunn begynner alltid i det sm og ender opp der hvor, for eksempel, Bangladesh eller Pakistan har havnet.  I disse samfunnene blir en Malala Yousufzai skutt kun fordi hun ville at jenter skal kunne g p skole og kreve sine rettigheter. I disse samfunnene blir bloggere, lrer og journalister drept p hylys dag fordi de velger leve annerledes eller kjemper for andres rett til leve annerledes.

Hva om VG hadde rett?
Jeg takker for tilbakemeldinger p min blogg i gr. Mange har ppekt at VG hadde presentert saken feil, men hva om VG hadde rett? Vi har opplevd at imamer har nektet muslimer fire bursdager og jul. Vi har ogs sett at skoler og barnehager har misforsttt totalt og ikke ville feire tradisjonell jul i en misforsttt respekt for nye kulturer. S hva om det faktisk ble bedt om en bnnepause i denne pgende rettsaken, og den faktisk ble innvilget? Ville man da vrt enig med meg og tilkjennegitt denne enigheten hyt og tydelig?

Akhtar Chaudhry

Oslo, 19.05.2016

En misforsttt domstol?

Oslo tingrett skal ha innfridd et nske fra en tiltalt om en bnnepause mens rettsaken pgr, i flge VG. Dersom det stemmer er det en fin gest fra rettstaten Norge, men kan sende skadeligere signaler enn dommeren kan ha sett for seg.

I muslimske land, slik som Saudi Arabia, stoppes alt liv rundt bnnetider. Folk fr mulighet til be. Mange vil mene at de blir tvunget til det. Samtidig pner islam for at en bnn kan utsettes, selv om det be i tide er sterkt nskelig. Norge er ikke en muslimsk stat. Derfor er det verken ndvendig, naturlig eller riktig legge til rette for at folk ber mens rettsmter pgr.



Ved pne for en slik pause kan dommere sende et feil signal. En slik avgjrelse kan danne en presedens. Avgjrelsen vil bli opplevd som et nederlag for de av oss som kjemper en motbakkekamp for at det pne og offentlige rommet skal holdes fritt for religion og religise ritualer. I tillegg er det feil at domstolenes og politiets tilmlte ressurser skal brukes p at folk skal kunne be, noe som anses for vre en hyst privat og frivillig sak.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 18.05.2016

Gratulerer med dagen

Gratulerer med dagen, det norske folk. Vr stolt over det vi har klart skape sammen: Demokratiet, likheten og likestillingen, solidaritetstanken, velferdsstaten og rettsstaten. La oss ta godt vare disse verdiene og gjerne dele dem med andre. Det vil vre vrt bidrag til en bedre verden.



 

Akhtar Chaudhry

Kvinnherad, 17.mai, 2016