hits

november 2015

Litt selvinnsikt er ønskelig - takk!

I kjølvannet av Paris-terroren denne uken skrev jeg en blogg. http://akhtarchaudhry.blogg.no/1447600140_et_brev_til_mine_barn.html

Jeg er fornøyd med at over 50 000 mennesker har lest bloggen. Jeg håper at noen har fått med seg mitt perspektiv. Det viktigste for meg var- og er at unge europeiske muslimer forstår kompleksiteten i saken.

Mange mennesker har kommentert bloggen. Magne gode kommentarer, men mange finner det riktig å påpeke alt muslimer har gjort galt i verden. Det interessante er at disse menneskene viser en historieløshet av dimensjoner. De ser splinten i andres øye, men ikke bjelken i sitt eget. Jeg er ikke en som skyver det forholdet under teppet at muslimer - både enkelt individer og regimer - har påført mennesker lidelser, men jeg blir stadig overrasket over at de som er kritiske til muslimer og islam ikke ser det andre har påført verden av vold og lidelser. Korsfarerne f.eks.? Er det noen som husker dem? Kirken i gamle dager? Nazistene som hadde Gud på sin side? Kristne europeere som utvandret til Amerika og utraderte urbefolkningen der? Herrens Motstands-hær i Afrika? Amerikanerne som bombet Afghanistan sønder og sammen etter 2001? Irak som ligger i ruiner fordi noen mente at USA kunne spre demokrati og fred i Midt-Østen ved hjelp av krutt og kanoner? Jeg er ikke interessert i gå i denne type polemikk, men en må huske at nettopp det å ikke innrømme at også andre har blod på hendene og kun demonvisere islam og muslimer, er en medvirkende årsak til at enkelte unge søkende muslimer blir tiltrukket av terroren i dag. Dette må vi unngå. 

Det er avgjørende viktig at ikke graver oss i skyttergravene og prøver å finne hverandres synder, for da er vi tapt - alle sammen. Det viktigste er at vi ser fremover og prøver å gjøre verden til et bedre sted å leve i, fordi våre barn skal leve her etter oss. Da er det faktisk viktig å ha en smule selvinnsikt.

 

Akhtar Chaudhry, Nairobi, Kenya

17.11.15

Et brev til mine barn

Det var en mening bak angrepet i Paris. Utover det å drepe, skade og spre lidelser. Terrorangrepene var ment til å vekke sterke følelser - på begge sider, hvis det er noen sider her. Vi ser at akkurat dette målet har gribbene lykkes i nå. Gribbene som livnærer seg av død og fordervelse. De bruker nå bildene fra Paris for å suge til seg enda mer liv og kraft. Bildene fra Paris brukes nå for å trigge hat på den ene siden og begeistring på den andre. Ytterfløyene vil bli styrket.

Senaid Koblicia, sjefimam i det bosniske fellesskapet i Norge, og tidligere leder i Islamsk Råd i Norge, har fått denne melding på sin Facebookprofil: «Hei, dere er alle medskyldige i mord. Dagen vil komme da dere skal stå til ansvar for deres handlinger. Islam er ikke forenlig med vestlige verdier. Vi vet hvem dere er og hvor dere bor. Hilsen.» Disse ordene minner oss om mørke perioder i menneskets historie i Asia, Europa og Afrika. Gribbene jubler over at de har klart å vekke hat mot muslimer i Europa.



Melding sendt til Senaid Koblicia 

På den andre siden vil unge, søkende uskyldige mennesker med muslimsk bakgrunn - både i Øst og Vest - forsøkes rekruttert til å spre enda mer vold, død, fordervelse og hat ved å forherlige terrorangrepene. Ikke bare at terrodåden i seg selv vil bli brukt for å rekruttere flere direkte, men også samholdet Europa og verden nå viser for ofrene, og mot terroren, vil bli brukt i kampen for å vekke provokasjon og hat i unge muslimske sinn.   

