hits

desember 2015

Julen, freden, fremtiden - for palestinerne

Vi gr inn i julehelgen. Velfortjent og rolig. De aller fleste har gledet seg til julen og vil f en fin feiring med sine kjre rundt seg. Ikke alle, imidlertid, har dessverre gledet seg til julen. Noen er ensomme, andre frykter forventningene de ikke vil takle. Noen har en voldelig partner og frykten for at volden vil tilta i helgen har bekymret dem lenge. Mange vil oppleve at partneren eller pappa eller mamma drikker seg full og vil bli en belastning heller enn en man skal dele julefreden og julegleden med. De av oss som har familie og trygge rammer rundt oss, vi som har gledet oss til jul, vi m i det minste tenke p alle de som har det vanskelig i julen. Julen br vre tid til ettertanke.

Tross alle utfordringer er vi et stabilt land med god konomi, og mest av alt et fredfullt og fritt land. Vi m derfor ofre en tanke eller to til millioner av mennesker som har mtte forlate sine hjem p grunn av krig, forflgelse og overgrep. Noen av dem har banket p vr dr. Vi m ta dem imot med respekt og verdighet. De har krav p f behandlet sine saker innenfor norsk lovgivning og vre internasjonale forpliktelser. Mange av dem vil f lov til bli, andre vil mtte forlate landet. Begge deler m bli mtt med varme, respekt og rettssikkerhet.



Det er en annen gruppe flyktninger som vi m huske nr avisoverskriftene er dominert av flyktninger fra Syria, Afghanistan og Eritrea: De palestinske flyktningene! De som har bodd i flyktningleirene siden de ble fordrevet for sine hjem i 1948. De ble fordrevet fra sine olivenlunder med ydmykelse og nklene til forfedrenes hjem i bagasjen. Disse nklene er overlevert fra far til snn i flere generasjoner. De bor som rettighetslse i nabolandene. De bor fortsatt i flyktningleire som var ment for vre midlertidige. Her har de blitt boende generasjon etter generasjon. I f land har de fulle rettigheter. I noen land har de ingen rettigheter. De er vr generasjons drlige samvittighet. De fortjener vende tilbake til sine hjem og f bedre behandling enn det verden har gitt dem i 67 r. Uansett hvor hpls og ulselig Palestinakonflikten mtte se ut som, m denne konflikten lses slik at de palestinske flyktningene kan f rettigheter som vi andre nyter godt av og en forutsigbar fremtid.

I disse juletider hvor fred, forsoning og tilgivelse er rettesnor, m det reflekteres over hvordan palestinske folk kan f sin fred, frihet og verdighet tilbake.

God jul!

Akhtar Chaudhry,
medlem av SVs sentrale utvalg

Stord, 23.12.15

Espen Ottosens farlige retorikk

Espen Ottosen skrev et innlegg i Aftenposten forleden. Jeg har lest det mange ganger, men m rlig innrmme at jeg fortsatt ikke forstr mlet med innlegget. Er mlet indremedisinsk? Vil han fortelle menigheten at han kan sette minoritetene p plass? N har jeg fortalt hvor skapet skal st, gutta!, eller er mlet provosere? Da kan jeg fortelle at jeg er ikke provosert, men jeg er kraftig irritert. Ikke som muslim, men som en som ser at det minste av alt mitt samfunn i dag trenger er innstilling, ordvalg og retorikk som Ottosen har valgt.




Innlegget er drlig skrevet og forteller kun om en leder som ikke klarer se lengre enn fredagen (eller sndag for Ottosen sin del, siden han er kristen). Han klarer ikke se at dette landet er i kraftig endring, heller ikke det at hans retorikk og mten snakke p om og med minoritetene kun vil skape splid. Vi trenger i dag ledere som erkjenner at det er flere enn dem som bor i dette landet og veien til en fredelig og konstruktiv sameksistens er vise nysgjerrighet og respekt overfor hverandre - ikke fortelle at barn av veganer (eller muslimer) m finne seg i. Det er en type retorikk som kun skaper motstand.

Jeg er en muslim, men har kristne og ateister i min familie. Jeg jobber hardt for finne min plass i et samfunn som fortsatt er gjennom-kristnet, men hvor jeg opplever at den brede majoriteten ikke har det som ml pdytte meg kristendom. Til gjengjeld prver jeg bidra til at ikke-kristne skal tilegne seg mest mulig kunnskap om kristendommen og landets kristne kulturarv. Jeg har alltid nsket, og oppfordret foreldre med ikke-kristen tro, til la barna sine oppleve kirken ? srlig i forbindelse med jul. Jeg nsker at ikke-kristne barn skal se hvordan kirken ser ut, hvordan alteret ser ut, hvordan kirkerommet er smykket, hvordan folk oppfrer seg i kirken, hvordan prestene leder forsamlingen, hvordan klassekameratene ber osv. Det vil minke avstand og mystifiseringen og kse tillit og forstelse.

