hits

juli 2016

Et mislykket kupp med store etterdnninger

Et mislykket kupp er snart over i Tyrkia. Det vil bli store etterdnninger.

Det er femte gang militret prvde seg i Tyrkia siden 1914 da det nye Tyrkia ble grunnlagt, men frste gang lyktes de ikke lyktes i f viljen sin igjennom. Frank Aarebrot mener at informasjonstekonologien var rsaken til at kuppet var mislykket. Jeg vil pst at det er kun halve sannheten.

Det stemmer visst at den nye informasjonsteknologien bidro til at president Erdogan klarte mobilisere mot kuppmakerne, men ingen teknologi hadde vrt nok dersom 1) Tunge aktrer i hren ikke var enige med presidenten i at demokratiet ikke mtte knebles. 2) Mange nok ikke lot seg mobilisere av sin president og med fare for eget liv ikke konfronterte kuppmakernes nakne og brutale vold. 3) Opposisjonen og den frie pressen ikke ytet motstand mot kuppmakerne. Erdogan skylder dem en takk. I gr kunne vrt siste dag i hans liv, i alle fall som fritt menneske for en lang, lang tid. Vi br se en mye mer ydmyk president fremover enn vi har sett s langt.



 

Det ser imidlertid ikke ut til at presidenten har tenkt vise ydmyket og klokskap. Hans ordbruk, kroppssprk og handlinger s langt tyder p at han vil fortsette med sin harde retorikk og maktbruk mot de som er uenig med han. P samme vis som et kupp ville vrt uakseptabelt, er det uakseptabelt at presidenten setter rettsvesenet ut av spill. suspendere eller fjerne 2700 dommere er ikke akseptalet i et demokrati som han mener han leder, og som folket forsvarte med egne liv som innsats.

Kuppmakerne skal absolutt stilles til ansvar, men en klok president hadde overlatt det til rettsvesenet. Hans rdgivere br rde han til bende samtlige som stod bak kuppet, etter at rettsvesenet er ferdig med dem. flge Nelson Mandelas eksempel hadde bidratt til samle en splittet nasjon.

Selv om Erdogans regjering, og han selv, overlevde dette kuppet, m han endre kursen betraktelig. Det folket som klarte trosse tanks og jagerfly, kan rette nesen mot presidentpalasset i neste omgang. De vet n at de kan trosse makten. Det er en grense for hvor mye folk skal tle. Erdogans Tyrkia har gtt i en gal retning i mange r.

Et vellykket militrkupp i Tyrkia kunne ftt konsekvenser langt utenfor Tyrkia. Pakistanske og tyrkiske generaler har i over 70 r hentet inspirasjon hos hverandre. Det er blitt gjennomfrt kupp (eller kupplignende tilstander) i begge land nesten parallelt. 1960, 1971, 1980 og 1997 i Tyrkia. 1958, 1969, 1977 og 1999 i Pakistan.  Det har alltid vrt tette bnd mellom generalene i begge land, srlig de som har gjennomfrt kupp. Den siste som gjennomfrte kupp i Pakistan og styrte i 11 r, hadde sin hyere militrutdannelse nettopp fra Tyrkia og kan tyrkisk flytende. Et vellykket kupp i Tyrkia i gr kunne gitt inspirasjon til pakistanske generaler til gjre noe lignende hjemme.

I Pakistan pgr det en intens debatt om dagen hvorvidt generalene forbereder et kupp i landet. Det er hengt opp store plakater i Pakistans storbyer hvor hrsjefen oppfordres til overta makta. P samme vis som et vellykket kupp i Tyrkia hadde gitt en inspirasjon til pakistansk generaler til gjennomfre et kupp i Pakistan, vil et mislykket kupp gi dem noe tenke over.

Det siste bde det pakistanske og det tyrkiske folk id ag trenger er udemokratiske regimer, om de kommer med eller uten uniform.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 16.07.16

 

Hva sier man i dag?

Hva sier du nr en strandpromenade fylt av glade mennesker blir snudd om til en ddsmark i lpet av sekunder? Hva sier man nr sm barn som spiste is og lekte med sine teddybjrn blir meid ned av en lastebil tusen ganger tyngre enn deres egen vekt? Hva sier man nr en nasjonaldag blir snudd om til en nasjonal srgedag med flere ti-talls mennesker massakrert mens de feiret nettopp sin nasjonaldag med flagget til topps? Hvordan reagerer man nr et enkeltmenneske klarer spre dd og panikk i en vakker by som Nice, og sjokkblge, sinne og sorg gjennom hele Frankrike og det europeiske kontinentet uten utlse et eneste skudd?



 

Var han en gal og frustrert mann etter et havarert ekteskap, eller var han en innbitt terrorist med trosbekjennelse til IS og bdlene i Raqqa? Var han et resultat av hundrevis av rs undertrykkelse og kolonisering av Vestmaktene utenfor Europa, eller var han et misfoster som ikke visste hvordan han skulle vise sin lojalitet mot et land som hadde gitt ham husly, trygghet og ro?

Er dette er resultat av en mislykket sosialpolitikk hvor forskjell mellom de som har lite og de som har mye ker kraftig i Frankrike og Europa, eller er dette rett og slett en konsekvens av altfor mange muslimer i Europa? Skal dette tolkes som mislykket sikkerhetsberedskap i Frankrike, eller m vi forsone oss med at det ikke finnes noe som heter absolutt trygghet i dag? Er lsningen at vi vil fortsette kampen mot dem som angriper Frankrike, med flere titalls tusen soldater i franske gater, unntakstilstand med svekkede sivile og politiske rettigheter i hjertet av Europa, eller er lsningen mer demokrati, mer penhet?

I dag vil jeg vise min sympati med det franske folk som er rammet enda en gang av en ufattelig tragedie. Jeg hper at det franske folk slipper denne type tragedier i fremtiden. Ellers ser jeg frem til se hvilke svar myndighetene finner p noen av sprsmlene jeg og mange andre sitter igjen med i dag.

Akhtar Chaudhry

Oslo, 15.07.16