«Hvorfor er det slik at dere viser sorg og sinne over de døde i Europa, og bare i Europa? Er europeiske liv mer verdt enn våre? Er et palestinsk liv mindre verdt enn et fransk? Hvorfor holder dere kjeft når bilbomber eksploderer i Baghdad, men samler i sorg og sinne når deres egne barn blir drept? Hvorfor sender dere bombefly mot oss, uten å tro at vi skal svare tilbake?»

Disse, og mange lignende spørsmål, stilles. Gjennomtenkt strategi! Det er et forsøk på å få unge mennesker med muslimsk bakgrunn til å innta en offerrolle, vise (ubevisst) empati med terroristene, melde seg ut av sine samfunn dersom de bor i Vesten, og i verste fall: Melde seg som kanonføder for slakterne i Al-Qaida og den såkalte Islamsk Stat og deres underleverandører av død og fordervelse.

Husk, mine barn nå: Dette må dere gjennomskue. Det blir alltid slik at de nære hendelsene preger deg mer enn de fjerne. Jordanerene blir mer preget av drap i Beirut eller Bagdad, og mindre når drap skjer i Paris eller i Boston - og omvendt. Pakistanerne sørger over sine ofre i Lahore og Peshawar, men jeg har aldri sett en minnemarkering for ofrene i London. Slik er mennesker skrudd sammen. Når Europa nå samler seg i sorg, er det bare naturlig. I dette ligger ikke hat for andre, men empati for egne. Det er menneskelig. En av dere var i Paris forleden, den andre i Tyskland frem til i dag. Jeg har i dag besøkt West Gate shopping center, i Nairobi, Kenya. Dette senteret ble rammet av et terrorangrep for to år siden. En nordmann - muslim til og med - stod bak terroren. Det kunne skjedd i dag da jeg var innom. Vi kunne vært ofre for alle disse terrorangrepene. Vi er en del av det europeiske fellesskapet, samtidig som vi er en del av det muslimske fellesskapet. Det er en krevende posisjon og øvelse, men vi må takle det. Vi må forstå denne kompleksiteten. 



Foran Westgate shoppingsenter som ble angrepet av terrorister i 2013.


Noen prøver å lure oss inn i den retorikken at et muslimsk liv er mindre verdt enn et ikke-muslimsk. Det er et svært komplisert materie. Her må vi virkelig passe oss. For det første: Disse menneskene selv tar så mange muslimske liv at fienden tilsammen ikke har tatt. Det er muslimer som dreper muslimer i Pakistan, Afghanistan og i Syria. For det andre: Det ligger undertoner av at Vesten dreper muslimer. Det er en sannhet med modifikasjoner. Ja, Vesten har vært egoistisk, lite ærlig og har tatt mange liv for å ivareta sine egne interesser, men slikt kan man også si om Østen. Tyrkerne begikk folkemord mot armenerne, og muslimene fra Sentral-Asia og Afghanistan begikk flere massakre i India som kunne defineres som folkemord dersom de skjedde i dag. En hel million mennesker ble drept i en krig mellom Irak og Iran. Alle drept av muslimer.

Så må vi huske at vanlige folk i Vesten stiller opp for medmennesker i hele verden. Røde Kors (som senere ble Røde Halvmåne), Leger uten grenser, Flyktninghjelpen, uttalelige enkeltmennesker som har stilt opp under Syriakrisen med påfølgende flyktningstrømmen er noen bevis for det. 

Jeg kjenner godt deres smerte, både fordi jeg er faren deres og fordi vi har en felles bakgrunn, religion, kultur og referanseramme. Mange andre har samme smerte og samme tanker. Da er det viktig å reflektere sammen og rolig om årsakene og konsekvensene. Ting er ikke så enkle som gribbene prøver å fremstille som.

Husk: De ytterliggående er som gribber. De livnærer seg av død og fordervelse. Hvem som dør, bryr de seg ikke om. Når kristne dør og folk sørger, spør de: Hvorfor sørger dere mer over deres egne, men aldri over våre døde? Når muslimer dør: Sier de, se de dreper våre brødre og søstre. Selv dreper de både muslimer og ikke-muslimer som fluer. De bryter alle prinsipper og etiske retningslinjer som vår egen profet lagde for krig allerede for 1450 år siden. Da han sendte tropper i krig fikk hærsjefen et skriftlig dekré: Du skal ikke drepe sivile, eldre, kvinner og barn. Du skal ikke drepe de som legger ned våpnene. Du skal ikke brenne avlinger eller kappe ned trær. Du skal ikke skjende fiendens gudshus eller religiøse ledere. Vi må heller spørre gribbene i dag: Hvorfor dreper dere sivile, kvinner  og barn? Hvorfor brenner dere ned andres gudshus? Er ikke det mot islam? Fremmer ikke dere slik forakt og hat mot muslimer?