Forleden skrev jeg en blogg om det og fikk mye kjeft. Ikke av muslimske, hinduistiske eller jdiske foreldre, men av arvtagere av den kristne kulturarven. De vil ha seg frabedt bli fortalt at de br la barna beske kriken i juletider. Det forstr jeg godt. De har brukt mange ti-r p lsrive seg fra kirken, religisiteten og alt kirkens sterke plass i dette samfunnet har betydd for dem. Fra mitt ststed er det imidlertid viktig at jeg, og folk med min tro - og gjerne de nye religionene som har kommet til Norge - viser respekt for at dette landet har en 1000-rig kristen historie. Men derfra bli fortalt, slik Ottosen gjr i sitt innlegg, at da m de (ikke kristne barn) utsette for kristne julesanger, er totalt bak ml. Det gir gjerne Ottosen strre makt blant sine egne, men er svrt skade for vr felles samtale og tillit. Dette vil skape irritasjon i de ikke-kristne miljene og strre avstand oss imellom. Slikt ordbruk og innstilling er rett og slett farlig for vrt samfunn.

Ellers nsker jeg god jul til alle!

Akhtar Chaudhry

20.12.15

Samlet kraft mot IS er velkommen

Av og til er man heldig. Du trenger ikke vente lenge p at nskene dine blir oppfylt. To dager siden ytret jeg et nske p denne bloggen om at de muslimske landene skulle forne seg mot terror (nrmere bestemt IS). Frst og fremt m de skalte muslimske land forenes i kampen mot IS. De m legge egne kortsiktige ml til side og forenes mot denne gruppen som er blitt s stor og farlig at muslimer ikke kan leve med den lenger. Det er bde riktig og ndvendig at muslimske land tar terroren p alvor og ser hvilke skader den volder millioner av mennesker, muslimene renomm generelt og verdensfreden.



I dag kom meldingen om at dette er i ferd med skje. Saudi-Arabia og 33 andre land kunngjorde sent mandag kveld at de har dannet en militrkoalisjon som skal bekjempe terrorisme, skriver NRK. Her snakker vi om Qatar, Malysia, Tyrkia, Pakistan og Egypt. Disse er viktige og mektige land i den muslimske verden. De har militr- og etterretningskapasitet. Denne alliansen nskes velkommen.

Her dreier det seg om land som har, p en og samme tid, svake og sterke etterretningstjenester, hrstyrker og andre militrkapasiteter. Pakistan, for eksempel, som er en del av denne alliansen, har en av verdens 10 beste hr og dens militretterretningen er beryktet. Likevel har bde denne etterretningsorganisasjonen og hren selv vrt rammet av alvorlige terroranslag. De har hverken kunne forutse eller hindre terror. Det samme gjelder Tyrkia. Det er likevel ikke usannsynlig at alle disse landene samlet kan bety en betydelig motkraft mot terror.



For oss i Vesten, er det viktig at vi passer p og bidrar til at denne nye alliansen ikke blir brukt som en undertrykkende kraft i muslimske land. Det er ikke til stikke under en stol at menneskerettigheter og sivile rettigheter og friheter har svake kr i mange muslimske land. Regimene har lenge holdt befolkningen under streng kontroll. At det er Saudi Arabia som skal lede denne alliansen, er ikke udelt positivt. Denne styrkede alliansen mot terror kan fort utnyttes til frata folk grunnleggende menneskerettigheter eller sl hardere til mot tanker, ideer og bevegelser som myndighetene ikke liker. Det er ikke velkommen!

Akhtar Chaudhry

Medlem av SVs sentrale arbeidsutvalg

15.12.15 Oslo,

IS er problemet, men hva er lsningen?

La meg gjre det klart: Hverken jeg eller SV er pasifister. Av og til er det riktig og ndvendig bruke makt. Ikke alle onde krefter kan temmes med dialog og politiske eller diplomatiske tiltak. Maktbruken krever imidlertid at alle andre politiske og diplomatiske midler er brukt opp, maktbruken er proporsjonalt, det foreligger en klar plan nr og hvordan maktbruken skal avsluttes, aksjonene ligger innenfor folkerettens klare rammer, utsiktene til lykkes med n mlene er sannsynlige og at det foreligger klare strategier for bygge delagte hjem og samfunn etter at maktbruken er avsluttet. Dersom ikke disse vilkrene er oppfylt, vil maktbruken kun volde strre skader enn de makten var ment demme opp for. Det har vi sett i Afghanistan, Irak og Libya.



