hits

juli 2015

Hvor lenge skal hevn og vold herje?

Enda en mann tilknyttet en mosk er utsatt for vold. Han er styreleder i samme mosk hvis imam ble angrerepet i fjor. Politiet mener at volden er ikke tilfeldig. De kobler disse to voldsepisodene sammen.



Det er ikke en hvilken som helst mosk, men heller Nord Europas strste mosk. Moskeen har spilt en sentral rolle som medspiller og partner for viktige offentlige instanser i tidsaktuelle samfunnsdebatter, slik som forebygging av radikalisering, tvangsekteskap osv. Nr statsrder, politiet, Kirken, eller det offentlige Norge sker kontakt mot det organiserte muslimske fellesskapet i Norge og Oslo, er det gjerne denne moskeen som oppskes slik davrende utenriksminister Jonas Gahr Stre gjorde i august 2007.

Samtidig har moskeen vrt en arena for konflikt og krangel i mer enn 30 r. Allerede p 1980-tallet ble tilhrerne delt i minst to grupper. De beskyldte hverandre for misbruk av moskeen midler. Slssing og krangel forekom ofte. Politiet ble involvert, og saken endte opp i retten. Det er ingen teologisk uenighet som ligger bak konfliktene.

Angrepet p imam Nemat Ali Shah i fjor og styreleder Ghulam Sarwar en uke siden er en forlengelse av denne triste historien. Det er gjerne nye personer og allianser, men konflikten og kulturen er den samme. Det er bekymringsfullt all den tid muslimer i Norge str overfor store samfunnsutfordringer.

Fravr av kompromiss
Et vedvarende og stort problem i de muslimske miljene er fravr av kompromissking. Her skal man vinne eller tape alt. Hevn str sentralt. Dette er en tradisjon som har hindret utvikling i mange muslimske land. Denne tradisjonen har muslimene tatt med seg til Norge. Det skuffende er at selv 50 rs botid i et samfunn som har gtt vekk fra hevn og heller brukt kompromissets kunst til utvikle samfunnet, ikke ser ut til pvirke enkelte, men innflytelsesrike, aktrer i de muslimske miljene. Vi slser kreftene p konflikter som kunne blitt lst, ikke enkelt, men likevel, med gi og ta etter samtaler eller ved hjelp av rettsinstanser. Etter snart 50 t i Norge br muslimer forst at konfliktlsning i et moderne rettssamfunn br skje ved hjelp av samtaler og innenfor lovens rammer, og ikke med vold.

Arv til neste generasjon
Fortsatt konflikt pvirker ikke bare vr evne til lse de store samtidsutfordringer, men det viser ogs hvordan morgensdagens generasjoner oppdras med tanke p konfliktlsningsmekanismer. Hevn og indrejustis viderefres som konfliktlsningsmekanismer. Alt eller ingenting kan ikke overleveres til nestegnerasjonen som konfliktlsningsmekanisme. En fortsatt hevn og alt eller ingenting-tankegang pvirker da alle deler av livet dersom man velger den. Konflikter innad i familien, innad i trossamfunnet, p idrettsbanen, p jobben, i samfunnet generelt og i verden lses da med samme steile holdningen. Denne holdningen sender ogs signaler til storsamfunnet om hvordan vi vil leve sammen og lse eventuelle konflikter med det. Det har ikke muslimer rd til lenger.

Oslo, 23.07.15

22. juli - da vi valgte demokratiet!

Terror er skape frykt. Ikke bare i yeblikket, men gjerne for lang tid fremover. Folk skal hindres i tenke og handle fritt og slik de liker og nsker det. Politisk terror har mer enn all annen terror frykt som ml. Det var ogs Anders Behring Breiviks ml: Det norsk folk skulle endres fra vre pne, rause og internasjonale mennesker. Med drap p 77 mennesker, de fleste av dem unge, hpefulle, skulle nordmenn skremmes vekk fra det multikulturelle og internasjonale samfunnet. Dette har Breivik mislyktes i.