Akhtar Chaudhry

Nairobi, Kenya 15.11.15

Paris under angrep igjen

Kl er 0309. Jeg blir vekket av alarmen som ble satt på slumring for noen minutter siden. Jeg skal ta et tidlig fly til Afrika. Jeg har gledet meg til min første reise til Afrika.

Jeg ser på mobiltelefonen. Ser at noen har meldt seg trygge i Paris. For h?, tenker jeg. Nå igjen? Jeg vet selvsagt ikke hva som har skjedd, men hjernen kobler meldingene til noe uvanlig og farlig. Jeg åpner telefonen. Nettavisen melder koordinerte terrorangrep i Paris. Over 100 mennesker meldes drept. Europa er under angrep igjen.



 Vi vet ennå ikke med sikkerhet hvem som står bak, men for ofrene og pårørende er det uansett ikke viktig hvem som står bak. Tapet og smerten er den samme. For Paris, Frankrike, Europa og verden er det selvsagt viktig å vite hvem som står bak. Ikke minst europeiske muslimer vil vite hvem som står bak.

Det er ikke mange måneder siden Frankrike ble rammet av flere koordinerte terrordåd. Det er ekstra smertefullt at Paris rammes igjen. Verdiene som frihet, likhet og brorskap er satt på prøve. Igjen! Det samme er Europa.

Mye tider på at terroristene hadde muslimsk bakgrunn. I en tid hvor mange muslimer fra Syria søker tilflukt i Europa, og debatten om hvor mange asylanter og muslimer Europa kan ta imot, går høylytt, er det ikke hyggelig at islamister ser ut til å ha gjennomført terrorhandlinger i Europa igjen. Dersom deg er islamister som står bak terroren vil målet være å splitte Europa. Sette det liberale Europa opp mot det mindre liberale og islam- og muslimkritiske Europa. Verdier som likhet og brorskap er utfordret og satt under press.

Hvorfor velger muslimer å gjennomføre terrordåd mot sitt eget kontinent?
Dersom det viser seg nå at det er mennesker med muslimske bakgrunn som står bak denne udåden, må det muslimske europeiske fellesskapet ta dette på alvor. Debatten er i gang, men har ikke kommet så langt at man klarer å analysere ting klart nok. Det motet som trengs for å gå inn i oss selv og se hva er det som gjør at unge muslimer, født og oppvokst i Europa, forlater Europa og slutter seg til terrorregimer som IS, kommer hjem og utfører terrorhandlinger på eget kontinent, må frem. Lars Akerhaug utfordrer europeiske muslimer nettopp på dette i sin siste bok. Boka handler den norske terroristen Hassan Abdi Dhuhulow og hva er det som får unge europeiske muslimer til å delta i terror.

Europeiske politikere må analysere sine disposisjoner
De europeiske politikerne er nødt for å se hvilke koblinger våre politiske disposisjoner har til at mange muslimer får det forholdet de får til den europeiske politikken overfor den muslimske verdenen. Terroristene skal selvsagt ikke styre v år politikk, men en ærlig og realistisk analyse av våre disposisjoner er absolutt på plass.

Hvor har sikkerhetsmyndighetene vært?
Til slutt kan man spørre seg hva har franske sikkerhetsmyndigheter gjort i løpet av de siste månedene etter terrorangrep på Charlie Hebdo? Hvordan er det mulig at flere terrorister klarer å planlegge og gjennomføre koordinerte terrorangrep p hjerte av Paris? Har noen sovet i time? Noen må t ansvar.

Akhtar Chaudhry, Oslo, Gardermoen 

 14.11.2015