Vettskremte vestlige ledere
N er Vestlige ledere vettskremte igjen. Massakrene i Paris i november er nok til skremme en hvilken som helst leder. Vettskremte ledere er imidlertid ikke de beste ledere. De tramper bare i salaten som fra fr er blitt en gjrme. I Syria er n alles kamp mot alle. Iran og Saudi Arabia forsyner sine tilhengere med vpen og ammunisjon. Russland mangler bare stvler p bakken, ellers er de ikke langt unna det engasjementet de hadde i Afghanistan en gang. I tillegg har de pnet en skarp front mot Tyrkia ? som p sin side har sine fotsoldater i Syria. USA, Frankrike og Stor Britannia har sine tokter, men ingen vet hvem de bomber og hvilke ml de har satt for seg. Ingen m bli overrasket dersom et russisk fly skyter p et fransk, eller et amerikansk fly p et russisk base p bakken. At det s langt ikke er skjedd, m ikke tas som et tegn p kontroll, men heller som flaks. Det som n vises som handlekraft er kun en velse i mllse og planlse handlinger fra vettskremte politikere. Salaten er ikke til kjennes igjen. I dag mintes jeg om Robin Cook som gikk av som utenriksminister i 2003 da Tony Blair ville sttte den amerikanske invasjonen av Irak. En modig leder.

IS m bekjempes militrt
Jeg mener personlig at IS m bekjempes militrt. Det er en gruppe ? brere av verdier og holdninger ? som ikke hrer til vr tid i menneskehetens historie. Det er mange som er fasinerte av volden IS utver og holdninger de heier frem. De kan tenke seg slutte seg til IS. Historien har vrt vitne til tilsvarende bevegelser og deres tiltrekningskraft. Nazismen og fasismen i forrige rhundre er eksempler p det. En totalt utryddelse av bevegelsen er den eneste lsning ? ogs med tanke p demme opp for nyrekruttering til gruppen. En slik offensiv krever imidlertid en koordinering fra alle kanter. Verden m st samlet. Frst og fremt m de skalte muslimske land forenes i kampen mot IS. De m legge egne kortsiktige ml til side og forenes mot denne gruppen som er blitt s stor og farlig at muslimer ikke kan leve med den lenger. Store muslimske land m g i bresjen. Gruppen er stor, men ikke s stor at den ikke kan knuses dersom muslimske land, slik som Pakistan, Bangladesh, Egypt, Saudi Arabia, Iran, Tyrkia og Sudan gr sammen og koordinert bruker sin militrkapasitet. Disse landene deler troen med IS-terroristene. Dermed vil de ha en strre troverdighet i denne kampen. IS vil ikke kunne spille p Vesten mot muslimer i en slik konfrontasjon.

De islamske skriftlrde m ta sin del av ansvar
Kampen mot IS er ikke kun militrt. Den er i aller hyeste grad teologisk. De muslimske teologene m komme p banen. De m begynne forene grenene innen islam ? slik som sjia og sunnier og salafier og sofier. Tid for splittelse er over. Tiden er inne for at de tar ansvar for det muslimske fellesskapet, dets renomm, kommende generasjoner muslimer og klodens fred. Det er et stort ansvar, men de har intet valg.

Vesten m besinne seg
Det er en lang historie, men det m sies at mye av skylden for at s aggressive krefter med muslimsk tro har samlet seg i Midtsten og sprer ondskap, ligger i Vesten. Altfor mange konflikter hvor muslimer over siste syv, tte tir har lidt, har Vesten enten vrt direkte overgriper, stttet overgriperne eller ikke stoppet overgrepene selv om den kunne.

Vesten bygde opp en brutal leder som Saddam Hussain og lot han drepe tusenvis av irakere med kjemiske vpen skaffet ved hjelp av Vesten. Afghanistan ble gjort til en krigssone i to ti-r og unge muslimer ble innlrt i jihad-kulturen og hyllet kun for at Vesten ville straffe USSR. Brutale regimer slik som Hosni Mubarak i Egypt og det saudiske regimet ble holdt, og fortsatt holdes, i livet med klar sttte fra Vesten. I konflikter slik som i Tsjetsjenia og Kashmir har overgriperne ftt stilltiende sttte fra Vesten til fortsette med sine overgrep mot befolkning med muslimsk bakgrunn. Verst av alt: Israel har kunnet fortsette med sin brutale og folkerettslig okkupasjon av de palestinske omrdene og det palestinske folk med klar sttte fra Vesten. Vestlig utnyttelse av naturressursene i de muslimske land har etterlatt dype sr i unge muslimers bevissthet. Over tre tusen mennesker er drept i droneangrep i Pakistan og Jemen. I beste fall er disse drapene i folkerettens grsone, i verste fall et klart brudd p folkeretten og de angjeldende landenes suverenitet.

Okkupasjonen av Afghanistan og Irak har vrt katastrofalt med tanke p frustrasjon og aggresjon blant unge muslimer. De er sinte. De vil ha hevn, og de vil ha utlp for sin frustrasjon. Det gr utover frst muslimer selv, s utover Vesten generelt. Hverken Paris, London eller New York er trygge lenger.