Det er ikke uten grunn at Breivik mislyktes i sin plan. Det norske samfunnet er solid forankret i demokratiet. Helt siden 1814, og gjerne fr det, har man funnet lsninger i fellesskapet. Kompromisser og gjensidig respekt, p tvers av politisk ststed, religis identitet og etnisk tilhrighet har dannet grunnlag for det demokratiet som vi i dag kjenner og nyter godt av. Det er lov vre uenige om det meste. Det er imidlertid ikke lov bruke vold, misbruke makt og utve terror for n sine ml. Derfor har det norske folk avvist Breiviks forsk p endre samfunnet med vold og terror.


Dette bildet, med Utya i bakgrunnen, er tatt 26. juli 2011. Helt siden terrorangrepet har folk lagt ned blomster p denne steinen. Foto: Frode Johansen (Ringerikes Blad)

Et klart tegn p Breiviks nederlag er at AUF tar Utya i bruk i dag. Breivik mislyktes i skremme unge mennesker fra vre politisk selvtenkende og fylt med nestekjrlighet og internasjonal solidaritet.

Forskjellige mter hndtere terror
P en slik dag som 22 juli skal vi vre ydmyke overfor mange land og samfunn som sliter med terror. Vi hadde historiske grunner til hndtere terroren og dagene og rene etterp, men ting skjer ikke av seg selv. Blir man rammet av terror har man klare valg: Samfunnet kan velge forbli demokratisk, humanistisk og pent, slik vi valgte gjre. Eller samfunnet kan velge bli redde og svare med massiv maktbruk, vold mot meningsmotstandere, innstramme og innsnevre demokratiske rettigheter og bruke statsmakten uhemmet. Mange land rundt omkring i verden velger det siste. Da ender det galt uansett.

Fellesskapet m vise respekt
Vi m samtidig huske at det er forskjell mellom individet og fellesskapet. Det norske felleskapet har taklet terrordden bra, men enkeltmennesker som ble rammet av terroren direkte eller indirekte sliter fortsatt. Her m fellesskapet vise respekt for de menneskelige prosessene som hvert individ m g igjennom for hndtere sin egen sorg p sin egen mte. Fellesskapet m bare stille opp med midler og raushet overfor de som ble rammet slik at de klarer hndtere og bearbeide sorgen.

Oslo, 22 juli 2015

Folkemordet i Srebrenica - Never again?

11. juli er en svart dag for Europa. Det er gtt 20 r, men for noen fles det som om det var i gr. ret er 1995. Krigen raser p Balkan. Det er alle mot alle. Serberne er p fremmarsj. Bosniske muslimer str for tur. Noen ser hvilken vei det gr. Srebrenica erklres som FNs sikre sone. Sultne, syke, trste og livredde bosniere trekker seg mot denne sikre sonen. De har n troen p at FN vil redde dem om omrdet trues. Serberne ser derimot at FN ikke har kraft eller vilje nok til stoppe dem. Verdenssamfunnet har tidligere ikke klart hverken hindre eller straffe krigsforbrytelser, folkemord eller etnisk rensing. Bare ret fr ble omlag 800000 tutsier i Rwanda massakrert. Verden s det komme, men klarte hverken forebygge eller stoppe dette i tide. Serberne vet det. Derfor har de en plan. Srebrenica faller den 11. juli 1995. Samtidig faller et jernteppe over Srebrenica.



Slik s det ut i 2008 da jeg avla et besk til minnestedet i Potacari i Srebrenica.

Menneskeslakt i srklasse
I dag vet vi at serbiske styrker begikk en bestialsk massakre i lpet av de neste dagene bak dette jernteppet. Det er n enighet om at dette var en menneskelig slakt uten sammenligning i Europa ? den strste siden holocaust.

Serberne skilte alle menn helt ned til 14 rs alder fra kvinner. Omrdet ble et slakteri. Over 8000 menn og unge gutter ble drept i lpet av n uke. Det er over 46 mennesker hver eneste time uten opphold i syv dager. De var krigsfanger og sivile ? i alle aldre.


