hits

september 2015

Identitetstyveri p hjemmebane

Tirsdag morgen vknet jeg av telefoner, SMS'er og Messenger-meldinger om at mine venner hadde mottatt en e-post fra meg. I Eposten stod det at jeg hadde mistet passet, pengene or mobilen i Newcastle, og trengte 1500 britiske pund, raskt!


Bilde av eposten mange av mine venner fikk p torsdag morgen.

De aller fleste skjnte med en gang at dette var en svindel, men n gikk i fella. Han er min nrmeste venn; En vken, erfaren og svrt klok mann. Kombinasjon av tillitsforholdet oss imellom, hans travle hverdag og en svrt troverdig og profesjonelt forfattet e-post gjorde at han sendte 1500 pund fr han gikk i et mte hvor han skulle sl av sin telefon for flere timer. Han ville bare ikke la vennen sin sitte i Newcastle uten penger til kaffe, som han fortalte meg senere. Men etter at han sendte penger, og fr han gikk i mtet, kommuniserte han med meg flere ganger p e-post og fikk svar p korrekt norsk. Som min venn sa: Han ordla seg nettopp som deg. Han ble blant annet bedt om sende en kopi av pengeoverfringskvitteringen. Minst tre andre kommuniserte med svindleren som svarte p feilfri norsk.

Det var etter at min venn kom ut av mtet at han hadde anledning til ringe meg. Med en gang svindlet ble avslrt, kjrte han til nrmeste Western Union-kontor for stoppe pengeoverfringen. Da hadde det gtt flere timer siden han sendte penger, men flaksen skulle gjre at pengene ikke var hevet av svindleren. Han fikk pengene sine tilbake, minus et gebyr p om lag kr. 900. Han slapp billig unna. Damen i luken sa at det er en tilto lignende saker p hennes kontor hver dag. Det er skremmende.

En annen var ogs i ferd med sende penger, men ringte min kone like fr hun gikk til banken, for sjekke sannhetsgehalten i eposten. Slik ble hun reddet.

Det har vrt noen uvirkelige og skumle timer. Svindleren hacket min konto og sendte svindel-posten til samtlige kontakter. Han viderefrte alle e-poster som ble sendt til min konto til seg. I tillegg opprettet han minst to falske epostkonti i mitt navn.

Min snn har hjulpet meg med rydde opp i dette og fortalte meg at kontoen ble hacket flere dgn fr frste e-post ble sendt ut. Innloggingen skjedde fra Lagos i Nigeria. Min snn er overrasket over at jeg aldri fikk en melding om at noen har logget inn p min epostkonto fra Nigeria. Svindleren endret ogs telefonnummeret Google kunne n meg p. Alt var svrt godt gjennomfrt.

Det er frste gang jeg er blitt utsatt for identitetstyveri. Jeg har lrt at e-postsystemer er ikke sikre, at man m skifte passord oftere, at man br ha flere lag av sikkerhet rundt epostkonti, at man ikke br sende sensitive opplysninger vis e-post, og at det er nesten ingenting du kan gjre nr uhellet frst er ute.

Jeg har oppskt politiet og saken vil bli anmeldt, selv om, slik jeg forstod i en samtale med politiet, det er svrt lite politiet kan gjre.

Oslo, 10.09.2015

re som tar liv!

Hun er vever, enke, sint og offer for et begrep som kalles for re. Det er et menneskesyn som har tatt livet av hennes unge ektemann. Han ble bare 25 r.

Men hva er re? Det er jo mennesker som tar livet, ikke begreper, ikke tradisjoner. Det er en far og en mor som n str tiltalt for ha bestilt et drap p sin egen svigersnn. Det er en onkel som har tilsttt for ha arrangert et drap p en ung mann hvis eneste forbrytelse var elske og ekte en ung jente som ville ha han, og bare han. Er det en forbrytelse stor nok til at han skulle bli torturert til dde? Er det en forbrytelse stor nok til at ogs hans bror og far mtte bte med livet?



Og hva er denne unge damen sin forbrytelse for fortjene at hennes kjrlighet og ektemann ble brutalt revet vekk fra henne? Av hennes egen foreldre, hvis de blir funnet skyldige? Hvorfor er hun straffet med bli skjvet ut av sin egen familien, sitt nettverk og n m leve et anonymt liv i en anonymisert leilighet lang, lang tid i fremover?

Drapet p denne unge mannen og den svrt triste historien til denne unge damen reiser minst tre viktige sprsml: Hva galt har hun gjort? Hvorfor er re s forbannet strre enn livet? Hvordan lses konflikter i det norskpakistanske miljet?

Hva halt har hun gjort?
Det har aldri vrt ulovlig for voksne mennesker gifte seg med den de elsker. Tvert imot. Det er en rett ogs innen islam, hvis religionen frst skal blandes opp i dette. Det er heller ondsinnede tradisjoner og ondsinnede mennesker som hindrer unge mennesker i realisere sine liv og leve ut sine drmmer. Det er tradisjoner som tar liv. Etter femti r siden den frste pakistaneren kom til Norge, og n nr tredjegenerasjonen n vokser opp i Norge, er det p tide at tradisjoner som tar liv avlives!

Hvorfor er re helligere enn livet?
Og hvilken re ligger i ta liv? Det er ingen re brutalisere en hel ung generasjon. Det er ikke frste gang mennesker har mttet bte med livet fordi noen tar egne selvstendige valg. Ogs i 2006 ble tre mennesker, alle unge kvinner, drept av sin egen bror i Oslo. Der l igjen re bak ugjerningen, dog det ble bestridet. I dag ligger en hel storfamilie ned og lider under tap av familiemedlemmer bare fordi noen mente at en ung kvinne ikke skulle ta egne selvstendige valg. I dag str tre mennesker - en far, en mor og en onkel - tiltalt for ha planlagt drap p medmennesker. Minst n er p rmmen. ren har kostet ufattelig mye smerte. Det er ingen re i det.

Hvordan lses konflikter i det norskpakistanske miljet?
Konflikter og uenigheter en en del av livet. De m hndteres. Denne hndteringen kan vre drepe de man er uenig med, men det kan ogs vre forbli saklig uenig og vre enig om det. Det sier seg selv at vi ikke kan velge drepe folk vi er uenig med, men uansett hvor horribel og uforstelig denne lsningen er, m vi erkjenne at denne lsningen brukes. Den m vi fordmme og ta avstand fra.

Den unge kvinnen sa i retten at det finnes folk i det norskpakistanske milj som mener at jeg fortjener det jeg har vrt utsatt for. Det er ingen grunn til betvile hverken pstanden eller holdningene hun fremhever. I enkelte deler av den norskpakistanske gruppen i Norge er det dessverre slik. Norskpakistanere har kommet langt i ryste vekk ukulturen som enkelte av dem dessverre hadde med seg da de kom fra Pakistan. Likevel m det innrmmes at veien er lang til vi kan si at vi lever opptil det et sivilisert samfunn krever av oss som medborgere. Vi kan gjerne startet med innrmme vr yngre generasjon de rettighetene som de har ftt tildelt i norsk lov.

Akhtar Chaudhry
Oslo, 02.09.2015