Tomme ord
Festtaler om bygge bedre forhold mellom Vesten og muslimer og lfter om bidrag til kt velferd og rettferdighet har druknet i ekkoen etter bomber som faller bde her og der. FN-vedtaket om redde folk i Ben Ghazi ble strukket til det ytterste, ikke s veldig lenge etter Obamas tale i Kairo i 2009 hvor han lovet bygge et nytt og positivt forhold til muslimer.

Hva m til?
Ingen har alle svar, men noen tanker har jeg. Til begynne med m Vesten innrmme, og helst beklage, sin feilgrep. Flere og flere er enige om at det bekjempe IS vil ta flere r. Kanskje opptil 25 r. Det er en prve i tlmodighet. Vi m vre standhaftige og ikke frasttte vestlige ungdommer med muslimsk bakgrunn. De er unge mennesker p let etter sin identitet. Det er ikke lengere enn tre, fire generasjon siden deres forfedre flyttet til Europa. Besteforeldrene dere lever fortsatt. De m gis like muligheter i sine hjemland. Slik m vi bygge en ny europeisk muslimsk identitet.

For at kampen mot IS skal vinnes, m det frst bygges en tillit mellom muslimer og resten av verden. Vi vil tape kampen dersom vi fortsetter med tro at vi kan vinne dette alene. For at tillit mellom Vesten og muslimer skal bygges m vi begynne sttte sivile borgerrettighetsbevegelser i muslimske land, og vi m slutte sttte regimer som undertrykker dem. Vi m slutte oppfre oss arrogante og fremheve oss som mestre av ytringsfriheten og menneskerettighetene. Det er vi ikke, i tillegg fremmer vi med vr adferd frustrasjon mot oss selv i resten av verden.

Vi m finne en lsning p Israel/Palestinakonflikten snarest. Denne skammens konflikt m snarest lses. Flere millioner palestinere m f sin verdighet, frihet og sin rettferdighet.

Snakke med Iran og Russland
For lse IS/Syria-konflikten m vi snakke med de vi misliker mest: Russland og Iran. Uansett hvor mye vi misliker dem, sitter de to landene med nkkelen til mye av lsninger i Syria-konflikten. Dette ble bevist da Russland klarte f Assad til gi fra seg kjemiske vpen. Vi m klare vre profesjonelle og se at mens vi ikke klarer lse Syria-konflikten, har Iran og Russland ndvendig innflytelse over Assad. Vi m presse den irakiske regjeringen til gi sunnimuslimer sin rettmessige plass i samfunnet for trekke dem vekk fra IS. S m vi innse at Tyrkia spiller et skittent spill. Tyrkia m tvinges til stenge sine grener inn mot Syria og la dem samtidig vre pne inn mot Tyrkia. Vpen og terrorister m ikke smugles inn i Syria via Tyrkia, og flyktninger m ha anledning til flykte til Tyrkia. Det m faktisk underskes om tyrkerne kjper, eller bidra til at andre kjper, olje fra IS. Denne finansielle livslinjen til IS m stenges effektivt. Det er s mye uprvd ugjort at det snakke om en militraksjon hvor Norge skal delta er meningslst og direkte kontra-produktivt.

Akhtar Chaudhry, medlem av SVs sentrale arbeidsutvalg

Oslo, 13.12.15

La barna beske en kirke i julen

Snart er det jul. I disse dagene skal skoleklasser beske kirker. Det vil bli gudstjenester hvor barn kan delta. Ikke-kristne barn kan og vil ikke delta i gudstjeneste, men dette er en fin anledning ogs for disse barna beske kirker.



I et slikt besk kan de se og oppleve hva en kirke er, hvordan kirkebygget er utformet og utsmykket - bde inne og ute. De skal oppleve hvordan kirkegjengere sitter, str, gr og oppholder seg i kirken. De kan se hvordan prestene og andre i kirken leder forsamlingene. Det vil vre en opplevelse se klassekamerater delta i gudstjeneste
en selv ikke deltar i. Dette vil fremme forstelse og samhold mellom klassekamerater over religise identiteter.

Dette vil fremme toleranse for "de andre". Dette kan vekke respektfull nysgjerrighet rundt bde engen og andres religion, kikker, tradisjoner, vremte og tenkemte. Hvis det er noe vi trenger mer av i dag, s er det dette.

I det hele tatt kan dette bety en berikelse for alle barn som besker en kirke i denne settingen, kristne og ikke-kristne.

Vi skylder barna vre denne opplevelsen. Jeg vil oppfordre foreldre med ikke-kristen tro til la barna sine oppleve denne flotte begivenheten.

Akhtar Chaudhry

Stord05.12.15