(POTOCARI Over 6000 er gravlagt i Potocari. Amel Emric (Scanpix)

Kvinner gr selv i dag og leter retter levningene etter sine brdre, fedre, snner og ektefeller. Fortsatt oppdages nye massegraver. Fortsatt identifiseres og begraves ofrene fra 1995. I dag markeres 20-rsdagen etter massakren i Potacari i Srebrenica. 136 ofre skal gravlegges i dagens anledning. Overlevende og prrende leter etter bde levninger og rettferdighet.

Kvinner ble rammet opptil flere ganger
Kvinner betaler alltid mye hyere pris i en krig, enda det er nesten alltid menn som starter krig og konflikt. De mister sine barn, ektefeller, fedre og brdre. De mister sine forsrgere og fr svrt drlig konomi, men for menn er ikke det nok. Kvinner m brukes som et vpen i krigen. Fienden skal pfres den absolutte skammen og skylden. Da m kvinner voldtas! S skjedde i Bosnia. Mange bosniske kvinner lever i dag med sr og traumer fra krigen. Flere orket det ikke. De har tatt sitt eget liv etter overgrepene.

Folkemord?
Europa sliter selv i dag med om hva som skjedde i Srebrenica i 1995. FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia har konkludert med at det som skjedde i Srebrenica var et folkemord. Det samme har Den internasjonale domstolen i Haag.

Jeg initierte en interpellasjonsdebatt i Stortinget den 09. juni 2010 etter at jeg hadde beskt Bosnia og Srebrenica ret fr. Et av sprsmlene jeg stilte til davrende utenriksminister, Jonas Gahr Stre, som svarte interpellasjonen p vegne av den norske regjeringen, var:

Mitt sprsml til regjeringen er (derfor) om det ikke er naturlig at Norge flger Europaparlamentet og den amerikanske kongressen i erklre handlingene i Srebrenica for folkemord?

Jeg er veldig glad for svaret fra den norske regjeringen som ld slikt:

Jeg vil gjre det veldig klart at Norge hele veien har stttet og forholdt seg til Den internasjonale straffedomstol, som har gjort det klart at Serbia har forbrutt seg mot forpliktelsen til forhindre folkemord, genocid, og viser til de gjeldende konvensjoner for det. Personer er alts dmt for ha gjennomfrt folkemord. Det flger av dette at vi anerkjenner den bruken av domstolen.

Men ikke alle er enige. Denne uken nedla Russland veto mot en resolusjon i FNs Sikkerhetsrd som ville erklre det som skjedde i Srebrenica i juli 1995 som folkemord. Det er skuffende, skammelig og lite fremtidsrettet. Jeg er enig med USAs ambassadr at dette fyer seg i den delen av Sikkerhetsrdets historie som en absolutt ikke skal vre stolt av.

Siden 1995 er det funnet flere massegraver i omrdet rundt Srebrenica, og fremdeles pgr jobben med identifisere de dde. Foto av Damir Sagolj Scanpix

Historien blir brukt som rekrutteringsgrunnlag
Vi prver hele tiden forst hvordan unge muslimske menn, og noen kvinner, lar seg rekruttere til Al Qaeda, Den skalte Islamske Stat og lignende grupper som herjer rundt i verden i dag, full av hat mot Vesten. Litt av svaret ligger her. Serbernes folkemord og overgrep mot bosniske muslimer - og verdenssamfunnets manglende evne og vilje til erklre det som et folkemord og straffe de skyldige - er en viktig brikke i propagandaen og rekrutteringsstrategien. Mlet med rekrutteringen er feil. Det samme er konklusjonene som strategene i de gruppene trekker, men hendelsene gir dem gode kort p hendene: Folkemord mot muslimer, FN som svikter bde i beskyttelse, men ogs i fordmme, en verden som ikke tar ansvar, straffeprosessen er treg og svak, Vesten som ikke bryr seg!

Never again?
Ofte sier vi etter denne type hendelser: Never again! Men mener vi det? Jeg tviler litt p det. Ja, enkelte av de skyldige er blitt dmt p Balkan, men rettsprosessen svarer slett ikke omfanget av det barbariske som utfoldet seg i Srebrenica for 20 r siden. Forbrytere har fortsatt makt og innflytelse i omrdet. Den Bosniske presidenten sa etter Russlands veto i FN for tre dager siden at dette var en stor dag for Serbia.

Verden klarer hverken forebygge, stoppe eller straffe folkemord. Folkemordet i Srebrenica skjedde kun ett r etter folkemordet i Rwanda. Avstand mellom folkemordet i Halabja, Irak, og Rwanda var ikke mer enn 8 r. (I Halabja ble omtrent 5000 mennesker drept i lpet av n dag i et gassangrep, mens om lag 100000 kurdere ble drept i lpet av hele 1988). Det tok ikke flere enn 14 r etter Srebrenica-massakren at sivilbefolkningen p Sri Lanka ble utsatt for det FN har definert som brudd p Genve-konvensjonen. Mange har brukt begrepet folkemord om hendelsene, deriblant Visepresident p Stortinget Marit Nybakk (AP). FN mente at bde LTTE og regjeringen p Sri Lanka hadde blod p hendene. I mellomtiden har flere hundre tusen mennesker blitt drept i Sudan og Darfur.

S hvorfor klarer vi ikke forebygge folkemord eller slakt? Svaret er: s lenge nasjonale interesser er strre enn verdien av menneskelig liv, vil politikere la dem g foran menneskeliv. Vi kan ikke utelukke at det som skjedde i Srebrenica i 1995, kan skje igjen. Dessverre!

Stord, 11. juli 2015

En svart dag for verden

5. juli er en svart dag i Pakistans historie, men ikke bare i Pakistans historie. 5. juli er faktisk en svart dag i verdens historie.

5. juli 1977 gjennomfrte davrende general Muhammad Zia-ul-Haq et militrt kupp mot landets frste valgte parlament og statsminister. Det var tredje militrkupp i landets 30 rige historie. De to tidligere var deleggende for landet, men dette skulle vise seg vre en katastrofe for Pakistan.
(bildet er lnt av The Express Tribune)

General Haq skjnte tidlig at han kunne bruke religionen for kunne kontrollere landet og nasjonen. Han allierte seg raskt med de meste konservative og reaktive religise kreftene i landet. Det var da den skalte islamiseringen av landet startet. Vi kan trygt si at den dype splittelse Pakistan i dag befinner seg i, er general Haq sin skyld. Han spilte p folks religise identitet, satte etniske gruppe opp mot hverandre og undergravde demokratiske verdier og holdninger. Religise minoriteter og liberale grupperinger i Pakistan lider under hekseprosessen han startet mot disse gruppene i sin tid.

Men historien ender ikke her. Vi kan faktisk trekke linjer direkte fra 05. juli 1977 og general Zia-ul-Haq til den skalte Islamske Stat og det vi ser i Syria og Irak i dag.

Etter at general Zia-ul-Haq avsatte en demokratiske valgte regjering og parlamentet, ble livet svrt vanskelig for politisk tenkende mennesker i Pakistan. Juntaen avsatte statsminister Zulfikar Ali Bhutto. Han ble funnet skyldig i en Kafka-lignende rettsak og senere hengt. Verden reagerte. Strenge sanksjoner fra verdenssamfunnets side ble iverksatt mot militrjuntaen. Hpet var at de skulle fungere og generalene skulle bli tvunget til gjeninnfre demokratiet, men plutselig fant USA og general Zia-ul-Haq tonen. rsak: Sovjet Union invaderte Afghanistan. USA bestemte seg for g i krig mot Sovjet Unionen. Da trengte USA en alliert. Generalen stilte opp! Men selvsagt ikke gratis. Han krevde at sanksjonene skulle oppheves, at han skulle f frie tyler mot opposisjonen, at han skulle lede hele operasjonen i Afghanistan. Alt ble godtatt.

Verden rundt ble stemningen opphisset. Mujahedin - Allahs krigere - ble rekruttert fra hele den muslimske verdenen. Unge menn kom fra Saudi Arabia, Irak, Syria, Indonesia, Malaysia, Kina, Tsjetsjenia, Sudan, osv. osv. USA og resten av Vesten skaffet til veie penger, vpen og etterretning. I Pakistan ble madrasser -de religise skolene - og moskeene brukt for indoktrinere unge menn om at islam var i fare og at Allahs fiende mtte bekjempe i Afghanistan. Alt dreide seg om JIHAD. Mujahedin var helter og ble invitert inn i Det hvite hus. Osama bin Laden var en av dem. President Reagan og general Zia-ul-Haq gikk i tospann og drev en kamp mot Sovjet Union. Det var kun ett problem: Ingen tenkte hva som ville skje etter at Sovjet Unionen ble nedkjempet i Afghanistan. Minst av alle tenkte general Zia-ul-Haq om dette.

Til slutt ble USSR nedkjempet. Ingenting beklagelig i det. Problemet var at ingen hadde en plan for dagen etter at USSR skulle trekke seg ut av Afghanistan. Mujahedin var n beruset av seieren. De hadde vpen, trening, men ingen ml lenger. Mange slo rtter i Afghanistan og Pakistan. Andre dro tilbake til sine respektive hjemland. Da slo tanken og ideen om snu kanonene mot USA og Vesten og mot sine enge samfunn for islamisere alt og alle an.

Alle de som i dag kriger i Syria og Irak er ndelige og ideologiske arvtagere av de som kjempet en gang i Afghanistan. Det er mange som har skyld i denne galskapen som har bredt verden rundt og som har ammet oss alle, men n mann har strre skyld enn andre: General Zia-ul-Haq.

Og hvor er sunn fornuft da?

P Stord, Hordaland, har vi en liten, men relativt romslig handleklynge p Heiane Storsenter. Midt i handelssenteret har vi selvsagt en parkeringsplass ? selvsagt gratis. Rundt P-plassen finner man et Coop Ekstra, en blomsterhandel, Clas Ohlson, et apotek, Europris, Intersport, Biltema, en bank, Elkjp, Bygg Max, Jysk, et gatekjkken, en cafe, Sparkjp, Kiwi, en sjmatbod, Elkjp, og. Som alle andre smsteder i Norge, m man selvsagt kjre til dette handlesenteret. Det gr visst ingen trikk eller T-bane dit, og bussen gr en gang om timen ? frem til kl 1700. Et helt nabolag kjrer til Heiande-senteret og gjr sin daglige handel og er fornyd. Men hva om du i samme sleng vil postlegge et brev? Det mtte vi nemlig, i dag. Er det en postkasse i eller et postkontor i nrheten? Men det finnes jo kun 40 postkontorer i hele Norge. S det forvente at det skal ligge et postkontor her er tro p julenissen. Men en postboks som kunne henge p veggen ved Ekstraet? Det hadde vel vrt logisk ? og ikke mist miljvennlig. Moderne byutvikling handler nettopp om plasser flest mulige offentlige og kollektive funksjoner nr hverandre slik at man sparer miljet for undvendig kjring og dermed belastning.



Jo da, det var en Post-i-butikk-sak i Coop Ekstra frem til forrige uke. Man kunne kjpe frimerker og postlegge et brev samtidig med at man hadde handlet melk og brd, vrt innom apoteket, handlet sjmat eller beskt banken. Men s fant markedskreftene at en annen butikk skulle f denne funksjonen.

Plantasjen (!) som har vunnet anbudet, ligger langt utenfor senteret. Denne butikken har ingen direkte kobling til resten av senteret. Det sier seg selv at man kjrer ikke daglig til Plantasjen, noe man gjerne gjr til den lokale matvarehandelen, banken eller apoteket. Man m faktisk kjre dit ? ens ren postlegge et brev (Dt gjorde vi i dag.) Det gr selvsagt ingen buss dit om man vil postlegge brevet. Ikke nok med at det avsidesliggende plantebutikken har vunnet anbud og skal selge frimerker og behandle rekommandert brev, man har rett og slett fjernet postkassen fra lokalsenteret. Folk skal tvinges til kjre til en butikk langt utenfor sentrert kun for postlegge et lite brev. Slik virker markedskreftene. Dette er hverken god service, distriktspolitikk, miljpolitikk eller sunn fornuft. Forst den som kan!

Stord, 02.07.2015